Østensjø (gård)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Østensjø
Oestensjoe gaard.jpg
Søndre Østensjø gård i 2008
Foto: Kjetil Ree
Sted: Østensjø
Kommune: Oslo kommune
Gnr.: 147
Bnr: 1 og 30

Østensjø er en gård i den sydøstre delen av Oslo. Den ligger på østsiden av Østensjøvannet, og har gitt navn til Bydel Østensjø. Det er gården som har gitt Østensjøvannet navn. Gården lå østenfor vannet, derfor navnet Austansjor eller i moderne språk: Østensjø. Deretter har gården gitt sitt navn til vannet: Østensjøvannet. Navnet er jo en spissfindighet med både «sjø» og «vann» i samme stedsnavn. Funn fra steinalderen tyder på at her har det vært bosetning i tusener av år. Østensjø gård er en av de gamle historiske Aker-gårder. Gården ble på 1700-tallet delt i Søndre Østensjø og Nordre Østensjø.

Kjente eiere

Ribbungehøvdingen Audun Austansjor som nevnes i Håkon Håkonssons saga var sannsynligvis fra Østensjø gård. I sagaen fortelles det at Audun og hans menn trakk skipene opp til Øyeren og derfra rodde til Mjøsa, det var i 1222. Ved Ikornaholmen kom det til et stort slag mellom ribbungene og birkebeinerne. Audun Austansjor, to sveithøvdinger og om lag 200 av Auduns menn falt i striden.

Audun var en mektig person, noe som tyder på at Østensjø gård var en storgård i middelalderen. En eller annen gang i løpet av 1300-tallet kom Østensjø gård i kirkens eie. I Biskop Eysteins jordebok oppgis Østensjø stil å være bispegods.

Etter reformasjonen kom gården på kongens eie, noe den var frem til 1660. I 1656 ble gården delt i to, Nordre Østensjø og Søndre Østensjø. De to gårdene hadde til sammen 5 hester, 13 kyr og 7 sauer. De fem hestene antyder at de hørte en del skog til gården.

Oslos borgermester, Niels Toller den eldre med konen Karen Lucht er også blant dem som har hatt sitt sete på Østensjø. Familien Tveter har med stolthet kunne vise en praktfull jernbeslått kiste som bærer årstallet 1623 og med initialene NT og KL.

Fra 1651 til 1655 drev (gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier) oberbergheuptmann Kristoffer Mønnechen gården som da var knyttet til Nordre Skøyen gård. Omkring 1712 eide den berømte Anna Colbjørnsdatter gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn, det finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold.

Hele gården brente ned i 1755 og i 1761 ble gården delt i søndre og nordre gård. I den gule drengestuen var det fremdeles noen vinduer med eldgammelt grønt glass.

Halvor Tveter

Tveter-familiens gravsted på Østre Aker kirkegård.

I 1837 kom Søndre Østensjø på Tveter-familiens hender. og fikk med en gang bruk for sin store arbeidskraft. Først bygget Halvor Tveter nytt våningshus, og den gamle bygningen er midtpartiet i nåværende bryggerhusbygning. Han brøt ny jord, drenerte gammel jord, forbedret uthusene og anla have der han plantet trær. I 1845 var tiden moden for utvidelser. I april 1868 kjøpte han endelig den Nordre Østensjø.

Tveters ry som fremragende landbruksmann steg for hvert år. I 1853 anskaffet han seg en stasjonær dampmaskin som ble brukt til tresking og hakkelseskjæring. Han fikk også kjøpt en kjele for dampkoking av kreaturfôr, som på dette tidspunkt, 1850-årene, ble sterkt anbefalt. Tveter var blant de første i Norge som dyrket turnips i større kvanta. Rotfruktene vakte oppsikt på utstillinger og i 1862 fikk han gullmedalje for turnips ved The Royal Horticultural Societys utstilling i London.Flere unge gårdbrukere valfartet til Østensjø få å få sin praktiske landbruksutdannelse på Østensjø.

Halvor Tveter var meget benyttet i kommunale og andre offentlige gjøremål. I kommunen satt han blant annet i fattigkommisjonen og var forlikelseskommisær. Han var medlem av bygningskommisjonen for Østre Akers Kirke, som ble bygget fra 1857, og en komitè for Oppførelse av Kapell for Østre Aker (nå Nordstrands kirke).

Polskpas og spritfabrikk

Tveter satt i anleggskomiteen for bygging av Østensjøveien fra Bryn til Lambertseter. Bygdevittigheten kalte veien for «Polskpasveien» fordi dens vesentligste nytte besto av at de gode venner og naboer, Hans WoxenManglerud, O.F. WoldSkøien, B.A. KnudsenHellerud og Halvor Tveter på Østensjø kunne komme sammen og spille Polskpas, et meget alminnelig spill på den tiden.

Dette naboskapet medførte imidlertid også et mindre heldig fortagende: Opprettelse av et brennevinsbrenneri på Bryn omkring 1860. Dette gikk nemlig stadig med tap og Tveter måtte visstnok for sine aksjer punge ut med 3-4.000 Spd. Dette ergret selvfølgelig den ellers så forsiktige og økonomiske mann.

