lokalhistoriewiki.no - Siste endringer [nb]

Bruker:Axel Scheel/Krag på Jylland (utdypende artikkel)

Axel Scheel — Wed, 12 Aug 2026 10:18:07 GMT

Kjente medlemmer av slekten: Ref.

Sarbuvollveien

Kallrustad — Wed, 12 Aug 2026 07:57:56 GMT

lenke, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:57
Linje 7:		Linje 7:
	Sarbuvollen var ett av de få steder i Norge hvor det ble kokt svart salt. Her ligger Sarbuvollen bad og ulike foreninger er knyttet til veien som Strand Kajakklubb, Bærum Seilforening og Sarbuvollen båtforening. De siste strandtomtene ble bygd ut med eneboliger i 1964.		Sarbuvollen var ett av de få steder i Norge hvor det ble kokt svart salt. Her ligger Sarbuvollen bad og ulike foreninger er knyttet til veien som Strand Kajakklubb, Bærum Seilforening og Sarbuvollen båtforening. De siste strandtomtene ble bygd ut med eneboliger i 1964.

	*Nr. 38: Eiendommen Fagerstrand med villa i ~~engelskinspiret~~ sveitserstil bygd av grosserer [[Johan Sørensen (1830–1918)\|Johan Sørensen]] og tegnet av arkitekt [[Wilhelm von Hanno]] i 18-73-1874. Eiendommen ble utparsellert til boligbebyggelse i 1933.		*Nr. 38: Eiendommen Fagerstrand med villa i engelskinspirert [[sveitserstil]] bygd av grosserer [[Johan Sørensen (1830–1918)\|Johan Sørensen]] og tegnet av arkitekt [[Wilhelm von Hanno]] i 18-73-1874. Eiendommen ble utparsellert til boligbebyggelse i 1933.

	{{artikkelkoord\|59.8963357\|N\|10.5816798\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8963357\|N\|10.5816798\|Ø}}

MB Havlys II M 22 VA

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:56:39 GMT

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|MB_Havlys_II_M_22_VA_AMUn-2023_0001-.jpg\| MB_Havlys_II_M_22_VA}} '''MB «Havlys» II, M 22 VA''' kravellbygd i [[Hemnes kommune\|Hemnes]] i Rana i [[1918]] som kutter i granmaterial. I merkeregister for Volda 18.08.1920 har den desse måla på lengde/breidde/djupte i romet: 52 fot/15 fot 6 tomar/7 fot. Måla er endra utan dato til: 49 fot/16 fot 4 tomar/7 fot 5 tomar. I Register over merkepliktige norske fiskefarkostar er endringa med i 1924-utgåva.		{{thumb\|MB_Havlys_II_M_22_VA_AMUn-2023_0001-.jpg\| MB_Havlys_II_M_22_VA}} '''[[MB Havlys II M 22 VA\|MB «Havlys» II, M 22 VA]]''' kravellbygd i [[Hemnes kommune\|Hemnes]] i Rana i [[1918]] som kutter i granmaterial. I merkeregister for Volda 18.08.1920 har den desse måla på lengde/breidde/djupte i romet: 52 fot/15 fot 6 tomar/7 fot. Måla er endra utan dato til: 49 fot/16 fot 4 tomar/7 fot 5 tomar. I Register over merkepliktige norske fiskefarkostar er endringa med i 1924-utgåva.

	Førebels fyrste informasjon er etter Ola Årsetøy f. 1892 som i minneskriv til 50-årsjubileum til Volda Mekaniske Verkstad skriv at i 1918 vart det bygd ny slipp for å setje fram MB Havlys II for å montere 25 HK 4-takts Volda-motor. At båten måtte på land fortel vel at det samtidig vart montert propellanlegg.		Førebels fyrste informasjon er etter Ola Årsetøy f. 1892 som i minneskriv til 50-årsjubileum til Volda Mekaniske Verkstad skriv at i 1918 vart det bygd ny slipp for å setje fram MB Havlys II for å montere 25 HK 4-takts Volda-motor. At båten måtte på land fortel vel at det samtidig vart montert propellanlegg.
Linje 18:		Linje 18:

	==Informantar==		==Informantar==
	* Sundalskleiv, Odd		*Sundalskleiv, Odd
	*[[Bruker: Oddvar Høydalsvik\|Oddvar E. Høydalsvik f. 1951]]		*[[Bruker: Oddvar Høydalsvik\|Oddvar E. Høydalsvik f. 1951]]

M/S «Grytøy»

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:49:58 GMT

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Grytoy.jpg\|M/S Grytøy ved kai i Oslo 2005, der den lå for salgsvisning.\|Gunnar Reppen\|2005}}		{{Thumb\|Grytoy.jpg\|M/S Grytøy ved kai i Oslo 2005, der den lå for salgsvisning.\|Gunnar Reppen\|2005}}
	'''M/S «Grytøy»''' gikk i fast rute mellom [[Harstad]] og [[Grytøya]] og var et kjent syn ved kaia i Harstad i mange år. På folkemunne gikk den gjerne under betegnelsen «Grytlandsferga». Den tilhørte [[Grytøy-Harstad Fergeselskap AS]] inntil 14. oktober 1974, da [[TFDS]] overtok driften av den og M/S «Klakken». Året etter kjøpte TFDS hele Harstad-rederiet. M/S «Brattvåg» ble da sagt opp og «Grytøy» gikk over til fart på [[Borkenes]]-[[Godfjord]].		'''[[M/S «Grytøy»]]''' gikk i fast rute mellom [[Harstad]] og [[Grytøya]] og var et kjent syn ved kaia i Harstad i mange år. På folkemunne gikk den gjerne under betegnelsen «Grytlandsferga». Den tilhørte [[Grytøy-Harstad Fergeselskap AS]] inntil 14. oktober 1974, da [[TFDS]] overtok driften av den og M/S «Klakken». Året etter kjøpte TFDS hele Harstad-rederiet. M/S «Brattvåg» ble da sagt opp og «Grytøy» gikk over til fart på [[Borkenes]]-[[Godfjord]].

	«Grytøy» ble bygd 1954 ved [[Vaagland Båtbyggeri]], [[Nordmøre]] og var på 17,34 bro. tonn. Hun hadde da en 120 hk tosylindret Brunvoll som senere ble byttet til en 300 hk tresylindret Wichmann diesel, som ga en marsjfart på 10 knop. Det betyr at den brukte ca. 35 minutter fra Harstad til Lundenes. Hun kunne ta 90 passasjerer.		«Grytøy» ble bygd 1954 ved [[Vaagland Båtbyggeri]], [[Nordmøre]] og var på 17,34 bro. tonn. Hun hadde da en 120 hk tosylindret Brunvoll som senere ble byttet til en 300 hk tresylindret Wichmann diesel, som ga en marsjfart på 10 knop. Det betyr at den brukte ca. 35 minutter fra Harstad til Lundenes. Hun kunne ta 90 passasjerer.
Linje 8:		Linje 8:
	I [[1982]] ble båten solgt til Olav Berg, Leksa. Senere ble den videresolgt, og i [[2005]] ble den observert ved [[Vippetangen]] i [[Oslo]] (hvor bildet er tatt), og den var igjen avertert til salgs. [[3. mai]] [[2011]] kunne Harstad Tidende melde at det var krefter i gang for å kjøpe båten tilbake til Harstad for bruk i turistøyemed.		I [[1982]] ble båten solgt til Olav Berg, Leksa. Senere ble den videresolgt, og i [[2005]] ble den observert ved [[Vippetangen]] i [[Oslo]] (hvor bildet er tatt), og den var igjen avertert til salgs. [[3. mai]] [[2011]] kunne Harstad Tidende melde at det var krefter i gang for å kjøpe båten tilbake til Harstad for bruk i turistøyemed.

	== Kilder ==		==Kilder==
	*[[Harstad Tidende]] [[3. mai]] [[2011]].		*[[Harstad Tidende]] [[3. mai]] [[2011]].
	*[[Harstad Tidende]] [[6. mai]] [[2011]]		*[[Harstad Tidende]] [[6. mai]] [[2011]]

M/F Holger Stjern

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:49:37 GMT

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Hstjern-ferge.jpg\|miniatyr\|Holger Stjern ved Fosenkaia, Trondheim. Foto: Kenneth Kiplesund]]		[[Fil:Hstjern-ferge.jpg\|miniatyr\|Holger Stjern ved Fosenkaia, Trondheim. Foto: Kenneth Kiplesund]]
	'''Motorferga Holger Stjern''' gikk i rute på sambandet [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]-Vanvikan fra 1958 til 1980, eier var [[Fosen Trafikklag]]. Fra 1982 til 2019 gikk ferga i trafikk på [[Innsjø\|innsjøen]] Pielinen i [[Finland]], da under navnet Pielinen. Høsten 2020 ble fartøyet kjøpt tilbake til [[Norge]] og seilt til [[Trondheim]]. Det originalet navnet ble tatt i bruk igjen.		'''[[M/F Holger Stjern\|Motorferga Holger Stjern]]''' gikk i rute på sambandet [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]]-Vanvikan fra 1958 til 1980, eier var [[Fosen Trafikklag]]. Fra 1982 til 2019 gikk ferga i trafikk på [[Innsjø\|innsjøen]] Pielinen i [[Finland]], da under navnet Pielinen. Høsten 2020 ble fartøyet kjøpt tilbake til [[Norge]] og seilt til [[Trondheim]]. Det originalet navnet ble tatt i bruk igjen.

	== Kilde ==		==Kilde==
	* Informasjon fra AS Fosenferja		*Informasjon fra AS Fosenferja

	[[Kategori:Ferjer]]		[[Kategori:Ferjer]]

M. Hansens privat-hotel

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:49:06 GMT

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''M. Hansens privat-hotel''' lå på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i Oslo.		'''[[M. Hansens privat-hotel]]''' lå på [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i Oslo.

