lokalhistoriewiki.no - Siste endringer [nb]

Teatergaten (Bergen)

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 10:20:26 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 10:20
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Bergen Teatergaten 260329.jpg\|Teatergaten mellom Christian Michelsens gate og Komediebakken. Engen inn til høyre.\|Leif-Harald Ruud\|2026}}

	'''[[Teatergaten (Bergen)\|Teatergaten]]''' i [[Bergen kommune]] starter i krysset mellom [[Jon Smørs gate]], [[Christian Michelsens gate (Bergen)\|Christian Michelsens gate]] og [[Kalmargaten]], og går sørvestover til krysset mellom [[Gamle Nøstegaten]] og [[Sydnessmauet]]. Den er 300 meter lang.		'''[[Teatergaten (Bergen)\|Teatergaten]]''' i [[Bergen kommune]] starter i krysset mellom [[Jon Smørs gate]], [[Christian Michelsens gate (Bergen)\|Christian Michelsens gate]] og [[Kalmargaten]], og går sørvestover til krysset mellom [[Gamle Nøstegaten]] og [[Sydnessmauet]]. Den er 300 meter lang.

Fil:Bergen Teatergaten 260329.jpg

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 10:18:13 GMT

Leharu lastet opp en ny versjon av Fil:Bergen Teatergaten 260329.jpg {{Filinformasjon|beskrivelse = |person = |tagg = |kilde = |dato = |opphavsperson = |lisens = |andre versjoner = }}

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Teatergaten i Bergen
|person =
|tagg =
|kilde = Eget bilde
|dato = 29.03.2026
|opphavsperson = Leif-Harald Ruud
|lisens =
|andre versjoner =
}}
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Fotografi fra 2026]]
[[Kategori:Bilder av Leif-Harald Ruud]]
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}

Fil:Bergen Teatergaten 260329.jpg

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 10:16:10 GMT

Leharu lastet opp Fil:Bergen Teatergaten 260329.jpg {{Filinformasjon |beskrivelse = Teatergaten i Bergen |person = |tagg = |kilde = Eget bilde |dato = 29.03.2026 |opphavsperson = Leif-Harald Ruud |lisens = |andre versjoner = }} Kategori:Veger Kategori:Bergen kommune Kategori:Fotografi fra 2026 Kategori:Bilder av Leif-Harald Ruud

Ny side

Teatergaten (Bergen)

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 10:09:23 GMT

Ny side: '''Teatergaten''' i Bergen kommune starter i krysset mellom Jon Smørs gate, Christian Michelsens gate og Kalmargaten, og går sørvestover til krysset mellom Gamle Nøstegaten og Sydnessmauet. Den er 300 meter lang. Gaten ble navnsatt i 1857, og har navn etter Det Gamle Teater som tidligere lå på hjørnet av dagens Neumanns gate. Bygningen ble revet et…

Ny side

'''[[Teatergaten (Bergen)|Teatergaten]]''' i [[Bergen kommune]] starter i krysset mellom [[Jon Smørs gate]], [[Christian Michelsens gate (Bergen)|Christian Michelsens gate]] og [[Kalmargaten]], og går sørvestover til krysset mellom [[Gamle Nøstegaten]] og [[Sydnessmauet]]. Den er 300 meter lang.

Gaten ble navnsatt i 1857, og har navn etter [[Gamle Teater|Det Gamle Teater]] som tidligere lå på hjørnet av dagens [[Neumanns gate (Bergen)|Neumanns gate]]. Bygningen ble revet etter å ha blitt sterkt skadet under et bombeangrep i 1944.

==Kilder==
*Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=-32291.700972449882&lat=6734383.971523443&rotation=0&zoom=17&backgroundLayer=topo&sok=Teatergaten Teatergaten]
*Bergen byleksikon: [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424345?s=Teatergaten Teatergaten]
*Bergen byleksikon: [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1427133 Det Gamle Teater]

{{artikkelkoord|60.3906100|N|5.3159400|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
{{bm}}

Nordre Svendsrud (Øvre Eiker, Arneberg)

Bent — Fri, 10 Apr 2026 09:58:45 GMT

Beliggenhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:58
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 21:		Linje 21:
	Nordre Svendsrud ligger en kilometer sør-sør-øst for Brattås i Vestfossen og 266 moh.		Nordre Svendsrud ligger en kilometer sør-sør-øst for Brattås i Vestfossen og 266 moh.

	Dette var en plass under gården [[Arneberg (Øvre Eiker)\|Arneberg]]. På [https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8269 ~~Kartverket~~], er dette en av to plasser som er avmerket som «Svendsrud». Plassen er i dag ikke bruk og kun våningshuset står. Den ble registrert i [[Arne Thorkildsen (1917-2008)\|Arne Thorkildsen]] boplassregistrering på 1980-tallet.		Dette var en plass under gården [[Arneberg (Øvre Eiker)\|Arneberg]]. På [https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8269 rektangelkart 14C 4 fra 1826], er dette en av to plasser som er avmerket som «Svendsrud». Plassen er i dag ikke bruk og kun våningshuset står. Den ble registrert i [[Arne Thorkildsen (1917-2008)\|Arne Thorkildsen]] boplassregistrering på 1980-tallet.

	*({{koord\|59\|42\|55.84198\|N\|9\|54\|30.76607\|E\|}} - UTM 32V 6620079 551110).		*({{koord\|59\|42\|55.84198\|N\|9\|54\|30.76607\|E\|}} - UTM 32V 6620079 551110).

Mestervik

Bjørn Skandfer Falch — Fri, 10 Apr 2026 09:57:36 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:57
Linje 2:		Linje 2:
	'''Mestervik''' (Grn.17) er en bygd som ligger i [[Balsfjord kommune]] i [[Troms fylke\|Troms]]. Mestervik ligger på nordsiden av [[Nordfjorden]] i [[Malangen]]. Stedet var i perioden 1871-1964 kommunesenter i [[Malangen kommune]], før de ble en del av dagens Balsfjord kommune.{{Innhold høyre}}		'''Mestervik''' (Grn.17) er en bygd som ligger i [[Balsfjord kommune]] i [[Troms fylke\|Troms]]. Mestervik ligger på nordsiden av [[Nordfjorden]] i [[Malangen]]. Stedet var i perioden 1871-1964 kommunesenter i [[Malangen kommune]], før de ble en del av dagens Balsfjord kommune.{{Innhold høyre}}

	== Gårdsrydding ==
	~~Navnet~~ kommer av «''mestermannen''», [[Skarpretter\|skarpretteren]] Ole Johnson, som ryddet gården Mestervik i 1715 og skyldsatte den åtte år senere.		== Generell informasjon om stedet( nytt navn på overskrift) ==
			Mestervik er en drøy times kjøretur fra Tromsø og en 25 minutter lang kjøretur fra kommunesenteret i Balsfjord, [[Storsteinnes]]. Malangen skole ligger i Mestervik og gir tilbud til elever fra 1. til 10. klasse for skolekretsene Mestervik, [[Fjellbygda]], [[Ansnes]], [[Sand/Mortenhals]], [[Sletta (Balsfjord)\|Sletta]], [[Malangseidet]], [[Sørfjorden]], [[Hamnvåg]] og [[Nordfjorden]]. Det er også barnehage, matbutikk og kapell i Mestervik. Mestervik bygde- og idrettslag (Mebil) har sin aktivitet der. Kanstad Mekaniske AS – Norges eneste containerprodusent holder også til i Mestervik.

			utbroder med mer informasjon
			== Gårdsrydding (Historie) ==
			Legg til underoverskrifter og flytt noe av det om Ole JohnsenNavnet kommer av «''mestermannen''», [[Skarpretter\|skarpretteren]] Ole Johnson, som ryddet gården Mestervik i 1715 og skyldsatte den åtte år senere.

	Mestervik ble i kongens allmenning ryddet av mestermannen Ole Johnson omkring 1715, og ble ved matrikuleringen i 1723 lagt direkte under kronen.1 Det blir fortalt at han hadde kongelig løfte om å få ta i bruk så mye land som han trengte eller ønsket av allmenningen rundt Mestervik. Eiendommen stakk seg fra [[Leirbogelva]] i nord til [[Storbuktelva]] i sør, eiendommen hadde tilstrekkelig furuskog til husbygging og brensel og på [[Mesterøya]] lå det et fuglevær. Stillingen som skarpretter var nokk ikke særlig lønnsom og han arbeidet trolig jorden flittig.2 Etter matrikkelen i 1723 ble det dyrket bygg på Mestervik, tross at gården var tungvunnen og våtlendt drev skarpretteren godt. Det sies at han sådde en tønne og høstet to. Det er viktig å bemerke seg at korndyrking var relativt nytt i Troms på denne tiden, [[Peter Schnitler (1690–1751)\|Major Schnitler]] forhørte seg om kornavl og annen næring når han besøkte Troms i 1743 for å drive grenseundersøkelser. Han forteller at for 30-40 år siden ble det sådd lite eller ingenting i [[Tromsø fogderi]], men at da en og annen sørfra og østfra flyttet hit, begynte de å dyrke korn og de andre innbyggerne hadde tatt etter det. Man kan tenke seg at Ole Johnson også kan ha vært en foregangsmann på dette, ettersom han selv hadde flyttet dit fra [[Sverige]].3 Johnsons kone ble på folkemunne kalt Jut-Berit og ovenfor dagens bebyggelse på Mestervik ligger Berithaugen, hun var antagelig fra [[Jylland]].4		Mestervik ble i kongens allmenning ryddet av mestermannen Ole Johnson omkring 1715, og ble ved matrikuleringen i 1723 lagt direkte under kronen.1 Det blir fortalt at han hadde kongelig løfte om å få ta i bruk så mye land som han trengte eller ønsket av allmenningen rundt Mestervik. Eiendommen stakk seg fra [[Leirbogelva]] i nord til [[Storbuktelva]] i sør, eiendommen hadde tilstrekkelig furuskog til husbygging og brensel og på [[Mesterøya]] lå det et fuglevær. Stillingen som skarpretter var nokk ikke særlig lønnsom og han arbeidet trolig jorden flittig.2 Etter matrikkelen i 1723 ble det dyrket bygg på Mestervik, tross at gården var tungvunnen og våtlendt drev skarpretteren godt. Det sies at han sådde en tønne og høstet to. Det er viktig å bemerke seg at korndyrking var relativt nytt i Troms på denne tiden, [[Peter Schnitler (1690–1751)\|Major Schnitler]] forhørte seg om kornavl og annen næring når han besøkte Troms i 1743 for å drive grenseundersøkelser. Han forteller at for 30-40 år siden ble det sådd lite eller ingenting i [[Tromsø fogderi]], men at da en og annen sørfra og østfra flyttet hit, begynte de å dyrke korn og de andre innbyggerne hadde tatt etter det. Man kan tenke seg at Ole Johnson også kan ha vært en foregangsmann på dette, ettersom han selv hadde flyttet dit fra [[Sverige]].3 Johnsons kone ble på folkemunne kalt Jut-Berit og ovenfor dagens bebyggelse på Mestervik ligger Berithaugen, hun var antagelig fra [[Jylland]].4
Linje 21:		Linje 26:
	Lokalt kalles Mestervik for Mestervik, men postnummeret er 9055 Meistervik og har hatt uendra navn og nummer helt siden 1968.14 [[Mestervik bygde- og idrettslag]] opplyser på sine hjemmesider at Mestervik IL blir til Meistervik IL på 1970-tallet. Andre fortsetter å bruke [[Mestervik skole]] og [[Mestervik kapell]]. Det er uvisst hvorfor det daværende styret i laget endret navnet, men var nok "i tiden" på grunn av navn på poststedet. På årsmøtet i 1999 byttet laget navn til Mestervik bygde- og idrettslag og gikk bort fra diftongen “ei”.15 I 2023 sendte bygde- og idrettslaget inn en sak til kartverket hvor de ønsket å endre navnet på poststedet fra Meistervik til Mestervik. Vedtaket kom i 2024 om at poststedet og stedsnavnet i kartverket skulle være Mestervika, dette skapte stor debatt lokalt og regionalt ettersom at tilsynelatende ingen kjente igjen denne navneformen. Det ble varslet omkamp, saken er enda pågående.16		Lokalt kalles Mestervik for Mestervik, men postnummeret er 9055 Meistervik og har hatt uendra navn og nummer helt siden 1968.14 [[Mestervik bygde- og idrettslag]] opplyser på sine hjemmesider at Mestervik IL blir til Meistervik IL på 1970-tallet. Andre fortsetter å bruke [[Mestervik skole]] og [[Mestervik kapell]]. Det er uvisst hvorfor det daværende styret i laget endret navnet, men var nok "i tiden" på grunn av navn på poststedet. På årsmøtet i 1999 byttet laget navn til Mestervik bygde- og idrettslag og gikk bort fra diftongen “ei”.15 I 2023 sendte bygde- og idrettslaget inn en sak til kartverket hvor de ønsket å endre navnet på poststedet fra Meistervik til Mestervik. Vedtaket kom i 2024 om at poststedet og stedsnavnet i kartverket skulle være Mestervika, dette skapte stor debatt lokalt og regionalt ettersom at tilsynelatende ingen kjente igjen denne navneformen. Det ble varslet omkamp, saken er enda pågående.16

	~~== Generell informasjon om stedet ==~~		utbroder
	Mestervik er en drøy times kjøretur fra Tromsø og en 25 minutter lang kjøretur fra kommunesenteret i Balsfjord, [[Storsteinnes]]. Malangen skole ligger i Mestervik og gir tilbud til elever fra 1. til 10. klasse for skolekretsene Mestervik, [[Fjellbygda]], [[Ansnes]], [[Sand/Mortenhals]], [[Sletta (Balsfjord)\|Sletta]], [[Malangseidet]], [[Sørfjorden]], [[Hamnvåg]] og [[Nordfjorden]]. Det er også barnehage, matbutikk og kapell i Mestervik. Mestervik bygde- og idrettslag (Mebil) har sin aktivitet der. Kanstad Mekaniske AS – Norges eneste containerprodusent holder også til i Mestervik.

