Simon Kildal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Vi har tre generasjoner Simon Kildal – alle prester på Trondenes, og alle har satt spor etter seg som samfunnsengasjerte personer.

Simon Olsen Kildal (d.e) (1701—1761)

er den første presten vi kjenner på Trondenes som kom fra et ekte norsk bondemiljø. Han var gift tre ganger, første gang med Maren Mikkelsdatter Heggelund (1707-1751), datter av den velkjente Karlsøy-presten. Deretter var han gift med Ingeborg Marie Leth(1714-1753). Hun var enke etter Jens Schjelderup, sokneprest i Sand. Han giftet seg for tredje gang med Mette Maria Lassen (1721-1771), datter av borgermesteren i Slagelse på Sjælland. Det var i alt 17 barn i de tre ekteskapene, men bare åtte nådde voksen alder. Fire gutter og fire jenter. To av sønnene ble prester, en lensmann og en handelsmann. Alle fire døtrene ble gift med hver sin prest.

Simon Olsen Kildal (d.e) var født 31.oktober 1701 på gården Kildal i Hægeland i Otradalen, foreldrene var Guritha Christensdatter Horn og Ole Sørensen Kildal. Tre andre av hans brødre ble også prester i Nord-Norge. Simon kom nordover i 1723 som lærer for samene i Saltdalen og Folla, ble 1728 misjonær i Karlsøy og Lyngen og 1730 ordinert til res. pastor i Karlsøy. Fra 1742 var han sokneprest i Flakstad og ble 29. oktober 1745 utnevnt til Trondenes. Han ble i Flakstad til året etter, og holdt avskjedpreken der 12. juni 1756.

Kildal hadde stor interesse for prestegårdens drift. Da han døde hadde han en besetning på tre hester, 27 kyr, ni ungfe, 29 sauer og 23 geiter.

Simon Kildal (d.m.) (1761—1822)

var yngste sønn av Simon Olsen Kildal (d.e). Han var født på Trondenes samme dag som faren døde. Da moren Mette Maria døde i 1771 kom han til sin svoger, Peder Leth i Kvæfjord, hvor han fikk undervisning og ble senere sendt til Trondheims skole. Etter examen artium var han huslærer hos halvbroren Mikael Kildal, som var prest på Ibestad, og hos svogeren John Lorentz Burchard, som var prest i Kvæfjord.

Han ble utdannet teolog i København, og vare fire år samemisjonær før han i 1788 ble sokneprest i Måsøy. Fra 1791 til 1809 var han sokneprest i Steigen.[1]

Han var gift med Maren Testmann Kaurin (1773-1829), datter av sokneprest Eiler Hagerup Kaurin i Karlsøy. De hadde ni barn, fem gutter og fire jenter. Av disse ble Maren Marie Testmann Kildal gift med Jacob Normann, Røkenes. Simon Nicolai Kildal ble prest i Trondenes. Eiler Hagerup Kildal bodde på Sør-Sand og Rogla. Mikael Fredrik bodde en tid på Øvre Harstad før han flyttet til Vågan.

Simon Kildal d.m. var en av de betydeligste prestene soknet har hatt. Særlig interesserte han seg for barnas og ungdommens undervisning og utga flere lærebøker til bruk ved religionsopplæringen. Han forsøkte i sine lærebøker å komme bort fra den strengt formulerte ortodoksien og over i enklere bibelske vendinger. Han utga også en sangbok med muntre sanger. Han snakket flytende samisk, og da det kom på tale å dele det store Trondhjems stift, var Kildal på tale som biskop. I 1813 ble han Ridder av Danebrog.

I 1819 innberettet han at prestegåreden hadde tre-fire hester, 18-20 kyr, 30-40 sauer samt 20 geiter og bukker. Foruten sin store familie hadde han gårdsdreng, to drenger, to utlevde tjenere og seks-sju piker.

Simon Nicolai Kildal (d.y.) (1796—1837)

S N Kildal.png

var eldste sønn av foregående prest på Trondenes, Simon Kildal (d.m.). Han var gift med Dorthea Antonette von Hadeln Kildal, datter av handelsmann Christian Kildal på Sand, men hun døde etter bare fire måneders ekteskap. Selv døde han 11. august 1837, bare 41 år gammel.

Simon Nicolai Kildal gikk på skole i Bergen og fikk teologisk eksamen i 1822 og ble personalkapellan hos faren, og i 1823 sokneprest i Skjervøy. I 1826 ble han beskikket som prest i Trondenes og ble prost i Senjen 1825.

Da Trondenes Seminar trådte i virksomhet 1826, ble Kildal den første seminarbestyreren. Han var også andre representant for Finmarkens amt på Stortinget 1827,1829 og 1830.

Brødrene Peder Hersleb og Eiler Hage fikk kunngjort broren Simon Nicolais dødsfall
Foto: Den Constitutionelle 26. oktober 1837.

Referanser

  1. Fygle, Svein. Bygdebok for Steigen bind 1, Steigen kommune 1980, side 70

Kilder