	På 1800-tallet (trolig)<ref>Dato antatt på grunnlag av at mennene på bildet har bowlerhatter og bukser uten press. Antagelsen kan være feil.</ref> lå hotellet i [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] i Kristiania. og ble drevet av M. Hansens etterfølger, Karin Svenssen.<ref>Fotografi, Martinius Skøien, nasjonalbiblioteket. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20130430_00062_NB_MS_G4_0427}}</ref>		På 1800-tallet (trolig)<ref>Dato antatt på grunnlag av at mennene på bildet har bowlerhatter og bukser uten press. Antagelsen kan være feil.</ref> lå hotellet i [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] i Kristiania. og ble drevet av M. Hansens etterfølger, Karin Svenssen.<ref>Fotografi, Martinius Skøien, nasjonalbiblioteket. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20130430_00062_NB_MS_G4_0427}}</ref>
Linje 7:		Linje 7:
	En pappmasjefasade som skulle forestille hotellet ble satt opp i forbindelse med innspillinga av [[Sult (Film)\|Sult]] i 1965. Denne fasaden hadde husnummer 37 malt på seg, men bygningen forestilte tydelig [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]] 28.<ref>Aftenposten 20.11.1965. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19651120_106_537_1}}</ref>		En pappmasjefasade som skulle forestille hotellet ble satt opp i forbindelse med innspillinga av [[Sult (Film)\|Sult]] i 1965. Denne fasaden hadde husnummer 37 malt på seg, men bygningen forestilte tydelig [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]] 28.<ref>Aftenposten 20.11.1965. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19651120_106_537_1}}</ref>

	== Referanser ==		==Referanser==
	<references />		<references />


	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]

Løytnantshjerte i Østfold

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:48:40 GMT

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:48
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2024		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Valmuefamilien}}'''Løytnantshjerte''' er en fremmed art som er innført som prydplante i [[Østfold]]. Den kommer fra NA-Asia.		\|familie=Valmuefamilien}}'''[[Løytnantshjerte i Østfold\|Løytnantshjerte]]''' er en fremmed art som er innført som prydplante i [[Østfold]]. Den kommer fra NA-Asia.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Løytnantshjerte er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den er kjent med spredte forekomster i vestlige og sentale, bebodde strøk<ref>Stabbetorp, Odd. Løytnantshjerte i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Lamprocapnos_spectabilis.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Løytnantshjerte i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/386026,6584044/5/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134020%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearTo%22%3A2026%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Løytnantshjerte er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den er kjent med spredte forekomster i vestlige og sentale, bebodde strøk<ref>Stabbetorp, Odd. Løytnantshjerte i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Lamprocapnos_spectabilis.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Løytnantshjerte i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/386026,6584044/5/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B134020%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%2C%22YearTo%22%3A2026%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
Linje 21:		Linje 21:
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Det eldste herbariebelegget ble samlet fra Holm i [[Torsnes kommune\|Torsnes]] 29. mai 1936 av Bertel Lunde<ref>Lunde, Bertel 1936. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702159258 digitalt] på GBIF.</ref>.		Det eldste herbariebelegget ble samlet fra Holm i [[Torsnes kommune\|Torsnes]] 29. mai 1936 av Bertel Lunde<ref>Lunde, Bertel 1936. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1702159258 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		== Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten er vurdert til å ha lav risiko (LO) i fremmedartlista<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. Løytnantshjerte ''Lamprocapnos spectabilis,'' vurdering av økologisk risiko. Fremmedartlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/361 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten er vurdert til å ha lav risiko (LO) i fremmedartlista<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. Løytnantshjerte ''Lamprocapnos spectabilis,'' vurdering av økologisk risiko. Fremmedartlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/361 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Løysing

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:48:02 GMT

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:48
Linje 1:		Linje 1:
	En '''løysing''' betegner i [[landskapslovene]] en frigitt [[trell]]. Frigivelsen skjedde vanligvis ved at trellen betalte eller forpliktet seg til å betale en løsesum. Deretter kunne løysingen holde et [[frelsesøl]] for sin tidligere herre. I [[Gulatingsloven]] og [[Frostatingsloven]] er løysinger med og uten frelsesøl regnet som to kategorier løysinger. I de østnorske [[kristenrett]]ene ser det ut til at løysing-betegnelsen var forbeholdt dem som hadde holdt frelsesøl - andre frigitte treller ble bare kalt «frigitte».		'''[[Løysing\|En løysing]]''' betegner i [[landskapslovene]] en frigitt [[trell]]. Frigivelsen skjedde vanligvis ved at trellen betalte eller forpliktet seg til å betale en løsesum. Deretter kunne løysingen holde et [[frelsesøl]] for sin tidligere herre. I [[Gulatingsloven]] og [[Frostatingsloven]] er løysinger med og uten frelsesøl regnet som to kategorier løysinger. I de østnorske [[kristenrett]]ene ser det ut til at løysing-betegnelsen var forbeholdt dem som hadde holdt frelsesøl - andre frigitte treller ble bare kalt «frigitte».

	En løysing var, i motsetning til en trell, personlig ansvarlig for handlingene sine. Samtidig fikk han rett til bot dersom han ble krenket. Løysinger som ikke hadde holdt frelsesøl, var likevel sterkt bundet til sin tidligere herre. Om en frigitt trell ikke holdt frelsesøl, gikk det to (Gulatingsloven) eller fire (Frostatingsloven) ættledd før etterkommerne rykket opp til den høyeste kategorien av løysinger. Deretter tok det ifølge Frostatingsloven enda fire ættledd før løysingen fikk status som årbåren eller fribåren mann med rettigheter som en [[leilending]] eller [[selveier]].		En løysing var, i motsetning til en trell, personlig ansvarlig for handlingene sine. Samtidig fikk han rett til bot dersom han ble krenket. Løysinger som ikke hadde holdt frelsesøl, var likevel sterkt bundet til sin tidligere herre. Om en frigitt trell ikke holdt frelsesøl, gikk det to (Gulatingsloven) eller fire (Frostatingsloven) ættledd før etterkommerne rykket opp til den høyeste kategorien av løysinger. Deretter tok det ifølge Frostatingsloven enda fire ættledd før løysingen fikk status som årbåren eller fribåren mann med rettigheter som en [[leilending]] eller [[selveier]].

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==

	* [https://snl.no/l%C3%B8ysing Løysing] i ''Store norske leksikon''.		*[https://snl.no/l%C3%B8ysing Løysing] i ''Store norske leksikon''.
	* [https://snl.no/trell Trell] i ''Store norske leksikon''.		*[https://snl.no/trell Trell] i ''Store norske leksikon''.
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]

Lørenskog seniordans

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:46:55 GMT

utheving av oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:46
Linje 1:		Linje 1:
	[[Lørenskog seniordans]], stiftet [[1997]], har som formål å fremme seniordans som aktivitetstilbud for eldre for å styrke deres fysiske og mentale helse. Laget baserer seg på internasjonale folkedanser tilpasset eldre mennesker. Også moderne rytmer er inkludert. Hvert år arrangerer laget turer og to større dansetreff med deltakelse fra andre lag på [[Romerike]].		'''[[Lørenskog seniordans]]''', stiftet [[1997]], har som formål å fremme seniordans som aktivitetstilbud for eldre for å styrke deres fysiske og mentale helse. Laget baserer seg på internasjonale folkedanser tilpasset eldre mennesker. Også moderne rytmer er inkludert. Hvert år arrangerer laget turer og to større dansetreff med deltakelse fra andre lag på [[Romerike]].

	Lørenskog seniordans har ukentlige øvelser i Samfunnssalen på [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]] og har 23 medlemmer ([[2008]]). Medlemstallet har variert mellom 20 og 40. Laget samarbeider med andre seniordanslag på Romerike innen Region Romerike av FSN, [[Forbundet Seniordans i Norge]]. Det er ca. 600 aktive seniordansere i regionen (2008).		Lørenskog seniordans har ukentlige øvelser i Samfunnssalen på [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]] og har 23 medlemmer ([[2008]]). Medlemstallet har variert mellom 20 og 40. Laget samarbeider med andre seniordanslag på Romerike innen Region Romerike av FSN, [[Forbundet Seniordans i Norge]]. Det er ca. 600 aktive seniordansere i regionen (2008).

Lørenskog kommunale arbeidsskole

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:46:35 GMT

utheving av oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:46
Linje 1:		Linje 1:
	[[Lørenskog kommunale arbeidsskole]] ble opprettet i [[1938]] og var det første kommunale opplæringstilbudet i [[Lørenskog]] utover [[folkeskolen]]. Målet var å gi yrkesopplæring til ungdom. Det første kurset var et 20-ukerskurs i håndarbeid for jenter som foregikk på [[Solheim skole]].		'''[[Lørenskog kommunale arbeidsskole]]''' ble opprettet i [[1938]] og var det første kommunale opplæringstilbudet i [[Lørenskog]] utover [[folkeskolen]]. Målet var å gi yrkesopplæring til ungdom. Det første kurset var et 20-ukerskurs i håndarbeid for jenter som foregikk på [[Solheim skole]].

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

Lørenskog Vel

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:46:14 GMT

utheving av oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:46
Linje 1:		Linje 1:
	[[Lørenskog Vel]] var ei lokalavis som kom ut første gang [[15. desember]] [[1936]]. Avisa ble startet som et organ for [[Lørenskog Velforeningers Fellesutvalg]], som hadde blitt stiftet to år i forveien. I første nummer står det at velforeningene i lang tid hadde ønsket å gi ut ei avis, og formålet var at den skulle være bindeledd mellom velforeningene og være et talerør for disse og befolkninga for øvrig. Fra [[1940]] het det i undertittelen at avisa var organ for velforeningene i [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]]. Lørenskog Vel var ei avis der små begivenheter og foreningsaktivitetene i lokalsamfunnet fikk komme til syne.		'''[[Lørenskog Vel]]''' var ei lokalavis som kom ut første gang [[15. desember]] [[1936]]. Avisa ble startet som et organ for [[Lørenskog Velforeningers Fellesutvalg]], som hadde blitt stiftet to år i forveien. I første nummer står det at velforeningene i lang tid hadde ønsket å gi ut ei avis, og formålet var at den skulle være bindeledd mellom velforeningene og være et talerør for disse og befolkninga for øvrig. Fra [[1940]] het det i undertittelen at avisa var organ for velforeningene i [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]]. Lørenskog Vel var ei avis der små begivenheter og foreningsaktivitetene i lokalsamfunnet fikk komme til syne.

	Lørenskog Vel kom ut månedlig de første åra. I juni [[1942]] ble avisa stoppet av okkupasjonsmyndighetene, og den kom ikke i gang igjen før [[13. juni]] [[1945]]. Samme høst gikk avisa over til å komme ut hver andre uke, noe den fortsatte med inntil februar [[1998]], da den gikk inn som følge av at den hadde gått med underskudd i lang tid.		Lørenskog Vel kom ut månedlig de første åra. I juni [[1942]] ble avisa stoppet av okkupasjonsmyndighetene, og den kom ikke i gang igjen før [[13. juni]] [[1945]]. Samme høst gikk avisa over til å komme ut hver andre uke, noe den fortsatte med inntil februar [[1998]], da den gikk inn som følge av at den hadde gått med underskudd i lang tid.

