Fredriksvern verft (kulturminneløype)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
1 Verftsporten2 Hovedvakten3 Skipsklokken4 Kanonene5 Kommandantboligen6 Smien, smedens bolig og befalsmessen7 Beddingen og plankekokeriet8 Kran ved kanalen9 Citadelløyen (Stavern fort)10 Sjaluppskuret11 Steinbrakken og kanalen12 Galeiskurene13 Kadettbrakken14 Luftvernkanon15 Krutthuset16 Geværgalleriet og festningsvollene17 Blokkhusene og minnehallen17 Blokkhusene og minnehallen
Kart over Fredriksvern verft. Klikk på kartet for å hoppe ned til beskrivelsen for hvert punkt.

Med sin idylliske beliggenhet ved sjøen er Fredriksvern verft en av Norges mest besøkte severdigheter. De vakre bygningene påvirket av dansk arkitektur og omgivelsene ellers, tiltrekker seg turister året rundt; men spesielt sommeren er attraktiv for mange. Her er det fine turområder med barnevennlige sandstrender og isskurte svaberg. Om sommeren arrangeres teater- og danseforestillinger, maritime aktiviteter, veteranbilløp og konserter. Om sommeren og i høysesongene holder flere museer åpent, deriblant Sjøhistorisk Magasin, Galeimuseet, Tordenskiolds Soldater og fotoutstillinger i Kadettbrakka. I flere av bygningene er det kunstgallerier og det er sesongåpen servering i sjaluppskuret, helt nede i vannkanten. Påskeutstillingen, Høstutstillingen og Julemarked på verftet er også populære arrangementer som trekker et stort publikum fra hele distriktet. Noen av de fredede lokalene leies ut til ulike arrangementer og utstillinger. Det tilbys guidede turer om sommeren og ellers etter avtale.

Historie

På grunn av faren for krig med Sverige ble det i 1750 bestemt at det skulle anlegges et galeiverft og en flåtestasjon i Stavern. Flåteavdelingen hadde også som oppgave å understøtte hæren. Fartøyene som skulle inngå i flåteavdelingen, skulle bygges ved verftet. At Stavern ble valgt, hadde flere årsaker. Stedet hadde en strategisk beliggenhet både i forhold til Sverige og Danmark. Havnen hadde to utløp, slik at skipene kunne seile ut og inn uansett vindretning. I tillegg mente man at øyene og holmene rundt var så utilgjengelige at ingen fiende kunne sette seg fast på noen av dem.

Fredriksvern verft forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

Festningsløype Fredriksvern verft (se kart)

1 Verftsporten

Porten med kong Fredrik Vs monogram (1723-66) på utsiden og et tekstrelieff på innsiden. Tekstfeltet har sannsynligvis opprinnelig vært vendt ut mot sjøen for at fienden skulle bli skremt ved å lese det.

2 Hovedvakten

Hovedvakten stod ferdig til bruk 1752. Bygningen inneholdt kontor for vaktkommandøren, oppholds- og soverom for vaktene og arrestlokaler. I kjelleren skal bondeopprøreren Lofthus ha sittet i arrest. Kjelleren ble også brukt til oppbevaring av bek i forbindelse med verftsdriften. Bek ble brukt til skipsimpregnering og impregnering av tauverk. På ytterveggen er det murt inn fem jernkakkelovnsplater med vakker ornamentikk, kongeportretter og mytologiske scener iblandet barokk og muslingrokokko (sannsynligvis fra Fritzøe verk i Larvik). Bygningen inneholder i dag et besøkssenter med vertskapstjeneste, museumsbutikk og enkel servering samt et lokale som bl.a. benyttes til skiftende utstillinger.

3 Skipsklokken

Originalklokken fra Orlogsbriggen Fredriksvern med innskriften: «Soli Deo Gloria. (Gud alene (tilkommer) æren/herligheten). 1813», «Fredrichswæren» og «FVI» (Fredrik 6.) med krone over.

4 Kanonene

Kanonene var fordelt mellom anlegget på Citadelløyen og Fredriksvern verft, på fastlandet. Noen av kanonene kan sees ved Kongens batteri, ved flaggstangen. Fredriksvern er saluttstasjon og har et eget saluttbatteri.

