Alf Monrad Knudsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Alf Monrad Knudsen
Foto: Morten Bjartveit

Alf Monrad Knudsen (født 1923, død 2016) var konsentrasjonsleirfange under andre verdenskrig og har etter krigen drevet opplysningsarbeid for ungdom knyttet til dette. Knudsen er sønnesønn av lærer Ernestus Knudsen og bror av maleren Einar Knut Ernestus Knudsen. I løpet av krigen var han i Sachsenhausen, Auschwitz, Birkenau, Buchenwald og Majdanek. Han ble reddet av grev Folke Bernadottes «Hvite Busser». Da han gikk bort i 2016 var han den siste norske overlevende fra dødsleirene.

Arrestasjon og fangenskap i Norge

Sammen med noen kamerater fra hjemstedet Son forsøkte Knudsen, som da var snekkerlærling, i 1942 å flykte til Sverige for å slutte seg til de norske styrkene der. Guttene var for en stor del drevet av eventyrlyst, og klarte ikke å gjennomføre dette. Knudsen og de andre ble arrestert av Gestapo i Halden. De ble utsatt for brutale avhør, og deretter sendt først til Møllergata 19 og så til Grini fangeleir.

Til Sachsenhausen

I mars 1943 ble han sendt som politisk fange med fangeskipet «Donau» til konsentrasjonsleir i Tyskland, og så videre til Polen. I Sachsenhausen var det 800 nordmenn da han ankom. Fangene hadde blitt gitt inntrykk av at det var bedre forhold i Tyskland enn på Grini, men forstod straks de kom innenfor gjerdet at dette ikke stemte. Forholdene i leiren skulle allikevel vise seg å være de mest humane han opplevde i løpet av krigen.

Som håndverker var Knudsen heldig i den forstand at han fikk jobbe innendørst på et snekkerverksted. Mange av de som måtte jobbe ute frøs ihjel eller fikk helsen ødelagt. Hans kunnskaper betød også at han fikk nok mat til å overleve. Knudsen merket også hvordan nordmenn og andre germanere ble behandlet bedre enn andre folkegrupper.

I de norske brakkene var det godt samhold, men de sanitære forholdene var svært dårlige og rasjonene var små. Mange ble syke, og Knudsen fikk både difteri, rosen og skarlagensfeber. På sykebrakken var livet litt bedre, fordi Røde Kors inspiserte der. Wanda Hiorth og legen Sven Oftedal tok seg av de syke, og Knudsen mener Oftedal reddet livet hans med medisiner Hiorth smuglet inn.

Majdanek

På nyåret 1944 kom det ordre om at 200 snekkere i Sachsenhausen skulle overføres til en annen leir. De fikk mat og vann for tre dager og ble låst inn i kvegvogner. Etter seks dager kom de til Lublin i Polen, hvor konsentrasjonsleiren Majdanek lå. Det viste seg at de hadde blitt sendt inn for å overta etter jødiske fanger som ble myrdet i oktober 1943.

Forholdene i Majdanek var langt mer brutale. På sin første dag i leiren ble de avluset og så sendt nakne ut i snøen etter at alle personlige eiendeler var tatt fra dem. I de trange brakkene florerte lopper og lus, og mange pådro seg smittsomme sykdommer. Fanger som ble syke fikk ofte ikke hjelp, fordi de tyske vaktene var redde for å bli smittet. De som døde i løpet av natten ble båret ut av to fanger; i Knudsens brakke var det brødrene Bratteli, fettere av Trygve Bratteli, som hadde denne jobben. Av de omkring 300 000 kom kom innom leiren døde omkring 230 000; halvparten av sykdom, sult og overanstrengelse, resten i gasskamrene.

Knudsen ble plassert i en utekommando som arbeidet på et snekkerverksted i Lublin. En av tingene som gjorde det mulig å overleve var at de klarte å finne penger og andre verdier etterlatt av jøder som ble myrdet i leiren. De brukte disse midlene til å kjøpe mat av polakker.

I mai 1944 ventet fangene at de snart ville bli transportert videre, fordi det begynte å bli klart at Tyskland var i ferd med å tape krigen. De regnet ikke med at de kom til å få togtransport, og fryktet en lang marsj til fots. Mange av fangene begynte å trene slik at de skulle ha bedre sjanser til å overleve. En da ble et femtitalls fanger, deriblant Knudsen, sendt til krematoriet. Han regnet med at dette var slutten, men det viste seg at de ble tvunget til å lempe likene av 800 polske partisaner inn i ovnene. Så makabert som det kan virke på avstand var det en lettelse å få denne ordren; de skulle ikke selv i ovnene.

Dødsmarsjen til Auschwitz

Omkring 1200 fanger fikk ordre om å marsjere til Auschwitz. Bare fire timer senere frigjorde russiske styrker Majdanek. Bare 300 av fangene overlevde marsjen; de som sank sammen ble skutt på stedet.

Ved Auschwitz kom de først til Birkenau; alle de ti nordmennene som hadde blitt sendt ut på dødsmarsjen hadde overlevd. De så der jøder som ble sendt direkte i gasskammeret ved ankomst.

I Auschwitz fikk han fangenummeret, 190515, tatovert inn på underarmen.

Redningen

Redningen for Knudsen og mange andre fanger ble Bernadottes hvite busser. Han ble sendt til Sverige, og i slutten av mai 1945 kom han med toget til Sonsveien holdeplass. Han måtte gå derfra til Son, og kunne møte sin mor igjen. Faren og broren hadde fortsatt ikke kommet hjem, men begge overlevde krigen.

Tidsvitne

Da han kom hjem klarte han ikke å snakke om opplevelsene under krigen. Men trettifem år etter krigen begynte han med opplysningsarbeid for ungdom, og ble tidsvitne for Stiftelsen Hvite Busser. Han fikk i 1999 Vestby kommunes hederspris for dette arbeidet. Kona Signe har vært med på de fleste av hans over 70 reiser til konsentrasjonsleirene.

Litteratur