Lørenskog Seniorkor

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:45:53 GMT

utheving av oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	[[Lørenskog Seniorkor]] er et kor med medlemmer fra 60 år og oppover. Det ble stiftet [[13. februar]] [[2006]], teller ca. 75 medlemmer ([[2008]]) og har sine øvelser på [[Rolvsrudhjemmet]]. Formålet er å samle eldre til sang og hygge og å underholde både i bygda og andre steder. Det unge koret har allerede opptrådt på [[Lørenskog Sykehjem]] og for [[Lørenskog Pensjonistforening]].		'''[[Lørenskog Seniorkor]]''' er et kor med medlemmer fra 60 år og oppover. Det ble stiftet [[13. februar]] [[2006]], teller ca. 75 medlemmer ([[2008]]) og har sine øvelser på [[Rolvsrudhjemmet]]. Formålet er å samle eldre til sang og hygge og å underholde både i bygda og andre steder. Det unge koret har allerede opptrådt på [[Lørenskog Sykehjem]] og for [[Lørenskog Pensjonistforening]].

	==Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	* [http://seniorkor.wordpress.com/ Lørenskog Seniorkor sin hjemmeside]		*[http://seniorkor.wordpress.com/ Lørenskog Seniorkor sin hjemmeside]

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

Lørenskog Mannskor

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:45:31 GMT

utheving av oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	[[Lørenskog Mannskor]] ble stiftet i [[Folkets Hus (Lørenskog)\|Folkets Hus]] [[1. februar]] [[1920]] under navnet '''Lørenskog Arbeiderpartis Mandskor'''. Initiativtakerne var medlemmer i [[Lørenskog Arbeiderparti]], og til å begynne med måtte koret gi sitt samtykke dersom personer som ikke var medlemmer av Arbeiderpartiet ville bli med i koret. Kravet om oppmøte på øvelsene var strengt, og allerede etter drøyt tre måneders virksomhet ble seks mann strøket fra medlemslistene på grunn av manglende oppmøte. Den politiske tilknytningen var omstridt, og på generalforsamlinga [[1. oktober]] [[1921]] ønsket flertallet å løsrive koret fra politisk innflytelse. Korets navn ble endret til Lørenskog Mandskor, og partitilhørighet var etter dette ikke lenger noe krav for å bli tatt opp i koret.		'''[[Lørenskog Mannskor]]''' ble stiftet i [[Folkets Hus (Lørenskog)\|Folkets Hus]] [[1. februar]] [[1920]] under navnet '''Lørenskog Arbeiderpartis Mandskor'''. Initiativtakerne var medlemmer i [[Lørenskog Arbeiderparti]], og til å begynne med måtte koret gi sitt samtykke dersom personer som ikke var medlemmer av Arbeiderpartiet ville bli med i koret. Kravet om oppmøte på øvelsene var strengt, og allerede etter drøyt tre måneders virksomhet ble seks mann strøket fra medlemslistene på grunn av manglende oppmøte. Den politiske tilknytningen var omstridt, og på generalforsamlinga [[1. oktober]] [[1921]] ønsket flertallet å løsrive koret fra politisk innflytelse. Korets navn ble endret til Lørenskog Mandskor, og partitilhørighet var etter dette ikke lenger noe krav for å bli tatt opp i koret.

	Ved krigens slutt var det 94 aktive sangere i koret, men ved 50-årsjubileet hadde medlemstallet sunket til 20. Fra [[1980-åra]] har antallet medlemmer ligget stabilt rundt 50, og i [[2008]] teller koret 52 aktive. For å bedre rekrutteringa ble det organisert barnekor i [[1927]] og guttekor i [[1947]]. Begge tiltakene startet lovende, men rant ut i sanden etter 2–3 år. Koret var imidlertid med og tok initiativ da [[Lørenskog Damekor]] ble stiftet i [[1974]].		Ved krigens slutt var det 94 aktive sangere i koret, men ved 50-årsjubileet hadde medlemstallet sunket til 20. Fra [[1980-åra]] har antallet medlemmer ligget stabilt rundt 50, og i [[2008]] teller koret 52 aktive. For å bedre rekrutteringa ble det organisert barnekor i [[1927]] og guttekor i [[1947]]. Begge tiltakene startet lovende, men rant ut i sanden etter 2–3 år. Koret var imidlertid med og tok initiativ da [[Lørenskog Damekor]] ble stiftet i [[1974]].

Lørenskog Damekor

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:45:04 GMT

utheving av oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	[[Lørenskog Damekor]] ble stiftet [[17. januar]] [[1974]], og over 50 damer møtte til første øvelse. Gjennom åra har medlemstallet variert noe. I [[2008]] er medlemstallet ca. 40, og korets øvelser foregår i [[Fjellhamar kirke]]. Hvert år arrangerer Lørenskog Damekor minst én sosial tur og minst to konserter. En viktig samarbeidspartner er [[Lørenskog Mannskor]], og sammen arrangerer de to korene adventskonserter hvert år og [[Lørenskog Sangerfestival]] hvert andre år. Koret vektlegger sosialt og musikalsk fellesskap og et variert repertoar.		'''[[Lørenskog Damekor]]''' ble stiftet [[17. januar]] [[1974]], og over 50 damer møtte til første øvelse. Gjennom åra har medlemstallet variert noe. I [[2008]] er medlemstallet ca. 40, og korets øvelser foregår i [[Fjellhamar kirke]]. Hvert år arrangerer Lørenskog Damekor minst én sosial tur og minst to konserter. En viktig samarbeidspartner er [[Lørenskog Mannskor]], og sammen arrangerer de to korene adventskonserter hvert år og [[Lørenskog Sangerfestival]] hvert andre år. Koret vektlegger sosialt og musikalsk fellesskap og et variert repertoar.

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==

	*[https://www.damekor.net/ Korets hjemmeside]		*[https://www.damekor.net/ Korets hjemmeside]

Løpstikke i Østfold

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:44:25 GMT

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:44
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2020		\| sist =2020
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Løpstikke''' ''Levisticum officinale'' er en tidligere dyrket krydderplante som vokser ved hager, avfallsplasser og veikanter i [[Østfold]]. Den stammer fra Iran og er anvendelig til supper, pizza, salater m.v..		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''[[Løpstikke i Østfold\|Løpstikke]]''' ''Levisticum officinale'' er en tidligere dyrket krydderplante som vokser ved hager, avfallsplasser og veikanter i [[Østfold]]. Den stammer fra Iran og er anvendelig til supper, pizza, salater m.v..
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse ==
	Løpstikke er innført og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sentral og vestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Løpstikke i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Levisticum_officinale.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Løpstikke er innført og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sentral og vestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Løpstikke i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Levisticum_officinale.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
Linje 21:		Linje 21:
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Løpstikke omtales først av [[Johannes Lid]] som skriver at den vokser ved uthus og gamle hager<ref>Lid, Johannes 1952. ''Norsk flora'', 2. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 772 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706005\|side=491}}.</ref> . Det eldste belegget er samlet av [[Ove Chr. Dahl]] og Jens Holmboe i [[Larkollen]] i [[Rygge kommune\|Rygge]] 3. juni 1906<ref>Dahl, Ove Chr. Holmboe, Jens, 1906. Herbarieark av løpstikke samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1701673429 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Løpstikke omtales først av [[Johannes Lid]] som skriver at den vokser ved uthus og gamle hager<ref>Lid, Johannes 1952. ''Norsk flora'', 2. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 772 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706005\|side=491}}.</ref> . Det eldste belegget er samlet av [[Ove Chr. Dahl]] og Jens Holmboe i [[Larkollen]] i [[Rygge kommune\|Rygge]] 3. juni 1906<ref>Dahl, Ove Chr. Holmboe, Jens, 1906. Herbarieark av løpstikke samlet i Moss. [https://www.gbif.org/occurrence/1701673429 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		== Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	De aller fleste funnene er gjort på 2000-tallet, og det er bare 3 observasjoner før dette. I [[Bohuslän]] er den tidligere dyrket som krydder- og medisinplante, er gjenstående eller funnet på utkast'','' og antall ruter med funn er stabile, men få fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		De aller fleste funnene er gjort på 2000-tallet, og det er bare 3 observasjoner før dette. I [[Bohuslän]] er den tidligere dyrket som krydder- og medisinplante, er gjenstående eller funnet på utkast'','' og antall ruter med funn er stabile, men få fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		== Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som ikke egnet (NA) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av løpstikke ''Levisticum officinale'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30143 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Løpstikke har lav risiko (LO)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, fremmedarter. Vurdering av løpstikke ''Levisticum officinale'' for Norge. Fremmedartlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/435 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som ikke egnet (NA) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av løpstikke ''Levisticum officinale'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30143 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Løpstikke har lav risiko (LO)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, fremmedarter. Vurdering av løpstikke ''Levisticum officinale'' for Norge. Fremmedartlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/435 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Løland krins

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:42:41 GMT

utheving av oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	[[Løland krins]] i [[Skulehistorie i Hyllestad\|Hyllestad kommune]] vart eigen krins i 1872 og dekka Espeland, Nes og Løland. Dette område var frå 1861 til 1872 i same krins som Akse, Birkeland, Sætre, Systad, Buvik, Eide, Ytre Dale, Indre Dale og Tonning - krins nr 9, også kalla [[Åfjorddalen krins\|Åfjorddalen]]. Løland, Nes og Espeland protesterte mot denne nye krinsen, og nekta å sende ungane sine den lange vegen på skule til Systad og seinare til Eide.		'''[[Løland krins]]''' i [[Skulehistorie i Hyllestad\|Hyllestad kommune]] vart eigen krins i 1872 og dekka Espeland, Nes og Løland. Dette område var frå 1861 til 1872 i same krins som Akse, Birkeland, Sætre, Systad, Buvik, Eide, Ytre Dale, Indre Dale og Tonning - krins nr 9, også kalla [[Åfjorddalen krins\|Åfjorddalen]]. Løland, Nes og Espeland protesterte mot denne nye krinsen, og nekta å sende ungane sine den lange vegen på skule til Systad og seinare til Eide.