Nordre Svendsrud (Øvre Eiker, Arneberg)

Bent — Fri, 10 Apr 2026 09:57:33 GMT

Beliggenhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:57
Linje 21:		Linje 21:
	Nordre Svendsrud ligger en kilometer sør-sør-øst for Brattås i Vestfossen og 266 moh.		Nordre Svendsrud ligger en kilometer sør-sør-øst for Brattås i Vestfossen og 266 moh.

	Dette var en plass under gården [[Arneberg (Øvre Eiker)\|Arneberg]]. På https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8269, er dette en av to plasser som er avmerket som «Svendsrud». Plassen er i dag ikke bruk og kun våningshuset står. Den ble registrert i [[Arne Thorkildsen (1917-2008)\|Arne Thorkildsen]] boplassregistrering på 1980-tallet.		Dette var en plass under gården [[Arneberg (Øvre Eiker)\|Arneberg]]. På [https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8269 Kartverket], er dette en av to plasser som er avmerket som «Svendsrud». Plassen er i dag ikke bruk og kun våningshuset står. Den ble registrert i [[Arne Thorkildsen (1917-2008)\|Arne Thorkildsen]] boplassregistrering på 1980-tallet.

	*({{koord\|59\|42\|55.84198\|N\|9\|54\|30.76607\|E\|}} - UTM 32V 6620079 551110).		*({{koord\|59\|42\|55.84198\|N\|9\|54\|30.76607\|E\|}} - UTM 32V 6620079 551110).

Store Kvalfjord

RagnarA — Fri, 10 Apr 2026 09:57:29 GMT

Mer tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}

	Bygda Store Kvalfjord, også omtalt som Kvalfjord, befinner seg innerst i fjorden med samme navn på [[Stjernøy]] i [[Alta kommune\|Alta Kommune]]. Per 1. Januar 2017 har bygda 60 innbyggere. Store Kvalfjord har en grunnskole, butikk med post, fiske, og [[lakseoppdrett]].		Bygda Store Kvalfjord, også omtalt som Kvalfjord, befinner seg innerst i fjorden med samme navn på [[Stjernøy]] i [[Alta kommune\|Alta Kommune]]. Per 1. Januar 2017 har bygda 60 innbyggere. Store Kvalfjord har en grunnskole, butikk med post, fiske, og [[lakseoppdrett]]. På andre siden av fjorden finner man også bygda [[Bia]],

	Inntil 1917 var det som i dag kalles Kvalfjord ubebodd, da familien Pedersen flyttet landhandelen fra Mjånes ytterst i fjorden inn til Kvalfjord <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}.</ref>.		Inntil 1917 var det som i dag kalles Kvalfjord ubebodd, da familien Pedersen flyttet landhandelen fra Mjånes ytterst i fjorden inn til Kvalfjord <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}.</ref>.
			[[Fil:Kvalfjord privat.jpeg\|ingen\|miniatyr\|600x600pk\|Store Kvalfjord sett fra lengre opp i høyden. I bakgrunnen ser vi øya Seiland. Nede til venstre ser vi havnen, som i dag er anløp for hurtigbåt og base for oppdretten.]]

	== Administrasjonshistorie ==		== Administrasjonshistorie ==
	[[Fil:No-nb digibok 2011112308053 0026 1.jpg\|1071x1071pk]]		[[Fil:No-nb digibok 2011112308053 0026 1.jpg\|1071x1071pk]]

	Store Kvalfjord var inntil kommunesammenslåingen 1964 under [[Talvik kommune\|Talvik Kommune]], og ligger i dag under Alta kommune.		Store Kvalfjord var inntil kommunesammenslåingen 1964 under [[Talvik kommune\|Talvik Kommune]], og ligger i dag under Alta kommune. Som andre bygder, har Store Kvalfjord og nabobygda Pollen, som befinner seg nordvest over fjellet fra Store Kvalfjord, et felles bygdelag <ref>https://virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/915082823</ref>.

	== Næring ==		== Næring ==

	=== Fiske og fiskebruk ===		=== Fiske og fiskebruk ===
	[[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|600x600pk]]		I dag har Store Kvalfjord ikke lengre et fiskebruk. Etter en strid mellom kai- og anleggseier, valgte eierne av fiskebruker å kjøpe seg ut i 2005 <ref>https://www.altaposten.no/nyheter/n/EwnnXl/forlater-kvalfjord</ref>. Kvalfjord er likevel fortsatt havn for lokale fiskere, og i dag leveres fisken hovedsaklig til fiskemottaket i [[Øksfjord]] i Loppa kommune. [[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|600x600pk]]

	=== Lakseoppdrett ===		=== Lakseoppdrett ===
Linje 20:		Linje 21:
	=== Handelssenter ===		=== Handelssenter ===

	== ~~Ambulansebåt~~ ==		== Samferdsel ==
	Store Kvalfjord har vært havn for lokale ambulansebåttjenester hvor den lokale skyssbåten M/S Mjånes stod for ambulanse- og legeskysstjenester i Ytre Altafjord. Denne ordningen ble avviklet av [[Helse Finnmark]] i 2007, til fordel for ambulansebåttjenester med base i [[Loppa kommune]]. Dette vakte reaksjoner fra både Kvalfjord og Pollen bygdelag og [[Hakkstabben]] og [[Altneset]] bygdelag, som fryktet at ved å miste den lokale kunnskapen ville liv gå tapt <ref>https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/vil-fjerne-ambulansebat-1.2142612</ref>.		Store Kvalfjord har ingen ferge- eller veiforbindelse med fastlandet. I dag er Store Kvalfjord havn for skoleskyssbåten M/S Nordic Sky, som driftes av [[Snelandia]] i Finnmark Fylkeskommune. Nordic Sky har kun passasjerkapasitet, og for vareleveranser og frakt er Store Kvalfjord avhengig av anløp fra kombibåt, som også driftes av Snelandia. For å komme seg til Kvalfjord kan man enten ta båten fra [[Storekorsnes]], sør for Stjernøya på fastlandet, eller fra Alta. Det er også korrespondanse mellom Rognsundstedene, Loppa, og [[Hammerfest]] enkelte dager via Storekorsnes.


			Store Kvalfjord har vært havn for lokale ambulansebåttjenester hvor den lokale skyssbåten M/S Mjånes stod for ambulanse- og legeskysstjenester i Ytre Altafjord. Denne ordningen ble avviklet av [[Helse Finnmark]] i 2007, til fordel for ambulansebåttjenester med base i [[Loppa kommune]]. Dette vakte reaksjoner fra både Kvalfjord og [[Pollen]] bygdelag og [[Hakkstabben]] og [[Altneset]] bygdelag, som fryktet at ved å miste den lokale kunnskapen ville liv gå tapt <ref>https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/vil-fjerne-ambulansebat-1.2142612</ref>.

	== Skole ==		== Skole ==

Samtale:A/S sydvaranger

Sigrun Høgetveit Berg — Fri, 10 Apr 2026 09:56:29 GMT

Sigrun Høgetveit Berg flyttet siden Samtale:A/S sydvaranger til Samtale:A/S Sydvaranger

Ny side

== referanser ==

Hei, dette blir en fin artikkel! Malen for referanser bør brukes for fotnoter. Se her hvis du vil vite hvordan: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hjelp:Fotnoter
Alt godt,
Henrik [[Bruker:Henrikom|Henrikom]] ([[Brukersamtale:Henrikom|diskusjon]]) 27. feb. 2026 kl. 16:10 (UTC)

A/S sydvaranger

Sigrun Høgetveit Berg — Fri, 10 Apr 2026 09:56:29 GMT

Sigrun Høgetveit Berg flyttet siden A/S sydvaranger til A/S Sydvaranger

Ny side

Gruveselskapet A/S Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 med mål om å utvinne jernmalm fra forekomstene i Bjørnevatn og transportere malmen ut via havnen i Kirkenes. Virksomheten har hatt stor betydning for utviklingen av lokalsamfunnet og regionen gjennom mer enn hundre år. I løpet av denne tiden har selskapet opplevd flere perioder med både vekst og tilbakegang, inkludert ødeleggelser under krig, statlig overtakelse, nedleggelse av driften og senere forsøk på å starte opp gruvedriften igjen.
{{Under arbeid Tromsø}}

== Historie ==

Prosess i utvikling av gruveindustri

1866-1905. Tellef Dahll og handelsmann H.P. Figenschou fant jernmalm ved Kobbervik, malmen var i små konsentrasjoner slik at det ikke ble mulig å nyttigjøre funnene, etterspørselen etter jernmalm økte veldig på slutten av 1800-tallet, noe som gjorde at funnet i Pasvik ble vurdert på nytt.

1910

1940-45. Under andre verdenskrig ble det påført store skader til gruveanlegget og infrastrukturen

1960-1980. Etter krigen ble anlegget gjenoppbygd og staten gikk inn som eier. Store statlige investeringer utover 1960-, 70-, og 80-tallet. Gruven forble statlig eid og drevet frem til 1997 gruven ble nedlagt.

1997-2009 Nedleggelse

2009-2015. I 2009 ble driften ved Sydvaranger startet opp igjen, men gikk konkurs i 2015

2016-2020. I 2016 kjøpte Tschudi Group eiendelens og sikret dermed utstyr og anlegg for mulig framtidig drift.

2021

2024-2026 6.mai 2024 ble Sydvaranger kjøpt opp av det svenske selskapet Grangex og det utføres nå omfattende gruvetekniske arbeider og forberedelser til oppstart av ny drift

== Arbeidsforhold og samfunn ==
Arbeidskonflikt

== Betydning for lokalsamfunnet ==

== Drift og eierskap ==
Sydvaranger gruven i Kirkenes har gjennomgått flere eierskifter og navneendringer gjennom årene, per 2024 er gruveselskapet overtatt av svenske Grangex AB som operer under navnet GRANGEX Sydvaranger AS.

Christian August Anker var initiativtaker og grunnlegger av selskapet A/S Sydvaranger og stiftet det i 1906 etter krevende forhandlinger med staten, tysk-norske Fredrik Behrens var administrerende direktør for A/S Sydvaranger da driften og eksporten startet opp ca.1911-1953.<ref name=":0">Sydvaranger. ''Historie''. <nowiki>https://sydvaranger.grangex.com/no/historie/</nowiki></ref>
Selskapet ble statlig eid i 1953 og frem til 1997 grunnen til dette var for å sikre arbeidsplasser og gjenreise Nord-Norge etter andre verdenskrig, selskapet var den viktigste arbeidsgiveren i Sør-Varanger og staten ønsket å forhindre avfolking av området.<ref name=":0" /> Videre ønsket staten å ivareta strategiske nasjonale interesser i grenseområdet mot Russland for å opprettholde norsk tilstedeværelse i nord.<ref name=":0" /> Etter at anleggene ble ødelagt ved tyskernes tilbaketrekning i 1944, ble bedriften startet opp igjen i 1952 og produksjonen var i gang for fullt i 1953. Staten anså det som viktig av både sosiale og sikkerhetspolitiske grunner å gjennoppbygge gruvedriften.<ref name=":0" /> Staten overtok eierskapet gjennom å ta over de tyske eierinteressene etter krigen og ble senere hovedeier da staten slubsiderte i underkant av 4 milliarder kroner for å holde liv i gruven fra slutten av 1970-tallet.<ref>Ravlo, A & Bollingmo, P. (Red.). (2020). ''Bergets beseirere''. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk.</ref>

Fra 1997 til 2009 ble gruven nedlagt på grunn av svak lønnsomhet, store underskudd og lave jernmalm-priser hvor staten solgte seg helt ut.
I 2006 ble alle aksjene i Sydvaranger kjøpt av Tschudi Shipping Company (TSC).<ref>Tschudi Logistics. ''140 years of history''. https://www.tschudilogistics.com/tschudi-timeline</ref> Senhøsten 2007 ble selskapet Northern Iron Ltd børsnotert i Australia og i 2009 ble det oppstart i Sydvaranger Gruve AS. Northern Iron Ltd (NIL) er registrert i Perth i Australia og formålet var å være eierselskap for gruvene og for gruvedriften i Sydvaranger.<ref>iFinnmark. (2007, 10.des). ''Drift i gruva fra 2009''. https://www.ifinnmark.no/nyheter/drift-i-gruva-fra-2009/s/1-30002-3181846</ref> NIL eide A/S Sydvaranger under navnet Sydvaranger gruve AS, men selskapet gikk konkurs 18.november 2015 på grunn av vedvarende lave malmpriser og dermed måtte Sydvaranger Gruve AS legges ned igjen.<ref>Aftenposten. (2015, 18. nov). ''Sydvaranger Gruve konkurs- 400 mister jobben''. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/r51w/sydvaranger-gruve-konkurs-400-mister-jobben</ref>
I april 2016 kjøpte Tschudi Group konkursboet for 78 millioner kroner, og sikret dermed utstyr og anlegg. På kort sikt var planen å holde gruven "varm" ved å vedlikeholde utstyret på minimumsnivå frem til man kunne oppnå det langsiktige målet med restrukturering og gjenåpning av gruven når markedet og ny finansiering gjorde framtidig drift mulig.<ref>Storholm, L & Finne, A. F. (2016, 07.april). Tschudi kjøper Sydvaranger Gruve for 78 millioner kroner. ''High North News''. [https://www.highnorthnews.com/naeringsliv/tschudi-kjoper-sydvaranger-gruve-for-78-millioner-kroner/206045#:~:text=For%20%C3%A5%20kunne%20opprettholde%20muligheten,april%202016 https://www.highnorthnews.com/naeringsliv/tschudi-kjoper-sydvaranger-gruve-for-78-millioner-kroner/206045#:~:text=For%20å%20kunne%20opprettholde%20muligheten,april%202016].</ref> Fra 2017 til 2020 arbeidet Tschudi aktivt for å gjenåpne driften, i 2018 ble amerikanske Orion Mine Finance med som finansiell partner og i 2019 ble de endelige utslippstillatelsene og gruvelisensenme i orden.

