Oskar Skogly

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 4. februar 1983: utsnitt av omtale av Oskar Skogly ved hans 75-årsdag.

Oskar Skogly (født 4. februar 1908 i Fåberg, død 16. februar 1988) var malersvenn, fagforeningsmann, politiker (Ap) i Fåberg, kommunal- og arbeidsminister i Einar Gerhardsens tredje regjering fra 4. februar til 28. august 1963, samt stortingsrepresentant fra 1957 til 1969.

Familie

Oskar Skogly var sønn av murer og småbruker Ole Haavemoen (1873-1956) og husmor Anna Mathisen (1870-1962) og ble gift i 1932 med Bertha Vaslien (1908-1989). Han tok navnet Skogly etter småbruket han vokste opp på.

Liv og virke

Oskar Skogly er gravlagt på Nordre gravlund på Lillehammer sammen med foreldrene og kona.
Foto: Elin Olsen (2014)

Oskar Skogly hadde utdanning fra teknisk aftenskole mellom 1922 og 1925. Han arbeidet som maler, og ble utlært malersvenn i 1936. Skogly var bestyrer ved Bygningsarbeidernes målekontor, Hedmark og Oppland, 1945-1952 og forbundssekretær i Hedmark og Oppland 1952-1958.

Skogly var varaordfører i Fåberg kommune for Arbeiderpartiet 1938-1941 og i 1945. Han var ordfører 1946-1957. Fra 1957 til 1969 var han medlem av Stortinget for Oppland.

Etter å ha vært formann i kommunalkomiteen fra 1961, ble Skogly kommunal- og arbeidsminister i Einar Gerhardsens tredje regjering 4. februar 1963. Han satt til 28. august samme år, da regjeringen måtte gå på Kings Bay-saken. Han gikk da tilbake til Stortinget som formann i sosialkomiteen.

Skogly var også medlem av Lillehammer bystyre fra 1964 (da Fåberg gikk inn i Lillehammer kommune), til 1971, og mellom 1975 og 1979. Tilfeldighetenes spill gjorde at det var den tidligere Fåberg-ordføreren Skogly, som kommunalminister i 1963, som var ansvarlig for regjeringens beslutning om at navnet på den sammenslåtte storkommunen Lillehammer/Fåberg skulle være Lillehammer, ikke Fåberg, et navnevalg som hadde vært omdiskutert lokalt.

Skogly hadde en rekke verv. Han var blant annet sekretær for Gudbrandsdalens faglige samorganisasjon 1930-1932, medlem av Landsstyret i Norsk bygningsindustriarbeiderforbund 1933-1940 og 1945-1974, fastlønnet tillitsmann i Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund avdeling Lillehammer 1938-1943 og var medlem av representantskapet i Landsorganisasjonen 1952-1969. Han var også formann i hovedstyret i Den Norske Stats Husbank 1966-1978 og var medlem av bedriftsforsamlingen ved A/S Norsk Jernverk 1970-1978.

Oskar Skogly mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1978.

Ettermæle

Motiv fra Oskar Skoglys veg på Lillehammer.
Foto: Elin Olsen (2016)

I en redaksjonell nekrolog i Aftenposten 20. februar 1988 ble Oskar Skogly omtalt slik (utdrag):

Skogly var kommunalminister i Gerhardsens tredje regjering, som ble felt ved Kings Bay-krisen i 1963. Hans departement var ett av dem som da sto sterkest i søkelyset, og Skogly kom ikke med på statsrådlisten da Gerhardsen – efter Lyng-regjeringens fall den høsten – dannet sin siste regjering. Oppland-politikeren hadde efter manges mening fortjent det bedre. Han var selv kjent for å være jordnær og romslig.

Oskar Skogly er gravlagt på Nordre gravlund på Lillehammer.

På Lillehammer finnes Oskar Skoglys veg.

Kilder og referanser