Ola Gresset
Ola Gresset (født 22. desember 1859, død 5. oktober 1952) var en av de mange lærerne fra sin generasjon som gikk Klæbu seminar. Til sist ble han også klokker; først i Valsøyfjord på Nordmøre og seinere i hovedkirka i Melhus kommune, der han var til han gikk av ved årsskiftet 1922-1923. I 1884 ble han vakt til innsats for avholdssaken, og meldte seg inn i lokallaget av Det Norske Totalavholdsselskap mens han var lærer i Osen kommune i Sør-Trøndelag.
Familie
Selv om vi veit at Ola Gresset ble født på garden Gresset i Aure kommune på Nordmøre, har det ikke lyktes å finne mer om hans familiære band til garden enn at han som godt voksen overtok odelsgården på vårparten i 1926.
Familienavnet Gresset finner vi ikke i folketellingene før i 1900. Da er Ola Gresset ført opp som Ole Gresseth og gift med Anne Marie født i Bjørnør prestegjeld i Sør-Trøndelag i 1858. Hun var datter av Jakob Larsen (1823-?) og Anne Pedersdatter (1824-?) som var sjøleiende bønder på Sæter gård i det som seinere ble Roan kommune. Ola og Anne Marie bodde da på Elverhøi i Melhus kommune, og hadde to barn; Sivert, født i Valsøyfjord på Nordmøre i 1888 og Margit født i Melhus i 1898.
Yrke
I 1880 hadde han søkt og ble opptatt på Klæbu seminar. Han ble ferdig uteksaminert to år seinere, i 1882 og ble da tilsatt som lærer i Osen i Bjørnør prestegjeld. Her ble han til våren 1887, og samme høst ble han tilsatt som lærer på Otnes skole i Valsøyfjord som ble egen kommune ved fradelingen fra Aure kommune 1. januar 1894. Etter noen tid ble han også klokker ved Otnes kirke. Den lille lærerfamilien ble i Valsøyfjord i ni år, før de flytta til Melhus kommune, der Gresset ble tilsatt som lærer ved Elverhøy skole og som klokker i hovedkirka i Melhus.
Hva som fikk ham til å slutte i stillingene ved årsskiftet 1922-1923, står det ingen ting om i kildene – bare at «etter den tid har han drive med gardsarbeid». Men det er stor sannsynlighet for at det var en sammenheng mellom skifte av beite og det faktum at kona som døde 16. desember 1922 ble gravlagt i det som ble ei familiegrav den 1. januar 1923 – i det hun fikk hvile sammen med sønnen Sivert som var død i 1913.
Det fortelles at Ola Gresset begynte med gårdsarbeid da han slutta i skolen og kirka. Og fra våren 1926 overtok han og driftet heimgården Gresset i Aure kommune.
Avholdssak
I 1884 meldte Ola Gresset seg inn i lokallaget av Det Norske Totalavholdsselskap i Osen; Sæter og Angen fråhaldslag, der han seinere ble lagets leder. Da familien flytta til Valsøyfjord gikk han inn i DNTs lokallag der, og da de kom til Melhus ble han med i Nedre Melhus fråhaldslag.
Gresset var en helstøpt kar. Så da fylkesstyret i Trondhjems fylke av D. N. T. ba han om å være agent, så ba han seg fri fra skolen og gikk på med krum hals som taler for DNT i det første halvåret av 1914. Seinere tok han flere kortere turer, både for Trondhjems og Nordmøre fylke, for å virke for avholdssaken.
Med sine kunnskaper, den levende interesse og sin særpregede grundighet, og ikke minst sitt tillitvekkende vesen og gode lag med folk, var Gresset en god støtte for avholdssaken.
Medborger
Gresset rakk over så mye, han ble forlikskommisær, satt i herredsstyret, skolestyret, var revisor og styrte overordentlig godt med lærerorganisasjonen – både som formann i Uttrøndelag lærerlag og ellers.
Kilder
- Ola Gresset i Historisk befolkningsregister.
- Anne Marie Jakobsdatter i folketelling 1865 for Bjørnør prestegjeld fra Digitalarkivet
- Folketellingen for Melhus kommune i 1900: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1653&kenr=002&bnr=0046&lnr=00
- Isene, O. St.: Det Norske Totalavholdsselskap 1909-1919, Kristiania 1919
- Tilseth, O.: Trondhjems fylke av D.N.T. gjennem 50 år (1881-1931), Trondheim 1931