I januar 2021 annonserte Tschudi Group at de solgte 100% av aksjene i Sydvaranger gruven til det amerikansk-canadiske selskapet Tacora Resources Inc. og etter salget forble Tschudi involvert i Sydvaranger prosjektet gjennom en eierandel i Tacora Resources og de har fortsatt sin virksomhet i Kirkenes.
Orion Mine Finance kjøpte Sydvaranger gruve i mars 2023, men solgte sin eierandel av Sydvaranger Mining AS videre til Granex AB for omtrent 33 millioner dollar. 6.april 2024 ble Sydvaranger kjøpt opp av det svenske selskapet Grangex AB og det utføres nå omfattende gruvetekniske arbeider og forberedelser til oppstart av ny drift.<ref>Hykkerud, E. (2023, 29. juni). Svensk gruveselskap kjøper norsk jernmalmgruve: - Veldig viktig for lokalsamfunnet. ''NRK''. [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/svensk-gruveselskap-kjoper-norsk-jernmalmgruve_-_-veldig-viktig-for-lokalsamfunnet-1.16465305#:~:text=Troms%20og%20Finnmark-,Svensk%20gruveselskap%20kj%C3%B8per%20norsk%20jernmalmgruve:%20%E2%80%93%20Veldig%20viktig%20for%20lokalsamfunnet,fremtidig%20n%C3%B8kkelleverand%C3%B8r%20for%20gr%C3%B8nne%20st%C3%A5lprodusenter.&text=Artikkelen%20er%20mer%20enn%20to,l%C3%B8sningene%20for%20%C3%A5%20gjenoppta%20gruvedriften https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/svensk-gruveselskap-kjoper-norsk-jernmalmgruve_-_-veldig-viktig-for-lokalsamfunnet-1.16465305#:~:text=Troms%20og%20Finnmark-,Svensk%20gruveselskap%20kjøper%20norsk%20jernmalmgruve:%20–%20Veldig%20viktig%20for%20lokalsamfunnet,fremtidig%20nøkkelleverandør%20for%20grønne%20stålprodusenter.&text=Artikkelen%20er%20mer%20enn%20to,løsningene%20for%20å%20gjenoppta%20gruvedriften].</ref>

==Direktører ==
*Tysk-norske Fredrik Behrens var administrerende direktør fra 1911 til 1953. <ref>''Sydvaranger - gruveselskap'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. februar 2026 fra https://snl.no/Sydvaranger_-_gruveselskap</ref>
*Hans Adler Torgersrud var verksdirektør ved A/S Sydvaranger fra 1935 til 1960.<ref>DigitaltMuseum. (u.å.). ''Portrett av Hans Adler Torgersrud, Verksdirektør ved A/S Sydvaranger''. Hentet 6. mars 2026 fra https://digitaltmuseum.no/0210111925568/portrett-av-hans-adler-torgersrud-verksdirektor-ved-a-s-sydvaranger</ref>
*Hans Lund Andersen var verksdirektør ved A/S Sydvaranger fra 1960-1981. <ref>Larsen, S. (2025, des). ''Seks artikler fra Hans Lund Andersen.'' Redcliff. https://www.redcliff.no/sydvaranger/blog-post-title-two-y3pc4</ref>
*Antony Heitmann Beckmand var administrerende direktør fra 2016 til 2020. <ref>Kvernmo, T. (2020, 03. sept). ''Gir seg som direktør etter 12 år i selskapet: - Har vært en lang og tøff reise. iFinnmark''. https://www.ifinnmark.no/gir-seg-som-direktor-etter-12-ar-i-selskapet-har-vart-en-lang-og-toff-reise/s/5-112-18021</ref>
*Christer Lindqvist er administrerende direktør fra 6.mai 2024. <ref>Sydvaranger. (2024,15. mai). ''GRANGEX investorepresentasjon i forbindelse med Q1-rapporten og oppkjøpet av Sydvaranger''. https://sydvaranger.grangex.com/no/grangex-investorepresentasjon-i-forbindelse-med-q1-rapporten-og-oppkjopet-av-sydvaranger/</ref>

==Gammel drift==

==Ny drift==

==Mineralforekomster==

==Fotnoter==

<references />

Fil:Bergen Sydnessmauet 260329.jpg

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 09:54:14 GMT

Leharu lastet opp en ny versjon av Fil:Bergen Sydnessmauet 260329.jpg {{Filinformasjon|beskrivelse = |person = |tagg = |kilde = |dato = |opphavsperson = |lisens = |andre versjoner = }}

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Sydnessmauet i Bergen
|person =
|tagg =
|kilde = Eget bilde
|dato = 29.03.2026
|opphavsperson = Leif-Harald Ruud
|lisens =
|andre versjoner =
}}
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Fotografi fra 2026]]
[[Kategori:Bilder av Leif-Harald Ruud]]
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}

Søndre Svendsrud (Eiker, Hedenstad)

Bent — Fri, 10 Apr 2026 09:54:11 GMT

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:54
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 29:		Linje 29:
	Hovedbygningen er et stort laftehus som ble flyttet fra gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] (gnr.35/1) i [[Øvre Eiker kommune]], som tidligere var to gårder, og slått sammen til en og da ble en bygning ledig. Første etasje består av tre rom: Stue, stort kjøkken og kammers. Oppe er det soverom. Det var ikke innlagt vann, det var brønn på tunet for sommervann med pumpe til fjøset og olle/oppkomme med godt vann et par hundre meter unna om vinteren.		Hovedbygningen er et stort laftehus som ble flyttet fra gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] (gnr.35/1) i [[Øvre Eiker kommune]], som tidligere var to gårder, og slått sammen til en og da ble en bygning ledig. Første etasje består av tre rom: Stue, stort kjøkken og kammers. Oppe er det soverom. Det var ikke innlagt vann, det var brønn på tunet for sommervann med pumpe til fjøset og olle/oppkomme med godt vann et par hundre meter unna om vinteren.
	På plassen ellers var det fjøs på tunet, bryggerhus med bakerovn, der de bodde om sommeren og vognskjul. Vinterfjøset og laet lå oppå selve gårdsplassen. Det var også tre sommersfjøs til, med opp til 20 kuer på sommerbeite fra bøndene i nærheten, de hadde 20 kr pr ku og måtte levere en kilo smør hver 14. dag fra disse kuene til eierne.		På plassen ellers var det fjøs på tunet, bryggerhus med bakerovn, der de bodde om sommeren og vognskjul. Vinterfjøset og laet lå oppå selve gårdsplassen. Det var også tre sommersfjøs til, med opp til 20 kuer på sommerbeite fra bøndene i nærheten, de hadde 20 kr pr ku og måtte levere en kilo smør hver 14. dag fra disse kuene til eierne.
			<br>
			<br>
			Dette er en av ni plasser på [[Eiker]] med navnet [[Svendsrud (Eiker)\|Svendsrud]].
	<br>		<br>

Bruker:Axel Scheel/Burenius (utdypende artikkel)

Axel Scheel — Fri, 10 Apr 2026 09:52:59 GMT

KILDER/LITTERATUR:: Fullførte henv.

Vis endringer

Svendsrud Søndre (Øvre Eiker, 35/15)

Bent — Fri, 10 Apr 2026 09:52:21 GMT

Omdirigering

Ny side

#OMDIRIGERING [[Søndre Svendsrud (Eiker, Hedenstad)]]

Øver-Svendsrud (Eiker)

Bent — Fri, 10 Apr 2026 09:51:43 GMT

Omdirigering

Ny side

#OMDIRIGERING [[Søndre Svendsrud (Eiker, Hedenstad)]]

Sydnessmauet

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 09:51:24 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sydnessmauet''' i Bergen kommune går fra krysset mellom Dragefjellsbakken og Sydneskleiven nordvestover til Gamle Nøstegaten, og er 50 meter langt.		{{thumb\|Bergen Sydnessmauet 260329.jpg\|Sydnessmauet sett mot nordvest.\|Leif-Harald Ruud\|2026}}

			'''[[Sydnessmauet]]''' i [[Bergen kommune]] går fra krysset mellom [[Dragefjellsbakken]] og [[Sydneskleiven]] nordvestover til [[Gamle Nøstegaten]], og er 50 meter langt.

	Gaten ble navnsatt i 1881. Gaten har navn etter området [[Sydnes (Bergen)\|Sydnes]], som opprinnelig betegnet strandlinjen fra [[Jekteviken (område i Bergen)\|Jekteviken]] til [[Florida (Bergen)\|Florida]]. I dag benyttes navnet helst om neset nord for [[Dragefjellet (Bergen)\|Dragefjellet]].		Gaten ble navnsatt i 1881. Gaten har navn etter området [[Sydnes (Bergen)\|Sydnes]], som opprinnelig betegnet strandlinjen fra [[Jekteviken (område i Bergen)\|Jekteviken]] til [[Florida (Bergen)\|Florida]]. I dag benyttes navnet helst om neset nord for [[Dragefjellet (Bergen)\|Dragefjellet]].

Søndre Svendsrud (Eiker, Hedenstad)

Bent — Fri, 10 Apr 2026 09:51:07 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:51
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr = 3320 [[Vestfossen]]		\| postnr = 3320 [[Vestfossen]]
	}}		}}
	'''[[Søndre Svendsrud (~~Øvre~~ Eiker)\|Øver-Svendsrud]]''' er en tidligere boplass under gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] (gnr.35/1) i [[Øvre Eiker kommune]]		'''[[Søndre Svendsrud (Eiker, Hedenstad)\|Øver-Svendsrud]]''' er en tidligere boplass under gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] (gnr.35/1) i [[Øvre Eiker kommune]]

	==Beliggenhet==		==Beliggenhet==

Ner-Svendsrud (Eiker)

Bent — Fri, 10 Apr 2026 09:50:09 GMT

Omdirigering

Ny side

#OMDIRIGERING [[Nordre Svendsrud (Øvre Eiker, Arneberg)]]

Sametingsvalget 2021

EvaRogneflåten — Fri, 10 Apr 2026 09:49:55 GMT

Sametingsrådet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:49
Linje 16:		Linje 16:

	== Sametingsrådet ==		== Sametingsrådet ==
	Dette sametingsrådet er et flertallsråd utgått fra gruppene [[Norske Samers Riksforbund]] (NSR), Senterpartiet (Guovddášbellodat) og Ávjovári Johttisápmelaččaid listu. Beaiveálgu-erklæringen<ref>Sametinget: [https://sametinget.no/%20f/p1/i09eba6ef-ec6b-4a2e-8fb4-6a16123f056f/beaivealgu-erklaringen-norsk-versjon-web-1.pdf ''Beaiveálgu-erklæringen.''] Besøkt 02.01.2026.</ref> utgjør den politiske plattformen for samarbeidet i sametingsperioden 2021–2025.<ref>Sametinget: [https://sametinget.no/politikk/historikk/valgperioden-2021-2025/sametingsradet-2021-2025/ ''Sametingsrådet 2021–2025.''] 21.10.2021. Besøkt 02.01.2025.</ref>		Dette sametingsrådet er et flertallsråd utgått fra gruppene [[Norske Samers Riksforbund\|Norske Samers Riksforbund (Norgga Sámiid Riikkasearvi)]] (NSR), [[Senterpartiet (Guovddášbellodat)]] og [[Flyttsamelista (Johttisápmelaččaid listu)\|Flyttsamelista (Ávjovári Johttisápmelaččaid listu)]]. Beaiveálgu-erklæringen<ref>Sametinget: [https://sametinget.no/%20f/p1/i09eba6ef-ec6b-4a2e-8fb4-6a16123f056f/beaivealgu-erklaringen-norsk-versjon-web-1.pdf ''Beaiveálgu-erklæringen.''] Besøkt 02.01.2026.</ref> utgjør den politiske plattformen for samarbeidet i sametingsperioden 2021–2025.<ref>Sametinget: [https://sametinget.no/politikk/historikk/valgperioden-2021-2025/sametingsradet-2021-2025/ ''Sametingsrådet 2021–2025.''] 21.10.2021. Besøkt 02.01.2025.</ref>

			I tillegg til sametingspresident [[Silje Karine Muotka (f. 1975)\|Silje Karine Muotka]] fra [[Norske Samers Riksforbund]] (NSR) bestod sametingsrådet av [[Runar Myrnes Balto (f. 1987)\|Runar Myrnes Balto]], [[Norske Samers Riksforbund]] (NSR), [[Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell (f. 1994)\|Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell]] [[Norske Samers Riksforbund]] (NSR), [[Maren Benedicte Nystad Storslett (f. 1996)\|Maren Benedicte Nystad Storslett]], [[Norske Samers Riksforbund]] (NSR) og [[Elisabeth Erke (f. 1962)\|Elisabeth Erke]] [[Senterpartiet (Guovddášbellodat)]].

	I tillegg til sametingspresident [[Silje Karine Muotka (f. 1975)\|Silje Karine Muotka]] fra [[Norske Samers Riksforbund]] (NSR) bestod sametingsrådet av [[Runar Myrnes Balto (f. 1987)\|Runar Myrnes Balto]], [[Norske Samers Riksforbund]] (NSR), [[Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell (f. 1994)\|Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell]] [[Norske Samers Riksforbund]] (NSR), [[Maren Benedicte Nystad Storslett (f. 1996)\|Maren Benedicte Nystad Storslett]], [[Norske Samers Riksforbund]] (NSR) og [[Elisabeth Erke (f. 1962)\|Elisabeth Erke]] Senterpartiet (Guovddášbellodat).
	== Lister ==		== Lister ==
	Partier som stilte valglister til sametingsvalget 2021 i de ulike valgkretsene.<ref>Sametinget: [https://sametinget.no/politikk/historikk/sametingsvalget-2021/godkjente-valglister-til-sametingsvalget-2021/godkjente-valglister-til-sametingsvalget-2021.15170.aspx/ ''Godkjente valglister til sametingsvalget 2021.''] Besøkt 18.11.2025.</ref>		Partier som stilte valglister til sametingsvalget 2021 i de ulike valgkretsene.<ref>Sametinget: [https://sametinget.no/politikk/historikk/sametingsvalget-2021/godkjente-valglister-til-sametingsvalget-2021/godkjente-valglister-til-sametingsvalget-2021.15170.aspx/ ''Godkjente valglister til sametingsvalget 2021.''] Besøkt 18.11.2025.</ref>

Haug kirkested

Thomas Gundersen Fredriksen — Fri, 10 Apr 2026 09:49:26 GMT

Mindre endring, utheving av navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
	Haug kirkested er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større gårdshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.		'''Haug kirkested''' er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større gårdshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.