	I 1924 vart [[Løland krins\|Løland]], [[Birkeland krins\|Birkeland]] og [[Dale krins\|Dale]] slått saman til [[Åfjorddalen krins]].		I 1924 vart [[Løland krins\|Løland]], [[Birkeland krins\|Birkeland]] og [[Dale krins\|Dale]] slått saman til [[Åfjorddalen krins]].
Linje 6:		Linje 6:
	==Skulehus==		==Skulehus==
	I 1861 vart det halde skule i ei rodestove på Systad for alle borna frå Akse, Birkeland, Sætre, Systad, Buvik, Eide, Ytre Dale, Indre Dale og Tonning. Frå 1863 vart skulen lagt til ei stove på Eide i Eidsneset. Løland, Nes og Espeland ville ikkje sende borna den lange vegen til skule og fekk til slutt innvilga eigen krins i 1872.		I 1861 vart det halde skule i ei rodestove på Systad for alle borna frå Akse, Birkeland, Sætre, Systad, Buvik, Eide, Ytre Dale, Indre Dale og Tonning. Frå 1863 vart skulen lagt til ei stove på Eide i Eidsneset. Løland, Nes og Espeland ville ikkje sende borna den lange vegen til skule og fekk til slutt innvilga eigen krins i 1872.
	===Leigde lokale===		=== Leigde lokale===
	Elevane alternerte mellomstover på Løland, Nes og Espeland. I 1902 vart storstova på Nes nytta til skulelokale. I 1910 vart skulen flytta til Løland grunna sjukdom, men var tilbake igjen på Nes i 1911. Frå 1915 vart skulen halde på Løland. Det vart krav om leikeplass, mellom anna for å gjennomføre ''legemsøvelsen''.		Elevane alternerte mellomstover på Løland, Nes og Espeland. I 1902 vart storstova på Nes nytta til skulelokale. I 1910 vart skulen flytta til Løland grunna sjukdom, men var tilbake igjen på Nes i 1911. Frå 1915 vart skulen halde på Løland. Det vart krav om leikeplass, mellom anna for å gjennomføre ''legemsøvelsen''.

Linje 24:		Linje 24:
	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"
	\|-		\|-
	! Etternamn!! Fornamn!! Føydd!! Skule!! Tilsett år!! Slutta år !! Utdanning frå !!Merknad		!Etternamn!!Fornamn!!Føydd!!Skule!!Tilsett år!!Slutta år!!Utdanning frå!!Merknad
	\|-		\|-
	\| Løland\|\|Ole Bendik\|\|1850\|\|Løland\|\|1880 \|\|1882 \|\|[[Stord Seminar]] og [[Balestrand lærerskole]] \|\|		\|Løland\|\|Ole Bendik\|\|1850\|\|Løland\|\|1880\|\|1882\|\|[[Stord Seminar]] og [[Balestrand lærerskole]]\|\|
	\|-		\|-
	\| Lybakk\|\| Ole Rasmus\|\| \|\|Løland\|\|1879 \|\| \|\| \|\|Tok over i Dale krins etter Ole Bendik Løland når han vart flytta til Løland krins		\|Lybakk\|\|Ole Rasmus\|\| \|\|Løland\|\|1879 \|\| \|\| \|\|Tok over i Dale krins etter Ole Bendik Løland når han vart flytta til Løland krins
	\|-		\|-
	\| Ringstad\|\|Anders\|\| \|\|Løland\|\|1895\|\| \|\|[[Stord Seminar]]\|\| \|\|		\|Ringstad\|\|Anders\|\| \|\|Løland\|\| 1895\|\| \|\|[[Stord Seminar]]\|\| \|\|
	\|-		\|-
	\| Sandnes\|\|Anders Eriksen\|\| \|\|Løland\|\|1902\|\| \|\| \|\|Vikar		\|Sandnes\|\| Anders Eriksen\|\| \|\|Løland\|\| 1902 \|\| \|\| \|\|Vikar
	\|-		\|-
	\| Buttedal\|\|Søren T.\|\| \|\|Løland\|\|1903\|\| \|\| \|\|Vikar		\|Buttedal\|\| Søren T.\|\| \|\|Løland\|\| 1903 \|\| \|\| \|\|Vikar
	\|-		\|-
	\| Molland\|\|Per\|\| \|\|Løland\|\|1914\|\|1914\|\| \|\|Vikar for Eide		\|Molland\|\|Per\|\| \|\|Løland\|\|1914\|\| 1914\|\| \|\|Vikar for Eide
	\|-		\|-
	\| Løland\|\|Sjur\|\| \|\|Løland\|\|1914\|\|1914\|\| \|\|Vikar to veker		\|Løland\|\| Sjur\|\| \|\|Løland\|\|1914\|\| 1914\|\| \|\|Vikar to veker
	\|-		\|-
	\| Fosse\|\|Inga\|\| \|\|Løland\|\|1914\|\|1915\|\| \|\|Vikar		\|Fosse\|\| Inga\|\| \|\|Løland\|\|1914\|\| 1915\|\| \|\|Vikar
	\|-		\|-
	\| Bøthun\|\| \|\| \|\|Løland\|\|1915\|\| \|\| \|\|		\|Bøthun\|\| \|\| \|\|Løland\|\| 1915 \|\| \|\| \|\|
	\|-		\|-
	\| Johannesen\|\|Johannes\|\| \|\|Løland\|\|1915\|\|1915\|\| \|\|Forsøkte å få lærarpost i Hyllestad med falske attestar.		\|Johannesen\|\|Johannes\|\| \|\|Løland\|\|1915\|\| 1915\|\| \|\|Forsøkte å få lærarpost i Hyllestad med falske attestar.
	\|-		\|-
	\| Barane\|\|Jens\|\| \|\|Løland\|\|1915\|\|1916\|\| \|\|		\|Barane\|\| Jens\|\| \|\|Løland\|\|1915\|\| 1916\|\| \|\|
	\|-		\|-
	\| Varlid\|\|Bertil Endresen\|\| \|\|Løland\|\|1916\|\| \|\| \|\|		\|Varlid\|\| Bertil Endresen\|\| \|\|Løland\|\| 1916 \|\| \|\| \|\|
	\|-		\|-
	\|Skeie\|\|Brita\|\| \|\|Løland\|\|1921\|\|1922\|\| \|\|		\|Skeie\|\|Brita\|\| \|\|Løland\|\|1921\|\| 1922\|\| \|\|
	\|-		\|-
	\|Selseng\|\|Agnes\|\| \|\|Løland\|\|1923\|\| \|\| \|\|		\|Selseng\|\|Agnes\|\| \|\|Løland\|\| 1923 \|\| \|\| \|\|
	\|-		\|-
	\|}		\|}
	==Foto==		==Foto==
	*[https://foto.fylkesarkivet.no/photo/SFFf-1999019/258587 Lærar Ole Bendik Løland (1850-1938), med skjegg midt på biletet, saman med born, borneborn og svigerdotter. Ole B. Løland var lærar i Åfjorddalen og gift med Ranghild Avedal. Saman fekk dei 11 born. Ranghild døydde allereie i 1901. Fotograf: ukjend. Tilbydar: Sigurd Løland/[[Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, fotoavdelinga\|Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]] ]		*[https://foto.fylkesarkivet.no/photo/SFFf-1999019/258587 Lærar Ole Bendik Løland (1850-1938), med skjegg midt på biletet, saman med born, borneborn og svigerdotter. Ole B. Løland var lærar i Åfjorddalen og gift med Ranghild Avedal. Saman fekk dei 11 born. Ranghild døydde allereie i 1901. Fotograf: ukjend. Tilbydar: Sigurd Løland/][[Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, fotoavdelinga\|Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]]
	*[https://foto.fylkesarkivet.no/photo/SFFf-1990045/0466 Ein del av Løland. Fotograf: ukjend Tilbydar: Hjalmar Hjelmeland/[[Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, fotoavdelinga\|Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]] ]		*[https://foto.fylkesarkivet.no/photo/SFFf-1990045/0466 Ein del av Løland. Fotograf: ukjend Tilbydar: Hjalmar Hjelmeland/][[Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, fotoavdelinga\|Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]]

	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==
	===Prenta kjelder===		=== Prenta kjelder===
	*Ingemar Nordstrand (2009) ''Gamal og beisk skulestrid i Lølandsgrenda''. Sogeskrift frå Hyllestad 2009.		*Ingemar Nordstrand (2009) ''Gamal og beisk skulestrid i Lølandsgrenda''. Sogeskrift frå Hyllestad 2009.
	*Sogn og Fjordane fylkesarkiv:		*Sogn og Fjordane fylkesarkiv:
	**Kommunestyreprotokollar 1861-1926		**Kommunestyreprotokollar 1861-1926

Løkurt i Østfold

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:42:17 GMT

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:42
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2025		\| sist =2025
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Korsblomstfamilien}}'''Løkurt''' er en art som vokser i kulturlandskapet i [[Østfold]]. Det er gjort funn av mat datert 6000 år tilbake som er tilsatt løkurt. Navnet kommer av at hele planta har sterk løklukt.		\|familie=Korsblomstfamilien}}'''[[Løkurt i Østfold\|Løkurt]]''' er en art som vokser i kulturlandskapet i [[Østfold]]. Det er gjort funn av mat datert 6000 år tilbake som er tilsatt løkurt. Navnet kommer av at hele planta har sterk løklukt.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Løkurt er en hjemlig art som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig til sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Løkurt i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Alliaria_petiolata.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Løkurt er historisk sett kjent i kystnære områder og har bare spredte funn i innlandet. I skoglandskapet mangler den helt<ref>Artsdatabanken. Løkurt i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/309798,6587221/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B130196%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Løkurt er en hjemlig art som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig til sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Løkurt i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Alliaria_petiolata.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Løkurt er historisk sett kjent i kystnære områder og har bare spredte funn i innlandet. I skoglandskapet mangler den helt<ref>Artsdatabanken. Løkurt i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/309798,6587221/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B130196%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
Linje 29:		Linje 29:
	*[https://artsdatabanken.no/Pages/313763/ Løkurtslekta], Arter på nett, Artsdatabanken		*[https://artsdatabanken.no/Pages/313763/ Løkurtslekta], Arter på nett, Artsdatabanken
	*[https://snl.no/l%C3%B8kurt Løkurt] hos Store norske leksikon		*[https://snl.no/l%C3%B8kurt Løkurt] hos Store norske leksikon
	*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=L%C3%B8kurt&oldid=23551349 Løkurt] hos Norsk Wikipedia		*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=L%C3%B8kurt&oldid=23551349 Løkurt] hos Norsk Wikipedia
	*[https://artsdatabanken.no/taxon/Alliaria%20petiolata/101071 Løkurt] hos Artsdatabanken		*[https://artsdatabanken.no/taxon/Alliaria%20petiolata/101071 Løkurt] hos Artsdatabanken
	{{bm}}		{{bm}}

