Kristian Holst AS

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Anlegget til Kristian Holst AS i Tore Hunds gate i 1950-åra.
Maren og Kristian Holst var industrigründere som satte varige spor i Harstad.
Foto: Utlånt fra familien.
Den sovjetiske isbryteren «Krassin» i Harstad juni 1928. Her bunkrer hun ved bedriftens anlegg på Gangsås. Krassin var på tur fra Leningrad til Nordishavet, hvor man skulle lete etter Nobiles luftskipsekspedisjon med «Italia» våren 1928. Det ble en vellykket ekspedisjon, idet Krassin reddet sju av Nobiles menn.
Foto: Ukjent
Veiing av makrellstørje ved Holsts fiskemottak. Rolf Larsen styrer vekta.
Lossing av sild for frysing midt i 1950-åra.
«Trimming» av saltlast ombord i båt.
Pakking av filet i ny pakkehall.

Kristian Holst AS i Harstad kan føre sin historie tilbake til 1863, da Job Thode Holst begynte sin landhandel under navnet J. T. Holst. Virksomheten startet i det små og har over år utviklet seg til i hovedsak å omfatte kull, salt, fiskeindustri og sjørelatert virksomhet i stor skala. Opp gjennom årene har medlemmer av Holst-familien utmerket seg som betydelige forretningsmenn og samfunnsbyggere. Virksomheten startet i Holst-gårdenSama og ble etter hvert utvidet med brygger i Samasjøen, kullkraner på Gangsås og administrasjon i sentrum. Dermed var virksomheten i lang tid spredt på tre kommuner: Trondenes kommune, Sandtorg kommune og Harstad kommune. Bedriften har gjennom årene vært økonomisk involvert i mange samfunnsmessig viktige tiltak for byen.

J. T. Holst og J. T. Holst & Søn

I tillegg til landhandelvirksomheten på gården Nedre Sama drev Job Holst tidlig også fiskerivirksomhet på fiskebankene utenfor Vesterålen og Senja og etter sei og sild på fjordene. I 1878 skaffet han seg egen frakteskøyte, D/S «Elidas». Den forliste imidlertid 1880.

Da Harstad Dampskibsselskab blir stiftet i 1888 med Holst som en av stifterne, fikk selskapet stor betydning for firmaet, og det ble i 1889 bygd lagerbygg for kull i Samasjøen. Dampskipsselskapet ble i 1893 fusjonert inn i Haalogaland Dampskibsselskab, som ble et stort og betydelig selskap for byens næringsliv. J. T. Holst var nestformann fra starten og ble formann etter Rikard Kaarbø. Optimismen førte til at Holst kjøpte tomt for kullagret i Samasjøen.

I 1898 tok Holst sønnen Elias Weltzien-Holst inn som kompanjong, og endret firmanavnet til J. T. Holst & Søn. Kompaniskapet varte til 1904. Da trådte Elias ut, men han fortsatte sin egen virksomhet som han hadde opprettet i 1897 i Harstad sentrum. Han drev med kolonialvarer og bygde Torvet 3 i 1915. Firmaet til faren ble igjen hetende J. T. Holst.

Kristian Holst overtar

I 1907 overtok Elias gården Nedre Sama, og Kristian kjøpte lagerbryggene i Samasjøen av broren og utvidet med saltlager og fortsatte farens kullforretning. Elias fortsatte gårdsdriften og sin egen forretning i sentrum. Brødrene drev samtidig en felles kolonialforretning i Samasjøen. Dette var en fortsettelse av landhandelen, som ble nedlagt da Job meldte opphør av sin forretning i 1909. Det nye firmaet het A/S E. & K. Holst. Mathias Sellæg var forretningsfører fra 1932 og senere hadde Jacob Heide denne stillingen. I 1927 ble det gjennomført offentlig akkord i selskapet, men i 1932 ble det konkurs.