	==De eldste funnene==		==De eldste funnene==

Fil:Bergen Sydnessmauet 260329.jpg

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 09:49:00 GMT

Leharu lastet opp Fil:Bergen Sydnessmauet 260329.jpg {{Filinformasjon |beskrivelse = Sydnessmauet i Bergen |person = |tagg = |kilde = Eget bilde |dato = 29.03.2026 |opphavsperson = Leif-Harald Ruud |lisens = |andre versjoner = }} Kategori:Veger Kategori:Bergen kommune Kategori:Fotografi fra 2026 Kategori:Bilder av Leif-Harald Ruud

Ny side

Svendsrud Nordre (Øvre Eiker, Arneberg)

Bent — Fri, 10 Apr 2026 09:47:25 GMT

Omdirigering

Ny side

#OMDIRIGERING [[Nordre Svendsrud (Øvre Eiker, Arneberg)]]

Sametingsvalget 2021

EvaRogneflåten — Fri, 10 Apr 2026 09:45:14 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}{{thumb\|Sametingets plenum 2021–2025 Det 9. Sameting Foto Árvu, Sametinget 2021.jpg\|Sametingets plenum 2021–2025. Det 9. Sameting. {{Byline\|Árvu/Sametinget (2021)}}}}		{{under arbeid}}{{thumb\|Sametingets plenum 2021–2025 Det 9. Sameting Foto Árvu, Sametinget 2021.jpg\|Sametingets plenum 2021–2025. Det 9. Sameting. {{Byline\|Árvu/Sametinget (2021)}}}}
	{{thumb\|Sametingets plenumsledelse 2021–2025 fra venstre Jørn Are Gaski, nestleder Tor Gunnar Nystad, Kristin Sara og plenumsleder Tom Sottinen Árvu, Sametinget, 2021.jpg\|Sametingets plenumsledelse 2021–2025. ~~fra~~ venstre [[Jørn Are Gaski (f. 1966)\|Jørn Are Gaski]], nestleder [[Tor Gunnar Nystad (f. 1967)\|Tor Gunnar Nystad]], [[Kristin Sara (f. 1965)\|Kristin Sara]] og plenumsleder Tom Sottinen. Medlem [[Sara Katrine Aleksandersen (f. 2001)\|Sara Katrine Aleksandersen]] er ikke med på bildet. {{Byline\|Árvu/Sametinget (2021)}}}}		{{thumb\|Sametingets plenumsledelse 2021–2025 fra venstre Jørn Are Gaski, nestleder Tor Gunnar Nystad, Kristin Sara og plenumsleder Tom Sottinen Árvu, Sametinget, 2021.jpg\|Sametingets plenumsledelse 2021–2025. Fra venstre [[Jørn Are Gaski (f. 1966)\|Jørn Are Gaski]], nestleder [[Tor Gunnar Nystad (f. 1967)\|Tor Gunnar Nystad]], [[Kristin Sara (f. 1965)\|Kristin Sara]] og plenumsleder [[Tom Sottinen (f. 1979)\|Tom Sottinen]]. Medlem [[Sara Katrine Aleksandersen (f. 2001)\|Sara Katrine Aleksandersen]] er ikke med på bildet. {{Byline\|Árvu/Sametinget (2021)}}}}
	'''[[Sametingsvalget 2021\|Ved sametingsvalget i 2021]]''' var der 20 543 stemmeberettigede. Frammøteprosenten var 68,6, en nedgang med 1,7 prosentpoeng. Antall stemmer var 13 834, 2 080 flere enn ved valget i [[2017]].		'''[[Sametingsvalget 2021\|Ved sametingsvalget i 2021]]''' var der 20 543 stemmeberettigede. Frammøteprosenten var 68,6, en nedgang med 1,7 prosentpoeng. Antall stemmer var 13 834, 2 080 flere enn ved valget i [[2017]].

	Fordelinga mellom menn og kvinner på Sametinget har i mange år vært så jevn som mulig. Etter valga i [[2005]], [[2009]] og [[2013]] var det kun en representant overvekt til ett av kjønna. Ved valget i [[2017]] blei det valgt inn fem flere menn enn kvinner, mens det ved årets valg blei valgt inn seks flere menn. Kvinner utgjør nå 41 prosent av alle representantene og det er minst 33 prosent kvinnelige representanter fra alle valgkretsene. Av Nordkalottfolket sine representanter er 5 av 9 kvinner. For Arbeiderpartiet derimot, som for noen ~~vals~~ siden hadde en jevn fordeling mellom kjønna, er nå kun 1 av totalt 7 representanter kvinner.		Fordelinga mellom menn og kvinner på Sametinget har i mange år vært så jevn som mulig. Etter valga i [[2005]], [[2009]] og [[2013]] var det kun en representant overvekt til ett av kjønna. Ved valget i [[2017]] blei det valgt inn fem flere menn enn kvinner, mens det ved årets valg blei valgt inn seks flere menn. Kvinner utgjør nå 41 prosent av alle representantene og det er minst 33 prosent kvinnelige representanter fra alle valgkretsene.
	<ref>Risberg, Terje: [https://www.ssb.no/valg/sametingsvalg/statistikk/sametingsvalet/artikler/fleire-stemmer-lagare-oppslutning ''Fleire stemmer, lågare oppslutning.''] ssb.no, 27.10.2021. Besøkt 02.01.2026.</ref><ref>Valgdirektoratet: [https://valgresultat.no/valg/2021/sa ''Valgresultat Sametingsvalget 2021.''] valg.no. Besøkt 02.01.2026.</ref><ref>Sametinget: [https://sametinget.no/politikk/historikk/sametingsvalget-2021/deltakelse-ved-valget-2021-flere-stemmer-lavere-oppslutning/ ''Flere stemmer, lavere oppslutning.''] 27.10.2021. Besøkt 02.01.2025.</ref>
			Av [[Nordkalottfolket]] sine representanter er 5 av 9 kvinner. For [[Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat)]] derimot, som for noen valg siden hadde en jevn fordeling mellom kjønna, er nå kun 1 av totalt 7 representanter kvinner.<ref>Risberg, Terje: [https://www.ssb.no/valg/sametingsvalg/statistikk/sametingsvalet/artikler/fleire-stemmer-lagare-oppslutning ''Fleire stemmer, lågare oppslutning.''] ssb.no, 27.10.2021. Besøkt 02.01.2026.</ref><ref>Valgdirektoratet: [https://valgresultat.no/valg/2021/sa ''Valgresultat Sametingsvalget 2021.''] valg.no. Besøkt 02.01.2026.</ref><ref>Sametinget: [https://sametinget.no/politikk/historikk/sametingsvalget-2021/deltakelse-ved-valget-2021-flere-stemmer-lavere-oppslutning/ ''Flere stemmer, lavere oppslutning.''] 27.10.2021. Besøkt 02.01.2025.</ref>
	== Sametingets plenum ==		== Sametingets plenum ==
	Sametingets plenum er [[Sametinget]]s øverste organ, der samtlige av de 39 sametingsrepresentantene sitter. Plenumet velger etter Sametingets forretningsorden paragraf 8 blant de valgte representantene fem representanter med personlige vararepresentanter til Sametingets plenumsledelse. Plenumsledelsen består av plenumsleder, nestleder og tre medlemmer. Valget av plenumsleder og nestleder skjer gjennom et plenumsvedtak.		Sametingets plenum er [[Sametinget]]s øverste organ, der samtlige av de 39 sametingsrepresentantene sitter. Plenumet velger etter Sametingets forretningsorden paragraf 8 blant de valgte representantene fem representanter med personlige vararepresentanter til Sametingets plenumsledelse. Plenumsledelsen består av plenumsleder, nestleder og tre medlemmer. Valget av plenumsleder og nestleder skjer gjennom et plenumsvedtak.

Sydnessmauet

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 09:45:06 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sydnessmauet''' i Bergen kommune går fra krysset mellom Dragefjellsbakken og Sydneskleiven nordvestover til Gamle Nøstegaten, og er 50 meter langt.		'''Sydnessmauet''' i Bergen kommune går fra krysset mellom Dragefjellsbakken og Sydneskleiven nordvestover til Gamle Nøstegaten, og er 50 meter langt.

			Gaten ble navnsatt i 1881. Gaten har navn etter området [[Sydnes (Bergen)\|Sydnes]], som opprinnelig betegnet strandlinjen fra [[Jekteviken (område i Bergen)\|Jekteviken]] til [[Florida (Bergen)\|Florida]]. I dag benyttes navnet helst om neset nord for [[Dragefjellet (Bergen)\|Dragefjellet]].

			==Kilder==
			*Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=-32455.73817951501&lat=6734145.979599633&rotation=0&zoom=18&backgroundLayer=topo&sok=Sydnessmauet Sydnessmauet]
			*Bergen byleksikon: [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424879?s=Sydnessmauet Sydnessmauet]

			{{artikkelkoord\|60.3902500\|N\|5.3165800\|Ø}}

			[[Kategori:Veger]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
			{{bm}}

Sydnessmauet

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 09:42:01 GMT

Ny side: '''Sydnessmauet''' i Bergen kommune går fra krysset mellom Dragefjellsbakken og Sydneskleiven nordvestover til Gamle Nøstegaten, og er 50 meter langt.

Ny side

'''Sydnessmauet''' i Bergen kommune går fra krysset mellom Dragefjellsbakken og Sydneskleiven nordvestover til Gamle Nøstegaten, og er 50 meter langt.

Selshevneren

Kathea — Fri, 10 Apr 2026 09:40:17 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:40
Linje 1:		Linje 1:

	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
	[[Fil:Selshevneren.jpeg\|alt=\|miniatyr\|Selshevneren på Bjarkøy. <small>Foto: Kathea Mathisen (2019)</small> ]][[Selshevneren]] er et monument formet som et vikingspyd på Bjarkøy i Sør-Troms. Selshevneren ruver nesten tolv meter over bakken med fundament og den hedrer Bjarkøys og regionens rike lokalhistorie fra sen [[Vikingtida\|vikingtid]] og [[tidlig middelalder]]. Monumentet symboliserer spydet Selshevneren, nemlig spydet som skal ha blitt brukt av høvdingen [[Tore Hund]] til å ta livet av [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]], også kjent som [[Olav den hellige\|Olav den Hellige]], i [[slaget på Stiklestad]] året 1030. Spydet fikk sitt navn av at det var det samme spydet som ifølge Snorre ble brukt til å ta livet av Tore Hunds nevø [[Asbjørn Selsbane]].[[Selshevneren#%20ftn1\|[1]]]		[[Fil:Selshevneren.jpeg\|alt=\|miniatyr\|Selshevneren på Bjarkøy. <small>Foto: Kathea Mathisen (2019)</small> \|418x418pk]][[Selshevneren]] er et monument formet som et vikingspyd på Bjarkøy i Sør-Troms. Selshevneren ruver nesten tolv meter over bakken med fundament og den hedrer Bjarkøys og regionens rike lokalhistorie fra sen [[Vikingtida\|vikingtid]] og [[tidlig middelalder]]. Monumentet symboliserer spydet Selshevneren, nemlig spydet som skal ha blitt brukt av høvdingen [[Tore Hund]] til å ta livet av [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]], også kjent som [[Olav den hellige\|Olav den Hellige]], i [[slaget på Stiklestad]] året 1030. Spydet fikk sitt navn av at det var det samme spydet som ifølge Snorre ble brukt til å ta livet av Tore Hunds nevø [[Asbjørn Selsbane]].[[Selshevneren#%20ftn1\|[1]]]

	== Plassering ==		== Plassering ==
Linje 12:		Linje 12:

	== Historien bak monumentets navn ==		== Historien bak monumentets navn ==
			[[Fil:Olavs fall antemensale01.jpg\|miniatyr\|289x289pk\|Her ser vi et maleri av Selshevneren mens den tar livet av Olav Haraldsson som her blir til martyren Olav den Hellige.]]
	Grunnen til at monumentet har fått navnet Selshevneren har dype røtter i sagahistorien om Asbjørn Selsbane og Tore Hund. Snorre Sturlasson skriver om Asbjørn og hans reise for å kjøpe korn der han ble ranet av Tore Sel på [[Avaldsnes]], før han året etter reiste ned og gjorde seg til fiende av kongen ved å personlig henrette Tore Sel foran kongen.[[Selshevneren#%20ftn3\|[3]]] Asbjørn gikk nå under navnet Selsbane og ble senere myrdet av en av kong Olavs sysselmenn på tur hjem fra [[Vågan kommune\|Vågan]] i [[Lofoten]].[[Selshevneren#%20ftn4\|[4]]] Spydet som tok livet av Asbjørn ble tatt vare på, og det var dette spydet, nemlig Selshevneren Asbjørns onkel Tore Hund ble oppfordret av sin søster Sigrid til å brukte for å ta hevn på Olav Haraldsson.[[Selshevneren#%20ftn5\|[5]]] Dette gjorde Tore Hund da han brukte Selshevneren til å henrette Norges evige konge under slaget på Stiklestad i 1030.		Grunnen til at monumentet har fått navnet Selshevneren har dype røtter i sagahistorien om Asbjørn Selsbane og Tore Hund. Snorre Sturlasson skriver om Asbjørn og hans reise for å kjøpe korn der han ble ranet av Tore Sel på [[Avaldsnes]], før han året etter reiste ned og gjorde seg til fiende av kongen ved å personlig henrette Tore Sel foran kongen.[[Selshevneren#%20ftn3\|[3]]] Asbjørn gikk nå under navnet Selsbane og ble senere myrdet av en av kong Olavs sysselmenn på tur hjem fra [[Vågan kommune\|Vågan]] i [[Lofoten]].[[Selshevneren#%20ftn4\|[4]]] Spydet som tok livet av Asbjørn ble tatt vare på, og det var dette spydet, nemlig Selshevneren Asbjørns onkel Tore Hund ble oppfordret av sin søster Sigrid til å brukte for å ta hevn på Olav Haraldsson.[[Selshevneren#%20ftn5\|[5]]] Dette gjorde Tore Hund da han brukte Selshevneren til å henrette Norges evige konge under slaget på Stiklestad i 1030.

