Leif Andreas Larsen (1906–1990)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Overrekking av en modell av MK «Arthur», ei av skøytene Shetlands-Larsen hadde kommandoen på, under åpninga av museet i Scalloway på Shetland i 2012. Fra venstre museumsbestyrer Robert Johnson, Atle Sangolt (stesønn av Shetlands-Larsen) og Anker Gravdal som lagde modellen.
Foto: Knut Rage (2012).

Leif Andreas Larsen, best kjent som «Shetlands-Larsen» (født 9. januar 1906 i Bergen, død 12. oktober 1990 samme sted) var et av medlemmene av Shetlandsgjengen som under andre verdenskrig frakta flyktninger til Shetland og agenter, våpen og utstyr tilbake til Norge - den såkalte «Shetlandsbussen». Han kom seg helskinna gjennom hele 52 slike turer, en bragd få klarte å overgå.

Slekt og familie

Han var sønn av handelsreisende Anders Olai Larsen (1861–1960) og Amalie Hansen (1870–1961). Det var tolv barn i flokken, og av disse vokste ni opp.

I 1935 ble han gift før første gang med Hjørdis Grimseth (1908–1945), som var datter av politikonstabel Johan Grimsæth og Anna Grimsæth.

To år etter den første konas død, i 1947, ble han gift for andre gang med Anna Justad, som var datter av byggmester Marius Justad og Emilie Justad.

Liv

Med en stor søskenflokk var det lite mulighet for noen lengre utdannelse, og som sekstenåring dro Leif Andreas Larsen til sjøs. Han seilte som matros i utenriksfart i flere år, inntil han i 1931 tok hyre på en kystrutebåt på Vestlandet. I denne jobben fikk han inngående kjennskap til farvannet langs vestkysten.

I 1939 brøt vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen ut, og Larsen meldte seg som frivillig. Som andre veteraner opplevde han å komme hjem til tysk invasjon i Norge, og han deltok i felttoget på Østlandet med en gang han var tilbake. Han dro nordover gjennom Østerdalen, og var i Trondheim da styrken han var i måtte kapitulere. I løpet av den korte tida hadde han rykka opp fra menig til sersjant.

Etter kapitulasjonen reiste han hjem til Vestlandet. Den 9. februar 1941 var han så med på sin første Shetlandsfart. Da de kom til Storbritannia ble han innrullert det som i 1942 ble Norwegian Naval Independent Unit, det formelle navnet på Shetlandsgjengen. De skulle samarbeid med SOE og SIS om den norske militære trafikken på over Nordsjøen. Først var Larsen maskinist, men etter kort tid fikk han kommando på ei skøyte. I oktober 1941 hadde han kommandoen på MK «Nordsjøen» da skøyta forliste nær land på Nordmøre i en storm. De kapra da skøyta MK «Arthur», og seilte tilbake til Shetland. Bare noen uker etter la Larsen ut igjen som skipper på «Arthur», og han seilte flere turer med den skøyta.

Tre av gangene Larsen reiste fram og tilbake mellom Norge og Shetland kom han tilbake i ei annen skøyte enn den han hadde lagt ut i. «Nordsjøen» gikk som nevnt ned i en storm, «Arthur» ble involvert i et feilslått forsøk på å senke «Tirpitz», og måtte senkes av eget mannskap, mens MK «Bergholm» ble senka på Nordmøre av tyske fly.

Tapstallene var høye, opp mot femti prosent av mannskapene. I 1943 fikk Shetlandsgjengen tre ubåtjagere: KNM «Hessa», KNM «Hitra» og KNM «Vigra». Disse var bedre egna, og kom seg gjennom resten av krigen uten tap. Larsen hadde kommandoen på «Vigra».

I 1943 ble Larsen fenrik og i 1945 løytnant. Høyere var det vanskelig å komme, ettersom han ikke hadde noen formell utdanning. Til gjengjeld ble han dekorert med blant annet Krigskorset med to sverd, Distinguished Service Order (DSO), Distinguished Service Medal (DSM) og Conspicuous Gallantry Medal (CGM).

Etter krigen forsøkte Larsen seg i næringslivet, men dette slo feil. Mange hadde regna med at han skulle gjøre karriere i marinen, og i 1953 gikk han inn der med kapteinløytnants grad. Han leda opplæringa av Sjøheimevernet på Vestlandet, og i de siste årene før han gikk av med pensjon var han på hovedbasen Håkonsvern.

Litteratur og kilder