I 1910 kjøpte Kristian sammen med Jacob Normann og Nicolai Nilsen et fiskebruk i Kongsfjord. Firmaet fikk navnet M. Holst (Maren Holst - kona til Kristian Holst) som på denne tiden løste handelsbrev. Samtidig bygde Kristian nytt saltlager i Samasjøen.

Sammen med bl. a. Bertheus J. Nilsen var Kristian delaktig i Senjens Sildolje og Kraftfôrfabrikk fra 1908 til fabrikken brant ned i 1913. Han ble styreformann i Senjens Sildoljefabrikk, som var etterfølgeren av Senjens Sildolje og Kraftfôrfabrikk. Dette ble forløperen til sildoljefabrikken Mercur.

I 1913 kjøpte Kristian Holst sin første fraktebåt, og i 1915 kjøpte han D/S «Oteren». Dette var viktig for å møte «erkekonkurrenten» Bertheus J. Nilsen, men «Oteren» ble solgt etter bare to år. På denne tiden leide firmaet en parsell på Kjeøya for tørking av klippfisk, og i 1916 ble eiendommen Rabben kjøpt.

I 1916 stiftet Holst selskapet A/S Beton sammen med Kristian Strøm og Reidar Kaarbø. Selskapet kjøpte tomten Tore Hunds gate 7 og førte opp en bygning der for betongproduksjon. Dette året ble også Willads Bothner ansatt som kontorsjef og hadde jobben til 1935. Hans yngste sønn, Leif Bothner var kasserer i firmaet fra 1933 og ble kontorsjef i 1941 til han overtok som leder av Norsk Brenselimport etter Kristian Holst i 1942.

I 1918 kjøpte Holst D/S «Isfjord» (ex «Belgica»)og ga båten sitt gamle navn tilbake. Båten ble senket utenfor Brurvika under Andre verdenskrig. Året etter ble D/S «Hugin» kjøpt og var i firmaets eie til 1937. Også fraktfartøyet D/S «Kongsvik» ble kjøpt dette året og var i drift til 1956.

I 1919 ble regnskapet i bedriften blir gjort opp med underskudd, og det skulle gå nesten 30 år før firmaet fikk soliditeten fra 1918 tilbake.

Kullkranen på Gangsås

Etter de gode tidene under første verdenskrig kom nedgangen i 1920-åra med problemer for de fleste bedrifter i Harstad. Men kull var det bruk for, og Holst investerte i utbygging av kullageret i Samasjøen og i en elektrisk kullkran på Gangsås. Det var den første elektriske laste- og lossekran nord om Trondheim, og med sin ruvende størrelse ble den et landemerke for Harstad havn.

Kullkranen ga gode inntekter for firmaet og var hovedaktivitet frem til 1950, men dampbåtepoken var over og kulleveranser til husholdningene ble fra nå av viktig. Den siste dampbåten ble bunkret så sent som i 1969. Først i 2002 ble kranen demontert etter 81 års drift. I 1926 hadde også Berteus J. Nilsen fått en liknende kran i Harstad sentrum.

Da Administrasjonsbygget på dampskipskaia i Harstad sto ferdig i 1920, leide firmaet lokaler der som de hadde til 1963 da de bygde eget bygg i Tore Hunds gate. Holst reklamerte med at fimaet solgte is, og i 1928 ble halvparten av salthuset brukt til lager for naturis. I 1923 ble firmaet agent for Norsk Brændselsolje, som oppførte oljetanker på Gangsåsanlegget. Dette året ble også det gamle kullageret i Samasjøen ombygd for å gi større lagerkapasitet.

Bankene Harstad Sparebank og Senjens Privatbank A/S ble satt under statlig administrasjon i 1923, noe som skapte problemer for hele byens næringsliv. Også for Holst, som gikk med underskudd mesteparten av 1920-åra.

1930-tallet - Nedgangen snur

I 1930 kom sønnen Jacob N. Holst med i firmaet. Aksel Jacobsen ble ansatt 1933, og han skulle komme til å få mye ansvar og bli en betydelig mann for firmaet.