Fil:Bergen Sydneskleiven 260329.jpg

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 09:39:06 GMT

Leharu lastet opp Fil:Bergen Sydneskleiven 260329.jpg {{Filinformasjon |beskrivelse = Sydneskleiven i Bergen |person = |tagg = |kilde = Eget bilde |dato = 29.03.2026 |opphavsperson = Leif-Harald Ruud |lisens = |andre versjoner = }} Kategori:Veger Kategori:Bergen kommune Kategori:Fotografi fra 2026 Kategori:Bilder av Leif-Harald Ruud

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Sydneskleiven i Bergen
|person =
|tagg =
|kilde = Eget bilde
|dato = 29.03.2026
|opphavsperson = Leif-Harald Ruud
|lisens =
|andre versjoner =
}}
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Fotografi fra 2026]]
[[Kategori:Bilder av Leif-Harald Ruud]]
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}

Kanuttapølse

Karinaliknes — Fri, 10 Apr 2026 09:36:53 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}

	Kanuttapølse (Dialekttalt: ''~~Kanuttapylsa~~'') er en lokalkjent pølsetype fra [[Karmøy kommune]] i [[Rogaland]]. Pølsen har sitt opphav i [[Kanuttaboden]] i [[Åkrehamn]] (Åkra), og har over tid fått en særstilling i lokal matkultur. Både pølsen og boden er oppkalt etter [[Anne Kanutta Nilsen]], som sto bak pølsestekingen i årevis.		Kanuttapølse (Dialekttalt: ''Kanuttapulsa'') er en lokalkjent pølsetype fra [[Karmøy kommune]] i [[Rogaland]]. Pølsen har sitt opphav i [[Kanuttaboden]] i [[Åkrehamn]] (Åkra), og har over tid fått en særstilling i lokal matkultur. Både pølsen og boden er oppkalt etter [[Anne Kanutta Nilsen]], som sto bak pølsestekingen i årevis.

	Den selges fortsatt i boden i dag. Blant åkrabuene brukes ofte uttrykket «kan eg få ei ~~Kanuttapylsa~~ me robbel å rakje», som refererer til den klassiske serveringsmåten med robbel og rakje som tilbehør.		Den selges fortsatt i boden i dag. Blant åkrabuene brukes ofte uttrykket «kan eg få ei Kanuttapulsa me robbel å rakje», som refererer til den klassiske serveringsmåten med robbel og rakje som tilbehør.
	[[Fil:Kanuttapulsa.jpg\|miniatyr\|Tradisjonell servering av kanuttapølse med sennep, majones, ketchup og stekt løk (robbel og rakje). Foto: Karina Liknes]]		[[Fil:Kanuttapulsa.jpg\|miniatyr\|Tradisjonell servering av kanuttapølse med sennep, majones, ketchup og stekt løk (robbel og rakje). Foto: Karina Liknes]]

	==Uttrykk og servering==		==Uttrykk og servering==
	Uttrykket «robbel og rakje» er åkradialekt og betyr «alt sammen». I praksis viser det til fullt tilbehør på pølsen, det vil si sennep, majones, ketchup og stekt løk. Formuleringen inngår som en fast vending i bestillingsuttrykket «ei ~~Kanuttapylsa~~ me robbel å rakje».		Uttrykket «robbel og rakje» er åkradialekt og betyr «alt sammen». I praksis viser det til fullt tilbehør på pølsen, det vil si sennep, majones, ketchup og stekt løk. Formuleringen inngår som en fast vending i bestillingsuttrykket «ei Kanuttapulsa me robbel å rakje».

	I enkelte tilfeller suppleres bestillingen med uttrykket «sju te vers», en gjengivelse av brusen 7-Up, direkte oversatt og tilpasset lokal uttale.<gallery>		I enkelte tilfeller suppleres bestillingen med uttrykket «sju te vers», en gjengivelse av brusen 7-Up, direkte oversatt og tilpasset lokal uttale.<gallery>

Namneskiftet Kristiania–Oslo

Henrikom — Fri, 10 Apr 2026 09:30:44 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:30
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 7:		Linje 7:
	Den gamle busetnaden i Oslo låg der vi i dag har [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Byen oppstod organisk, så vi har ikkje eit sikkert grunnleggingsår, men ein gong på 1000-talet hadde husklynga i vika vorte stor nok til å kallast ein by.		Den gamle busetnaden i Oslo låg der vi i dag har [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Byen oppstod organisk, så vi har ikkje eit sikkert grunnleggingsår, men ein gong på 1000-talet hadde husklynga i vika vorte stor nok til å kallast ein by.

	Opphavet til namnet Oslo har vore omstridt. Sisteleddet ''ló'' er sikkert; det tyder slette, engslette eller elveslette. Ei tidleg forklaring var at fyrsteleddet kom frå «[[Loelva]]», eit elvenamn som er nemnt fyrste gongen i [[1613]] i [[Peder Claussøn Friis]] sin ''Norriges beskrivelse.'' Friis forklarte bynamnet som «Loens [[os]]». Men det tidlegaste kjende namnet [[Alna\|Alnaelva]], er Alna, ikkje Loelva. I [[middelalderen\|mellomalderen]] vart Oslo-namnet skrive både ''Anslo'', ''Ásló'' og ''Ósló'', og dei fyrst ~~nemde formane~~ er dei tidlegast belagde. Det er sannsynleg at fyrste anten viser til åsen bakom den opphavlege Oslosletta, [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], eller til det [[Norrønt\|norrøne]] ordet for gud som hadde den latinske forma «ans». Tolkningane som har mest for seg, er altså anten «sletta under åsen» eller «gudanes slette».		Opphavet til namnet Oslo har vore omstridt. Sisteleddet ''ló'' er sikkert; det tyder slette, engslette eller elveslette. Ei tidleg forklaring var at fyrsteleddet kom frå «[[Loelva]]», eit elvenamn som er nemnt fyrste gongen i [[1613]] i [[Peder Claussøn Friis]] sin ''Norriges beskrivelse.'' Friis forklarte bynamnet som «Loens [[os]]». Men det tidlegaste kjende namnet [[Alna\|Alnaelva]], er Alna, ikkje Loelva. I [[middelalderen\|mellomalderen]] vart Oslo-namnet skrive både ''Anslo'', ''Ásló'' og ''Ósló'', og dei fyrst nemnde formene er dei tidlegast belagde. Det er sannsynleg at fyrste anten viser til åsen bakom den opphavlege Oslosletta, [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], eller til det [[Norrønt\|norrøne]] ordet for gud som hadde den latinske forma «ans». Tolkningane som har mest for seg, er altså anten «sletta under åsen» eller «gudanes slette».

	Etter at [[Bybrannen i Oslo 1567\|byen brann ned i 1567]] var det snakk om å flytte han til området ved [[Akershus festning]], men det vart ikkje noko av det. Etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] slo [[Christian IV]] fast at byen skulle flyttast, og at namnet skulle vere Christiania etter han sjølv. Kyrkja og hospitalet vart fritekne frå flytting, og heldt fram med å heite Oslo hospital og Oslo kyrkje. Også namnet Oslofjorden levde vidare, men vart etter kvart endra til Christianiafjorden.<ref>Wetås 2000, s. 35.</ref>		Etter at [[Bybrannen i Oslo 1567\|byen brann ned i 1567]] var det snakk om å flytte han til området ved [[Akershus festning]], men det vart ikkje noko av det. Etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]] slo [[Christian IV]] fast at byen skulle flyttast, og at namnet skulle vere Christiania etter han sjølv. Kyrkja og hospitalet vart fritekne frå flytting, og heldt fram med å heite Oslo hospital og Oslo kyrkje. Også namnet Oslofjorden levde vidare, men vart etter kvart endra til Christianiafjorden.<ref>Wetås 2000, s. 35.</ref>
Linje 73:		Linje 73:
	[[kategori:målstriden]]		[[kategori:målstriden]]
	[[kategori:stedsnavn]]		[[kategori:stedsnavn]]
	[[nn]]		{{nn}}

Selshevneren

Kathea — Fri, 10 Apr 2026 09:27:52 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:

	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
	[[Fil:Selshevneren.jpeg\|alt=\|miniatyr\|Selshevneren på Bjarkøy. <small>Foto: Kathea Mathisen (2019)</small> ]]		[[Fil:Selshevneren.jpeg\|alt=\|miniatyr\|Selshevneren på Bjarkøy. <small>Foto: Kathea Mathisen (2019)</small> ]][[Selshevneren]] er et monument formet som et vikingspyd på Bjarkøy i Sør-Troms. Selshevneren ruver nesten tolv meter over bakken med fundament og den hedrer Bjarkøys og regionens rike lokalhistorie fra sen [[Vikingtida\|vikingtid]] og [[tidlig middelalder]]. Monumentet symboliserer spydet Selshevneren, nemlig spydet som skal ha blitt brukt av høvdingen [[Tore Hund]] til å ta livet av [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]], også kjent som [[Olav den hellige\|Olav den Hellige]], i [[slaget på Stiklestad]] året 1030. Spydet fikk sitt navn av at det var det samme spydet som ifølge Snorre ble brukt til å ta livet av Tore Hunds nevø [[Asbjørn Selsbane]].[[Selshevneren#%20ftn1\|[1]]]

	~~== Ingress ==~~
	[[Selshevneren]] er et monument formet som et vikingspyd på Bjarkøy i Sør-Troms. Selshevneren ruver nesten tolv meter over bakken med fundament og den hedrer Bjarkøys og regionens rike lokalhistorie fra sen [[Vikingtida\|vikingtid]] og [[tidlig middelalder]]. Monumentet symboliserer spydet Selshevneren, nemlig spydet som skal ha blitt brukt av høvdingen [[Tore Hund]] til å ta livet av [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]], også kjent som [[Olav den hellige\|Olav den Hellige]], i [[slaget på Stiklestad]] året 1030. Spydet fikk sitt navn av at det var det samme spydet som ifølge Snorre ble brukt til å ta livet av Tore Hunds ~~onkelsønn~~ [[Asbjørn Selsbane]].[[Selshevneren#%20ftn1\|[1]]]

	== Plassering ==		== Plassering ==

Haug kirkested

Thomas Gundersen Fredriksen — Fri, 10 Apr 2026 09:26:44 GMT

Mindre endringer, fjerning av overflødige lenker

Namneskiftet Kristiania–Oslo

Henrikom — Fri, 10 Apr 2026 09:25:05 GMT

Vis endringer

Sydneskleiven

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 09:23:08 GMT

Ny side: {{thumb|Bergen Sydneskleiven 260329.jpg|Parti fra Sydneskleiven.|Leif-Harald Ruud|2026}} '''Sydneskleiven''' i Bergen kommune går fra Teatergaten sørover til krysset mellom Dokkeveien, Øysteins gate og Sydnesgaten. Den er 235 meter lang. Gatenavnet har vært i bruk siden 1746, men den formelle navnsettingen skjedde i 1857. Gaten har navn etter området Sydnes, som oppri…

Ny side

{{thumb|Bergen Sydneskleiven 260329.jpg|Parti fra Sydneskleiven.|Leif-Harald Ruud|2026}}

'''[[Sydneskleiven]]''' i [[Bergen kommune]] går fra [[Teatergaten (Bergen)|Teatergaten]] sørover til krysset mellom [[Dokkeveien (Bergen)|Dokkeveien]], [[Øysteins gate (Bergen)|Øysteins gate]] og [[Sydnesgaten]]. Den er 235 meter lang.

Gatenavnet har vært i bruk siden 1746, men den formelle navnsettingen skjedde i 1857. Gaten har navn etter området [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]], som opprinnelig betegnet strandlinjen fra [[Jekteviken (område i Bergen)|Jekteviken]] til [[Florida (Bergen)|Florida]]. I dag benyttes navnet helst om neset nord for [[Dragefjellet (Bergen)|Dragefjellet]].

==Kilder==
*Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=-32423.92182087827&lat=6734105.636776393&rotation=0&zoom=17&backgroundLayer=topo&sok=Sydneskleiven Sydneskleiven]
*Bergen byleksikon: [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423483?s=Sydneskleiven Sydneskleiven]

{{artikkelkoord|60.3898200|N|5.3172700|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
{{bm}}

Skeie (Stavanger gnr. 5/4)

Arneoste — Fri, 10 Apr 2026 09:17:58 GMT

Opprettet

Ny side

{{Under arbeid}}{{Infoboks gard|navn=Skeie|sted=Hundvåg|kommune=Stavanger|fylke=Rogaland|gnr=5|bnr=4|type=gårdsbruk}}
'''[[Skeie (Stavanger gnr. 5/4)|Skeie]]''' var en gård i [[Hundvåg bydel|Hundvåg]] i [[Stavanger kommune|Stavanger]]. Gammelt matrikkelnr. 5 og løpenr. 27f. Skylden i 1886 var i mark-øre 0-51. Gården har i dag ingen adresser, bare en bygning og bare en teig.

==Brukerliste==

===Ole Kristensen===

==Litteratur og kilder==
*{{Digitalarkivet-skann|tl20090108050544|Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41ABB/L0001: Panteregister nr. 41 ABB1, 1898, s. 76-77}}
*''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080724030|side=955}}.

==Referanser==
<references />
{{bm}}
{{Hetland og Madla bygdebok}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Hundvåg bydel]]

Skeie (Stavanger gnr. 5/3)

Arneoste — Fri, 10 Apr 2026 09:17:39 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:17
Linje 9:		Linje 9:

	* {{Digitalarkivet-skann\|tl20090108050544\|Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41ABB/L0001: Panteregister nr. 41 ABB1, 1898, s. 76-77}}		* {{Digitalarkivet-skann\|tl20090108050544\|Jæren sorenskriveri, AV/SAST-A-100310/01/4/41/41ABB/L0001: Panteregister nr. 41 ABB1, 1898, s. 76-77}}
			* ''Norges bebyggelse''. Utg. Norsk faglitteratur. Oslo. 1958. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080724030\|side=955}}.

	==Referanser==		==Referanser==

Sydnesgaten

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 09:16:40 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:16
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Sydnesgaten]]''' i [[Bergen kommune]] starter i krysset mellom [[Dokkeveien (Bergen)\|Dokkeveien]], [[Øysteins gate (Bergen)\|Øysteins gate]] og [[Sydneskleiven]] og går nordvestover til [[Bratlandsmauet]]. Den er 235 meter lang.		'''[[Sydnesgaten]]''' i [[Bergen kommune]] starter i krysset mellom [[Dokkeveien (Bergen)\|Dokkeveien]], [[Øysteins gate (Bergen)\|Øysteins gate]] og [[Sydneskleiven]] og går nordvestover til [[Bratlandsmauet]]. Den er 235 meter lang.