5 Kommandantboligen

Her bodde kommandanten med familie og tjenere. Kommandanten var trenet i tegning, maling, dans og musikk, og følgelig en dominerende skikkelse i det 17 sosiale liv. Offiserene brakte nye skikker og idealer til de lokalsamfunn hvor de ble utplassert. Kommandantboligen stod innflyttingsklar allerede i 1751. Til høyre for hovedinngangen ligger «Kongesalen», et vakkert og velholdt rom restaurert i empire-stil med dype, høye vindusnisjer, pilastersmykket brannmur og umalt gulv av brede furubord. Bygningen har to fløyer mot borggården. I den søndre fløyen var det kjøkken og rom for tjenestepikene, mens det i den nordre fløyen bl.a. var uthus, stall, vognskjul og toaletter. Gårdsplassen mellom bygningene er steinsatt. I Kommandanthaven står et lite lysthus fra 1778. Kommandantboligen var inntil 2002 bebodd av verftets kommandant med familie. Benyttes i dag til representasjon og selskap.

6 Smien, smedens bolig og befalsmessen

Ved enden av den steinsatte åpne plassen ligger tre sammenhengende bygninger. Den hvite, lave murbygningen helt til høyre, fra 1751, var den opprinnelige smia. Den ble siden ombygd til bolig for smeden. Til venstre for denne ligger den «nye» smia, bygd i 1760-årene. I dag inneholder denne bygningen et kjøkken og en liten spisesal. I spisesalen er to av de gamle essene bevart og restaurert. Den gule bygningen, som er bygd sammen med de to andre, er fritidsmesselokaler. Bygningen var tidligere verksted. Steinsettingen utenfor ble restaurert ca. 1990.

7 Beddingen og plankekokeriet

Beddingen ble benyttet til bygging av marinefartøy og er ca. 50 m lang og ca. 15 m bred, og ble anlagt mot sjøen siste halvdel av 1760-årene - se «omrisset» på plenen. Orlogsbriggen Fredriksvern ble sjøsatt her i 1814. I sjøen kan man se av beddingens eikestokker. Det lille røde bygget langs stien er av noe nyere dato, ca. 1840. Dette huset har hatt ulike funksjoner opp gjennom årene. Det ble bl. a. brukt som sykestue for kadettene da spanskesyken herjet som verst. I dag brukes Plankekokeriet som kunstnerverksted og galleri.

8 Kran ved kanalen

Brukt til å losse skuter som la til ved kanalen.

9 Citadelløyen (Stavern fort)

Når vi ser over havnen, ser vi Citadellet, eller Stavern fort som det het tidligere. Fortet ble anlagt i slutten av 1680-årene. Dette var på grev Gyldenløves tid, og han var interessert i festningsverket som forsvar av Fritzøe verk, som var ett av flere formål med Stavern fort. Under den store nordiske krigen (1709-1720) var Stavern samlingssted for fartøyer som skulle seile i konvoi. Havnen ble også brukt i forbindelse med troppetransporter til og fra Danmark. Citadelløyen er i dag friluftsområde, og i sommerhalvåret har Norske Billedkunstnere (NBK) tilhold i Kommandantboligen på øyen og det er teaterforestillinger i Kruttårnet.

10 Sjaluppskuret

Sjaluppskuret ligger nærmest kanalen, og ble bygget i 1754. Her kunne det bygges eller settes 12 sjalupper, barkasser eller andre båter som ikke var lengre enn 30 fot. I annen etasje var det spanteloft. Sjaluppskuret benyttes i dag til kunstgalleri, lager og servering i sommersesongen.

11 Steinbrakken og kanalen

Steinbrakka, tidligere kalt «Det murede magasin», ble bygget i 1752. Opprinnelig var dette et bindingsverksbygg, men 1790-91 ble bindingsverket tatt bort og det ble murt opp med gråstein. Kanalen ble gravd ut i årene 1751- 1755. Dette ble gjort for at det skulle bli enklere å laste varer ombord i fartøyene. Båtene kunne da tas inn i kanalen og utrustes fra Det murede magasin. Lenger inn på området kan man skimte det første proviantmagasinet på verftet, Vinkelbrakka. Steinbrakken inneholder i dag flere kunstgallerier og 2. etasje restaureres og bygges om til selskaps-/utleielokaler.

