Leksikon:Kornmål

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Kornmål.

I. Lovgivning. Magnus Lagabøtes landslov inneholder bestemmelser om et såld på 6 mæler som skulle ta 1/2 vestnorsk skippund rug (= ca. 74 kg, jf. skippundvekt). Med utgangspunkt i en hektolitervekt for god norsk rug på 76 kg har A. Steinnes (NK 30 s. 110) beregnet landslov­såldet til 97,2 l og den tilhørende mælen til 16,2 l.

C.4. no. lov (1604) bestemte at den københavnske korntønna (ca. 139,1 l) skulle brukes også i Norge; denne tønna| utgjorde 6 strøkne skjepper = 12 strøkne halvskjepper eller settinger. Samtidig skulle lokale kornmål som mæle og såld tilpasses denne tønnestørrelsen, dvs. justeres slik at det gikk et helt antall mæler og f.eks. 1 1/2 såld i tønna.

Forordn. 1. mai 1683 satte en strøken korntønne for hele riket til 144 potter (= 139,4 l), og delte den i 8 skjepper (à 17,4 l) = 16 halvskjepper (à 8,7 l) = 32 fjerdingkar (à 4,36 l) = 64 åttinger (à 2,18 l). Slike strøkne mål skulle brukes i all omsetning. Ved betaling av tiende eller landskyld skulle det derimot benyttes topp-mål: for bygg et tillegg på 1 fjerdingkar og for havre 1 1/2 fjerdingkar pr. tønne. En tønne tiendekorn skulle derfor utgjøre 143,76 l bygg eller 145,9 l havre. Mindre enheter enn tønna fikk et tilsvarende tillegg. Bestemmelsen om bruk av toppmål ved tiendebetaling ble tatt bort igjen ved reskr. 28. jan. 1688.

Lov 28. juli 1824 justerte størrelsen av korn­tønna til temmelig nøyaktig 139 l (138,96), og delte den i 4 kvarter eller fjerdinger = 8 skjepper = 16 halvskjepper eller settinger = 24 nottinger = 32 fjerdingkar = 64 åttingkar.

Hvor fort eller i hvilken grad lovgivningen om kornmål slo gjennom lokalt, er det uråd å si noe om. Nedenfor vil en imidlertid finne enkelte eksempler på at lokale kornmål var i bruk ennå i 1700- og 1800-årene.

II. Lokale kornmål kildebelagt ca. 15501670. Framstillingen følger hovedsakelig Asgaut Steinnes: NK 30, særlig s. 109–121. Omregningene til litermål er omtrentlige og må tas med forbehold; desimaler er (som hos Steinnes) tatt med for å skape samsvar mellom tallene.

Østfold, unntalt Hvaler. 1 tønne på 145,8 l = 12 settinger à 12,15 l = 16 breddsettinger à 9,11 l = 48 skrull à 3,04 l. Denne tønnestørrelsen tilsvarte det gammelnorske såldet i disse bygdene; tønne var trolig bare en ny betegnelse på samme mål. En kilde ca. 1660 regner 18 settinger pr. tønne i Verne kloster len. 2 1/2 tønne blandkorn (mest havre) ble regnet for å veie 1 skippund (185,17 kg), dvs. 24 merker korn i settingen.

Hvaler. Jordebok 1615 regner 1 tønne på 145,8 l = 12 settinger à 12,15 l = 18 breddsettinger à 8,1 l = 48 fjerdingsskåler à 3,04 l.

Follo, Aker, Bærum, Asker. 1 tønne på 145,8 l = 12 settinger à 12,15 l. Mindre kornmålenheter har trolig eksistert. Her, som i Østfold, var tønne visstnok bare et nyere navn på såldet. Etter vanlig regnemåte skulle 2 tønner bygg veie 1 skippund (185,17 kg).

Romerike, Solør, Odalen, strøket Eiker-Røyken. Før 1600: 1 tønne på 145,8 l = 1 1/3 såld à 109,35 l = 16 settinger à 9,11 l. Odelsjordebøker 1615 og 1624 regner derimot 1 1/2 såld i tønna og 18 settinger pr. tønne i Eiker-Røyken, 12 settinger ellers. Steinnes mener at dette gjenspeiler forsøk på å regulere størrelsen av såld og setting, slik det var foreskrevet i C.4. no. lov. Det er uvisst om den nye regnemåten på denne tiden var i bruk andre steder enn på papiret. En kilde ca. 1660 regner fremdeles 16 settinger pr. tønne i Solør.

Modum. Før 1600: 1 tønne på 145,8 l = 1 1/3 såld à 109,35 l = 16 settinger à 9,11 l. Odelsjordebøkene 1615 og 1624 regner 18 settinger og 1 1/2 såld i tønna.

