Egil Hartmann

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Egil Hartmann, arkivar i Riksarkivet 1894-1906.

Egil Olaf Hartmann (født 1. april 1859 i Larvik, død 3. november 1906 i Kristiania) var jurist, arkivar og skribent. Han vokste opp i Buggegården i Larvik sammen med søsteren Edle Hartmann som barn av foreldre rektor Gudbrand Helenus Hartmann og Fredrikke Dorothea Christiane, født Michelet. Han var barnebarn av generalmajor Christian Frederik Michelet. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i Tromsø, og flyttet så videre til Skien.

Hartmann ble student i 1881 og cand. jur. i 1887. Han ble ansatt som fullmektig i Riksarkivet i februar 1894, og fra 1898 som arkivar, hovedsakelig for å jobbe med lokalforvaltningens arkiv. Han fungerte som riksarkivar en kort tid. I begynnelsen jobbet han under kollega Erik Andreas Thomles ledelse. Ifølge statskalenderen for 1901 var arbeidsfordelingen formalisert slik at Hartmann hadde ansvar for «Stiftsarkiverne», Thomle hadde «De ældre Centralarkiver» og Christopher Brinchmann hadde «De ældre historiske Afdælinger og Bibliotheket». Sammen med Thomle og arkivar Stian Herlofsen Finne-Grønn startet Hartmann et visst ordningsarbeid: Hele bestanden av lokale embetsarkiv ble delt i to arkiver – et geistlig, bestående av bispearkiver fra Kristiania og Kristiansand, og et sivilt, bestående av arkiver etter fogder, sorenskrivere, stiftamtmenn, amtmenn og magistrater. Hartmann jobbet i Riksarkivet frem til sin død i 1906. Thomle overtok da ansvaret for det som da ble kalt «Hamar, Kristiansand og Kristiania stiftsarkiver», senere Statsarkivet i Oslo.

Hartmann drev en betydelig forfattervirksomhet. I studietiden skrev han studenterviser, dels for Studentersamfundet, dels for den konservative studenterforeningen Forbundet. Fra midten av 1880-årene skrev han adskillige artikler i dagspresse og tidsskrifter, blant annet Vidar, Folkebladet, Aftenposten og Framskridt. I årene 1890-1904 var han fast medarbeider i Morgenbladet. Han var også redaktør av vittighetsbladet Korsaren 1894-1903.

To år etter hans død ble en del av hans etterlatte artikler utgitt under tittelen Blink; fra dagliglivets psykologi av hans søster, journalist og forfatter Edle Hartmann («Sfinx»).

Kilder

  • Norsk biografisk leksikon. 1931
  • Fabritius, Albert et al.: Slægterne Hartmann i Danmark og Norge : ca. 1570-1945 (København, 1945)
  • Harald Hals et al: Fra Stiftsarkiverne i Kristiania til Statsarkivet i Oslo: Statsarkivet i Oslo 1914-1995 (Oslo, 1995)


Eksterne lenker


Brukerlogo SAO.jpg Egil Hartmann er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Statsarkivet i Oslo knytta til prosjektet Statsarkivet i Oslo – 100 år i 2014 og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.