Firmaet var med å stifte Harstadsild A/S i 1932 som holdt til i tidligere Betons lokaler. Kristian Holst var også styreformann i Harstad Tidende, der han i 1935 garanterte personlig for kjøp av ny presse til avisen. Noe som viste seg å sette avisen i en meget gunstig konkurransesituasjon. A/S Harstad Trålerselskap ble stiftet 1935 med Kristian Holst som en av 11 interessenter. Selskapet kjøpte tråleren D/S «Ertnan», som ble en av de første nordnorske trålerne. Sønnen Kristoffer Holst (1911) begynte i firmaet i 1939 samtidig som han var skipsmegler. Etter krigen fortsatte han denne aktiviteten.

1935 ble et økonomisk vendepunkt for bedriften, som dette året tjente penger for første gang på mange år.

Krig, arrestasjoner og ny utvikling

Kristian Holst ble i 1940 engasjert av Nord-Norge-administrasjonen under fylkesmann Hans Julius Gabrielsen for å bistå med den sivile forsyningen av bl.a. brensel. Etter kapitulasjonen ble han formann i Nord-Norges Brenselråd og A/S Norsk Brendselsimports representant i Nord-Norge. Kristoffer rømte landet rett før den norsker kapitulasjonen i juni, mens broren Jacob deltok i illegalt motstandsarbeid i Harstad. Gruppen han var med i ble avslørt i 1944 og han måtte rømme til Sverige. I 1941 ble Kristian arrestert som gissel etter britenes raid i Lofoten. Han ble satt fri, men arrestert på nytt to ganger etter det og satt på Grini i Bærum til 2. mai 1945.

Jacob Holst var disponent i firmaet fra 1942 til 1950. Mens både han, broren og faren var satt ut av spill, ble firmaet ledet av Kristians svigersønn Isak Friestad frem til juni 1945. Og alt i alt klarte bedriften seg økonomisk bra gjennom krigen.

Firmaet hadde helt siden 1937 hatt planer om eget fryseanlegg. Først i 1948 kunne planene realiseres, og våren 1949 var anlegget i full drift og beskjeftiget 30-40 personer i sesongen.

3. november 1948 ble Harstad Tørrdokk stiftet, og Jacob ble styreformann. Firmaet var sterkt inne i finansieringen. Dette førte i ettertid til en langvarig konflikt med skatteetaten, men til slutt gikk avgjørelsen i firmaets favør.

Firmaet ble i 1949 medlem av Frionor Frossensild AL ogFrionor Norsk Frossenfisk AL som hadde eksportrett.

Kristoffer Holst overtar

Både Kristian og sønnen Jacob døde i 1950, og Kristians enke Maren Holst ble eier mens sønnen Kristoffer Holst overtok som disponent fra 1951 og ledet bedriften frem til 1983. I 1956 startet firmaet fiskematproduksjon, og i 1959 ble nytt islager med mekanisk isproduksjon bygd i tilknytning til fryselageret. Det gamle islagret basert på naturis ble avviklet i 1960. «Kvitbrygga» der J. T. Holst hadde hatt sitt fiskekjøp og lager, ble solgt til Macks Ølbryggeri, som oppførte et lagerbygg på tomta. Tidligere hadde brygga vært leid ut til A/S Aksel Nilsen, og etter krigen ble det drevet en sementfabrikk der. I bygde firmaet nytt administrasjonsbygg i Tore Hunds gate.

I 1969 døde Maren Holst, og sønnen Kristoffer Holst overtok og valgte å fortsette firmaet som et personlig selskap.

Kristian Holst jr kommer med

I 1970 var salget av salt blitt større enn kullsalget. Den økonomiske situasjonen på slutten av 1970-tallet var ikke god, og den indre delen av Samasjøen ble solgt til Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted AS i flere etapper. Det gjaldt «Sildebrygga» og «Hindø-Canning-bygningen».