	Gaten ble navnsatt i 1869. Den har navn etter området [[Sydnes (Bergen)\|Sydnes]], som opprinnelig betegnet strandlinjen fra [[Jekteviken (område i Bergen)\|Jekteviken]] til [[Florida (Bergen)\|Florida]]. I dag benyttes navnet helst om neset nord for Dragefjellet.		Gaten ble navnsatt i 1869. Den har navn etter området [[Sydnes (Bergen)\|Sydnes]], som opprinnelig betegnet strandlinjen fra [[Jekteviken (område i Bergen)\|Jekteviken]] til [[Florida (Bergen)\|Florida]]. I dag benyttes navnet helst om neset nord for [[Dragefjellet (Bergen)\|Dragefjellet]].

	==Kilder==		==Kilder==

Skeie (Stavanger gnr. 5/3)

Arneoste — Fri, 10 Apr 2026 09:15:45 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}{{Infoboks gard\|navn=Skeie\|sted=Hundvåg\|kommune=Stavanger\|fylke=Rogaland\|gnr=5\|bnr=3\|type=gårdsbruk}}		{{Under arbeid}}{{Infoboks gard\|navn=Skeie\|sted=Hundvåg\|kommune=Stavanger\|fylke=Rogaland\|gnr=5\|bnr=3\|type=gårdsbruk}}
	Skeie var en gård i [[Hundvåg bydel\|Hundvåg]] i [[Stavanger kommune\|Stavanger]]. Gammelt matrikkelnr. 5 og løpenr. 27c. Skylden i 1886 var i mark-øre 0-8. Gården har i dag ingen adresser eller bygninger, bare en teig.		'''[[Skeie (Stavanger gnr. 5/3)\|Skeie]]''' var en gård i [[Hundvåg bydel\|Hundvåg]] i [[Stavanger kommune\|Stavanger]]. Gammelt matrikkelnr. 5 og løpenr. 27c. Skylden i 1886 var i mark-øre 0-8. Gården har i dag ingen adresser eller bygninger, bare en teig.

	==Brukerliste==		==Brukerliste==

Sametingsvalget 2025

EvaRogneflåten — Fri, 10 Apr 2026 09:12:40 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:12
Linje 24:		Linje 24:

	== Sametingsrådet ==		== Sametingsrådet ==
	Sametingsrådet fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglige politiske virksomheten. Dette sametingsrådet er et flertallsråd utgått fra gruppene [[Norske Samers Riksforbund]] (NSR), [[Samefolkets parti\|Samefolkets Parti (Sámeálbmot Bellodat)]] og Flyttsamelista (Johttisápmelaččaid listu).		[[Sametingsrådet 2025–2029\|Sametingsrådet]] fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglige politiske virksomheten. Dette sametingsrådet er et flertallsråd utgått fra gruppene [[Norske Samers Riksforbund]] (NSR), [[Samefolkets parti\|Samefolkets Parti (Sámeálbmot Bellodat)]] og Flyttsamelista (Johttisápmelaččaid listu).

	'''Mánočalbmi-erklæringen''' utgjør den politiske plattformen for samarbeidet i sametingsperioden 2025–2029.<ref>Sametinget: [https://sametinget.no/%20f/p1/if986b1e6-6598-4933-82cd-623b659301d6/manocalbmi-erklaeringen.pdf ''Mánočalbmi-erklæringen.''] Besøkt 02.01.2026.</ref>		'''Mánočalbmi-erklæringen''' utgjør den politiske plattformen for samarbeidet i sametingsperioden 2025–2029.<ref>Sametinget: [https://sametinget.no/%20f/p1/if986b1e6-6598-4933-82cd-623b659301d6/manocalbmi-erklaeringen.pdf ''Mánočalbmi-erklæringen.''] Besøkt 02.01.2026.</ref>

	Silje Karine Muotka (NSR) er valgt som sametingspresident for perioden 2025–2029. I sametingsrådet sitt har presidenten utnevnt følgende rådsmedlemmer: [[Maren Benedicte Nystad Storslett (f. 1996)\|Maren Benedicte Nystad Storslett]], (NSR), [[Paul Bendikk Jåma (f. 1979)\|Paul Bendikk Jåma]] (NSR), [[Jon-Christer Mudenia (f. 1995)\|Jon-Christer Mudenia]] (NSR) og [[Ann-Elise ~~Finborg~~ (f. 1953)\|Ann-Elise ~~Finborg~~]] (Samefolkets Parti, Sámeálbmot Bellodat).		[[Silje Karine Muotka (f. 1975)\|Silje Karine Muotka]] (NSR) er valgt som sametingspresident for perioden 2025–2029. I sametingsrådet sitt har presidenten utnevnt følgende rådsmedlemmer: [[Maren Benedicte Nystad Storslett (f. 1996)\|Maren Benedicte Nystad Storslett]], (NSR), [[Paul Bendikk Jåma (f. 1979)\|Paul Bendikk Jåma]] (NSR), [[Jon-Christer Mudenia (f. 1995)\|Jon-Christer Mudenia]] (NSR) og [[Ann-Elise Finbog (f. 1953)\|Ann-Elise Finbog]] (Samefolkets Parti, Sámeálbmot Bellodat).

	Presidenten har også utnevnt tre politiske rådgivere; [[Aina Madelén Nordsletta Aslaksen (f. 2000)\|Aina Madelén Nordsletta Aslaksen]] (NSR), [[Nils Ánte Oskal Eira (f. 1975)\|Nils Ánte Oskal Eira]] (NSR) og [[Håkon Mudenia (f. 1996\|Håkon Mudenia]] (NSR). De skal bidra til å realisere Sametingets politiske mål og støtte presidenten og sametingsrådet i arbeidet med sentrale saksfelt.		Presidenten har også utnevnt tre politiske rådgivere; [[Aina Madelén Nordsletta Aslaksen (f. 2000)\|Aina Madelén Nordsletta Aslaksen]] (NSR), [[Nils Ánte Oskal Eira (f. 1975)\|Nils Ánte Oskal Eira]] (NSR) og [[Håkon Mudenia (f. 1996\|Håkon Mudenia]] (NSR). De skal bidra til å realisere Sametingets politiske mål og støtte presidenten og sametingsrådet i arbeidet med sentrale saksfelt.
Linje 65:		Linje 65:
	\| Samenes folkeforbund (Sámi Álbmotlihttu)\|\| x \|\| \|\| \|\| \|\| \|\| \|\|		\| Samenes folkeforbund (Sámi Álbmotlihttu)\|\| x \|\| \|\| \|\| \|\| \|\| \|\|
	\|-		\|-
	\| Senterpartiet (Guovddášbellodat)\|\| x \|\| x \|\| x \|\| x \|\| x \|\| x \|\| x		\| [[Senterpartiet (Guovddášbellodat)]]\|\| x \|\| x \|\| x \|\| x \|\| x \|\| x \|\| x
	\|-		\|-
	\|Antall listeforslag		\|Antall listeforslag

Sydnesgaten

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 09:11:22 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:11
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Sydnesgaten]]''' i [[Bergen kommune]] starter i krysset mellom [[Dokkeveien (Bergen)\|Dokkeveien]], [[Øysteins gate (Bergen)\|Øysteins gate]] og [[Sydneskleiven]] og går nordvestover til [[Bratlandsmauet]]. Den er 235 meter lang.		'''[[Sydnesgaten]]''' i [[Bergen kommune]] starter i krysset mellom [[Dokkeveien (Bergen)\|Dokkeveien]], [[Øysteins gate (Bergen)\|Øysteins gate]] og [[Sydneskleiven]] og går nordvestover til [[Bratlandsmauet]]. Den er 235 meter lang.

	Gaten ble navnsatt i 1869. Den har navn etter området [[Sydnes]], som opprinnelig betegnet strandlinjen fra [[Jekteviken]] til [[Florida]]. I dag benyttes navnet helst om neset nord for Dragefjellet.		Gaten ble navnsatt i 1869. Den har navn etter området [[Sydnes (Bergen)\|Sydnes]], som opprinnelig betegnet strandlinjen fra [[Jekteviken (område i Bergen)\|Jekteviken]] til [[Florida (Bergen)\|Florida]]. I dag benyttes navnet helst om neset nord for Dragefjellet.

	==Kilder==		==Kilder==

Sydnesgaten

Leharu — Fri, 10 Apr 2026 09:09:19 GMT

Ny side: {{thumb|Bergen Sydnesgaten 260329.jpg|Parti fra Sydnesgaten.|Leif-Harald Ruud|2026}} '''Sydnesgaten''' i Bergen kommune starter i krysset mellom Dokkeveien, Øysteins gate og Sydneskleiven og går nordvestover til Bratlandsmauet. Den er 235 meter lang. Gaten ble navnsatt i 1869. Den har navn etter området Sydnes, som opprinnelig betegnet strandlinjen fra Jekteviken til Florida. I dag benyttes navnet…

Ny side

{{thumb|Bergen Sydnesgaten 260329.jpg|Parti fra Sydnesgaten.|Leif-Harald Ruud|2026}}

'''[[Sydnesgaten]]''' i [[Bergen kommune]] starter i krysset mellom [[Dokkeveien (Bergen)|Dokkeveien]], [[Øysteins gate (Bergen)|Øysteins gate]] og [[Sydneskleiven]] og går nordvestover til [[Bratlandsmauet]]. Den er 235 meter lang.

Gaten ble navnsatt i 1869. Den har navn etter området [[Sydnes]], som opprinnelig betegnet strandlinjen fra [[Jekteviken]] til [[Florida]]. I dag benyttes navnet helst om neset nord for Dragefjellet.

==Kilder==
*Kartverket: [https://norgeskart.no/?lon=-32467.156299346727&lat=6734133.476902541&rotation=0&zoom=17&backgroundLayer=topo&sok=Sydnesgaten Sydnesgaten]
*Bergen byleksikon: [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/?s=Sydnesgaten Sydnesgaten]

{{artikkelkoord|60.3895600|N|5.3175800|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
{{bm}}

Fil:Kvalfjord privat.jpeg

RagnarA — Fri, 10 Apr 2026 09:01:43 GMT

RagnarA lastet opp Fil:Kvalfjord privat.jpeg {{Filinformasjon |beskrivelse = Kvalfjord |person = |tagg = Landskap, Kvalfjord, Fiskevær |kilde = Eget bilde |dato = 2015 |opphavsperson = Ragnar Andreas Mortensen |lisens = |andre versjoner = }}

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Kvalfjord
|person =
|tagg = Landskap, Kvalfjord, Fiskevær
|kilde = Eget bilde
|dato = 2015
|opphavsperson = Ragnar Andreas Mortensen
|lisens =
|andre versjoner =
}}
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}

Sametingsvalget 2025

EvaRogneflåten — Fri, 10 Apr 2026 09:01:25 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:01
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Sametingets plenum, 2025–2029 Det 10. Sameting Gruppebilde i farger Foto Árvu, Sametinget, 2025.jpg\|Sametingets plenum, 2025–2029. Det 10. Sameting. {{byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}		{{thumb\|Sametingets plenum, 2025–2029 Det 10. Sameting Gruppebilde i farger Foto Árvu, Sametinget, 2025.jpg\|Sametingets plenum, 2025–2029. Det 10. Sameting. {{byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}
	{{thumb\|Sametingets plenumsledelse 2025–2029 Foto Árvu, Sametinget, 16.10.2025.jpg\|Sametingets plenumsledelse 2025–2029. Fra Venstre [[Kristin Sara (f. 1965)\|Kristin Sara]] (NSR), plenumsleder [[Sandra Márjá West (f. 1990)\|Sandra Márjá West]] (NSR), nestleder [[Knut Hærulf Wingstad]] (NKF), [[Tor Gunnar Nystad]] (NSR) og [[Gry Warth (f. 1974)\|Gry Warth]] (NKF). {{byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}		{{thumb\|Sametingets plenumsledelse 2025–2029 Foto Árvu, Sametinget, 16.10.2025.jpg\|Sametingets plenumsledelse 2025–2029. Fra Venstre [[Kristin Sara (f. 1965)\|Kristin Sara]] (NSR), plenumsleder [[Sandra Márjá West (f. 1990)\|Sandra Márjá West]] (NSR), nestleder [[Knut Hærulf Wingstad]] (NKF), [[Tor Gunnar Nystad]] (NSR) og [[Gry Warth (f. 1974)\|Gry Warth]] (NKF). {{byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}
	{{thumb\|Sametingsrådet 2025–2029 Maren Benedicte Nystad Storslett, Paul Bendikk Jåma, Silje Moutka, Jon-Christer Mudenia og Ann-Elise Finborg Foto Árvu, Sametinget, 2025.PNG\|Sametingsrådet 2025–2029. Fra venstre: [[Maren Benedicte Nystad Storslett (f. 1996)\|Maren Benedicte Nystad Storslett]], (NSR), [[Paul Bendikk Jåma (f. 1979)\|Paul Bendikk Jåma]] (NSR), [[Silje Karine Muotka (f. 1975)\|Silje Moutka]] (NSR), [[Jon-Christer Mudenia (f. 1995)\|Jon-Christer Mudenia]] (NSR) og [[Ann-Elise ~~Finborg~~ (f. 1953)\|Ann-Elise ~~Finborg~~]] (SfP). {{byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}		{{thumb\|Sametingsrådet 2025–2029 Maren Benedicte Nystad Storslett, Paul Bendikk Jåma, Silje Moutka, Jon-Christer Mudenia og Ann-Elise Finborg Foto Árvu, Sametinget, 2025.PNG\|Sametingsrådet 2025–2029. Fra venstre: [[Maren Benedicte Nystad Storslett (f. 1996)\|Maren Benedicte Nystad Storslett]], (NSR), [[Paul Bendikk Jåma (f. 1979)\|Paul Bendikk Jåma]] (NSR), [[Silje Karine Muotka (f. 1975)\|Silje Moutka]] (NSR), [[Jon-Christer Mudenia (f. 1995)\|Jon-Christer Mudenia]] (NSR) og [[Ann-Elise Finbog (f. 1953)\|Ann-Elise Finbog]] (SfP). {{byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}
	{{thumb\|Sametingets nærings- og kulturkomité 2025–2029 Foto Árvu, Sametinget, 16.10.2025.png\|Nærings- og kulturkomitéen 2025–2029. {{Byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}		{{thumb\|Sametingets nærings- og kulturkomité 2025–2029 Foto Árvu, Sametinget, 16.10.2025.png\|Nærings- og kulturkomitéen 2025–2029. {{Byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}
	{{thumb\|Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité 2025–2029 Foto Árvu, Sametinget, 16.10.2025.png\|Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité 2025–2029. {{Byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}		{{thumb\|Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité 2025–2029 Foto Árvu, Sametinget, 16.10.2025.png\|Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité 2025–2029. {{Byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}

Namneskiftet Kristiania–Oslo

Henrikom — Fri, 10 Apr 2026 09:00:15 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:00
Linje 25:		Linje 25:
	Kritikken mot namnet «Kristiania» og dei aukande ynskjemåla om å endre namnet kan ikkje sjåast isolert frå nasjonsbygginga i samtida.		Kritikken mot namnet «Kristiania» og dei aukande ynskjemåla om å endre namnet kan ikkje sjåast isolert frå nasjonsbygginga i samtida.

