James Maroni (1873-1857)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
James Maroni fotografert på 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

James Maroni (født 15. juni 1873 i Kristiansand, død 12. juli 1957 i Oslo) var teolog, i en årrekke prest i Drammen og i Kristiania/Oslo, før han var biskop i Agder bispedømme 1930-1947. Under okkupasjonen var han en sentral skikkelse i kirkekampen mot nazisme.

Familie

James Maroni var sønn av skipsreder Nikolai Ambrosius Maroni (1834–1900) og Maria Catharina Weisser (1842–1922), og ble gift i Drammen i 1904 med Wilhelmine Margrethe Bang (1885-1965). Hans eldste sønn, presten Thomas Wilhelm Maroni (f. 1905), omkom i 1941 ved brannen ved Anne Kures Hotel i Aker.

Faren stammet fra en gammel italiensk familie i Firenze, som var kommet til Norge på 1700-tallet, og moren tilhørte en offisers- og presteslekt som opprinnelig var fra Holstein.

Liv og virke

James Maroni var elev ved Kristiansand katedralskole, hvor han tok examen artium i 1894. I 1898 tok han teologisk embetseksamen i Kristiania. Etter praktisk-teologisk eksamen ble han ordinert til prest i 1899.

Maronis første prestestilling var som personellkapellan i Bragernes menighet i Drammen 1899-1904. Han var deretter prest ved småkirken i Vaterland i Kristiania 1905-1912. Etter en kortere periode som garnisonsprest i Kristiania og hjelpeprest ved Diakonisseanstalten, ble han residerende kapellan i Vor Frelsers menighet i Kristiania i 1913. Fra 1926 var han domprost i Oslo.

I 1930 ble Maroni utnevnt til biskop i Agder bispedømme, et embete han hadde til 1947, flere år etter oppnådd aldersgrense. Deretter bosatte han seg i Oslo, hvor han bodde livet ut.

Maroni hadde en rekke verv. Han var sekretær for Kristiania Småkirkeforening fra 1908 til 1930, var formann i Menighetsfakultetets forstanderskap i 17 år og i Den norske kirkes presteforening 1927-1932. Maroni engasjerte seg også politisk, i perioden 1928-1933 var han vararepresentant til Stortinget for Høyre.

James Maroni var også en sentral skikkelse i kirkekampen i Norge under okkupasjonen. Fra juni 1942 var han en av tre biskoper som var medlemmer av kirkeledelsen. Han ble avsatt av NS-styret 12. mars 1942 og i 1944 ble han forvist til Årdal i Ryfylke. Der virket han som prest i fem måneder, før han ble forvist til Lillehammer og senere til Helgøya i Mjøsa, hvor han ble til frigjøringen.

Maroni utga flere publikasjoner, blant annet boken Herrens bord i 1919, en samling med nattverdprekener, og prekensamlingen Den store glede i 1950.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for 1885 er James Maroni og familien oppført i Kongens gate 53 i Kristiansand. Ved folketellingen for 1900 er han oppført som personellkapellan i Erik Børresens gate 2 i Drammen (dagens Erik Børresens allé), og ved folketellingen for 1910 er han oppført som prest på adressen Oscars gate 28 i Kristiania, sammen med kona og fire barn. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for Oslo i 1927.

I adresseboka for Oslo for 1950 er Maroni oppført som forhenværende biskop på adressen John Colletts allé 102, det samme er han i adresseboka for 1955.

Ettermæle

James Maroni er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

I en usignert nekrolog i Aftenposten 13. juli 1957 ble James Maroni beskrevet slik (utdrag):

Med biskop Maroni er en særpreget, kunnskapsrik og varmhjertet representant for den norske kirke gått bort. Han var født i Kristiansand hvor han også fikk gjennomleve en rekke rike år som biskop. ... Biskop James Maroni hadde vidtfavnende sosiale og humanitære interesser, og besatt en arbeidskraft som tillot ham å ofre seg også for denne side av livet. Han drev en flittig forfattervirksomhet og innehadde en lang rekke tillitsverv.

I sin artikkel om James Maroni i Norsk biografisk leksikon beskriver Hallgeir Elstad ham slik som teolog:

Teologisk må Maroni regnes som moderat konservativ. Hans kirkelige ideal var en fri folkekirke, skilt fra staten.

James Maroni er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Biskop er benyttet på gravminnet.

En bronsebyste av ham, utført av Ingemund Berulvson, står utenfor Kristiansand domkirke.

Kilder

Eksterne lenker