Venstre

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «V»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Venstres valgbod på Karl Johans gate i Oslo under valgkampen før stortingsvalget 2009.
Foto: Olve Utne (2009)

Venstre er et sosialliberalt parti. Det ble stiftet 28. januar 1884, og er dermed Norges eldste politiske parti.

Historie

Partiet ble etablert for å samle politikere som sto i opposisjon til embetsmannsregimet. Hovedkravet var et bredere folkestyre. Men allerede i løpet av partiets første år så man at det i andre spørsmål kunne være stor uenighet. Statsminister Johan Sverdrup ble del av en minoritet i partiet, og mot slutten av 1880-åra kom den første splittelsen da «rene Venstre» og «moderate Venstre» gikk hver sin vei. «Rene Venstre» ble den delen som er videreført i dagens parti.

Storhetstida var perioden 1913–1920, da Gunnar Knudsen satt i sin andre periode som statsminister. Venstre hadde da flertall i Stortinget fram til 1918. I mellomkrigstida oppsto en ny situasjon, der ingen av partiene fikk rent flertall, og regjeringsmakta gikk fram og tilbake mellom partiene. Siste gang Venstre hadde statsministerposten var i 1935.

Etter krigen spilte Venstre en langt mindre rolle i poltikken – frontene sto ikke lenger mellom Høyre og Venstre, men mellom borgerlig og sosialistisk side med Høyre og Arbeiderpartiet som de største partiene. I 1960-åra kom nye strider, der det spesielt ble tydelig at det var uenighet mellom Unge Venstre og den eldre garde i moderpartiet. Ungdomspartiet var blant annet negative til amerikansk innflytelse og ville ut av NATO. Enklere ble det ikke under striden om medlemskap i EF. Partiet endte med et nei til EF før folkeavstemninga om EF-medlemskap 1972, men det var også mange EF-tilhengere i partiets rekker.

Striden ble etter hvert så vanskelig at partiet igjen ble splitta. Den utløsende årsaken var at stortingsgruppa hadde et ja-flertall, og ikke ville gå inn i en regjering basert på en koalisjon av EF-motstanderne på Stortinget. I november 1972 brøt Det Liberale Folkepartiet under ledelse av Helge Seip ut, først under navnet Det Nye Folkepartiet. Splittelsen førte til en kraftig tilbakegang i valget i 1973, da Venstre bare fikk to representanter. Mellom 1985 og 1993 hadde partiet faktisk ingen representanter på Stortinget.

Valget i 1993 ble et vendepunkt, selv om den eneste partiet fikk inn på tinget var Lars Sponheim. Han gjorde en solid jobb med å sette Venstre tilbake på det politiske kartet, og i 1997 ble det seks representanter. Partiet ble også med i regjering med fire statsråder. Siden har det vært ujevne resultater i valg, noen ganger med et resultat under sperregrensa.

Venstres statsministre

Galleri

Kilder

Se også

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!