Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Rester av Herøy kirke.
Foto: Arnfinn Kjelland (2009).
Herøy kirke var en kirke på Herøya på Sunnmøre. Den opprinnelige kirken i Herøy var bygd i stein, og ble trolig påbegynt allerede på 1100-tallet. Den var hovedkirke for hele Ytre Søre Sunnmøre. I 1859 ble kirken revet, og en ny trekirke ble bygd opp på samme sted som den gamle. i 1916 ble sognet delt i to, trekirken ble revet og to nye kirker ble bygd.

Kirkebygget

Kirken ble trolig bygget på Herøya på grunn av den gode tilkomsten. Øya ligger midt i skipsleia, har en god havn, og er godt plassert i regionen med bosetning både innenfor og utenfor. Kirken ble bygd på det høyeste platået, og var godt synlig fra skipsleia. Om plasseringen kunne gi fordeler kunne den også gi bakdeler. Det fantes ingen vannkilde på øya, og jordsmonnet var så dårlig at det skapte store problemer med kirkegården.
Kirken var bygd i romansk stil med rundbuer i vinduer og døråpninger. Utvendig målte bygningen 22,30 meter i lengden og den var 8,60 meter bred. Høyden til raften var 5,68 meter og til mønet 11,50 meter. Det var en Maria-kirke, altså en kirke som var viet til Maria, Jesus mor. Disse kirkene settes ofte i sammenheng med overgangen fra dyrkingen av Frøya til kristendommen.

Kirkegården

Det gamle gravstedet på Herøy.
Foto: Dag Bertelsen (2000).

Det var så lite jord på Herøy at når noen skulle gravlegges så måtte man frakte med seg jord for å dekke kisten. Selv om dette var et krav, så ble det aldri nok jord, og det sies at lukten av lik lå tungt over området på varme dager. Dette var grunnen for at presten Arnt Mortensen Haar tok opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom Herøy gard og Raftenes gård i 1760. På Raftenes var det Madam Karen Sofie Høgh som bodde, enken etter den forrige presten Hans Jørgensen Høgh. Fordi Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy, derfor ble det bestemt at allmuen skulle betale ett mellomlegg på 600 riksdaler. Gravstedet ble også flyttet til Raftenes etter skiftet.

Kirkeklokken

I 1786 stevnet Sivert Olsen klokkeren Gullik Jonson Fjelle for retten etter at kirkeklokken hadde fått en skade. Etter synfaring og avhør kom man frem til at kimen hadde vært montert for langt nede slik at kanten på klokken hadde sprukket. I oktober året etter ble det avgjort at det var klokkeren som hadde ansvaret og han ble dømt til å betale en bot på 6rd i tillegg til 3rd i saksomkostninger.
Nå sluttet ikke saken om klokken her, i Sunnmørsposten 2. februar 1999 kunne man nemlig lese om en kirkeklokke som i alle år hadde hengt på gården Leangen i Trondheim med innskriften: «Me fecit Christopher L Lebrecht i Bergen. Bekostet til Herrøe kirkke af Sivert Olsen og Anna Olava føed Berg. 1786.» I 1998 hadde en tidligere gårdsarbeider kontaktet Herøy kirke (Nordland) på Helgeland fordi han trodde klokken måtte stamme derfra, men ingen kjente til navnene i innskripsjonen. Et ektepar fra Herøy i Møre og Romsdal hadde besøkt kirken på Helgeland og lagt igjen en bok fra sitt eget hjemsted, «Herøy - sagaøya». Av den grunn ble ekteparet kontaktet, de kunne bekrefte at Sivert Olsen var gift med Anna Olava Berg og at klokken derfor måtte stamme fra Herøy i Møre og Romsdal. Klokken er nå returnert til Møre og Romsdal, men hvorfor den havnet i Trondheim er fremdeles uvisst. Dateringen viser også at Sivert må ha bestilt klokken allerede før rettsaken mot klokkeren var avsluttet. Trolig var den aldri i bruk på Herøy.

Eiere

  1. Futen Nicolai Astrup fikk kongeskøyte på kirken med alt underliggende gods den 20. juli 1725, han betalte 448 riksdaler.
  2. Kappelan, senere sogneprest i Volda, Iver Munthe kjøpte kirken for 560 riksdaler den 21. juni 1734.
  3. Elsebe Johanne Finde som var gift med kappelan og senere sogneprest Stevelin Magnusson Reutz fikk halve kirken ved et samfrendeskifte den 16. mars 1756, og kjøpte den andre halvdelen på auksjon 25. august 1778 for 880 riksdaler.
  4. Sivert Olsen kjøper kirken for 2099 riksdaler den 12. oktober 1782.
  5. Kirken blir solgt videre til Siverts sønn Jacob Olsen for 3000 riksdaler. Skøytet er datert 29. februar 1812.
  6. I 1864 solgte Jacob Olsen kirken til 19 menn fra Herøy for 2400 spesidaler.

Litteratur

  • Myrvaagnes, Per 2007: Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m. Eige forlag, Volda.
  • Rabben, Bjarne 1972: Herøyboka. Bygdesoga I. Herøy Sogelag.

Eksterne lenker

Koordinater: 62.313911° N 5.684721° Ø