	I Noreg tok nasjonalismen fleire former og fekk dessutan ny vind etter unionsoppløysinga i 1905. Den store motstanden mot det «danske» i norsk kultur, språk og samfunn bidrog til framveksten av landsmålsrørsla, som eit meir «norsk» alternativ til det utprega danske skriftspråket. Motivasjonen bak krava om namneendringar på byane i Noreg som bar namn etter danske regentar må – lik den samtidige interessa for norske folkedrakter, folkemusikk og ei vag, men sterk kjensle av kva som utgjorde «norsk» kultur og tradisjon – sjåast i denne samanhengen.		I Noreg tok nasjonalismen fleire former og fekk dessutan ny vind etter [[unionsoppløysinga]] i 1905. Den store motstanden mot det «danske» i norsk kultur, språk og samfunn bidrog til framveksten av landsmålsrørsla, som eit meir «norsk» alternativ til det utprega danske skriftspråket. Motivasjonen bak krava om namneendringar på byane i Noreg som bar namn etter danske regentar må – lik den samtidige interessa for norske folkedrakter, folkemusikk og ei vag, men sterk kjensle av kva som utgjorde «norsk» kultur og tradisjon – sjåast i denne samanhengen.

	I både målrørsla og venstrerørsla vart det utforma idear om ei djup kulturell kløft mellom det norske «folket» og embetsklassen som ei framand herskarelite.<ref>Hyvik 2016.</ref> Alt som denne framande overklassen representerte, inkludert språkforma deira, vart difor forstått som noko meir eller mindre unasjonalt. Det nasjonale vart blanda saman med oppfatningar om klassemotsetningar og eit førestilt motsetningsforhold mellom by og land, og særleg hovudstaden, der embetseliten var mest konsentrert, og resten av landet.		I både [[Nynorsk\|målrørsla]] og venstrerørsla vart det utforma idear om ei djup kulturell kløft mellom det norske «folket» og embetsklassen som ei framand herskarelite.<ref>Hyvik 2016.</ref> Alt som denne framande overklassen representerte, inkludert språkforma deira, vart difor forstått som noko meir eller mindre unasjonalt. Det nasjonale vart blanda saman med oppfatningar om klassemotsetningar og eit førestilt motsetningsforhold mellom by og land, og særleg hovudstaden, der embetseliten var mest konsentrert, og resten av landet.

	Bynamna «Christiania», ~~«Christianssund»~~, ~~«Christianssand»~~, ~~«Friedrichs Wærn»~~, ~~«Fredrikshald»~~ og ~~«Frederiksstad»~~ var alle namn som vart gjevne til byane under dansketida. Til og med ~~«Trondhjem»~~ vart sett på som noko dansk, fordi byen tidligere hadde heitt «Nidaros». Også namnet ~~«Bergen»~~ vart gjort til stridsspørsmål, med ynskje om at byen skulle verte døypt om til «Bjørgvin». Det var særleg med dei sistnemnde namna tydeleg at ein ville tilbake til dei førdanske namneformene, i den grad dei vart oppfatta som gangbare alternativ.		Bynamna «Christiania», «[[Kristiansund\|Christianssund]]», «[[Kristiansand\|Christianssand]]», «[[Stavern\|Friedrichs Wærn]]», «[[Halden\|Fredrikshald]]» og «[[Fredrikstad kommune\|Frederiksstad]]» var alle namn som vart gjevne til byane under dansketida. Til og med «[[Trondheim\|Trondhjem]]» vart sett på som noko dansk, fordi byen tidligere hadde heitt «Nidaros». Også namnet «[[Bergen kommune\|Bergen]]» vart gjort til stridsspørsmål, med ynskje om at byen skulle verte døypt om til «Bjørgvin». Det var særleg med dei sistnemnde namna tydeleg at ein ville tilbake til dei førdanske namneformene, i den grad dei vart oppfatta som gangbare alternativ.

	I fyrste omgang vart namneformene «normerte» til norsk skrivemåte. Til dømes vart Christiania skrive Kristiania og Christianssund, Kristianssund frå og med statskalenderen i 1877.<ref>Stemshaug 1991, s. 20–21; Wetås 2000, s. 38.</ref>		I fyrste omgang vart namneformene «normerte» til norsk skrivemåte. Til dømes vart Christiania skrive Kristiania og Christianssund, Kristianssund frå og med statskalenderen i 1877.<ref>Stemshaug 1991, s. 20–21; Wetås 2000, s. 38.</ref>
Linje 41:		Linje 41:

	== Namnevedtaket i 1924 ==		== Namnevedtaket i 1924 ==
	Saka var fyrst oppe til vurdering i Kristiania bystyre i fleire omgangar frå 1907. Samstundes gjekk det føre seg ei større nasjonal debatt om hovudstadsnamnet i samanheng med den geistlege og verdslege inndelinga av landet. I 1915 hadde ei vitskapleg utgreiing tilrådd at Kristiania stift skulle byte namn til Oslo bispedøme. Professorane tilrådde òg å byte ut nemninga «amt» med «fylke» og samstundes byte ut ein del av namna på desse fylka. I lovforslaget frå 1918 vart Oslo fylke tilrådd som ny nemning på Kristiania amt. Sjølve namnet på byen vart ikkje kommentert, men framlegget lente seg på forslaget om å døype om Kristiania stift til Oslo bispedøme. I innstillinga vart derimot forslaget om fylkesnamnet trekt tilbake, på grunn av krav om at bynamnet fyrst burde takast opp til vurdering.<ref>Wetås 2000, s. 42–43.</ref>		Saka var fyrst oppe til vurdering i Kristiania bystyre i fleire omgangar frå 1907. Samstundes gjekk det føre seg ei større nasjonal debatt om hovudstadsnamnet i samanheng med den geistlege og verdslege inndelinga av landet. I 1915 hadde ei vitskapleg utgreiing tilrådd at Kristiania stift skulle byte namn til [[Oslo bispedømme\|Oslo bispedøme]]. Professorane tilrådde òg å byte ut nemninga «amt» med «fylke» og samstundes byte ut ein del av namna på desse fylka. I lovforslaget frå 1918 vart [[Oslo\|Oslo fylke]] tilrådd som ny nemning på Kristiania amt. Sjølve namnet på byen vart ikkje kommentert, men framlegget lente seg på forslaget om å døype om Kristiania stift til Oslo bispedøme. I innstillinga vart derimot forslaget om fylkesnamnet trekt tilbake, på grunn av krav om at bynamnet fyrst burde takast opp til vurdering.<ref>Wetås 2000, s. 42–43.</ref>

	Kristiania kommunestyre vart deretter bedt om å vurdere ei endring av namnet på byen. I 1919 svara styret med 52 røyster mot 29 at dei ikkje ville endre namnet.<ref>Wetås 2000, s. 44.</ref> I 1923 vart kommunestyret på nytt bedt om å sjå på saka. Då var planlegginga av Kristianias 300-årsjubileum i gong, og det var jubileumskomiteen som førebudde saka. Dei tilrådde å utsetje ei eventuell namneendring, men då kommunestyret handsama saka i 1924, vart styret splitta. Ordføraren, [[Borger With]] frå Høgre, fekk det siste ordet, og Høgre-representantane hadde på førehand forplikta seg til å røyste mot namneendringa. I etterkant viste det seg at tre av Høgre-representantane hadde ynskt å røyste for endringa, dersom dei hadde fått løyve til det.<ref>Wetås 2000, s. 46.</ref>		Kristiania kommunestyre vart deretter bedt om å vurdere ei endring av namnet på byen. I 1919 svara styret med 52 røyster mot 29 at dei ikkje ville endre namnet.<ref>Wetås 2000, s. 44.</ref> I 1923 vart kommunestyret på nytt bedt om å sjå på saka. Då var planlegginga av Kristianias 300-årsjubileum i gong, og det var jubileumskomiteen som førebudde saka. Dei tilrådde å utsetje ei eventuell namneendring, men då kommunestyret handsama saka i 1924, vart styret splitta. Ordføraren, [[Borger With]] frå Høgre, fekk det siste ordet, og Høgre-representantane hadde på førehand forplikta seg til å røyste mot namneendringa. I etterkant viste det seg at tre av Høgre-representantane hadde ynskt å røyste for endringa, dersom dei hadde fått løyve til det.<ref>Wetås 2000, s. 46.</ref>
Linje 69:		Linje 69:
	*Wetås, Åse. ''Namneskiftet Kristiania - Oslo''. Utg. Novus. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012105017}}.		*Wetås, Åse. ''Namneskiftet Kristiania - Oslo''. Utg. Novus. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012105017}}.
	*''Dagsavisen'' (Oslo: 1998-), 30. april 2024. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_20240430_139_100_1}}.		*''Dagsavisen'' (Oslo: 1998-), 30. april 2024. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_20240430_139_100_1}}.

			[[kategori:Oslo kommune]]
			[[kategori:målstriden]]
			[[kategori:stedsnavn]]
			[[nn]]

Nerstranda (Tromsø)

Groasto — Fri, 10 Apr 2026 08:57:39 GMT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 08:57
Linje 28:		Linje 28:

	Byen og menneskene, Tromsø billeder, 1915 - 1960, redaktør Roar Eilertsen, Tromsø bymuseum, 1979		Byen og menneskene, Tromsø billeder, 1915 - 1960, redaktør Roar Eilertsen, Tromsø bymuseum, 1979

			Fra gamle kirkestuer - dette er Nerstranda sin historie, iTromsø 17. november 2018

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:01
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Sametingets plenum, 2025–2029 Det 10. Sameting Gruppebilde i farger Foto Árvu, Sametinget, 2025.jpg\|Sametingets plenum, 2025–2029. Det 10. Sameting. {{byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}		{{thumb\|Sametingets plenum, 2025–2029 Det 10. Sameting Gruppebilde i farger Foto Árvu, Sametinget, 2025.jpg\|Sametingets plenum, 2025–2029. Det 10. Sameting. {{byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}
	{{thumb\|Sametingets plenumsledelse 2025–2029 Foto Árvu, Sametinget, 16.10.2025.jpg\|Sametingets plenumsledelse 2025–2029. Fra Venstre [[Kristin Sara (f. 1965)\|Kristin Sara]] (NSR), plenumsleder [[Sandra Márjá West (f. 1990)\|Sandra Márjá West]] (NSR), nestleder [[Knut Hærulf Wingstad]] (NKF), [[Tor Gunnar Nystad]] (NSR) og [[Gry Warth (f. 1974)\|Gry Warth]] (NKF). {{byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}		{{thumb\|Sametingets plenumsledelse 2025–2029 Foto Árvu, Sametinget, 16.10.2025.jpg\|Sametingets plenumsledelse 2025–2029. Fra Venstre [[Kristin Sara (f. 1965)\|Kristin Sara]] (NSR), plenumsleder [[Sandra Márjá West (f. 1990)\|Sandra Márjá West]] (NSR), nestleder [[Knut Hærulf Wingstad]] (NKF), [[Tor Gunnar Nystad]] (NSR) og [[Gry Warth (f. 1974)\|Gry Warth]] (NKF). {{byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}
	{{thumb\|Sametingsrådet 2025–2029 Maren Benedicte Nystad Storslett, Paul Bendikk Jåma, Silje Moutka, Jon-Christer Mudenia og Ann-Elise Finborg Foto Árvu, Sametinget, 2025.PNG\|Sametingsrådet 2025–2029. Fra venstre: [[Maren Benedicte Nystad Storslett (f. 1996)\|Maren Benedicte Nystad Storslett]], (NSR), [[Paul Bendikk Jåma (f. 1979)\|Paul Bendikk Jåma]] (NSR), [[Silje Karine Muotka (f. 1975)\|Silje Moutka]] (NSR), [[Jon-Christer Mudenia (f. 1995)\|Jon-Christer Mudenia]] (NSR) og [[Ann-Elise ~~Finborg~~ (f. 1953)\|Ann-Elise ~~Finborg~~]] (SfP). {{byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}		{{thumb\|Sametingsrådet 2025–2029 Maren Benedicte Nystad Storslett, Paul Bendikk Jåma, Silje Moutka, Jon-Christer Mudenia og Ann-Elise Finborg Foto Árvu, Sametinget, 2025.PNG\|Sametingsrådet 2025–2029. Fra venstre: [[Maren Benedicte Nystad Storslett (f. 1996)\|Maren Benedicte Nystad Storslett]], (NSR), [[Paul Bendikk Jåma (f. 1979)\|Paul Bendikk Jåma]] (NSR), [[Silje Karine Muotka (f. 1975)\|Silje Moutka]] (NSR), [[Jon-Christer Mudenia (f. 1995)\|Jon-Christer Mudenia]] (NSR) og [[Ann-Elise Finbog (f. 1953)\|Ann-Elise Finbog]] (SfP). {{byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}
	{{thumb\|Sametingets nærings- og kulturkomité 2025–2029 Foto Árvu, Sametinget, 16.10.2025.png\|Nærings- og kulturkomitéen 2025–2029. {{Byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}		{{thumb\|Sametingets nærings- og kulturkomité 2025–2029 Foto Árvu, Sametinget, 16.10.2025.png\|Nærings- og kulturkomitéen 2025–2029. {{Byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}
	{{thumb\|Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité 2025–2029 Foto Árvu, Sametinget, 16.10.2025.png\|Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité 2025–2029. {{Byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}		{{thumb\|Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité 2025–2029 Foto Árvu, Sametinget, 16.10.2025.png\|Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité 2025–2029. {{Byline\|Árvu/Sametinget (2025)}}}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:26
Linje 3:		Linje 3:

	==De eldste funnene==		==De eldste funnene==
	I 1875 gjennomførte [[Hans Thøger Adolph Winther]] (1845-1910), bestyrer ved [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]<nowiki/>s arkeologiske avdeling, en serie arkeologiske undersøkelser i [[Nordland fylke\|Nordland]] og [[Troms fylke\|Troms]]. Store deler av [[Hadseløya]] ble besøkt og kartlagt, men Th. Winther kom seg aldri lengre vest enn til [[Melbu]]. Likevel nevnes gården Haug: ''[...] men ved Samtaler erfaredes, at paa Haug findes mange Gravhauger; det fortælles, at i enkelte Hauger er Brædder som af Ligkister fundne.''		I 1875 gjennomførte [[Hans Thøger Adolph Winther]] (1845-1910), bestyrer ved [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]<nowiki/>s arkeologiske avdeling, en serie arkeologiske undersøkelser i [[Nordland fylke\|Nordland]] og [[Troms fylke\|Troms]]. Store deler av Hadseløya ble besøkt og kartlagt, men Th. Winther kom seg aldri lengre vest enn til [[Melbu]] (gnr. 50). Likevel nevnes gården Haug: ''[...] men ved Samtaler erfaredes, at paa Haug findes mange Gravhauger; det fortælles, at i enkelte Hauger er Brædder som af Ligkister fundne.''

