Steinkjer 1940–1945

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Steinkjer 1940 - 1945)
Hopp til navigering Hopp til søk
Program for Steinkjer Arbeiderkors konsert i Egge-kirka 30/11 1941. Programmet skapte nok en melankolsk stemning - som en avspeiling av tiden. Lokalavisa ga koret fin-fin kritikk som gjorde korets medlemmer stolte, både av arrangementet og egne prestasjoner.

Steinkjer 1940–1945: Spredte glimt fra krigsåra i Steinkjer og omland.

Avisa Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen har vært den vesentligste kilde til disse springende glimt fra en tid som satte til dels dype spor. Mye er gått i glemmeboken. Noe fordi det syntes uvesentlig å huske, og andre ting fordi de den gang ikke ble lagt så godt merke til.

Bombene falt

Steinkjer etter bombinga i april 1940, antagelig fotografert i juli samme år.
Foto: Ukjent / i Hallvard Løkens eie

21. april 1940 ble Steinkjer bombet. Byen var karakterisert av en nokså triviell og skjematisk regulering etter brannen i 1900, med små kvartaler og for mange tverrgater, dette gjaldt i stor grad Sørsia. Nordsia var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging i det hele tatt. Men når man mister alt, (praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner) ble ikke den «hjelpen» til fornyelse man her fikk, særlig godt mottatt.

Etter hvert kom livet i gang i småbyen og de to steinkjeravisene Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende og Inntrøndelagen slo seg sammen og kom ut som Nord-Trøndelag & Indtrøndelagen fra den 29. mai 1940. På folkemunne ble avisa kalt «Fellesavisa», navnet var jo alt for lang og tungvint. De to redaktørene, Olav Hougen og Johannes Kjesbu fikk sitte til 6. juni 1942. Fra da av overtok NS styringen ved redaktørene Sverre Johnsen og seinere Kjell Saxvik.

Konsert i Egge kirke

Steinkjer Arbeiderkor fotografert 1938 sammen med korets første dirigent, Gustav Christiansen
Odd Ertsaas. «Den syngende sporskifter» var født i Steinkjer, men bosatt på Levanger. Han ble ofte benyttet som solist og sang gjerne i kirke og andre steder under store familiebegivenheter som bryllup, begravelser og «runddager»

Steinkjer Arbeiderkor arrangerte en kirkekonsert i Egge kirke søndag 30. november 1941. Den må ha virket både som en oppkvikker, inspirator og påminnelse, både på korister, gjesteartister og publikum. Programmet var holdt i et melankolsk leie, med relativt klare nasjonale tekstlinjer og med følgetoner som forsynte arrangementet med tidens grå fargetone som man av programmet klart ser at arrangørene ville forklare publikum. Solisten Odd Ertsås var født på Steinkjer 22. juni 1900. Han flyttet til Levanger hvor han arbeidet som sporskifter ved NSB, Derav oppnavnet «Den syngende sporskifter». Den lokale folkehumoren fant flere navn på naturtalentet i sin midte: «Caruso fra bakken» var et som ofte var brukt, og for den som har hørt Enrico Caruso synge blir dette oppnavnet et godt bilde på en fantastisk sanger. Det er grunn til å anta at det var organist og komponist Paul Okkenhaug som hadde anbefalt Ertsås overfor Steinkjer Arbeiderkor. De to kjente hverandre godt i følge flere informanter fra Levanger. Ertsås var ofte benyttet i forskjellige kulturelle sammenhenger på Innherred fra midt på 1920-tallet til et stykke opp i 1960-åra. Organisten Okkenhaug møtte sangeren Ertsås rett ofte i Levanger kirke hvor mange ville ha Ertsås til å synge i begravelser. Og, det fortelles at sangerne sang mye, om ikke i fullt samlet flokk, men når de møttes heime hos hverandre, to eller flere. Det ble sunget under hele okkupasjonstida, hevder flere tidsvitner. Konserten i Egge kirke ble meget godt mottatt av en fullsatt kirke, ja, det kom så mye folk at flere ikke fikk plass i kirka. Planer ble lagt for å ta en reprise på konserten etter jul, men der skar det seg - både med hensyn på transport til og fra Levanger og en viss vrangvilje fra stedets nye myndigheter.

Jakt i okkupert land

23. januar 1943 meldte lokalavisa i Steinkjer at det snart var dags for vargjakt. Til da var det ikke skutt mer enn om lag 230 av kvoten på 350 elg for Nord-Trøndelag. Distriktsjegermester Nuland presiserte at en del jegere i Namdalen hadde lånt ut jaktgevær til uvedkommende. Slikt var strengt forbudt og ble ikke tolerert. Derfor var mange gevær inndratt. I meldinga het det også at jaktgeværer for varg, gaupe og jerv nå var kommet til politistasjonen i Steinkjer. Disse ville bli utlevert når jegerne var godtatt.