Løkkaunet (Klæbu)

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:41:36 GMT

utheving av oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	~~Husmannsplassen~~ [[Løkkaunet (Klæbu)\|Løkkaunet]] i [[Klæbu]] har hatt bosetting i flere hundre år. Ikke langt unna plassen er det funnet stein med skålgroper datert til bronsealderen. Løkkaunet ligger sør for [[Svean kraftstasjon]], langs veileia mellom [[Svean]] og [[Hyttfossen]] i Klæbu kommune. Våren kommer tidlig på denne plassen, og jordtypen er av en slik art at det tørker raskt opp. Solvendt og gode vekstvilkår for jordbruksvekster. Ikke langt fra Løkkaunet ligger utmarksområdet Stabbmarka, som har både fiskevann og høy tetthet av hjortevilt og storfugl.		'''[[Løkkaunet (Klæbu)\|Husmannsplassen Løkkaunet]]''' i [[Klæbu]] har hatt bosetting i flere hundre år. Ikke langt unna plassen er det funnet stein med skålgroper datert til bronsealderen. Løkkaunet ligger sør for [[Svean kraftstasjon]], langs veileia mellom [[Svean]] og [[Hyttfossen]] i Klæbu kommune. Våren kommer tidlig på denne plassen, og jordtypen er av en slik art at det tørker raskt opp. Solvendt og gode vekstvilkår for jordbruksvekster. Ikke langt fra Løkkaunet ligger utmarksområdet Stabbmarka, som har både fiskevann og høy tetthet av hjortevilt og storfugl.

	Den første husmannen en kjenner navnet på er Erik Eskelsen født i 1643. Han er siste gang nevnt i 1720. Erik har en datter Elen født i 1715, som var gift med Roald Torgeirsen Fjærem.		Den første husmannen en kjenner navnet på er Erik Eskelsen født i 1643. Han er siste gang nevnt i 1720. Erik har en datter Elen født i 1715, som var gift med Roald Torgeirsen Fjærem.
Linje 6:		Linje 6:

	Husmann Ole Roaldsen født på Fjærem i 1701, død i 1757. Han flyttet til Løkkaunet i 1715 da mor hans døde. Festeseddel på plassen. Gift med Mille Klausdtr. Lettingmo (1696-1765). Datter av tømmerfogd Klaus Hansen ved Hyttsaga. Plassen Lettingmo må ha ligget på andre siden av Nidelva, på grusryggen rett ovenfor Løkkaunet. Barn:		Husmann Ole Roaldsen født på Fjærem i 1701, død i 1757. Han flyttet til Løkkaunet i 1715 da mor hans døde. Festeseddel på plassen. Gift med Mille Klausdtr. Lettingmo (1696-1765). Datter av tømmerfogd Klaus Hansen ved Hyttsaga. Plassen Lettingmo må ha ligget på andre siden av Nidelva, på grusryggen rett ovenfor Løkkaunet. Barn:
	* 1. Elen f. 1730		*1. Elen f. 1730
	* 2. Karen f. 1731. Gift med skredder Ole Jonsen Nygaarden, bodde på Gjellia.		*2. Karen f. 1731. Gift med skredder Ole Jonsen Nygaarden, bodde på Gjellia.
	* 3. Ingeborg f. 1735.		*3. Ingeborg f. 1735.
	* 4. Margrethe f. 1737. Gift med Ole Pedersen Siim, Bratsberg.		*4. Margrethe f. 1737. Gift med Ole Pedersen Siim, Bratsberg.
	* 5. Roald f. 1739 og død i 1769.		*5. Roald f. 1739 og død i 1769.

	Husmann Elen (1730-1810) gift med Iver Jonsen Haugan (1733-1832). Han var født på nabogården til kirka Hauan, Haugum. Barn:		Husmann Elen (1730-1810) gift med Iver Jonsen Haugan (1733-1832). Han var født på nabogården til kirka Hauan, Haugum. Barn:
	* 1. Ole f. 1764.		*1. Ole f. 1764.
	* 2. Jon f. 1765 og gift med Ane Pedersdtr. Eidstu.		*2. Jon f. 1765 og gift med Ane Pedersdtr. Eidstu.
	* 3. Roald f. 1766, død 1804.		*3. Roald f. 1766, død 1804.
	* 4. Jon f. 1768, og død som legdmann på Villmo. Gift med Beret Bersvensdtr. Brøttem.		*4. Jon f. 1768, og død som legdmann på Villmo. Gift med Beret Bersvensdtr. Brøttem.
	* 5. Klaus f. 1770.		*5. Klaus f. 1770.
	* 6. Jon f. 1772.		*6. Jon f. 1772.

	Husmann Klaus Iversen (1770-1855) og hustru Ingeborg Pedersdtr. Eidstu (1777-1858). De giftet seg i 1805. Barn:		Husmann Klaus Iversen (1770-1855) og hustru Ingeborg Pedersdtr. Eidstu (1777-1858). De giftet seg i 1805. Barn:
	* 1. Peder f. 1806.		*1. Peder f. 1806.
	* 2. Iver f. 1810. Gift med enke Beret Jonsdtr. Nordsetsagen, sønn deres er Klaus Torgaard. Karen Olsdtr.		*2. Iver f. 1810. Gift med enke Beret Jonsdtr. Nordsetsagen, sønn deres er Klaus Torgaard. Karen Olsdtr.

	Husmann Peder Klausen (1806-1885) og hustru Karen Olsdtr.(1800-1881) født i Gulbrandsdal. Barn:		Husmann Peder Klausen (1806-1885) og hustru Karen Olsdtr.(1800-1881) født i Gulbrandsdal. Barn:
	* 1. Ingeborg f. 1833.		*1. Ingeborg f. 1833.
	* 2. Klaus Olaus f. 1835 og reiste til Nordland i 1863. Død ugift i 1867.		*2. Klaus Olaus f. 1835 og reiste til Nordland i 1863. Død ugift i 1867.
	* 3. Karen f. 1837. Gift med Sivert Nilsen Nygaard. Flyttet til Trondheim i 1873.		*3. Karen f. 1837. Gift med Sivert Nilsen Nygaard. Flyttet til Trondheim i 1873.
	* 4. Elen Marta f. 1840.		*4. Elen Marta f. 1840.
	* 5. Ole f. 1844. Gift med Johanna Gunnarsdtr. Kulvik fra Selbu. Han fikk en datter med Serine Olsdtr. Grendstadbakk i 1867. Dattera heter Oline Olsdtr. (Bjørkliplass).		*5. Ole f. 1844. Gift med Johanna Gunnarsdtr. Kulvik fra Selbu. Han fikk en datter med Serine Olsdtr. Grendstadbakk i 1867. Dattera heter Oline Olsdtr. (Bjørkliplass).

	Husmannskone Ingeborg Pedersdtr. født i 1833. Gift med skomaker Arnt Olsen født på Strinda i 1836. Barn:		Husmannskone Ingeborg Pedersdtr. født i 1833. Gift med skomaker Arnt Olsen født på Strinda i 1836. Barn:
	* 1. Petter Olaus f. 1859.		*1. Petter Olaus f. 1859.
	* 2. Kjerstina f. 1861.		*2. Kjerstina f. 1861.
	* 3. Klaus f. 1863.		*3. Klaus f. 1863.
	* 4. Iver f. 1868.		*4. Iver f. 1868.
	* 5. Karen f. 1872.		*5. Karen f. 1872.
	De flytta siden til Husbytrøa og ble husmannsfolk der.		De flytta siden til Husbytrøa og ble husmannsfolk der.

Linje 42:		Linje 42:

	Anders Larsen Bostad (1829-1913) og Ane Sivertsdtr. Tanemsmo f. 1828 fikk feste på plassen i 1872. De giftet seg i 1857. Barn:		Anders Larsen Bostad (1829-1913) og Ane Sivertsdtr. Tanemsmo f. 1828 fikk feste på plassen i 1872. De giftet seg i 1857. Barn:
	* 1. Karen (1860-1917). Gift med Andreas Kristensen Eidstutrø.		*1. Karen (1860-1917). Gift med Andreas Kristensen Eidstutrø.
	* 2. Sivert (1862-1882).		*2. Sivert (1862-1882).
	* 3. Ole f. 1864.		*3. Ole f. 1864.
	* 4. Kristine f. 1867. Utvandret til Amerika.		*4. Kristine f. 1867. Utvandret til Amerika.
	* 5. Lovise f. 1871. Utvandret til Amerika.		*5. Lovise f. 1871. Utvandret til Amerika.

	==Brukere==		==Brukere ==

	I 1905 ble Løkkaunet utskilt som eget bruk, gnr. 25 og bnr. 3. Utskilt fra Eidstu. Oluf Isaksen (f. 1880) fikk i 1906 skjøte på bruket, med Stabbmoen og rett til hamning i utmarka for 1488 kr. av Serina Eidstu. Oluf var gift med Johanna Johansdtr. (1874-1919) fra Geitastrand. Barn:		I 1905 ble Løkkaunet utskilt som eget bruk, gnr. 25 og bnr. 3. Utskilt fra Eidstu. Oluf Isaksen (f. 1880) fikk i 1906 skjøte på bruket, med Stabbmoen og rett til hamning i utmarka for 1488 kr. av Serina Eidstu. Oluf var gift med Johanna Johansdtr. (1874-1919) fra Geitastrand. Barn:
Linje 55:		Linje 55:
	I 1924 ble Løkkaunet solgt til Trondheim E-verk.		I 1924 ble Løkkaunet solgt til Trondheim E-verk.

	==Kilder==		==Kilder ==

	* Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.		*Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.

	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Løgryta (Lesjaskog)

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:40:54 GMT

utheving av oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:40
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Løgryta, Grøndalen.jpg\|miniatyr\|Løgryta i Grøndalen på Lesjaskog. Foto: [[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]].]]		[[Fil:Løgryta, Grøndalen.jpg\|miniatyr\|Løgryta i Grøndalen på Lesjaskog. Foto: [[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]].]]
	[[Løgryta (Lesjaskog)\|Løgryta]] er ei lita [https://snl.no/jettegryte jettegryte] like ved den gamle setervegen opp [[Grøndalen (Lesjaskogen)\|Grøndalen]] på [[Lesjaskog]].		'''[[Løgryta (Lesjaskog)\|Løgryta]]''' er ei lita [https://snl.no/jettegryte jettegryte] like ved den gamle setervegen opp [[Grøndalen (Lesjaskogen)\|Grøndalen]] på [[Lesjaskog]].

