Johan Lie

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Johan Lie ble født i 1846 i Ås[1], død 18. juli 1942 på Bekkelaget. Familien bosatte seg senere på plassen plassen Lia, ved det som etter hvert ble hetende Holmlia. I folketellingen 1865 finner vi familien boende der.

Foruten at faren hadde et lite gårdsbruk, drev han som urmaker og fiolinmaker. En fiolin er fremdeles i familiens eie. Johan Lie bygget opp Norges største og best kjente urmakerfirma.

Villaen på Bekkelaget

Lie bygget sin villa i 1875 og var således en av de første som bygget i skråningen på Bekkelaget. Dette var 3 år før jernbanen kom og lenge før Kongsveien ble anlagt i 1890. Lie hadde kjøpt et større areal, 23 mål, mellom Kongsveien og Bekkelagsveien, det var en gold fjellskråning. Det var praktisk talt ikke et tre i hele området, Lie kunne stå hjemme på Bekkelaget og se at hesten sin gikk og beitet helt ute på Nordstrand. Det var skogsspekulanter som hadde renhugget skråningen. Brattbakken var opprinnelig en dårlig tømmervei. Lie tok fatt på å kle fjellet. Tusenvis av lass med jord ble lagt over fjellskråningen, og det ble plantet trær og busker, og jordbærsenger ble anlagt.

I et bekkefar i utkanten av eiendommen gravet han en dam og i sindig arrangerte grøfter ble vannet ledet i den tørre sommertid fra dammen ut over eiendommen. Midt i dammen sto en fontene, som særlig om vinteren var en stor severdighet, idet strålen frøs til is og dannet en høy ”isjøkel”, som frembød et strålende skue. Vinterstid brukte barna dammen til å stå på skøyter og om sommeren var den full av vannliljer og tiltrakk megen opmerksomhet.

I dammen ble det sluppet ørretyngel og innen få år var det en vakker ørretbestand i vannet, men da det ble bygget ved Sportsplassen, var idyllen forbi da det ble ledet kloakk ut i bekken.

Lie la særlig an på dyrkning av roser og jordbær. År om annet kunne det være opp til 6000 rosebusker, Lie ble en av landets største leverandører av roser. I sesongen var det en travel tid, da var det å være oppe fra 3-4-tiden om morgenen for å skjære roser og plukke jordbær. Det ble daglig ført til torvs 40 a 50 kilo bær. Rosene skulle sendes til Oslo med 7-toget om morgenen til deres mange faste kunder. Det ble også avlet ikke lite epler, kirsebær og moreller. Lie elsket og vernet om sine trær og planter, og det ble et munnhell blant folk: Der hvor Lie planter en pinne, der gror et tre.

I det mindre huset på eiendommen mot Kongsveien, var det i sin tid en smie og senere politistasjon inntil 1963.

Kongens fortjenstmedalje

En skulle tro at urmaker Lie hadde hatt nok å gjøre med sin forretning og havedyrking og ikke hadde fått tid til andre gjøremål, men så var ikke tilfelle. Han har vært medlem av Akers formannskap, av Akers herredsstyre, medlem av Akers fattigstyre, ligningsmann og takstmann blant annet. Da urmakerforretningen hadde 60-års jubileum, ble han tildelt kongens fortjenstmedalje.

Johan Lie stakk ut veien fra Bekkelaget stasjon til høiden og sammen med fire andre bekostet han i 1890 anlegget av Bekkelagsbakken. Fru Lie har opplyst at før veien kom, måtte en om vinteren ofte ake på skjørtet, muffen eller en fjel. Herr Lie syntes at idyllen her ute fikk en knekk da det kom en rekke forbedringer som elektrisk lys, vann og kloakk.

Etterkommerne ble også urmakere

Sønnen, urmaker Alf Lie (1887-1974), drev det stort i sitt fag og i 1937 hadde han 30 mennesker i arbeid. Hver onsdag gikk en mann fra forretningen til slottet for å trekke 48 klokker der, og på tilbakeveien trekker han så Universitetsuret. Alf Lie hadde også trekning og ettersyn av urene i Observatoriet, Telegrafen, Kongsgården, Skaugum, alle kirkeurene i Oslo og mange flere. Kornsiloens ur hadde en tallskive som var 4,5 meter i diameter.

Et arbeide som var meget interessant var utskiftningen av det 300 år gamle urverk på Akershus, ”Christian 4des ur”, som hadde gjort en utmerket tjeneste i 300 år.

Tidssignalet i Kringkastingen var Lies idé og som han leverte uret til, her måtte det være presisjon.

Da Alf Lie var formann i Bekkelagets vel, ble han spurt om det var meget å gjøre i vel-sammenheng. Svaret var: ”Nei, distriktet er jo fullt utbygget. Det høieste ønske jeg har er at Solveien ikke blir en svær, bred gjennomgangsåre, men at vi får beholde den som den er nå - kun en adkomstsvei til villabebyggelsen.” Hva mener De om planene med hensyn til Sjursøya? ”Vi vil protestere så lenge vi kan. Ikke rettere enn jeg vet, hviler der villaklausul på Sjursøya. Min far var iallfall med på å få istand en sådan.

Alt Lies yngste sønn, Per, fikk også kongens fortjenestemedalje, det var i 1998, da han hadde tatt vare på slottets klokker i 60 år. Familien Lie har stilt med 5 generasjoner urmakere og de har vært foregangsfolk!

Fotnoter

  1. Da Johan Lie ble døpt, ble faren oppgitt som husmann på Nøstvedt. Gunnar Hauger oppgir at "I følge boka Om Holmlias historie var moren til Johan Lie fra Sjøskogen i Ås, og Sjøskogen var en husmannsplass under Nøstvedt. Kanskje kan de derfor ha bodd på Sjøskogen da Johan ble født, men det er jo mulig at det også fantes andre husmannsplasser under Nøstvedt på denne tiden."

Kilder

  • Johan Olsen i folketelling 1865 for Østre Aker prestegjeld fra Digitalarkivet.
  • Johan Lie i folketelling 1900 for Aker herred fra Digitalarkivet.
  • Johan Lie i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet.
  • Kirkeboka for Ås
  • Den opprinnelige artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie-spalte i Nordstrands blad. Pedersens kilder har vært diverse artikler i Nordstrands blad gjennom tidene om Johan og Alf Lie.
  • Pedersen, Gunnar: B.3: Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 28: De driftige urmakerne Lie.

Eksterne lenker


Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.