12 Galeiskurene

Galeiskurene ble bygd tidlig på 1760-tallet, men fundament og beddinger var Fredriksvern kirke anlagt allerede i 1752. Det ble i alt bygget ti galeiskur og ett stort skjærbåtskur langs sjøen, men bare fem galeiskur står igjen. Det første fartøyet som ble bygd på beddingen ved Galeiskurene, var galeien «Moss». Den ble sjøsatt 1762, og hadde 40 årer. Det ble bygd ytterligere ti galeier fram til 1767. Selv om en av hensiktene med etableringen av verftet var at det skulle bygges en flåte som skulle brukes i det sørøstlige Norge, ble det ikke bygget så mange fartøyer som planlagt. En vesentlig grunn til dette var pengemangel. Det ble bygd ca. 50 fartøyer ved verftet i årene 1762-1824. Galeiskurene rommer i dag bl.a. Sjøhistorisk Magasin, Kystlaget Fredriksvern, Galeiscenen, Redningsselskapet og Galeimuseet.

13 Kadettbrakken

Som en følge av krigstrussel ble det nye proviantmagasinet, i dag kalt Kadettbrakka, bygget i 1773-74. I magasinet skulle det kunne oppbevares kost for 1000 mann i seks måneder og for verftets egen besetning i ett år. Kadettbrakken er en av Norges største trebygninger, ca. 70 m lang og 11 m bred. Inneholder bl.a. «Kongerommet» og ulike historiske samlinger/museum. Bygningen er blitt brukt til forskjellige formål opp gjennom tidene, og var inntil høsten 1990 hovedskolebygning for Luftforsvarets skoler Stavern. Nå rommer den, i tillegg til Redningsselskapet, ulike venneforeninger på verftet, bl.a. Tordenskiolds Soldater og Fredriksvern verfts venner.

14 Luftvernkanon

Fra 2. verdenskrig; en 88 mm tysk luftvernkanon, bygget i 1942 (modell FlaK 40).Kanonens vekt, ca. 5 tonn. Under krigen var området også brukt som leir for bl.a. russiske krigsfanger – inntil 1800 fanger var her på en gang (Lager Briesen).

15 Krutthuset

Den store gråstensbygningen er krutthuset, bygget 1777-79. Tidligere stod et krutthus lenger øst, men dette ble etter hvert for lite. Den norske skjærgårdsflotiljen var forlagt i Fredriksvern, men i 1770-årene ble også en del dansk-norske krigsskip midlertidig lagt her. Det nye krutthuset ble bygget for å forsyne også disse skipene. Krutthuset vil, når det er ferdig oppgradert, bli stilt til disposisjon for kulturelle og allmennyttige formål.

16 Geværgalleriet og festningsvollene

Samtidig med at de ulike bygningene ble satt opp, foregikk arbeidet med forsvarsverkene mot landsiden. Dette arbeidet startet allerede 1750. Disse forsvarsverkene ble bygd etter datidens mest moderne system med voller og graver og batterier. På høyden på venstre side av badeporten er det et geværgalleri. Et geværgalleri fungerte som en beskyttende mur for soldater som med hånd-våpen skulle forsvare Fredriksvern verft. Skyteskårene er utformet slik at man kan bevege geværene i flere retninger.

17 Blokkhusene og minnehallen

Mot slutten av 1780-årene ble festningsverket forsterket. 1789-90 ble det bygd tre blokkhus på fastlandet med palisadegjerde mellom. To av blokkhusene er bevart, du ser dem mot nord – røde små hus på toppen av to høydedrag. På Stavernsøyen er det en utkikkspost, «Kikut». Ut over stranden og vestover, er det Sjømennenes Minnehall i pyramideform man ser. Her går også Kyststien mot Helgeroa.

Se også

Litteratur

Eksterne lenker


Valknute Kaar 2009.gif Hele eller deler av Fredriksvern verft (kulturminneløype) er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.