	Denne vegen var òg ein del av den gamle ferselsvegen frå [[Skjåk]] og [[Lom]] og vidare nedover [[Romsdalen]] til [[Romsdalsmartnan\|Romsdalsmarknaden]]. Langs denne vegne er det fleire stadnamn med «Lø-», som er ei forkorting av lomver, person frå Lom, og det er tradisjon om at lomverane let hestane sine drikke av Løgryta i Grøndalen.		Denne vegen var òg ein del av den gamle ferselsvegen frå [[Skjåk]] og [[Lom]] og vidare nedover [[Romsdalen]] til [[Romsdalsmartnan\|Romsdalsmarknaden]]. Langs denne vegne er det fleire stadnamn med «Lø-», som er ei forkorting av lomver, person frå Lom, og det er tradisjon om at lomverane let hestane sine drikke av Løgryta i Grøndalen.

	==Kjelde==		==Kjelde==
	* [[Øystein Mølmen \|Mølmen, Øystein]] 1983: ''Langs de gamle ferselsveier mellom Lesja og Skjåk''. I [[Årsskrift for Lesja historielag]] side 67-72.		*[[Øystein Mølmen \|Mølmen, Øystein]] 1983: ''Langs de gamle ferselsveier mellom Lesja og Skjåk''. I [[Årsskrift for Lesja historielag]] side 67-72.

	[[Kategori:Lesja kommune]]		[[Kategori:Lesja kommune]]

Lødingen prestegård

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:40:26 GMT

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lødingen prestegård.jpg\|Lødingen prestgård og den gamle kirken sett fra sør, tegning av M. Mathisen fra 1825}}		{{thumb\|Lødingen prestegård.jpg\|Lødingen prestgård og den gamle kirken sett fra sør, tegning av M. Mathisen fra 1825}}
	{{Thumb\|1132. Nordland, Lødingens Kirke og Præstegaard - no-nb digifoto 20160108 00020 bldsa AL1132.jpg\|Lødingen prestegård og den gamle kirken sett fra nord, foto fra 1880-tallet.\|Axel Lindahl}}		{{Thumb\|1132. Nordland, Lødingens Kirke og Præstegaard - no-nb digifoto 20160108 00020 bldsa AL1132.jpg\|Lødingen prestegård og den gamle kirken sett fra nord, foto fra 1880-tallet.\|Axel Lindahl}}
	'''Lødingen prestegård''', [[Gårdsnr.\|gårdsnr]] 28, er en [[prestegård]] i [[Lødingen kommune]].		'''[[Lødingen prestegård]]''', [[Gårdsnr.\|gårdsnr]] 28, er en [[prestegård]] i [[Lødingen kommune]].

	Gården ligger ved [[Tjeldsundet]]. Våningsbygningen, den gamle kirken og telegrafen lå helt sør i dagens kommunesenter [[Lødingen]]. Gården grenser i sørvest mot gården Nes (gnr. 27), i nordvest mot gården Kanstad østre (gnr 26, også kjent som Bakken) og i nord mot Strand (gnr 29). I sør og øst grenser gården mot Tjeldsundet.		Gården ligger ved [[Tjeldsundet]]. Våningsbygningen, den gamle kirken og telegrafen lå helt sør i dagens kommunesenter [[Lødingen]]. Gården grenser i sørvest mot gården Nes (gnr. 27), i nordvest mot gården Kanstad østre (gnr 26, også kjent som Bakken) og i nord mot Strand (gnr 29). I sør og øst grenser gården mot Tjeldsundet.
Linje 11:		Linje 11:
	I 1946 ble det foreslått at prestegården skulle brukes som hagebruksskole. <ref>"Lødingen prestegård anbefales brukt til hagebrukssole". ''Fremover 1946.12.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_19461216_43_178_1}}.</ref>		I 1946 ble det foreslått at prestegården skulle brukes som hagebruksskole. <ref>"Lødingen prestegård anbefales brukt til hagebrukssole". ''Fremover 1946.12.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_19461216_43_178_1}}.</ref>

	== Referanser ==		==Referanser==
	<references />		<references />

Lødemel skule (2)

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:40:01 GMT

utheving av oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lødemel skule.jpg\|Nye Lødemel skule\|Sigrun Espe/Sogn og Fjordane fylkeskommune}}		{{thumb\|Lødemel skule.jpg\|Nye Lødemel skule\|Sigrun Espe/Sogn og Fjordane fylkeskommune}}
	[[Lødemel skule (2)\|Nye Lødemel skule]] i [[Lødemel krins]] i [[Skulehistorie i Hornindal\|Hornindal kommune]] stod klar til bruk i 1954. Det vart halde vanleg skule her fram til 1963. I 1963 vart Lødemel slått saman med krinsane [[Haugen krins\|Haugen]], [[Kirkhorn krins\|Kirkhorn]], [[Rygg krins\|Rygg]], [[Kjøs krins\|Kjøs]] og [[Otterdal krins\|Otterdal]]. Frå 1963 til 1974 fungerte skulen som fellesskule for småskulen i denne nye hovudkrinsen.		'''[[Lødemel skule (2)\|Nye Lødemel skule]]''' i [[Lødemel krins]] i [[Skulehistorie i Hornindal\|Hornindal kommune]] stod klar til bruk i 1954. Det vart halde vanleg skule her fram til 1963. I 1963 vart Lødemel slått saman med krinsane [[Haugen krins\|Haugen]], [[Kirkhorn krins\|Kirkhorn]], [[Rygg krins\|Rygg]], [[Kjøs krins\|Kjøs]] og [[Otterdal krins\|Otterdal]]. Frå 1963 til 1974 fungerte skulen som fellesskule for småskulen i denne nye hovudkrinsen.

	==Skulehuset==		==Skulehuset==
Linje 10:		Linje 10:
	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==

	===Prenta kjelder===		=== Prenta kjelder===
	*Lødemel, Halfdan (1987) Hornindal kommune 1937-1987. L/L Fjordabladet trykkeri, Nordfjordeid. [http://www.nb.no/nbsok/nb/3724506dfc07b6e96bb15b2ccbc73600?index=2#55 Kjelde: Bokhylla.no]		*Lødemel, Halfdan (1987) Hornindal kommune 1937-1987. L/L Fjordabladet trykkeri, Nordfjordeid. [http://www.nb.no/nbsok/nb/3724506dfc07b6e96bb15b2ccbc73600?index=2#55 Kjelde: Bokhylla.no]
	*Femårsmelding: Indberetning om Hornindals Folkeskole for 1891-95. Nordfjordeid. Trykt hos J.O. Olsen		*Femårsmelding: Indberetning om Hornindals Folkeskole for 1891-95. Nordfjordeid. Trykt hos J.O. Olsen
	*Femårsmelding: Hornindals folkeskole - Beretning om dens virksomhed 1896-1900		*Femårsmelding: Hornindals folkeskole - Beretning om dens virksomhed 1896-1900
	===Digitale kjelder===		===Digitale kjelder===
	*[http://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon/skular/forste-skulehusa-i-hornindal/1910/82036/ Allkunne: Første skulehusa i Hornindal. Ottar Starheim, NRK Sogn og Fjordane]		*[http://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon/skular/forste-skulehusa-i-hornindal/1910/82036/ Allkunne: Første skulehusa i Hornindal. Ottar Starheim, NRK Sogn og Fjordane]
	===Ikkje-prenta kjelder===		===Ikkje-prenta kjelder===


	[[Kategori:Hornindal]]		[[Kategori:Hornindal]]

Lødemel krins

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:39:39 GMT

utheving av oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lødemel krins.jpg\|Lødemel\|Sigrun Espe/Sogn og Fjordane fylkeskommune}}		{{thumb\|Lødemel krins.jpg\|Lødemel\|Sigrun Espe/Sogn og Fjordane fylkeskommune}}
	[[Lødemel krins]] i [[Skulehistorie i Hornindal\|Hornindal kommune]] fekk sitt første skulehus i 1878. Dette vart estratta av ein nytt skulehus i 1954. Lødemel krins vart lagt ned i 1963, men [[Lødemel skule (2)\|Lødemel skule]] vart brukt som sentralskule for småskulen til [[Hornindal barne og ungdomsskule\|den nye sentralskulen på Kirkhorn]] vart teken i bruk i 1974.		'''[[Lødemel krins]]''' i [[Skulehistorie i Hornindal\|Hornindal kommune]] fekk sitt første skulehus i 1878. Dette vart estratta av ein nytt skulehus i 1954. Lødemel krins vart lagt ned i 1963, men [[Lødemel skule (2)\|Lødemel skule]] vart brukt som sentralskule for småskulen til [[Hornindal barne og ungdomsskule\|den nye sentralskulen på Kirkhorn]] vart teken i bruk i 1974.

	==Skulehus==		==Skulehus==
Linje 11:		Linje 11:
	==Skuledagen==		==Skuledagen==
	==Skulevegen==		==Skulevegen==
	==Lærarar==		==Lærarar ==
	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"
	\|-		\|-
	! Etternamn!! Fornamn!! Fødd!! Skule!! Tilsett år!! Slutta år !! Utdanning frå !!Merknad		!Etternamn!!Fornamn!!Fødd!!Skule!!Tilsett år!!Slutta år!!Utdanning frå!!Merknad
	\|-		\|-
	\| \|\| \|\| \|\| \|\| \|\| \|\| \|\|		\| \|\| \|\| \|\| \|\| \|\| \|\| \|\|
	\|-		\|-
	\|}		\|}
Linje 23:		Linje 23:

	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==
	===Prenta kjelder===		=== Prenta kjelder===
	*Femårsmelding: Indberetning om Hornindals Folkeskole for 1891-95. Nordfjordeid. Trykt hos J.O. Olsen		*Femårsmelding: Indberetning om Hornindals Folkeskole for 1891-95. Nordfjordeid. Trykt hos J.O. Olsen
	*Femårsmelding: Hornindals folkeskole - Beretning om dens virksomhed 1896-1900		*Femårsmelding: Hornindals folkeskole - Beretning om dens virksomhed 1896-1900
	===Digitale kjelder===		===Digitale kjelder===

Lærernes Misjonsforbund

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:39:09 GMT

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lærernes Misjonsforbund''' ble etablert i [[Oslo]] i [[1902]], under navnet ''Lærerinnenes Misjonsforbund''. [[Henny Dons]] var helt fra starten en sentral leder. Organisasjonen beskrev sitt formål slik: ''"gjennem sammenslutning av troende lærerinner å arbeide for misjonens sak".'' Medlemskap var fra starten åpent for kvinnelige lærere som gjennom felles bønn, misjonsstudium og frivillige gaver ønsket å virke for dette formålet.		'''[[Lærernes Misjonsforbund]]''' ble etablert i [[Oslo]] i [[1902]], under navnet ''Lærerinnenes Misjonsforbund''. [[Henny Dons]] var helt fra starten en sentral leder. Organisasjonen beskrev sitt formål slik: ''"gjennem sammenslutning av troende lærerinner å arbeide for misjonens sak".'' Medlemskap var fra starten åpent for kvinnelige lærere som gjennom felles bønn, misjonsstudium og frivillige gaver ønsket å virke for dette formålet.

