Samuel Halvorsen Fane

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Samuel Halvorsen Fane Samuel regnes som den mest betydningsfulle treskjærer og miniatyrplastiker i Fanefamilien. Samuel laget drikkebeger til den Danske kongen på bestilling og har sammen med sin far Halvor Tordsen Fane fra Skjeggerud (kalt Fanden) og nevø Halvor Andersen Fane (også kalt Fanden) laget betydelige arbeider for ettertiden. Det er godt mulig også andre slektninger har bidratt med treskjæring av ypperste klasse, men like navn har bidratt til å forvansklige søk etter opphavet på en rekke drikkekanner i egen stil. Samuel bodde på Glopperud en gård som i dag er forsvunnet men er den samme som nåværende Halstad i Ski. Det antas at mange av hans arbeider er laget mens han bodde på Halstad.


Om Samuel

Samuel ble trolig født på Skjeggerud en gang mellom eldste broren Anders 1624, og de yngre brødrene Ole 1627 og Guthorm 1629Nedre Egge i Lier. Flere steder oppgir at han ble født i 1629, trolig fordi Trygve Vik forvekslet ham med broren Guthorm og oppga dette året, men det er senere korrigert av Alf Christophersen. Hans far Halvor og resten av familien flyttet til Ramstad i Ski.

Eldste bror Anders slo seg ned på Holstad, mens Samuel etablerte seg på Glopperud i Ski. I den gamle tømmerhytta på gården satt Samuel og skar noen av sine fineste kanner og pokaler. De fleste arbeidene ble utført av valbjørk. Cirka 1667, eller 1668 flyttet han til Vaterland i Kristiania der han døde av sykdom i 1675.

Samuels arbeider

En av hans fineste mesterverker fra denne tiden er pokalen som ble skåret til ære for Fredrik den 3. og hans dronning Amalie. På lokket skar han inn så mye av sitt navn som det var plass til. Nemlig Samuel Halvor i tillegg årstallet 1664. Det hele ble plassert inne i et ankermerke det samme som Samuel hadde som bumerke i Glopperud. Pokalen kan betraktes i Nationalmuseet i København.[1]

Utskjæringene som ble brukt på fks. drikkebegre var direkte kopier av Jacob Cats tegninger utgitt i en bok. Jacob Cats var en nederlandsk kunstner. Hvordan Samuel fikk tak i denne boka er ikke kjent.

Et av drikkebegerene er avbildet på en internettside tilhørende [2] Emblem Project Utrecht.

Bilder av arbeidene kan også betraktes i Follominne Årbok 2002.

Samuel i Ski

Skalmeie

Samuel var kjøkemester i Ski. Samuel var meget musikalsk og dette kan være grunnen til at han arbeidet som kjøkemester. Han behersket et blåseinstrument kalt [3] skalmeie. Skalmeie er en fellesbetegnelse for forskjellige primitive blåseinstrumenter. Disse var forløperne for obo, fagott og klarinett. Vi ser for oss at Samuel lagde disse instrumenter selv.

Samuel hadde et voldsomt temperament. Hans onkel Åsmund Dal var også kjøkemester og under bryllup i Ski kirke var det to brudepar som skulle vies. De to kjøkemestere og slektninger må ha blitt sterkt uenig om noe for Samuel puffet Åsmund overende i raseri midt på kirkegulvet.

En annen gang ble Samuel rasende på en husmannskone i Ski. Kanskje i en naboplass. Da Samuel fikk se husmannskona brøt han av en staur og dengte løs på husmannskona. Husmannskona løp da hjem og gjemte seg i slagbenken sin med teppet over hodet, men Samuel fortsatte og peiset løs på husmannskona. Husmannskona viste ingen annen råd en å gjøre som seterjentene gjorde da de skulle skremme vekk bjørnen. Hun reiste seg og slapp skjørtet ned. Da skammet Samuel seg sluttet å slå og gikk skamfull ut av huset.

Samuel i Kristiania

På slutten av 1660 årene flyttet Samuel og hans kone Ellen til Christiania nærmere bestemt Vaterland. Ekteparet hadde i alle fall åtte barn, fire sønner og fire døtre. En av døtrene hadde det flotte navnet Emerence, og flere av barna giftet seg inn i kondisjonerte familier som Calmeyer, Møndorph og Tullin. Samuel døde i 1675.

Han må ha gjort inntrykk som musiker for hans enke Ellen ble resten av århundret kalt «Ellen salig Samuel Skalmeierblåsers enke» i byregnskapene for Kristiania. Tre av de fire sønnene vokste opp og alle tre ble skalmeieblåsere som sin far. Eldste sønn Jørgens Samuelsen Fane er i kilder knyttet til opphavet av Fanitullen.

Kilder og referanser

Eksterne linker