Fiskerivirksomheten i regionen var på 1960-tallet i vekst. Sør-Troms Fiskeriselskap ble stiftet i 1969 av flere lokale fiskeribedrifter i Sør-Troms. Evald Markussen ble styreformann og Kristoffer Holst nestformann i selskapet. Hans sønn Kristian Holst (1949) gikk også inn i styret i 1979. Herulf Eidnes, Bjarkøy og N. P. Markussen, Kasfjord fikk konsesjon for filetproduksjon. Og i Harstad drev Ytre Rolløya Fiskesamvirke (YRF) trålerselskap med ferskfisktrålere. Anlegget i Harstadhamn hadde vært utbygd etappevis fra 1946 til 1960 og var ikke tidsmessig rasjonell for videre drift, og det ble anskaffet nye produksjonsmidler i Harstadhamn. Gryllefjord Fryseri var eid av Staten, og YRF ble medeier i bedriften, og senere overtok YRF Statens eierandeler. Herulf Eidnes & Sønn gikk konkurs, og et nytt selskap, Eidnes Industrier, overtok året etter. Kristian Holst jr. kom med i ledelsen av familiebedriften i 1974. Kristoffer hadde vært styreformann i Frionor Norsk Frossenfisk fra 1963 og gikk av året før.

Bedriften må ha hatt optimistiske planer, for i 1975 ble nabotomten Tore Hundsgate 9 kjøpt, og i 1977 sto ny fabrikkbygning ferdig. Konkurrenten Bertheus J. Nilsen la ned sin salt- og kullvirksomhet i 1976. Holst bygde ny saltsilo i 1977, og året ette ble leveransen lagt om fra bulk til 1000 kilosekker. I 1976 ble det slutt på fritt fiske etter torsk, og det ble innført kvoteregulering. Dette gjorde at kvantumet dette året var på 1500 tonn, mens det i 1972 hadde vært på 2200 tonn. Kjøp av levende sei og produksjon av hvalkjøtt ble gjenopptatt i 1979.

Økonomisk bølgedal

Kristian Host ble aksjeselskap fra 1981, en prosess det hadde vært arbeidet med i flere år. En eiendomstomt og privatboligen Rabben ble holdt utenom. Styret besto av Kristoffer Holst, Aksel Jacobsen og Kristian Holst jr. Kristian Holst jr. ble disponent fra 1983. Han ble valgt inn i Frionors styre i 1982 og var nestformann fra 1985 til 1988. Aksel Jacobsen gikk av for aldersgrensen etter 50 år i firmaet i 1983. Han hadde hatt en viktig jobb for firmaet og fungert som leder i tiden Kristoffer var mye på reiser i forbindelse med styrevervet i Frionor.

Lageret i Samasjøen ble nedlagt i 1981 og markerer avslutningen på en lang periode i bedriften. Bygget ble revet 1982. Kranen på Gangsås ble modernisert i 1984 og det ble gjort utsprengninger og foretatt utfylling for å få mer uteareal. O. Galschiødt, Harstad la ned sitt spedisjonsfirma i 1987 og Kristian Holst overtok riften og utvidet med nye agenturer. Lager på dampskipskaien ble leid, men dette ble ingen suksess, og firmaet ble i 1992 solgt til Norbase. Karl Pedersen, Gryllefjord gikk konkurs 1989, og restene ble kjøpt opp av Gryllefjord fryseri. Sør Troms Fiskeriselskap kjøpte tråleren «Gisund» i 1982. Båten hadde konsesjon for frysing og reketråling, og i 1987 tegnet STF kontrakt med Harstadverkstedene A/S, (KMVs etterfølger), for bygging av ny frysetråler til erstatning for M/Tr «Sør-Troms».