	Gjennom samarbeid med ulike misjonsorganisasjoner er LMF med på å dekke lønninger til flere misjonærer i ulike land. De utgir bladet Misjonshilsen.		Gjennom samarbeid med ulike misjonsorganisasjoner er LMF med på å dekke lønninger til flere misjonærer i ulike land. De utgir bladet Misjonshilsen.

	== Kilder ==		==Kilder ==

	* [https://www.lmisj.no/ Nettsider for LMF]		*[https://www.lmisj.no/ Nettsider for LMF]
	* D. Munkejord: ''Den kristne arbeidsfront i Norge'' ([[1938]])		*D. Munkejord: ''Den kristne arbeidsfront i Norge'' ([[1938]])
	{{Bm}}		{{Bm}}

Lærarar i Dale sokn (Luster)

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:38:21 GMT

lenke og utheving av oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	~~Dette~~ er eit oversyn over lærarar som har arbeidd ved skulane i [[Dale krins (Luster)\|Dale sokn]] i [[Luster kommune]] og prestegjeld. Dale sokn har hatt skulekrinsane og skulane Flahamar, Dale, Sørheim, Kroken, Feigum og Stokkanes. Lista er ikkje komplett, og ho har ikkje med lærarar i kortare engasjement eller vikariat. Når berre eitt årstal er oppført, er det tilsetjingsåret. Berre lærarar tilsette til og med 1940 er med.		'''[[Lærarar i Dale sokn (Luster)\|Lærarar i Dale sokn]]''' er eit oversyn over lærarar som har arbeidd ved skulane i [[Dale krins (Luster)\|Dale sokn]] i [[Luster kommune]] og prestegjeld. Dale sokn har hatt skulekrinsane og skulane Flahamar, Dale, Sørheim, Kroken, Feigum og Stokkanes. Lista er ikkje komplett, og ho har ikkje med lærarar i kortare engasjement eller vikariat. Når berre eitt årstal er oppført, er det tilsetjingsåret. Berre lærarar tilsette til og med 1940 er med.

	{\|class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	!År		! År
	!Namn		! Namn
	!Merknad		!Merknad
	\|-		\|-
	\| 1750 \|\| Rasmus Bandcher \|\|		\| 1750\|\| Rasmus Bandcher\|\|
	\|-		\|-
	\| 1752 \|\| Peder Davidsen \|\|		\|1752\|\|Peder Davidsen\|\|
	\|-		\|-
	\| 1760 \|\| Nils Ellingson Bringe \|\|		\|1760\|\|Nils Ellingson Bringe \|\|
	\|-		\|-
	\| 1795 \|\| Jørgen Knutson Skaari \|\|		\|1795\|\|Jørgen Knutson Skaari\|\|
	\|-		\|-
	\| 1826 \|\| Einar Fet (Langen) \|\|		\|1826\|\|Einar Fet (Langen)\|\|
	\|-		\|-
	\| 1829 \|\| Johannes Christensen Kolstad \|\|		\|1829 \|\|Johannes Christensen Kolstad\|\|
	\|-		\|-
	\| 1841 \|\| Thomas Olsen Fortun \|\|		\| 1841\|\| Thomas Olsen Fortun\|\|
	\|-		\|-
	\| 1841 \|\| Ole Olsen Bolstad \|\|		\|1841\|\|Ole Olsen Bolstad \|\|
	\|-		\|-
	\| 1843 \|\| Jørgen Eriksen Hærum \|\|		\| 1843\|\|Jørgen Eriksen Hærum\|\|
	\|-		\|-
	\| 1847 \|\| Jørgen Peter Evensen Meldal \|\|		\|1847\|\| Jørgen Peter Evensen Meldal\|\|
	\|-		\|-
	\| 1851 \|\| Ole Olsen Hetleseter \|\|		\|1851 \|\|Ole Olsen Hetleseter \|\|
	\|-		\|-
	\| 1856 \|\| Aamund Iversen Nesheim \|\|		\|1856\|\|Aamund Iversen Nesheim\|\|
	\|-		\|-
	\| 1864 \|\| Ingebrigt Laastad \|\|		\| 1864\|\| Ingebrigt Laastad\|\|
	\|-		\|-
	\| 1869 \|\| Ole Brathole \|\|		\|1869 \|\|Ole Brathole \|\|
	\|-		\|-
	\| 1875 \|\| [[Edvard J. Liljedal]] \|\|		\|1875\|\|[[Edvard J. Liljedal]]\|\|
	\|-		\|-
	\| 1878 \|\| [[Per Urdahl]] \|\|		\|1878\|\|[[Per Urdahl]]\|\|
	\|-		\|-
	\| 1887 \|\| Anders Karl Østensen Gillesvik (Gjelsvik) \|\|		\|1887\|\|Anders Karl Østensen Gillesvik (Gjelsvik)\|\|
	\|-		\|-
	\| 1892 \|\| Marthe Rasmussen \|\|		\|1892\|\| Marthe Rasmussen \|\|
	\|-		\|-
	\| 1894 \|\| G. Tveit \|\|		\| 1894 \|\| G. Tveit\|\|
	\|-		\|-
	\| 1895 \|\| Erik Brathole \|\|		\|1895\|\| Erik Brathole\|\|
	\|-		\|-
	\| 1896 \|\| Bertil N. Hauge \|\|		\|1896
			\|Bertil N. Hauge\|\|
	\|-		\|-
	\| 1900 \|\| Johannes Urdahl \|\|		\|1900\|\|Johannes Urdahl \|\|
	\|-		\|-
	\| 1900 \|\| Hans Mo \|\|		\| 1900 \|\| Hans Mo\|\|
	\|-		\|-
	\| 1908 \|\| Helge Nesheim \|\|		\|1908 \|\|Helge Nesheim\|\|
	\|-		\|-
	\| 1909 \|\| Edvard Vigdal \|\|		\|1909\|\|Edvard Vigdal\|\|
	\|-		\|-
	\| 1913 \|\| Søren Ve \|\|		\|1913\|\|Søren Ve\|\|
	\|-		\|-
	\| 1915 \|\| Olav Kvale \|\|		\|1915\|\| Olav Kvale\|\|
	\|-		\|-
	\| 1916 \|\| Solveig Løken \|\|		\|1916
			\|Solveig Løken\|\|
	\|-		\|-
	\| 1916 \|\| Martin Nedrehagen \|\|		\|1916\|\|Martin Nedrehagen \|\|
	\|-		\|-
	\| 1917 \|\| Gustav Offerdal \|\|		\| 1917\|\| Gustav Offerdal \|\|
	\|-		\|-
	\| 1917 \|\| Sigurd Otteson Fjøsne \|\|		\|1917\|\|Sigurd Otteson Fjøsne\|\|
	\|-		\|-
	\| 1920 \|\| Inger Yttri \|\|		\|1920
			\|Inger Yttri\|\|
	\|-		\|-
	\| 1922 \|\| Marie Bertine Aaland \|\|		\|1922 \|\|Marie Bertine Aaland\|\|
	\|-		\|-
	\| 1922 \|\| Lovise Brosvik \|\|		\|1922 \|\|Lovise Brosvik\|\|
	\|-		\|-
	\| 1922 \|\| Øllegård Stenehjem \|\|		\|1922 \|\|Øllegård Stenehjem\|\|
	\|-		\|-
	\| 1923 \|\| Margit Eidsnes \|\|		\|1923\|\|Margit Eidsnes\|\|
	\|-		\|-
	\| ? \|\| P. (Peder?) Kjørlaug \|\|		\| ?\|\|P. (Peder?) Kjørlaug \|\|
	\|-		\|-
	\| ? \|\| L. Qvale \|\|		\| ?\|\|L. Qvale\|\|
	\|-		\|-
	\| 1932 \|\| Leif Martinusen \|\|		\|1932\|\|Leif Martinusen\|\|
	\|-		\|-
	\| 1934 \|\| Olav Bøyum \|\|		\|1934\|\|Olav Bøyum\|\|
	\|}		\|}

	==Kjelde==		==Kjelde==
	*Øvregard, Kåre. (1996). ''Skulen i Luster gjennom 250 år. Kulturhistoriske glimt frå skulen sitt arbeid i dei ulike krinsane.'' Gaupne: Luster kommune, s. 253-254.		* Øvregard, Kåre. (1996). ''Skulen i Luster gjennom 250 år. Kulturhistoriske glimt frå skulen sitt arbeid i dei ulike krinsane.'' Gaupne: Luster kommune, s. 253-254.

	{{nn}}		{{nn}}

Lårdal bygdemuseum

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:37:18 GMT

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lårdal bygdemuseum''' er et friluftsmuseum i [[Tokke kommune]], i nærheten av [[Eidsborg stavkirke]]. Det ble etablert i 1950 og består av en samling bygninger, blant annet fem stykker fra gården Vindlaus. Samlingen inngår i [[Vest-Telemark museum]].		'''[[Lårdal bygdemuseum]]''' er et friluftsmuseum i [[Tokke kommune]], i nærheten av [[Eidsborg stavkirke]]. Det ble etablert i 1950 og består av en samling bygninger, blant annet fem stykker fra gården Vindlaus. Samlingen inngår i [[Vest-Telemark museum]].

	==Kilder==		==Kilder==

Lårdal Pensjonistlag

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:36:49 GMT

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lårdal Pensjonistlag''' blei oppretta i 1975.		'''[[Lårdal Pensjonistlag]]''' blei oppretta i 1975.