Steinkjer byting

Fra Steinkjer byting ble det meldt at følgende formenn var oppnevnt: Maskinsetter Valdemar Dalemark, skomaker Ole B. Dahl, sagbruksarbeider Johan Christensen, overmontør Gunnar Stavdahl, kjøpmann E. M. Fornæs, meieribestyrer Arne Kotte, handelsfullmektig Birger Chruickschank, forretningsfører Oddleiv Berg. Personlige varamenn var i samme rekkefølge: Baker Jon Binde, arbeider Rolf Kristiansen, arbeider Gunnar Kvaran, malermester M. O. Haugseth, kjøpmann S. B. Grande, banksjef Ludvig Wigen, handelsbetjent Arvid Chruickschank, bankbokholder Hjalmar By.

NS-nytt

Under spalten «NYTT i få ord» i Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen het det at «Fra 11. januar til 20. januar ble 804 sovjetiske panservogner ødelagt,tatt som bytte eller gjort kampudyktige på østfronten av hærens avdelinger».

Den 1. februar var det duket for festmøte i Steinkjer. Lagfører i Steinkjer NS, sorenskriver Rygh meldte at på årsdagen for statsakten på Akershus ville det bli holdt et festmøte der Førerens tale i anledning dagen skulle overføres. Dessverre har det ikke lykkes å finne ut hvor vellykket festmøtet ble.

Hovedoppslaget i lokalavisa for lørdag den 30. januar 1943 var «Ti års nasjonalsosialisme» (NSDAP kom til regjeringsmakt i 1933).

Men vi skal ha fokus på en liten enspalters kunngjøring fra lederen i Nord-Trøndelag fylkesbondekvinnelag, Synnøve Seem. Hun stilte seg da i spissen for å samle inn ull til frontkjemperne. Gjennomgangstonen var at frontsoldatene kjempet for å sikre at folkets kultur, hus og heim ble tatt vare på. Fylkesbondekvinnelaget ville besørge «spinning av ulla og strikking av strømper o.lign».

Dagen før Arbeidets dag 1943 som nasjonalsosialistene kalte 1. mai, ble det spurt om folks ansvarsfølelse. Frontsoldatene kjente sitt, ble det fastslått, idet gutter ble anmodet om å melde seg til Pansergrenaderregiment Norge: «Det er Norge, vårt folk og våre barns framtid kampen gjelder», meldte lokalavisa.

1. mai

I Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen ble det også kunngjort at Lov om arbeidets dag; 1. mai skulle virke fra 1. mai 1943. Her ble det bestemt at 1. mai skulle være alminnelig fridag. Det innebar blant annet at folk som på grunn av sitt arbeids karakter var nødt til å gå på arbeid, skulle ha 100% tillegg til sin vanlige lønn, mens det for skiftarbeidere ble gjort en del spesifikke unntak. Tvistemål ble eventuelt avgjort av Sosialdepartementet.

Lokal-avisa 8. mai 1945

8. mai 1945 må en kunne si at avisa hadde et relativt relevant hovedoppslag: Det var ministerpresident Vidkun Quisling som i sin redegjørelse pekte på at «Faren for at Europa skal bukke under i bolsjevismen, står foran sin virkeliggjørelse».

Men vi skal ha fokus på fylkets landbruk. Oksesjåene i Nord-Trøndelag viste at de utstilte dyr var i god stand. Fylkesagronom Strand uttalte at riktignok ble det ikke utdelt noen førstepremier, da de fleste oksene ikke ville bli framvist før lenger ut på sommeren. Som meddommere var antatt statskonsulent Fjærli og bonde Aage Hagerup. Som eksempel ser vi at Vernepremie ble tildelt Bruno, Bølle og Busse tilhørende Sivert Bragstad på Sandvollan.

Ellers opplyste den samme Paul Strand at nå var det meste av kveiten og delvis også hageren (havren) sådd. Han var litt bekymret for at man var i mangel av trekk-kraft og kvelstoffgjødning, men etter som man var kommet i gang så tidlig, ville det nok bli et bra år likevel. Det hadde vært aldeles ypperlig forhold å arbeide under; jorda var tørr og fin å arbeide med.

FRED

Fredag 11. mai 1945 meldte avisa at fienden hadde kapitulert – og at nordmenn atter skulle styre landet etter norsk lov og gjenreise det norske folkestyret.

Den lille enspaltes notisen øverst i venstre hjørne på avisas første side siteres i sin helhet:

«Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen. Blant de NS-folk som ble arrestert i Steinkjer no onsdag etter ordre fra den nye politimester*, var også Kjell Saxvik som i seinere tid har redigert «Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen». Etter anmodning fra avisens styre har Johannes Kjesbu gjeninntatt sin gamle stilling som redaktør».

Etter fem år med okkupasjon og brakkeliv, kunne man nå starte etterkrigens gjenreisning.

Tilbake til normalen / demokratiet gjenopprettes

Ordfører i Steinkjer ble Arne Gausen, i Egge H. Hågensli, i Røra Anders Austad, Inderøy Olaf Jørstad, Sandvollan Lars Overrein, Sparbu Fr. Rannem, Ogndal Aksel Stigum, Stod Kaspar Flekstad, Kvam Sverre Seem og Beitstad Henrik Bartnes

Kilder

  • Kristiansen, Gunnar E.: «Med sangen som våpen (første del)» i Årbok for Nord-Trøndelag Historielag, 2008
  • Avisa Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen årgangene fra 1941 tom mai 1945