Jakob Vaage

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Foto av Jacob Vaage, årstall ukjent.
Foto: Ukjent, hentet fra Bang (1952): Studentene fra 1924.

Jakob Vaage (født 9. februar 1905 i Aker, død 29. januar 1994 i Bærum) var lektor og idrettshistoriker. Han var forfatter av flere skihistoriske publikasjoner og i en årrekke bestyrer for Skimuseet i Oslo, parallelt med sitt virke som lektor på Ullern i Oslo.

Familie

Jakob Vaage var sønn av lærer Jakob Vaage (1862-1953) og Mathilde Gundersen (1866-1953) og ble gift i 1938 med Berit Gerd Andersen (1918-1995).

Liv og virke

Minnesmerket over Jakob Vaage ved Lilleaker holdeplass i Oslo ble avduket i 2000, og er utført av Nils Aas.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Jakob Vaage vokste opp på Lilleaker i Aker, der faren var lærer. Ved folketellingen for Aker i 1910 er han oppført sammen med foreldrene og fire eldre søsken med adresse Lilleaker gamle skole. Vaage ble tidlig en aktiv idrettsutøver innen ski, friidrett, orientering og håndball.

Jacob Vaage tok examen artium i 1924, og studerte deretter realfag ved Universitetet i Oslo, hvor han ble cand.real. i 1931 med botanikk hovedfag. Grunnlagsmaterialet til hovedfagsoppgaven hans ble innsamlet på Grønland.

Fra 1934, og helt til han gikk av med pensjon i 1972, var Vaage ansatt ved Ullern høyere skole i Aker/Oslo som lektor. Hele livet hadde han samtidig en rekke verv innen skiidrett og skiadministrasjon, blant annet var han i 20 år formann i Skiklubben Ull.

Allerede som 25-årig ble Vaage hoppdommer, og i løpet av 60 år bedømte han mer enn 100 000 skihopp. Før krigen var han både instruktør og formann i alpinkomiteen i Norges Skiforbund. I 1935 var han skitrener i Polen, og under OL i 1936 i Garmisch-Partenkirchen var han leder for Norges alpinister.

Etter krigen, der han sammen med 700 andre lærere ble arrestert og deportert til Kirkenes, startet Vaage sitt omfattende arbeid for Skiforeningen, som varte livet ut. Han var ansatt som sekretær i Skiforeningen mellom 1945 og 1947. Mellom 1947 og 1983 var han bestyrer for Skimuseet, først på Frognerseteren, senere ved Holmenkollen.

Vaage var også en betydelig idrettshistoriker, særlig innen skisport. 1953–54 oppholdt han seg i USA med statsstipend for å studere de norske immigranters pioneraktivitet på skiidrettens område. Han utga en rekke bøker og artikler og idrettshistoriske emner og var en mye benyttet foredragsholder i inn- og utland.

Blant Vaages bøker kan nevnes På stålkant (1939), Holmenkollbakken (1959), Norsk idrettslitteratur gjennom 200 år (1970), Skismøringens historie (1976) og Skienes verden (1979).

Vaage ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1978. I 1980 ble han æresmedlem i Foreningen til Skiidrettens Fremme belønnet, og i 1984 mottok han Holmenkollmedaljen.

Vaage var bosatt i Bærum da han døde.

Ettermæle

Jakob Vaage er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I et minneord over Jakob Vaage i Aftenposten 31. januar 1994 skrev Leif Husebye blant annet:

Vaage fulgte med i de fleste idretter, var en skattet gjestekåsør over hele verden, skrev en rekke bøker og utallige avisinnlegg. Nåde den som skrev noe feil. Da fikk de sitt pass påskrevet på en hyggelig måte av skilektoren. Han voktet skihistorien med argusøyne og nølte aldri med å si sin mening, den gode og kunnskapsrike Vaage.

Jakob Vaage er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo samme med kona og svigerforeldrene. Tittelen Lektor er benyttet på gravminnet.

Jakob Vaages veiLilleaker i Oslo, som er en gang- og sykkelvei, fikk navn etter Vaage i 2000. Ved Lilleaker holdeplass ble et minnesmerke over Vaage avduket i 2000, utført av Nils Aas.

Kilder og referanser