Skippergata 4 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skippergata 4 føyer seg fint inn i rekken av velholdte hus.
Foto: Einar Dahl2017
Skippergata 2-8, en riktig flott gate i 1938.
Foto: Vilhjelm Riksheim

Skippergata 4 i Tromsø var, og er, et stort og flott trehus.

Lensmann Berge

Målebrev til Abraham Schwartz, datert 26. juni 1821, tinglyst 31. jan. 1831.

Skjøte fra snekker A. Schwartz til toldbetjent H.O. Berg, i 1826.

Skjøte fra H.O. Berg til O.C. Berge, i 1850(?)

Målebrev på en fraskilt del av grunnen som har erholdt matr.nr. 472, (Storgata 99), i 1858.

Lensmann Ole Christian Berge bodde her med kona Johanne Elise og fire barn, i 1865.

Skjøte fra lensmann Berge til Ole Hansen Vaade på matr.nr. 472, tinglyst 11. juni 1867.

I 1875 var Ole Christian Berge blitt fører for det Nordlandske kirke- og skolefond. Han bodde her med kona og to døtre.

I 1885: Kasserer for det Nordlandske kirke- og skolefond Ole Chr. Berge med kona Johanna Elise, datteren Trine Marie og tjenestepiken Leonore Gustava Johannesen.

Skifteskjøte fra O.C. Berge og hustruens dødsbo til O. Alvig på matr.nr. 142, Skippergata 4, i 1894.

Skipsbygger Alvig

Ole Alvig var sønn av skipsbyggmester P. Alvig på Tromsø skipsverft. I 1894 ble han formann på verftet og etter hvert fungerende verksmester. I 1910 anla Ole Alvig sitt eget verft nord for bygrensen, det senere Tøllefsenverftet. Alvig døde alt i 1912 og verftet ble drevet videre av sønnene.

Verftsformann/skipskonstruktør Ole Adolf Alvig bodde her med kona Johanne Andrea og fire barn i 1900, det gjorde også skoleinspektør ved folkeskolen Olav Benum, kona Schemine og tre barn og lærerinne Thora Halvorsen.

Lærerne Benum og Halvorsen

Ytreberg gir Olav Benum æren for å ha skapt den moderne folkeskolen i Tromsø. Han var født i Beitstad i 1844, fra 1872 var han lærer og fra 1880 skoleinspektør i Tromsø. Han var en sjeldent velutrustet pedagog som ble varmt hyllet ved sin avgang i 1914. Han døde i Trøndelag i 1925, men ble gravlagt i Tromsø under stor deltakelse. – Hans hustru Nina var lærer på folkeskolen og døde i 1912.

Thora Halvorsen, f.1849, sto i en særstilling blant de tidlige lærerinnene i byen da hun i 1873 kom til Tromsø almueskole. Hun var en stillferdig, men bestemt dame med stor evne til å lære fra seg. Hun gjorde en stor innsats på det sosiale området, i politikk og kvinnesak. Hun ble den første leder i Tromsø Arbeiderkvinneforening i 1890, hun ble den første formann i Tromsø avd. av N.K.S. i 1896, den første formann i Landskvinnestemmerettsforeningen i Tromsø i 1900 og var medstifter og styremedlem av Norges Lærerinneforbund i 1910. Halvorsen gikk av i 1913 og døde i 1926.

Familien Alvig

I 1910 bodde verftsmester Ole og Johanna Alvig her med fem barn, husbestyrer Haga Leiknæs, kokkepike Josefine Olsen og fhv. modedame Justine Sannem. Sannemfamilien hadde bodd i Skippergata 5.

Skifteforlik ble inngått der Ole Alvig innrømmet sin hustru Johanne Alvig rett til gratis beboelse og benyttelse av en leilighet i denne eiendommen for minst to år, i 1910.

Skifteskjøte til Karen og Henry Alvig, i 1913.

Kr. Eriksen, som drev ”Gideons filial” i Søndre Tollbodgate 17, drev agenturforretning her fra ca. 1913-16.

I 1916: Skipsbyggmester Oskar Alvig, tekniker Henry, telefonistinde Karen og enke Johanna Andrea Alvig, fhv. modehandlerinde Justine Alida Sannem, (frk. Sannems forretning ble konkursbegjært i 1904, som så mange andre), sypike Petrine Wilhelmsen.

Sigurd Winterwolds accidenstrykkeri, (1916). - Winterwold overtok omkr. 1929 Tromsø Stiftstidendes trykkeri. Han holdt til i Fredrik Langes gate 14 i 1932.

I 1917 åpnet A. Olsen-Bjerring eget bok- og aksidenstrykkeri.

Skjøte fra Henry Alvig til enkefru Johanne Alvig på hans ½-del av eiendommen, i 1921.

Eid av Johanna og Karen Alvig i 1932.

Agent Oscar Stavseth i 1932/57.

Betjent Arne, kontordame Inger og agent Thorleif Antonsen, (1940).

Rynning-Tønnessen

Skifteskjøte fra enkefru Johanne Alvigs dødsbo til fru Karen Rynning-Tønnessen, Oslo, på en ideell ½-part, i 1941.

Sjåfør Thorleif Antonsen, Bernhard Corneliussen, med fiskemat og melkeforretning i Fredrik Langes gate 25, kontormann Finn og agent Oscar Stavseth, (1946).

Karen Rynning-Tønnessen døde i 1949. Hjemmelen gikk over til mannen Sverre Rynning-Tønnessen og bana Julie Marei Sætersdal og Edith og Sverre Rynning-Tønnessen, i 1956.

Skjøte fra arvingene til konsul Leonhard Hansen, i 1956.

Anna Wiik, damefrisør, (1957).

(Thorleif) Pedersens Bakeri og konditori kom hit fra Skippergata 3 i 1958. I 1966 flyttet de videre til Storgata 104. Selve bakeriet lå i Strandveien 20. (1984).

Schwencke og Johnsen var her fra 1958 til 1965. De kom fra Sjøgata 9 og flyttet til Storgata 101.

I 1965 gikk hjemmelen over til Leonhard Hansens arving, sønnen Thorleik Hansen.

Skifteskjøte fra avdøde Thorleik Hansen til gjenlevende hustru Ester Hansen, i 1965.

Lillemors motesalong, (Dagmar Eilertsen), (1966/72). Salongen hadde vært i Skippergata 5 inntil denne ble revet i 1966.

Irene Berg-Olsen

Skjøte fra Ester Hansen til Irene Berg-Olsen i 1976.

Iris blomsterforretning, (Irene Berg-Olsen & Co), (1972/90).

Heklekroken, (Inger Rønne), 1977.

Amor’s Blomster, (Oliva Sandvik), hadde også utsalg i Vestregata 3, (1993).

Multimedia Senteret ANS, (1996).

Galleri Embla, (1999).

I 2014 Tatoo world og klesforretningen Skadefryd.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.