Hedmark, Sigdal, Eggedal, Krødsherad, Hallingdal. 1 tønne på 145,8 l = 1 1/2 såld à 97,2 l = 18 settinger à 8,1 l. Såld som tok knapt en hekto­liter var i bruk på Hedmark helt til slutten av 1800-tallet.

Hadeland. Jordebok 1577/78: 1 tønne på 145,8 l = 20 settinger à 7,29 l. Samtidig gikk det 1 2/3 såld à 87,48 l i tønna (12 settinger i såldet). Tiendeliste 1599 regner derimot med 16 settinger i tønna, og fra 1615 er 18 settinger eller 1 1/2 såld pr. tønne vanlig i kildene. Etter Steinnes (NK 30 s. 112) er 20 settinger pr. tønne trolig riktig for 1500-tallets vedk. Regnemåten med 18 settinger i tønna gjenspeiler antagelig et forsøk på å imøtekomme bestemmelsen i C.4. no. lov om at lokale målekar skulle tilpasses den københavnske korntønna på 139,1 l. Settingen blir da på 7,73 l, m. a. o. en forholdsvis liten endring fra den eldre settingen.

Ringerike. Jordebok 1577/78: 1 tønne på 145,8 l = 20 settinger à 7,29 l. Samtidig gikk det 1 2/3 såld à 87,48 l i tønna, dvs. 12 settinger i såldet. ­Tiendeliste 1599 regner derimot 16 settinger i tønna, og fra 1615 er 18 settinger eller 1 1/2 såld pr. tønne vanlig i kildene. Steinnes (NK 30 s. 112) mener at 1 tønne = 16 settinger er ­korrekt for 1500-tallets vedk. Jf. Hadeland.

Toten, Land. Jordebok 1577/78: 1 tønne på 145,8 l = 20 settinger à 7,29 l. Samtidig gikk det 1 2/3 såld à 87,48 l i tønna, dvs. 12 settinger i såldet. Tiendeliste 1599 setter derimot 1 tønne = 16 settinger og odelsjordebøkene 1615 og 1624 1 tønne = 18 settinger = 1 1/2 såld. Etter Steinnes (NK 30 s. 112) var det praksis å regne 18 settinger i tønna her. Jf. Hadeland.

Sør-Gudbrandsdalen. Tiendeliste 1605: 1 tønne på 145,8 l = 1 1/2 såld à 97,2 l = 9 mæler à 16,2 l = 18 settinger à 8,1 l (iflg. en kilde ca. 1660 10 mæler = 20 settinger). Etter Steinnes (NK 30 s. 113) er det trolig at dette k.systemet var kommet hit fra Hedmark, og at det «sud-dølske» såldet i middelalderen bare var halvparten så stort som det nyere på 97,2 l. Samtidig nevner Steinnes at «i sein tid» ble det regnet 16 potter (= 1/9 nyere tønne) i mælen.

Nord-Gudbrandsdalen, unntatt Vågå. Tiendeliste 1605: 1 såld på 194,4 l = 1 1/3 tønne à 145,8 l = 6 mæler à 32,4 l = 36 settinger à 5,4 l (iflg. en kilde ca. 1660 bare 5 mæler = 30 settinger). En regnet med at såldet tok 1 skippund korn, det vil antagelig si 111,1 kg (= 1 stor trøndsk vett). I nyere tid ble det visstnok regnet 10 mæler (à ca. 14 l) i tønna. Dette gjelder trolig også Vågå.

Vågå. Stiftsjordebok fra 1570-årene regner her 1 mæle = 1 tønne. Antagelig er det den mins­te trøndske tønna på 97,2 l det er tale om, dvs. at 1 Vågå-mæle = 3 vanlige, nordgudbrandsdalske mæler. Jf. ovenfor.

Valdres. Etter kilder både fra 1500-tallet og fra 1740-årene var regnemåten: 1 såld på 174,96 l = 6 mæler à 29,16 l = 24 settinger à 7,29 l. Det skulle gå mellom 19 og 20 slike settinger på en 1683-tønne (jf. I). En kilde fra 1691 kan tyde på at Aurdal hadde en mindre setting: 1 kastebu-tønne = 24 settinger (RA, Stath.ark. D X pk. 33 legg 1). I middelalderen var kanhende såldet i Valdres delt i 4 fjerdinger.

Numedal, Vestfold. En kilde ca. 1660 regner 1 tønne = 6 mæler = 18 settinger.

Nedre Telemark, Bamble. Jordebøker fra 1585 og framover regner 1 tønne på 145,8 l = 6 mæler à 24,3 l = 18 settinger à 8,1 l. 2 1/2 tønne skulle ta 1 skippund korn, dvs. 185,17 kg. I hvert fall i middelalderen hørte trolig også såldet på 12 settinger = 97,2 l med i k.systemet her («grønsk såld» i ­biskop Eysteins jordebok fra 1390-årene).