	Th. Winthers sitat vitner om at det allerede før 1875 eksisterte beretninger om funn av brædder (treplanker) fra likkister på gården. Utover slutten av 1800-tallet skulle befolkningen på Haug gjøre flere funn av samme karakter.		Th. Winthers sitat vitner om at det allerede før 1875 eksisterte beretninger om funn av brædder (treplanker) fra likkister på gården. Utover slutten av 1800-tallet skulle befolkningen på Haug gjøre flere funn av samme karakter.
Linje 11:		Linje 11:
	På bruket Unarheim (brn. 8) alene ble det funn elleve skjeletter. Under graving av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon. Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn. Orienteringen på samtlige av disse gravene var som i dag, øst-vest.		På bruket Unarheim (brn. 8) alene ble det funn elleve skjeletter. Under graving av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon. Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn. Orienteringen på samtlige av disse gravene var som i dag, øst-vest.

	I 1959 og 1965 gjorde to av gårdbrukerne funn av skjelettmateriale. Dette ble sendt som gaver til ~~[[Tromsø museum\|~~Tromsø Museum]]. I 1963 drev Televerket grøftegraving ved gårdshaugen og her ble det avdekket tre flatmarksgraver. Funnet ble imidlertid aldri rapportert, noe som førte til at Vegvesenet skulle få seg en overraskelse i 1986.		I 1959 og 1965 gjorde to av gårdbrukerne funn av skjelettmateriale. Dette ble sendt som gaver til Tromsø Museum. I 1963 drev Televerket grøftegraving ved gårdshaugen og her ble det avdekket tre flatmarksgraver. Funnet ble imidlertid aldri rapportert, noe som førte til at Vegvesenet skulle få seg en overraskelse i 1986.

	== De arkeologiske utgravingene ==		== De arkeologiske utgravingene ==
	Høsten 1986 startet Statens Vegvesen en opprustningen av «yttersi’veien», [[Fylkesvei 7634]] på vestsiden av [[Hadseløya]] mellom [[Melbu]] og [[Stokmarknes]]. Gravearbeidet tok til i september, men i slutten av måneden ble det full stans etter at en av gravemaskinførerne hadde fått to kranier i skuffen.		Høsten 1986 startet Statens Vegvesen en opprustningen av «yttersi’veien», [[Fylkesvei 7634]] på vestsiden av Hadseløya mellom Melbu og [[Stokmarknes]]. Gravearbeidet tok til i september, men i slutten av måneden ble det full stans etter at en av gravemaskinførerne hadde fått to kranier i skuffen.

	~~[[Tromsø museum\|~~Tromsø Museum]] ble varslet om funnet og sendte arkeologer sørover for å se på funnene. Her ble det konstanter at det dreide seg om en gravplass og en stor gårdshaug. Dessverre var flere lass av gårdshaugen kjørt bort allerede, men de foreløpige undersøkelsene avdekket kulturavsetninger på en meters tykkelse.		Tromsø Museum ble varslet om funnet og sendte arkeologer sørover for å se på funnene. Her ble det konstanter at det dreide seg om en gravplass og en stor gårdshaug. Dessverre var flere lass av gårdshaugen kjørt bort allerede, men de foreløpige undersøkelsene avdekket kulturavsetninger på en meters tykkelse.

	Sommeren 1987 var 12 arkeologer fra ~~[[Tromsø museum\|~~Tromsø Museum]] engasjert med utgravninger av gårdshaugen på Haug. Dette ble den største utgravningen av en gårdshaug som noen gang hadde funnet sted i Nord-Norge. I løpet av fem uker i juni og juli ble det utgravd ca. 125 m<sup>3</sup> av den østlige delen av gårdshaugen. Undersøkelsene ble fordelt på 4 felt, hvorpå det ble påvist og utgravd 12 graver eller deler av graver. Her ble det påvist skjelettmateriale etter minst 30 individer. 13 av disse lå i uforstyrrede graver, mens 17 ble indentifisert blant bein i omrotede graver. Funnene omfattet 26 voksne og 4 barn, med en kjønnsfordeling på 13 menn og 9 kvinner. Åtte av skjelettene kunne ikke kjønnsbestemmes. Den gjennomsnittlige dødsalderen for menn var 37.3 år og for kvinner 48.1 år.		Sommeren 1987 var 12 arkeologer fra Tromsø Museum engasjert med utgravninger av gårdshaugen på Haug. Dette ble den største utgravningen av en gårdshaug som noen gang hadde funnet sted i Nord-Norge. I løpet av fem uker i juni og juli ble det utgravd ca. 125 m<sup>3</sup> av den østlige delen av gårdshaugen. Undersøkelsene ble fordelt på 4 felt, hvorpå det ble påvist og utgravd 12 graver eller deler av graver. Her ble det påvist skjelettmateriale etter minst 30 individer. 13 av disse lå i uforstyrrede graver, mens 17 ble indentifisert blant bein i omrotede graver. Funnene omfattet 26 voksne og 4 barn, med en kjønnsfordeling på 13 menn og 9 kvinner. Åtte av skjelettene kunne ikke kjønnsbestemmes. Den gjennomsnittlige dødsalderen for menn var 37.3 år og for kvinner 48.1 år.

	Gårdshaugen ble datert til eldre jernalder med kontinuerlig bosetning frem nåtiden. Gravene ble C-14-datert til perioden ca. 995 – ca. 1255. Selve gravplassens bruksperioden ble datert til perioden ca. 970 – ca. 1070, noe som viser til bruk både hedensk og kristen tid. Gravskikken på Haug var blandet, med innslag av både kristne og førkristne elementer. Skjelettenes stillinger i gravene varierte fra mageleie til sovestilling og utstrakt ryggleie. Orienteringen varierte over mer enn en kvart kompassrose. Undersøkelsene antydet at materialet på Haug kan omfatte både samer og nordmenn.		Gårdshaugen ble datert til eldre jernalder med kontinuerlig bosetning frem nåtiden. Gravene ble C-14-datert til perioden ca. 995 – ca. 1255. Selve gravplassens bruksperioden ble datert til perioden ca. 970 – ca. 1070, noe som viser til bruk både hedensk og kristen tid. Gravskikken på Haug var blandet, med innslag av både kristne og førkristne elementer. Skjelettenes stillinger i gravene varierte fra mageleie til sovestilling og utstrakt ryggleie. Orienteringen varierte over mer enn en kvart kompassrose. Undersøkelsene antydet at materialet på Haug kan omfatte både samer og nordmenn.
Linje 24:		Linje 24:
	Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, eksempelvis: potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Ett område av gårdshaugen hadde stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallsslagene ble det funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av funnene vitnet om hjemmeproduksjon på gården.		Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, eksempelvis: potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Ett område av gårdshaugen hadde stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallsslagene ble det funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av funnene vitnet om hjemmeproduksjon på gården.

	Etter utgravningene ble området frigitt for videre vegarbeid. Før veien var ferdigstilt skulle det dukke opp ytterligere skjelettmateriale som ble tatt vare på og sendt til ~~[[Tromsø museum\|~~Tromsø Museum]]. Under utgravningene hadde arkeologene påvist restene av en bygning, men hva dette var skulle første offentliggjøres i 1988.		Etter utgravningene ble området frigitt for videre vegarbeid. Før veien var ferdigstilt skulle det dukke opp ytterligere skjelettmateriale som ble tatt vare på og sendt til Tromsø Museum. Under utgravningene hadde arkeologene påvist restene av en bygning, men hva dette var skulle første offentliggjøres i 1988.

	== Torvkirken ==		== Torvkirken ==
Linje 37:		Linje 37:
	Torvkirken hadde ligget i ene hjørnet av kirkegården, og ble antatt å ha vært brukt i perioden 1000-1300. Funnene antydet ombygning i flere omganger. Trekull blant bygningsrestene vitnet om at bygningen hadde brent helt ned på ett tidspunkt.		Torvkirken hadde ligget i ene hjørnet av kirkegården, og ble antatt å ha vært brukt i perioden 1000-1300. Funnene antydet ombygning i flere omganger. Trekull blant bygningsrestene vitnet om at bygningen hadde brent helt ned på ett tidspunkt.

	I [[Trondhjems Reformats 1589]] nevnes et korshus på [[Melbu]] som det nærmeste kirkebygget til Haug. Lokalbefolkningen på Haug hadde i mange år før funnene hatt en teori om et kirkebygg på stedet. Lærerinna og lokalhistorikeren var [[Anna Henriksdotter Haug]] (1876-1962) var født og oppvokst på bruket Unarheim (brn. 8). Hun forsøkte store deler av livet å finne bevis for at det hadde stått en kirke på Haug. Hålogalandshistorikeren [[Mikal Jakobsen]] (1859-1942) støttet også denne teorien: ''«Det er dog et spørsmål, om nævnte kapel ikke snarere må antages at have stået på Haug at dømme efter de der forefundne levninger af ligkister m.m.»''		I [[Trondhjems Reformats 1589]] nevnes et korshus på Melbu som det nærmeste kirkebygget til Haug. Lokalbefolkningen på Haug hadde i mange år før funnene hatt en teori om et kirkebygg på stedet. Lærerinna og lokalhistorikeren var [[Anna Henriksdotter Haug]] (1876-1962) var født og oppvokst på bruket Unarheim (brn. 8). Hun forsøkte store deler av livet å finne bevis for at det hadde stått en kirke på Haug. Hålogalandshistorikeren [[Mikal Jakobsen]] (1859-1942) støttet også denne teorien: ''«Det er dog et spørsmål, om nævnte kapel ikke snarere må antages at have stået på Haug at dømme efter de der forefundne levninger af ligkister m.m.»''

	Nærmere 25 år etter Anna Haugs død ble kirkerestene funnet i jorda på heimgården hennes.		Nærmere 25 år etter Anna Haugs død ble kirkerestene funnet i jorda på heimgården hennes.
Linje 44:		Linje 44:
	Sommeren 1989 ble det gjort nok et unikt funn på gården, like øst for utgravningsfeltene fra 1987. Gårdbrukeren Asbjørn Andersen kom under åkerpløying over flere planker og plankestumper i jorda. Restene stammet utvilsomt fra en likkiste, tilsvarende de tidligere funnene. Den ene furuplanken skilte seg ut seg da denne var dekorert i [[Urnesstilen\|Urnesstil]].		Sommeren 1989 ble det gjort nok et unikt funn på gården, like øst for utgravningsfeltene fra 1987. Gårdbrukeren Asbjørn Andersen kom under åkerpløying over flere planker og plankestumper i jorda. Restene stammet utvilsomt fra en likkiste, tilsvarende de tidligere funnene. Den ene furuplanken skilte seg ut seg da denne var dekorert i [[Urnesstilen\|Urnesstil]].

	Funnet ble overlevert Vesterålen Bygdemuseum, og senere overlat til Tromsø Museum. Planken hadde en lengde på 163 cm, med en varierende bredde fra 8,5 til 26,7 cm. Det ble tidlig fastslått av planken hadde fungert som kistelokk. Utskjæringen viser to båndformede dyr (drager) sammenslynget av et bimotiv som ender i lange, smale skudd. Utskjæringen viser sammenheng med både [[Ringerikstilen]] og [[Urnesstilen]], og planken antas å være skåret på midten av 1000-tallet.		Funnet ble overlevert Vesterålen Bygdemuseum, og senere overlat til Tromsø Museum. Planken hadde en lengde på 163 cm, med en varierende bredde fra 8,5 til 26,7 cm. Det ble tidlig fastslått av planken hadde fungert som kistelokk. Utskjæringen viser to båndformede dyr (drager) sammenslynget av et bimotiv som ender i lange, smale skudd. Utskjæringen viser sammenheng med både [[Ringerikstilen]] og Urnesstilen, og planken antas å være skåret på midten av 1000-tallet.

	Plankens funksjon har blitt mye diskutert. Funn av flere naglehull tyder på at den har vært montert vertikalt. Trolig kan planken ha vært en del av interiøret i torvkirken. Sannsynligvis er dette en del av en dekorert benkerygg, med sekundært bruksområde som kistelokk. For ettertiden har planken blitt kjent både som ''«Haugplanken»'' og ''«Hadselplanken»''.		Plankens funksjon har blitt mye diskutert. Funn av flere naglehull tyder på at den har vært montert vertikalt. Trolig kan planken ha vært en del av interiøret i torvkirken. Sannsynligvis er dette en del av en dekorert benkerygg, med sekundært bruksområde som kistelokk. For ettertiden har planken blitt kjent både som ''«Haugplanken»'' og ''«Hadselplanken»''.