Mor Tveter

Halvor Tveter fant sin brud, Nikoline Holtsmark, på gården Aasen i Lier. Hun var en røslig kone, noe stor på sine eldre dager, men rask og rørig og alltid i godt humør. Hun var en dyktig husmor og nøt stor anseelse. Mange unge piker kom i hennes hus for å lære. Det var stor husholdning på Østensjø i de dager. Alle husmenn og arbeidere hadde man i kosten, dertil atskillige ungdommer i huset foruten fremmede. Selskapligheten var den gang i Aker større enn senere. Den kulminerte i 1860-årene. Nyttårsdag på Østensjø var viden bekjent, da kom ofte, uten innbydelse, opptil 100 fremmede, som alle ble godt mottatt og bevertet for Mor Tveter hadde mat nok på stabburet og et vennlig ord til alle, så gjestene følte seg som hjemme.

10. september 1875 døde Halvor. Bare 17 dager etterpå fikk Østensjø gård et fornemt besøk. Hennes Majestet Dronning Sophie, kronprins Gustaf og tre prinsesser av Waldock hadde tatt veien opp fra Christiania for å avlegge en visitt på gården. De kongelige med stort følge tilbrakte flere formiddagstimer på Østensjø.

Haakon Tveter

Haakon Tveter er født på Østensjø 2. januar 1844. Han tok reallinjen på Nissens skole, deretter ble det et par år med gårdsarbeide hjemme på Østensjø under farens kyndige og praktiske veiledning. 1863 kom han så inn på Ås høiere Landbrugsskole. Han gikk ut herfra som nr. 1 med hovedkarakter udmerker godt (1,38). I de følgende to årene var han hjemme på Østensjø som lærer for elever som søkte utdannelse i landbruk hos hans far.

Bygdøy kongsgård, kuer og melkevogn

Bare 23 år gammel ble han forvalter på ”Ladegaardsøens Hovedgaard”, som han drev opp til et mønsterbruk. Det var her han fikk henledet oppmerksomheten på telemarkskuene, på samme tid som han fremholdt smålenskuenes betyding for slettebygdene. Halvor Tveters voldsomme arbeidsiver og initiativ var gått i arv til sønnen, Haakon. En morsom ting er at melkevognen er Haakon Tveters oppfinnelse under kongsgårdsperioden. Man hadde begynt med å levere nysilt melk til kunder i byen, og den lukkede melkevognen så dagens lys. Da Carl XV fikk se den, besluttet kongen å innføre den på sine eiendommer ved Stockholm. Tveters stolte samling kuer måtte også utføres til Sverige.

Sommeren 1875 overtok Haakon Tveter hele Østensjø etter sin far som døde i september samme år. I noen år forpaktet Haakon også Abildsø gård, fra 1901 var også deler av Ulsrud gård i hans eie. I 10 år mottok også han elever i landbruk.

Haakon Tveters verv

Tveters dyktighet og arbeidsevne ble snart tatt i anvendelse i det offentlige liv, og det er en imponerende rekke tillitsverv han skjøttet. I Akers Sparebanks direksjon var han uavbrutt i 28 år videre i direksjonen for Akers Sogneselskap, Selskabet for Norges Vel og redaktør av dets tidsskrift. Han redigerte også Morgenbladets Landbrugstidende. Han representerte Akershus på Stortinget 1889-1891 og var deretter statsrevisor. Fra 1881 til 1889 var han ordfører i Aker. I skolekommisjonen var han ekstra ivrig. Dette er altså bare et utvalg at de offentlige verv han besatte. Tveter ble beæret med Kongens Landbrugsmedalje i 1872, han ble Vasaridder i 1876, Olafsridder i 1904 og Dannebrogsridder i 1908. I perioder ble gården leiet bort for å gi tid til alle sine andre gjøremål.

Dattersønnen solgte høy

Etter Haakon Tveters død i 1930, drev hans dattersønn, Haakon Smith jordveien i mange år. På Søndre Østensjø var fjøs med plass til 50 kuer, men driften ble nedlagt under første verdenskrig men man avlet høy til salg. Haakon Smith kjørte høy til byen i nesten 40 år, han selv leverte oftest direkte til kunder mens gårdskaren sto ofte på Ankertorvet hvor bøndene helt til høsten 1940 solgte fôr. I Østensjøveien mellom Brynseng og Helsfyr var det en fjøsholder som hadde 30 – 40 kuer, men ingen jordvei. Han kjøpte mye høy fra Østensjø. Til gjengjeld ble kugjødsel fra dette fjøset kjørt til Østensjø så jordveien der ble holdt i hevd.

Mange høylass fra gården gikk til Oslo renholdsverks stall i Konows gate som var Norges største stall. Høy ble også levert til dyrehospitalet Cheval i Vika. Haakon Smith kjørte også høy til Bjerke Travbane helt til 1960-årene. Mange historier kunne fortelles om høykjøringen, som da høylasset veltet utover Østensjøbakken eller da hesteskoen satte seg fast i trikkeskinnen. Gården er nå solgt ut av Tveter-slekten.

Etter andre verdenskrig

Etter andre verdenskrig presset byen seg på Østensjø. På starten av 1950-tallet ble de deler av gården som lå opp mot Bøler solgt, og området ble bygget ut. I 1959 ble enda en del av gården solgt til Oslo kommune, en eiendom som ble brukt til bebyggelsen i Eterveien.

Kilder

  • «Østensjø gårds historie» av Østensjøvannets Venner
  • Akers-Posten fra 4.1.1807, 22.10.1910
  • Aftenposten 12.12.1931
  • Nordstrands Blad 20.8.1965
  • Sothøna nr. 12 fra juni 1996.
  • Artikkel Nils Jarmann i Byminner nr. 1 – 1975
  • Det Gamle Aker og søndre omland, 30.12.1959
  • Bildene er fra Østensjø lokalhistoriske bilder.
  • Pedersen, Gunnar: B.3: Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 18: Østensjø gård.

Eksterne lenker


Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.