Vestby (Øvre Eiker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestby
Bingen - Vestby WF497.jpg
Flyfoto fra Vestby sommeren 1963. Bruksnummer 1 i forgrunnen, bruksnummer 2 i bakgrunnen. Widerøe Flyfoto.
Først nevnt: Cirka 1390 (Biskop Øysteins jordebok)
Sted: Bingen
Sokn: Bakke
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 177
Areal: 8200 mål
Ant. bruksnr.: 45
Type: Matrikkelgård
Postnummer: 3330 Skotselv

Vestby er en matrikkelgård med gårdsnummer 177 på Øvre Eiker i Bakke sogn og Ristvet fjerding omtrent fem kilometer nordvest for tettstedet Skotselv.

Gårdenes innmark ligger i dalføret Bingen, der Bingselva danner grense mot Modum i øst. Vestby grenser mot gårdene Solli og Sønju i nord og mot Ristvedt i sør. Gårdene har utmark med skog innover Holtefjell helt til kommunegrensen mot Flesberg. Vestbyvarden ligger på gårdens grunn.

Sju gårdsbruk har til sammen drøyt 700 dekar dyrket mark og over 7500 dekar utmark.[1] Dessuten er det skilt ut flere mindre eiendommer, slik at gården i 2015 består av 45 bruksnummer.


Navnet

Navnet kan vel ganske enkelt tolkes som «bostedet i vest».[2]

Ifølge Oluf Rygh ble navnet tradisjonelt uttalt «væ2ssbý». I dag er også «vessby» og «vesstby» vanlig.

Eldre skriveformer er blant annet:

  • Vestby (1390)
  • Vesby (1528)
  • Weßby (1578. 1593, 1661)
  • Wesbye (1723)
  • Westbye (panteregister I)
  • Vestbye (panteregister III)
  • Vestby (panteregister V)


Beliggenhet og topografi

Opprinnelse og forhistorie

Arkeologiske funn og kulturminner

Høymiddelalderen (1050-1350)

Seinmiddelalderen (1350-1500)

Tidlig nytid (1500-1650)

Fra matrikler og panteregister

Matrikkel 1647 Fullgård med landskyld 1 skippund og 8 lispund (28 lispund) eller 6 riksdaler[3]
Gammel matrikkel MN 53 Vestbye med skyld 1 skippund 8 lispund (28 lispund)
Matrikkel 1838 MN 181 Vestby med skyld 18 riksdaler 2 ort 1 skilling
Matrikkel 1887 Gnr.177: 16 bruk med skyld 42 mark 23 øre
Areal og antall bruk 2009 Gnr.177: 45 bruksnummer

Nyere historie

1647: Christopher Westby

I 1647 var gården bebodd av Chrestopher Wesby, som var selveier. Med en landskyld på 1 skippund og 18 lispund var dette en av de største gårdene på Eiker som var i bondeselveie på denne tida.

Se også delesoppgangen på Vestby i 1676.

1723: Enken Anne

I 1723 var enken Anne eier og oppsitter. Skattetaksten var 1 skippund 8 lispund, og i matrikkelutkastet ble den ble foreslått forhøyet med 4 1/2 lispund. Utsæden var 1 tønne blandkorn og 10 tønner havre, og det ble avlet 20 lass med høy. Av husdyr var det to hester, ti storfe og seks sauer. Til gården hørte det bekkekvern og seter. Den hadde «huustømmer vexte skov». Under gården var det to husmenn, som til sammen sådde 1 1/2 tønne havre.[4]


1756: Skattemanntall

I 1756 er det ikke nevnt oppsittere på Vestby, kun tre husmenn


1799-1822: Jacob Neumann

Jacob Neumann ble eier av gården i 1799. Kjøpesummen var 8800 riksdaler og den ble verdsatt til 1 skippund 7 lispund.[5]


Jacob Neumann var sønn av Jacob Hansen Neumann (1721-1777) og Magdalene Cathrine Edler, som var eiere av Hassel Jernverk. Han var født i Skotselv i 1762, men ble visstnok oppdratt til sjømann. 37 år gammel valgte han altså å forlate sjøen og bosatte seg på Vestby sammen med sin kone, Christine Lohrman (1772-1810).


Ved folketellingen i 1801 bodde ekteparet Neumann på Vestby sammen med hennes mor og sju tjenestefolk:Folketellingen 1801: Eker prestegjeld, bosted nr.46

  • Jacob Neuman, Huusbonde, 39, Gift 1te gang, Gaardbruger
  • Christine Lohrman, Hans kone, 28, Gift 1te gang  
  • Bodihl Lohrman, Hendes moder, 65, Enke 1 gang  
  • Ole Christensen, Tjenestefolk, 24, Ugift, Soldat
  • Lars Pedersen, Tjenestefolk, 18, Ugift  
  • Christopher Gulbrandsen, Tjenestefolk, 14, Ugift  
  • Anne Olsdatter, Tjenestefolk, 32, Ugift
  • Margit Matthiasdatter, Tjenestefolk, 18, Ugift  
  • Karie Andersdatter, Tjenestefolk. 23, Ugift  
  • Oline Arnesdatter, Tjenestefolk, 9, Ugift  


Gården hadde en utsæd på 20 tønner, og der var fire hester, tolv storefe og seks sauer. Den hadde skog «til huusfornødenhed», men også noe til utsalg. Det ble betalt en årlig kvernskatt på 8 skilling for gårdskvernen, «hvorpaa alene i flom Tiid formales noget til huusbehov». Den ble ansatt til en verdi av 30 riksdaler.[6]


Folketellingen nevner sju husmenn under gården, alle med jord, men ifølge jordkommisjonens registrering året etter var det bare fire husmannsplasser under Vestby.


