Huseby (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Huseby gård (Skedsmo))
Hopp til: navigasjon, søk
Huseby
Huseby gård 1.jpg
Inntunet på Huseby.
Foto: Svein Stidahl (2010).
Først nevnt: 1617
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 48


Huseby er Skedsmos gamle prestegård. Dens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble drengestua omgjort til museum under navnet Skedsmo Bygdemuseum, og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen Huseby gårds venner som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.

Oldtidsgård

At området rundt Huseby gård er blant de eldste som våre forfedre først bosatte seg i, er naturlig. Her er det god og lettdreven jord for primitive redskaper og vid utsikt hvor fiender lett kunne oppdages. Her var det høvelig jord for gravplasser og fin beliggenhet for offer-og tingsted. På gårdens grunn er det gjort en rekke funn fra steinalder frem til vikingtid. Det var her på den åpne slette og mo at de hedenske hestekappløp skeidene ble holdt og som gav navnet til vår kommune Skeidismo.

Huseby gård 1930.
Foto: Ukjent/MiA

Prestegård

Da Olav den Hellige kristnet raumerne i slaget ved Nitsund i 1022, er det rimelig å tro at høvdingen i Skeidismo var blant de som måtte la seg kristne. Historikere mener at den første kiken ble bygget i nærheten av det hedenske offer- og tingstedet og helst på bygdehøvdingens grunn. Det er også rimelig å tro at presten fikk tilhold på denne gården. Således kan vi anta at Huseby som prestegård er like gammel som kirken, altså nærmere 900 år. Navnet Huseby ble brukt på gårder med mange hus hvor konger og embetsmenn har kunnet overnatte. Prestegården måtte motta mange besøkende og fungerte nærmest som en skysstasjon. Bispen reiste ofte med et følge på 10-12 personer. Gården måtte ha både stallplass og for til hestene og selvsagt mat og drikke til hele følget.

Flere skriftlige kilder tyder på at gården tidligere har ligget nærmere kirken. Biskop Jens Nilssøn var på besøk i 1594. Han beskrev gårdens beliggenhet i forhold til kirken slik: «Så reiste vi sydover til et pilskudd fra kirken som vi hadde på venstre hånd …» Presten Anders Mørch skriver i 1732 da gården hadde dagens beliggenhet: «I fordums tid har gården hett Huseby, og husene skal ha ligget nærmere hovedveien, mens den nå ligger lenger av veien og gården kalles etter kirken Skedsmo prestegård.» På denne tiden var det 18 hus på gården som hadde 1000 mål med innmark, fødde 8 hester, 40 kuer, samt kalver og småfe. Gården hadde 7 husmannsplasser.

I skriftlige kilder finner vi 22 prester som har bodd på gården. Den første var Sira Gudmund som var prest omkring 1325. Otto Ottesen var prest i 1883, og han var den siste presten som bodde på Huseby mens den ennå var prestegård. En av de mest interessante personer i prestegårdens historie er imidlertid en kvinne, nemlig Sara Petronelle Dorph. Hun var gift med prost Holm som kom til gården i 1682. Da han døde i 1699, giftet Sara Petronelle med den nye presten Hans Arntzen. Hun overlevde også denne ektemannen, og da Arntzen gikk bort i 1715, var hun igjen presteenke. Sara Petronelle var da 58 år. Nok en gang giftet hun seg med den påtroppende presten, denne gangen Michal Mathisen, men da han døde i 1729, var hun blitt for gammel for neste prest. Sara Petronelle var prestefrue på Huseby i 47 år, og har sikkert satt sitt preg på gården og bygda. Prostene Bastian Claussøn Stabel (1656 – 1679), Jens Pedersen Holm (1679 – 1699) og Lars Peter Petersen (1836 – 1849) har alle fått veinavn oppkalt etter seg på Holt/Vestvollen.

Fattiggård

Kokegroper avdekket ved Huseby.

Etter at gården hadde vært i privat eie fra 1883, da prestegården ble flyttet til Vestvollen, kjøpte Skedsmo kommune gården i 1889 for kr. 26.000 og benyttet den som fattiggård. Fattiggården var noe helt annet enn dagens pleiehjem. Her fikk de som ikke hadde noe sted å bo, og som ikke hadde arbeid, et husvære. Det var folk i alle aldre av begge kjønn. De som var arbeidsføre, måtte arbeide på gården som ble drevet som et vanlig gårdsbruk. I reglementet for fattiggården står følgende: «Lemmene arbeider til fastsatte tider efter deres krefter og anlegg…», og «Lemmene bespises med simpel og tarvelig kost….» Arbeidet på gården var nok ofte et slit. Det fantes verken innlagt vann eller elektrisitet. Alt vann måtte bæres inn til over 50 dyr på båsen hver dag (Ei ku drikker ca 20 l pr. døgn.) Vannet ble hentet i bekken ved Farseggen eller i et oppkomme som lå der Thorsens bakeri nå er (2010-åra).

På det meste var det 52 personer på Fattiggården. Alle sov i den store stua. Mennene lå ved veggen som vendte ut mot hagen og kvinnene ved storstuegangen og veggen ut mot gårdsplassen. Lønna for menn var 25 kroner i måneden. Kvinner fikk 15 kroner og et par kanppestøvler i året. De hadde fri annenhver søndag formiddag, men måtte da gå i kirken.

Bygdetun og museum

Da Skedsmo pleiehjem stor ferdig i 1924, opphørte Huseby som fattiggård. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset. Ny bestyrerbolig ble bygget ca 1950. Allerede i 1930-årene begynte man å tenke på museum, og i 1937 ble drengestua omgjort til museumsbygg. I de fire rommene finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda. Blant annet finnes en klokke fra 1665 som opprinnelig hang i kirken. Hovedbygningen ble restaurert etter krigen og innredet som prestebolig fra 1800-tallet. Gårdsanlegget er fortsatt preget av storgårdstiden. Her er en stor gammel hage med inntun og uttun. Husene rundt inntunet tilhører museet. Her finner vi hovedbygningen fra 1830, drengestua fra samme tid, stabburet hvor en stokk er merket 1701, sagmesterboligen Nebben som opprinnelig sto på Strømmen og den gamle smia til Håkonsen. Den sto tidligere ved Trondheimsveien på eiendommen Haugen under Huseby.

Huseby gårds venner er i dag pådrivere for bevaring, utvikling og bruk av denne historiske perla på Skedsmokorset.

Kilder og litteratur