1990-tallet – investeringer og vekst

I 1990 hadde Kristian Holst AS 42 ansatte og i 1998 var det 62. Formannen på Krana, Oddmund Jensen, gikk i 1990 av med alderspensjon etter 40 år i firmaets tjeneste. Han ble etterfulgt av svigersønnen Trond Ludvigsen. Samme året solgte firmaet seg ut av Frionor, som ble oppkjøpt av Findus.

I 1991 det var nå bare Kristian Holst AS og Gryllefjord Fryseri igjen av de opprinnelige aksjonærene i STF og som ny medeier kom Arvid Nergård ved Senja Seafood, men i 1993 trakk Kristian Holst AS seg ut med M/Tr «Kasfjord» i eget selskap - Harstad Fiskeriselskap AS. Senere ble YRF fusjonert inn i STF og eides i 2011 av Nergaard-konsernet under navnet Ytre Rolløya AS.

Brødrene Bothner AS ble omstrukturert i 1991, refinansiert og fikk nye eiere og flyttet til nye lokaler i Harstadhamn. Kristian Holst AS ble invitert til å være med og skulle levere fiskemat og fiskeprodukter for distribusjon i Nord-Norge. Men «nye Bothner» fikk kort levetid da man ikke fikk kontrakter med de store kjedene. Det førte til at Holst la ned ferdigmatkjøkkenet i 2002. Holst kjøpte konkursboet etter Kasfjord Fiskeindustri AS i Kasfjord i 1991 og begynte ny virksomhet der med videreforedling. I 1995 ble det gamle Kullageret i Samasjøen solgt til Harstad Skip & Offshore. Og Holst og Harstad Havnevesen bygde nytt isanlegg i 1998.

I 1999 ble selskapet delt i tre. Kristian Holst AS som morselskap og Holst Fiskeindustri AS og Kr. Holst Engros som driftsselskaper

Nye omstillinger

Lønnsomheten i filetindustrien var fra år 2000 dårlig, og i 2003 ble filetavdelingen i Harstadhamn nedlagt og eierandelen i tråleren Kasfjord solgt, og tre år etter ble produksjonen i Kasfjord lagt ned. Fiskerivirksomheten fortsatte noen år til, men den 30. mai 2009 ble Holst Fiskeriindustri nedlagt. Eiendommer og bygninger ble i 2007 utskilt i egne selskaper: Strandlinjen AS, Tankhaugen AS og Harstadhamn AS, og femte generasjon Holst kom inn på eiersiden ved at Gunvor Holst og Kristian Holsts barn, Ragnhild og Inga Marie, og Paul og Kristin ble medeiere i firmaet.

Firmanavn, eiere og ledere

  • J. T. Holst – Eier og leder: Job Thode Holst1863-1897.
  • J. T. Holst & Søn – Eiere: Job Thode Holst og Elias Weltzien-Holst – 1898-1904.
  • J. T. Holst – Eier og leder: Job Thode Holst 1904-1906.
  • Kristian Holst – Eier: Kristian Holst 1907-1950. Disponent: Jacob Holst 1942-1950 og Isak Friestad 1944-1945.
  • Kristian Holst – Eier: Maren Holst 1951-1972. Disponent Kristoffer Holst fra 1951.
  • Kristian Holst – Eier og leder Kristoffer Holst 1973 -1981
  • Kristian Holst AS – Eiere: Kristoffer Holst og Kristian Holst 1981-1984. Kristian Holst disponent fra 1983
  • Kristian Holst AS – Eiere Randi Holst og Kristian Holst 1985-1990.
  • Kristian Holst AS - Eiere: Kristian Holst og Gunvor Holst fra 1991.
  • Kristian Holst AS – Eiere: Kristian Holst, Gunvor Holst, Paul Carsten Holst, Kristin Benedicte Holst, Ragnhild Angell Holst og Inga Marie Holst fra 2008.
  • I 2012 ble en gros-virksomheten i firmaet solgt til CG Rieber AS i Bergen, mens Holst-familien drev avdelingen for eiendom og skipsmekling videre.

Les også

Kilder