Øvre Telemark: Hjartdal, Seljord, Lårdal, Kviteseid, Nissedal. 1500-tallet: 1 tønne på 145,8 l = 6 mæler à 24,3 l = 18 tredingsteier à 8,1 l = 24 fjerdingsteier à 6,08 l. I 1600-årene er tønna delt i 24 nottinger (toppmålte) à 6,08 l. En kilde ca. 1660 regner bare 5 mæler pr. tønne.

Fyresdal. 1500-tallet: 1 tønne på 145,8 l = 5 mæler à 29,16 l. På 1600-tallet ble det regnet 24 toppmålte nottinger à 6,08 l pr. tønne.

Mo, Vinje, Rauland, Tinn. 1500-årene: 1 tønne på 145,8 l = 4 mæler à 36,45 l = 12 tredingsteier à 12,15 l = 16 fjerdingsteier à 9,11 l. I Vinje, og kanskje i Tinn, ble det samtidig regnet 3/4 såld à 109,35 l i tønna. I 1600-årene var tønna her som ellers i Øvre Telemark delt i 24 toppmålte nottinger à 6,08 l. «I dei øystre bygdene» av Øvre Telemark (Steinnes: NK 30 s. 116) forekommer av og til betegnelsen setting, som i realiteten trolig var det samme som notting.

Agder. Jordebok 1606 for Nedenes og Råbyggelag: 1 tønne på 145,8 l = 24 toppmålte nottinger à 6,08 l = 36 strøkne nottinger à 4,05 l. I Lista len og i Setesdalen (del av Råbyggelag) regnet en 4 mæler à 36,45 l = 24 nottinger i tønna på 145,8 l. En kilde ca. 1660 oppgir 6 mæler pr. tønne som det vanlige ellers.

Rogaland. Kornet er oftest oppgitt etter vekt. Ca. 1570: 1 tønne på 145,8 l = 24 nottinger à 6,08 l. Samtidig heter det at 2 tønner korn veide 4 vetter = 1 skippund (185,17 kg), men dette var trolig bare en lettvint regnemåte. Kilder fra 1600-tallet viser at det i realiteten gikk 2 1/2 tønne blandkorn eller 3 tønner havre i skippundet. Jf. skippundvekt.

Sunnhordland. 3 tønnestørrelser omkring 1600: a) 1 tønne på 194,4 l = 8 mæler à 24,3 l. En slik tønne skulle ta 4 våger korn, dvs. 92,6 kg, men var kanskje bare en regne-enhet. b) 1 stadstønne (s.d.) på 162 l, nevnt i matrikkelen 1667. c) 1 «smal» tønne, nevnt i matrikkelen 1667 som mindre enn stadstønna. Dette var kanskje den vanlige østnorske tønna på 145,8 l, som temmelig sikkert var i alminnelig bruk så langt vest som i Rogaland. Den svarer til 6 mæler à 24,3 l. NRJ 7 IV s. 650 (1569–70) regner med 10 mæler korn i tønna, men etter Steinnes (NK 30 s. 116) er dette feil. Arent Berntsen (IV s. 520) deler korntønna i Sunnhordland i 48 kanner, slik det var vanlig i Hardanger og Nordhordland (se nedenfor).

Hardanger. To tønnestørrelser i 1600-årene: a) 1 tønne på 194,4 l = 2 såld à 97,2 l = 12 mæler à 16,2 l = 48 kanner à 4,05 l. Som i Sunnhordland var denne tønna kanskje bare en regneenhet. I Øystese er det fra 1620 og utover regnet 13 mæler i tønna, som dermed skulle bli på 210,6 l. Hensikten kan ha vært å bringe korntønna opp i den vekt som det var vanlig å regne med, nemlig 4 våger eller 92,6 kg, dvs. en hektolitervekt på 44 kg (havre). b) 1 stadstønne (s.d.) på 162 l = 10 strøkne mæler.

Nordhordland. Jordebok 1590: 1 tønne på 162 l (stadstønne, s.d.) = 4 strøkne mæler à 40,5 l = 40 kanner à 4,05 l. Fra 1597: 1 tønne = 4 mæler = 48 kanner, dvs. at hver mæle fikk en topp på 2 kanner. Tønna ble dermed på 194,4 l. Hensikten var kanskje å få korntønna opp i en vekt av 4 våger (92,6 kg).

Voss. 2. halvdel av 1500-tallet: 1 tønne på 162 l = 2 1/2 såld à 64,8 l = 10 asker à 16,2 l. 1600-­tallet og senere: 1 tønne = 2 såld à 81 l = 10 asker à 16,2 l. På 1800-tallet ble det regnet at den offisielle korntønna tok 9 slike asker (= 145,8 l); det forutsetter at den ble målt med foreskreven topp av bygg eller havre. På denne tiden forekom også asker som rommet ca. 14 l. De representerte trolig en tilpasning til den offisielle korntønna (139 l) etter regnemåten 1 tønne = 10 asker. S. Hasund har antatt at asken i middelalderen var på ca. 15,44 l (Or Noregs bondesoge I s. 135ff.).