Ifølge boken om slekten Neumann hadde Jacob og Christine fire barn, hvorav to stykker døde sammen med moren under nødårene 1808-1810.[7]

  • Magdalene Cathrine (1800-1885), bosatt i Drammen og ved Hurum glassverk i Svelvik
  • Bolette Dorthea (1803-1809)
  • Jacob Christian (1806-1808)
  • Jacob Christian (1808-1866), kjøpmann i Drammen, Kristiansund og Trondheim

I 1816 skjøter Jacob Neumann til Niels Sørensen et stykke jord av Vestby, som er skyldsat 5. august 1816 for ¼ lispund, «for kjøpesum 50 specier og aarlig arbeide til moderat betaling».[8]

Etter at Jacob Neumann solgte Vestby bosatte han seg hos den eldre broren, Frantz Edler Neumann på Sanssouci, men han hadde inntekt fra Vestby gjennom en livørekontrakt som ble inngått ved salget.


Deling av gården fra omkring 1800

I jordkommisjonen av 1803 er Vestby innført som en samlet eiendom med landskyld på 1 skippund 8 lispund. I løpet av de nærmeste årene ble det utskilt fem mindre eiendommer med matrikkelløpenummer 571-575, mens gården fikk løpenummer 570:



I 1832 ble hovedbølet delt i to bruk, og seinere ble det skilt ut en rekke eiendommer. Den videre historien er behandlet under hvert enkelt bruksnummer:

  • Bnr.1: Vestby er et gårdsbruk som hadde løpenummer 570, med en landskyld på 26 3/4 lispund, og som etter at flere eiendommer var utskilt fikk løpenummer 570a med skyld 6 riksdaler 3 ort og 20 skilling.
  • Bnr.2: Vestby er et gårdsbruk som fikk løpenummer 570b1 og en landskyld på 6 riksdaler 4 ort og 9 skilling.
  • Bnr.3: Persplassen er et småbruk som ble utskilt med løpenummer 570b2 og en landskyld på 1 ort og 17 skilling.
  • Bnr.4: Benteplassen er en eiendom som ble utskilt med løpenummer 570b3 og en landskyld på 1 ort og 8 skilling.
  • Bnr.5: Benteplassen er en eiendom som ble utskilt med løpenummer 570b4 og en landskyld på 2 ort.
  • Bnr.6: Gleine var en eiendom som ble utskilt løpenummer 570c og en landskyld på 1 ort og 12 skilling.
  • Bnr.7: Finnehaugen og Kittilsplassen var et småbruk som ble utskilt løpenummer 574 og en landskyld på 3 ort 5 skilling.
  • Bnr.8: Futerud var en eiendom som ble utskilt i 1834 med løpenummer 567 og en landskyld på 8 165/200 lispund. Etter en deling av eiendommen fikk den løpenmmer 575 og en skyld på 2 ort og 8 skilling.
  • Bnr.9: Snekkerplassen var et småbruk som ble utskilt med løpenummer 570d og en landskyld på 1 ort og 6 skilling.
  • Bnr.10: Vestby var en skogeiendom som ble utskilt med løpenummer 570e og en landskyld på 3 ort 18 skilling.
  • Bnr.11: Bjørnehullet er en skogeiendom som ble utskilt med løpenummer 570f og en landskyld på 9 skilling.
  • Bnr.12: Vestenfjellskogen er en skogeiendom som ble utskilt med en løpenummer 570 g og en landskyld på 2 ort og 1 skilling.
  • Bnr.13: Benteplassen var en eiendom som ble utskilt med løpenummer 570h og en landskyld på 22 skilling.
  • Bnr.14: Vestby er en skogeiendom som ble utskilt med løpenummer 571 og en landskyld på 1 ort 11 skilling.
  • Bnr.15: Futerudhagen er et småbruk som ble utskilt med løpenummer 572 og en landskyld på 2 ort 8 skilling.
  • Bnr.16: Futerud var en eiendom som ble utskilt med løpenummer 572 og en landskyld på 2 ort og 1 skilling.
  • Bnr.17: Bestemorløkken var en eiendom som ble utskilt fra bnr.2 i 1890 med en landskyld på 34 øre.
  • Bnr.18: Vestby var en eiendom som ble utskilt fra bnr.1 i 1890 med en landskyld på 34 øre.
  • Bnr.19: Vestby var en eiendom som ble utskilt fra bnr.1 i 1890 med en landskyld på 65 øre.
  • Bnr.20: Vestheim er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.3 i 1900 med en landskyld på 8 øre.
  • Bnr.21: Ranglebekkbråten er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.13 i 1904 med en landskyld på 10 øre.
  • Bnr.22: Valtjernskogen er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.1 i 1904 med en landskyld på 1 mark 80 øre.
  • Bnr.23: Nordlien er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.1 i 1905 med en landskyld på 5 mark 58 øre.
  • Bnr.24: Katrinelien er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.23 i 1905 med en landskyld på 2 mark 80 øre.
  • Bnr.25: Haugen er en eiendom som ble utskilt fra bnr.16 i 1905 med en landskyld på 15 øre.
  • Bnr.26: Finstad er en eiendom som ble utskilt fra bnr.7 i 1906 med en landskyld på 19 øre.
  • Bnr.27: Benteplass skog er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.5 i 1906 med landskyld på 63 øre.
  • Bnr.28: Vestbystykket er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.6 i 1908 med en landskyld på 8 øre.
  • Bnr.29: Larseløkken er en eiendom som ble utskilt fra bnr.5 i 1910 med en landskyld på 9 øre.
  • Bnr.30: Dokka er en eiendom som ble utskilt fra bnr.15 i 1912 med en landskyld på 1 øre.
  • Bnr.31: Fogderudmoen er en eiendom som ble utskilt fra bnr.7 i 1919 med landskyld på 1 mark 40 øre.
  • Bnr.32: Vestby grustak er en eiendom som ble utskilt fra bnr.2 i 1925 med en landskyld på 3 øre.
  • Bnr.33: Sydlien er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.23 i 1935 med landskyld på 1 mark 25 øre.
  • Bnr.34: Finstadjordet er en eiendom som ble utskilt fra bnr.26 i 1941 med landskyld på 13 øre.
  • Bnr.35: Høyby er en eiendom som ble utskilt fra bnr.15 i 1943 med landskyld på 10 øre.
  • Bnr.36: Finstadløkken er en eiendom som ble utskilt fra bnr.34 i 1944 med landskyld på 7 øre.
  • Bnr.37: Vestbu er en eiendomsom ble utskilt fra bnr.2 i 1949 med landskyld på 1 øre.
  • Bnr.38: Nerlien er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.24 i 1950 med landskyld på 26 øre.
  • Bnr.39: Midtlien er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.26 i 1941 med en landskyld på 26 øre.
  • Bnr.40: Brattbakklien er en skogeiendom som ble utskilt fra bnr.26 i 1941 med en landskyld på 26 øre.



