Paul Martinius Nossum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul M. Nossum fra Skogn, som ble lærer på Ytterøya og i Beitstad, viet fritid og engasjement til arbeidet for avholdssaken i Det Norske Totalavholdsselskaps avdelinger i Nord-Trøndelag

Paul Martinius Nossum (født 19. november 1840 i Skogn, død 1907 i Beitstad) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken, som han kanaliserte gjennom Det Norske Totalavholdsselskap. (Tidvis ser vi også at mellomnavnet skrives Mortinius). Etter eksamenen på Klæbu seminar i 1863 ble han ansatt som lærer i Ytterøy prestegjeld i kommunen med samme navn, og som langt seinere ble innlemmet i Levanger kommune. I 1879 kom han til Beitstad og fortsatte sin lærergjerning der til i 1902. Da hadde han overtatt Ner-Velle, som gården på Nedre Velde heter i Beitstad.

Lærer fra Klæbu seminar

Det er en av Beitstads lokalhistorikere; Kristoffer Brækken som i en av sine mange artikler om skoler og lærere i det gamle Beitstaden som har fortalt oss at lærer Nossum kom til Beitstad i 1879 fra Ytterøy prestegjeld. Fra folketellinga for 1865 vet videssuten at den 26 år gamle ugifte lærer Paul M. Nossum, født i Levanger i 1840, da bodde på Stavrum vestre i «Værran sogn, i Ytterøen prestegjeld» hos Thomas Johannessen og hustru Gurianna sammen med deres 10 barn og en 23-årig tjenestepike samt en annen losjerende, den 24-årig sjøfarende Martin Eriksen.

Beitstad

Hvis vi går ut fra at Paul M. startet som lærer umiddelbart etter seminaret, som han gikk på fra 1861 til 1863, så hadde han altså 16 års erfaring da han kom til Beitstad hvor han ble tilsatt ved Velde og Røsæg kretser. I folketellinga fra 1865 så vi at lærer Nossum enda var ugift. Ved ankomsten til Beitstad besto familien Nossum av husfar Paul Mortinius, hustru Elen Margrethe Lorntsdatter (født 1841) og barna Ludvig Augustinus (1869), Lornts Adolf (1870), Peter Emelian (1872), Oldus Bertinus (1874), Lina Gustava (1876) og Gustav Parelius (1878).

Da det fra 1880 kom en forordning om at lærerne skulle bo på skolen, vet vi at Nossum med kona Elen og de seks barna, flytta inn i skolestua på Ner-Velle (Nedre Velde), som sto på samme tomta der den aller første fastskolen flytta inn i 1808. Denne bygninga var riktig nok renovert opp gjennom åra – først i 1817 – ved at taket ble vølet og at uthusa også fikk en omgang med diverse utskiftinger av ødelagte vindskier med mer, men vedlikeholdet hadde nok bare vært så som så, for husa hadde stått ubebodd i flere år da Nossum-familien flytta inn.

Hvordan familien organiserte seg, vet vi ikke noe spesifikt om ut over at det fulgte med en liten parsell som gikk under betegnelsen «skolejorda», slik at læreren kunne spe på til familiens livsopphold. Men det sier seg sjøl at det må ha vært veldig trangbodd.

Ny skolestue og gårdeier

I 1899 ble det så bygd ny skolestue på Ner-Velle, og da hadde det også vært en ikke ubetydelig familieforøkelse i skolestua: i 1881 kom Karl Julius, Anne Eline (1884) og Anton Kristian i 1887. Vi kan derfor påregne at det ble godt mottatt å få ny bolig. – Så hvordan det da henger sammen at tilreisende «folkeskolelærer og gårdbruker P. Nossum» var innkvartert hos Adolf Kvernaa og hustru Olava, slik folketellinga for Beitstad fra 1900 forteller, kan vanskelig forklares – og Nota Bene; det var bare de før nevnte tre pluss den 15-årige Ole Andersen, som bodde på Kvernå, der guten står oppført som gjeter. En mulig forklaring er kanskje at Nossum var på Kvernaa «en snartur» som omgangslærer for barna i egnen.

Imidlertid ble ikke Nossum lærer lenger enn til i 1902 – og det kan jo ha vært da at han fikk overtatt gården nedre Velle, som seinere blir overdratt til sønnen Karl (1881-1963). Men – på den andre siden må vi også ha in mente at folketellinga fra 1900 sa at han var gardbruker og lærer, allerede da. Så – for alt vi veit kan han jo ha overtatt gården i det man starta bygginga av nyskolen. Henrik Bartnes forteller i Beitstadbokas bind 1 at «(…) foreldra (til gårdens driver Karl Julius Nossum) fikk bustad på Ner-Velle da faren slutta som lærer i 1903». De hadde altså måttet overholde lærerens boplikt på sjølve skolen helt til han gikk av som lærer, selv om de da eide Ner-Velle.

Avholdssaken

Vi vet det ikke for sikkert, men sannsynligheten taler for at Paul Nossum var kjent med avholdssaken før han kom til Ner-Velle i 1879, for Det Norske Totalavholdsselskap hadde allerede da en egen avdeling der. Men om så ikke var tilfelle, så fikk han da stifte bekjentskapet da Ole Kallem ansteg, og bidro til at Beitstaden fikk sitt eget totalavholdslag, som i de første åra ble bestyrt av Christoffer Hjelde, som også var lærer i Beitstad. De to ble da også med i «bestyrelsen» av Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag; Hjelde allerede som medlem av interinsstyret som ble opprettet av Throndhjems fylke av DNT i 1890 med det mål å få et eget kretsstyre i Nord-Trøndelag, som altså også Paul M. Nossum ble en vesentlig del av fra 1892. Nossum satt i fylkesstyret i mer enn 14 år – til han avgikk ved døden i 1907.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Paul_Martinius_Nossum&oldid=2101608»