Sogn. 1 tønne på 162 l (stadstønne, s.d.) = 1 2/3 såld à 97,2 l = 10 strøkne mæler à 16,2 l = 30 settinger à 5,4 l. En kilde ca. 1660 regner 4 settinger pr. mæle; det har kanskje vært toppmålt mæle. I 1800-årene ble det regnet 9 mæler i den offisielle tønna fra 1683 og 1824; det stemmer bra når tønna blir målt med foreskreven topp av bygg eller havre. Den eldre tønna på 162 l var fremdeles i bruk i hvert fall i Indre Sogn og skulle etter nyere regnemåte romme 5 våger korn, dvs. 115,75 kg (hektolitervekt noe over 71 kg, mest bygg). Arent Berntsen (IV s. 520) regner dessuten med en ­tønne på 1 1/2 såld; det er vel den østnorske korntønna på 145,8 l han da går ut fra.

Sunnfjord. Kornet ble oftest veid. Opplys­ninger i lensregnskap 1603 tyder på at 1 tønne tok enten 4 eller 5 mæler. Etter Steinnes (NK 30 s. 119) må mælen helst ha vært på 40,5 l; 4 mæler gir da 1 stadstønne på 162 l. 5-mæletønna (202,5 l) kan knapt være annet enn en regneenhet. Matrikkelen 1667 nevner en mæle som må ha vært atskillig mindre, kanskje lik 1/2 eldre mæle.

Nordfjord. Ca. 1600: 1 tønne = 5 mæler = 20 fjerdinger. Tiendelister i 1640-årene og matrikkelen 1667: 1 tønne = 4 mæler = 16 fjerdinger. Dette var trolig stadstønna på 162 l; mælen blir da på 40,5 l og fjerdingen på 10,13 l. 5-mæle-tønna på 202,5 l var ventelig bare en regneenhet. En kilde ca. 1660 nevner mæle av samme størrelse som korn-asken på Voss (se ovenfor).

Sunnmøre. 1600-tallet: 1 tønne = 4 mæler = 16 fjerdinger. Etter alt å dømme var dette stadstønna på 162 l; da blir mælen på 40,51 og fjerdingen på 10,13 l. En gammel mæle som ble målt i 1792 tok knapt 44 l. En kilde ca. 1660 deler korntønna her i 3 mæler. På 1700- og 1800-tallet var fisketønna på 120 potter = ca. 116 l i bruk som korntønne. Med topp av havre (se I ovenfor) blir den på drøyt 121,5 l. I en slik tønne ble det regnet 3 mæler, fremdeles à 40,5 l. I middelalderkilder er såld nevnt som kornmål på Sunnmøre.

Romsdal. Kornet er i nyere tid alltid oppgitt etter vekt. Såld og skjeppe er nevnt i middelalderkilder.

Nordmøre. 1 tønne = 6 skjepper etter tiende­lister omkring 1600. Det er uvisst hvor mye en slik skjeppe tok. Kanskje var den lik den trøndske skjeppa på 32,4 l. Tønna blir i så fall på 194,4 l. Her er også nevnt en annen tønne som skulle ta 4 skjepper. Dersom denne tønna var stadstønna på 162 l, blir 1 skjeppe = 40,5 l.

Trøndelag. 3 forskjellige tønnestørrelser omkring 1600: a) 1 tønne på 97,2 l = 3 skjepper à 32,4 l. Denne tønna skulle ta 3 våger korn, dvs. 55,56 kg. Den er omtalt i kilder fra før 1600, hos Arent Berntsen i 1652, og var etter skiftematerialet å dømme i bruk ennå omkring 1700. b) 1 tønne på 162 l (bytønne, stadstønne) = 5 skjepper à 32,4 l. Denne tønna, som er nevnt i tiendelister fra begynnelsen av 1600-tallet, var her kanskje bare en regneenhet (i motsetning til lenger sør på kysten). Den skulle her ta 5 våger korn, dvs. 92,6 kg. c) Tiendelister ca. 1600: 1 tønne på 194,4 l = 6 skjepper à 32,4 l. Dette er trolig det gamle trøndske såldet med ny betegnelse. Tønna skulle ta 6 våger korn, dvs. 111,12 kg.

Nord-Norge. De samme tønnestørrelser forekom trolig her som i Trøndelag, men på grunn av den nære kontakten med Bergen kan det kanskje være grunn til å regne med at stadstønna på 162 l var mer i bruk enn i Trøndelag. («Norges Riges Taxt», Danske kancelli, Tillegg til skapsakene pk. 5, RA.) H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.