Husmenn under gården

I 1723 er det nevnt to husmenn under gården, i 1756 var det tre og i 1801 hele sju husmenn med jord, samt en enke med familie som er oppført som «inderster» (leieboere). De har trolig bodd i ett av husene på selve gården.


Husmenn i 1756:

  • Peder Gundersen og Marthe Pedersdatter
  • Ole Eliæssen og Gorov Ellefsdatter
  • Lars Olsen og Ingeborg Nielsdatter


Husmenn i 1801:

  • Søren Jacobsen og Ingeborg Andersdatter
  • Aslev Steffensen og Kirstine Christophersdatter
  • Gjert Olsen og Kari Olsdatter
  • Amund Sørensen og Rønnov Povelsdatter
  • Gullich Anderssen (enkemann)
  • Halvor Olsen og Jørand Kittilsdatter
  • Knud Rejersen og Aleth Olsdatter
  • Ragnild Olsdatter (enke og inderste)


Referanser

  1. ↑ Norske Gardsbruk (1991): Buskerud, side 701-702.
  2. ↑ Oluf Rygh kommenterer ikke navnet nærmere i sitt verk «Norske Gaardsnavne», bind 5, side 284
  3. ↑ I den trykte utgaven av 1647-matrikkelen, som er utgitt av Norsk Lokalhistorisk Institutt, er landskylden oppgitt til «1½ schippd. 8 lispd.» Dette stemmer dårlig overens med seinere kilder, der landskylda oppgis til 1 skippund og 8 lispund. Det siste er vel trolig det riktige, siden det er vanskelig å forklare hvorfor landskylden skulle bli redusert med så mye som 10 lispund.
  4. ↑ Matrikkelutkast 1723: Eksaminasjonsprotokoll for Eker prestegjeld, fol.50b, samt Matrikkelprotokoll, fol.23b
  5. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Auktonsskjøte datert 22.01.1799, tinglyst 05.04.1799.
  6. ↑ Jordkommisjonen 1802, Eker prestegjeld, fol.182 (Riksarkivet - Mikrofilm MR 00018-8)
  7. ↑ Hans Jørgen Neumann: «Familien Neumann», side 35.
  8. ↑ Panteregister III-1: fol.71: Skjøte datert 05.08.1816, tinglyst 06.09.1816. Pantebok I-7, fol.428


Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Vestby (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestby_(Øvre_Eiker)&oldid=2056174»