	Laget har teke ansvar for ymse sosiale spørsmål for pensjonistar i Tokke kommune. Mellom anna har dei organsisert aktivitetar for eldre i Telemark.		Laget har teke ansvar for ymse sosiale spørsmål for pensjonistar i Tokke kommune. Mellom anna har dei organsisert aktivitetar for eldre i Telemark.

	== Arkiv ==		==Arkiv==
	Arkivet etter Lårdal Pensjonistlag er ordna ved [[Vest-Telemark Museum]]. Oversikta over arkivet finn ein på [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-VTM_arkiv_000000000927 arkivportalen].		Arkivet etter Lårdal Pensjonistlag er ordna ved [[Vest-Telemark Museum]]. Oversikta over arkivet finn ein på [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-VTM_arkiv_000000000927 arkivportalen].

	== Kjelder og litteratur ==		==Kjelder og litteratur ==

	* Om laget i ''Telemark Arbeiderblad (Skien) 1976.01.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_telemarkarbeiderblad_null_null_19760114_54_11_1}}.		*Om laget i ''Telemark Arbeiderblad (Skien) 1976.01.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_telemarkarbeiderblad_null_null_19760114_54_11_1}}.

	[[Kategori:Tokke kommune]]		[[Kategori:Tokke kommune]]

Lånke kommune

Emilhyttel — Wed, 12 Aug 2026 07:36:15 GMT

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lånke''' er en tidligere selvstendig kommune i Trøndelag fylke. Lånke var fra 1838 del av [[Nedre Stjørdal formannskapsdistrikt]]. <ref>{{Juvkam 1999}}</ref>		'''[[Lånke kommune\|Lånke]]''' er en tidligere selvstendig kommune i Trøndelag fylke. Lånke var fra 1838 del av [[Nedre Stjørdal formannskapsdistrikt]]. <ref>{{Juvkam 1999}}</ref>

	[[1. januar]] [[1902]] ble området delt i tre: Lånke, [[Skatval kommune\|Skatval]] og [[Stjørdal kommune]]r. Lånke hadde på delingstidspunktet 1 449 innbyggere.		[[1. januar]] [[1902]] ble området delt i tre: Lånke, [[Skatval kommune\|Skatval]] og [[Stjørdal kommune]]r. Lånke hadde på delingstidspunktet 1 449 innbyggere.
Linje 9:		Linje 9:
	Lånke er i dag et [[sogn]] i [[Stjørdal prosti]] i [[Nidaros bispedømme]].		Lånke er i dag et [[sogn]] i [[Stjørdal prosti]] i [[Nidaros bispedømme]].

	== Referanser ==		==Referanser ==
	<references />		<references />

Toten Bonde- og Småbrukerlag

Kallrustad — Wed, 12 Aug 2026 07:35:56 GMT

se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:35
Linje 6:		Linje 6:
	*[https://www.arkivportalen.no/entity/6f3f5597-3849-4be4-b25c-85320d3a0b7c Arkivportalen: T-A-00942 - Toten bonde- og småbrukerlag.]		*[https://www.arkivportalen.no/entity/6f3f5597-3849-4be4-b25c-85320d3a0b7c Arkivportalen: T-A-00942 - Toten bonde- og småbrukerlag.]
	*''Totens Blad'', 18. mars 2015: «Furuberg til Bøverbru». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20150318_88_12_1}}.		*''Totens Blad'', 18. mars 2015: «Furuberg til Bøverbru». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20150318_88_12_1}}.

			== Se også ==

			*[[Bjørnsgård Småbrukerlag]]

	[[Kategori:Etableringer i 2015]]		[[Kategori:Etableringer i 2015]]

Bjørnsgård Småbrukerlag

Kallrustad — Wed, 12 Aug 2026 07:35:16 GMT

se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:35
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 9:		Linje 9:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Strande, Svein Erik: «Bjørnsgård/Nordlia Småbrukerlag. En nødvendig organisasjon i en trang tid», i [[Årbok for Mjøsmuseet]] 2010, s. 158-167. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181487_001}}. (Strande baserer seg blant annet på lagets forhandlingsprotokoll, som oppbevares ~~i Opplandsarkivet~~, avd. Mjøsmuseet, T-A-00737.)		*Strande, Svein Erik: «Bjørnsgård/Nordlia Småbrukerlag. En nødvendig organisasjon i en trang tid», i [[Årbok for Mjøsmuseet]] 2010, s. 158-167. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181487_001}}. (Strande baserer seg blant annet på lagets forhandlingsprotokoll, som oppbevares ved Innlandsarkiva, avd. Mjøsmuseet, T-A-00737.)

			== Se også ==

			*[[Toten Bonde- og Småbrukerlag]]

	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	[[Kategori:Småbrukerlag]]		[[Kategori:Småbrukerlag]]

Christian Fredrik Sundt (1889–1969)

Kallrustad — Wed, 12 Aug 2026 07:24:02 GMT

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:24
Linje 6:		Linje 6:
	Han vokste opp i [[Nygårdsgaten (Bergen)\|Nygårdsgaten]] 7/9, sentralt i Bergen, som den eldste i en søskenflokk på åtte. Foreldrene var gardinfabrikant [[Christian Gerhard Sundt (1860–1938)\|Christian Gerhard Sundt]] (1860–1938) og Sofie f. Vogeler (1859–1916), hun var født i Chemnitz i [[Sachsen]].		Han vokste opp i [[Nygårdsgaten (Bergen)\|Nygårdsgaten]] 7/9, sentralt i Bergen, som den eldste i en søskenflokk på åtte. Foreldrene var gardinfabrikant [[Christian Gerhard Sundt (1860–1938)\|Christian Gerhard Sundt]] (1860–1938) og Sofie f. Vogeler (1859–1916), hun var født i Chemnitz i [[Sachsen]].

	Han er gravlagt i familiegrav på Sandsborgskyrkogården, i bydelen Gamla Enskede.		Han er gravlagt i familiegrav på Sandsborgskyrkogården, i bydelen Gamla Enskede (bodde også i dette området?)

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Husabø (Stavanger gnr. 6/18)

Arneoste — Wed, 12 Aug 2026 07:02:40 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 07:02
Linje 110:		Linje 110:
	===Stavanger kommune===		===Stavanger kommune===
	Skjøte til Stavanger kommune for kr 142.150 dagbokført 26.8.1975. Gjelder også gnr. 6/353.		Skjøte til Stavanger kommune for kr 142.150 dagbokført 26.8.1975. Gjelder også gnr. 6/353.

			Bruk [[Husebø (Stavanger gnr. 6/17)\|gnr. 6/17]] er slått sammen med dette bruket.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Rosslandsguden

Stigrp — Wed, 12 Aug 2026 06:57:41 GMT

Steinhodet ble senere flyttet til Jøssingfjord Vitenmuseum, som åpnet sommeren 2022

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 06:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rosslandsguden.JPG\|Kopi av Rosslandsguden, plassert nær funnstedet.\|Jarle Vines\|2010}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rosslandsguden.JPG\|Kopi av Rosslandsguden, plassert nær funnstedet.\|Jarle Vines\|2010}}
	'''[[Rosslandsguden]]''' er eit steinhovud frå garden [[Rossland]] i [[Sokndal kommune\|Sokndal]]. Det vert vanlegvis datert til [[eldre jernalder]], helst [[folkevandringstiden\|folkevandringstid]]. Sersjant Lars Rossland skal ha funne det 61 cm høge hovudet, laga av lokal labradoritt, i ei ur i første halvdel av [[1700-tallet\|1700-talet]]. Seinare stod figuren i tunet på garden. Ifølgje tradisjonen tok mennene av seg hatten når dei passerte steinhovudet. Men ikkje alle hadde like stor vørnad for Rosslandsguden. Skadane på nasa skal koma av steinkasting. Figuren vart i [[1910]] seld til [[Dalane Folkemuseum]] for 5 kr. </onlyinclude>		'''[[Rosslandsguden]]''' er eit steinhovud frå garden [[Rossland]] i [[Sokndal kommune\|Sokndal]]. Det vert vanlegvis datert til [[eldre jernalder]], helst [[folkevandringstiden\|folkevandringstid]]. Sersjant Lars Rossland skal ha funne det 61 cm høge hovudet, laga av lokal labradoritt, i ei ur i første halvdel av [[1700-tallet\|1700-talet]]. Seinare stod figuren i tunet på garden. Ifølgje tradisjonen tok mennene av seg hatten når dei passerte steinhovudet. Men ikkje alle hadde like stor vørnad for Rosslandsguden. Skadane på nasa skal koma av steinkasting. Figuren vart i [[1910]] seld til [[Dalane Folkemuseum]] for 5 kr. Frå 2022 er han utstilt på Jøssingfjord Vitenmuseum.</onlyinclude>

	==Eit rikt fornminnemiljø==		==Eit rikt fornminnemiljø==

Bruker:Axel Scheel/Krag på Jylland (utdypende artikkel)

Axel Scheel — Wed, 12 Aug 2026 06:48:43 GMT

Kjente medlemmer av slekten: Ref.

Vis endringer

Rosslandsguden

Stigrp — Wed, 12 Aug 2026 01:05:38 GMT

Utanlandske parallellar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2026 kl. 01:05
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 9:		Linje 9:

	==Utanlandske parallellar==		==Utanlandske parallellar==
	{{thumb\|Caerwent-hodet Wales.jpeg\|Caerwent-~~hodet~~, utstilt på Newport Museum & Art Gallery i byen Newport i Wales.\|Stig Rune Pedersen (~~2016~~)}}		{{thumb\|Caerwent-hodet Wales.jpeg\|Caerwent-hovudet, utstilt på Newport Museum & Art Gallery i byen Newport i Wales.\|Stig Rune Pedersen (2026)}}
	Det er ikkje kjent liknande steinhovud frå norsk område. I Glejbjerg og Bramminge på [[Jylland]] er det funne steinfigurar som kvar har tre ansikt. I Frankrike og Storbritannia er steinansikt vanlegare, særleg i tilknytning til den keltiske kulturen. Dei blir vanlegvis tolka som portrett av gudar eller symbol på guddommelege krefter. Store auge og lange, smale naser går igjen på fleire av figurane.		Det er ikkje kjent liknande steinhovud frå norsk område. I Glejbjerg og Bramminge på [[Jylland]] er det funne steinfigurar som kvar har tre ansikt. I Frankrike og Storbritannia er steinansikt vanlegare, særleg i tilknytning til den keltiske kulturen. Dei blir vanlegvis tolka som portrett av gudar eller symbol på guddommelege krefter. Store auge og lange, smale naser går igjen på fleire av figurane.