Steinkorsene i Eivindvik

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Korset utenfor porten til Gulen kirke. Korset er 2,7 meter høyt og av nord-keltisk type med rette armer og topptykke, og med halvsirkelformede hull mellom disse.
Foto: John Erling Blad (2008)

Steinkorsene i Eivindvik er to steinkors av norsk-keltisk og norsk-anglisk type i Eivindvik i Gulen. Det ene steinkorset står rett utenfor kirkemuren til Gulen kirke, og det andre står oppe i Krossteigen på motsatt side av dalen ved Eivindvik. Korsene er nevnt i de Arnamagneanske samlinger fra 1626. Der heter det at de røde prikkene som finnes på dem skal ha blitt skåret inn av Olav den hellige. Et annet sagn forteller at de to korsene som står der idag, pluss et tredje som skal ha stått der tidligere, ble satt opp etter at kongen hadde skutt tre piler fra tingstedet. Der pilene falt ned ble det satt opp et kors, og tilsammen skal de ha dannet en trekant.

Det ene korset ble skada under trefelling i 2012. Man hadde en tid frykta at et gammelt tre skulle falle ned og skade et av korsene, og i et forsøk på å forhindre dette ved å felle treet var uhellet ute.

Korset er også plassert slik at solen skinner på hele korset når den snur ved vintersolhvelv den 21. desember.

Korset i Krossteigen i lia ovenfor kirka. Korset er 2,5 meter høyt og av nord-anglisk type med store buer mellom korsarmene og rett avslutning. Korset er på en slank stamme.
Foto: John Erling Blad (2008).

Korset som står ved kirkegårdsmuren tilhører en gruppe som biskop Fritjov Birkelid i sin bok om steinkorsene i Norge mener er av norsk-keltisk type. Dette korset er omtrent 2,7 meter høyt.

Korset er så forseggjort at en prest fra «keltisk» område må ha forestått utførelsen av det
– Birkelid

Han sier videre at denne typen kors viser en kontakt mellom Vest-Norge og den keltiske delen av Storbritannia.

Det andre korset som står oppe i bakken på det som bli kaldt «Krossteigen» mener Birkelig er av norskanglikansk type. Han mener videre at dette er enestående i Norge da det har et klart fremmed preg.

Forskjellene i type mellom disse korsene er forsøkt forklart ved å vise til at de to norske misjonskongene Håkon den gode (Håkon Adelstinsfostre) og Olav Tryggvasson hadde med seg britiske prester og biskoper. Disse eller andre som var med i følget skulle så ha fått laget korsene etter britisk modell. På denne bakgrunnen mener en at det angliske korset i Krossteigen kan ha blitt satt opp av Håkon Adelsteinsfostre. Han er knyttet til stedet av Snorre som skriver at han gav Gulatingsloven. Med seg hadde han bisp og lærere fra Sør-England. Korset ved kirken er på samme måte knyttet til Olav Tryggvasson som kristnet folket på Guletinget. Etter at han ble kristen så reiste han tilbake til Norge via Vest-England og Skottland og kan ha fått med seg keltiske tradisjoner.

I Norge er slike store frittstående steinkors sjeldne, og finnes bare på Vestlandet. Den norsk-keltiske finnes i Sogn og Fjordane og Hordaland. Stilmessig hører de hjemme nord i Storbittania, spesielt i Vest-Skottland. Den norsk-angliske formen hører stilmessig hjemme i Yorkshire og sørover i England.

Olavskjelda på Krossteigen i Eivnidvik
Foto: John Erling Blad (2008).

I eldre tider skal munkene ha gått i prosesjon rundt korsene to ganger om året 3. mai og 14. september.

Ut i Bergenstift ut i Nordhordlen på Evendvigs prestegård finnes 2 steikors; det første står hos kirken og er fem sjellandske alen høy, to alen bred og fire finger tykk, det andre står 288 alne ut i nord fra det første; og er 4 sjellandske alen høy og 2 alen bred, hvorpå står et lite kors uthuggen som avrisset står: der finnes på disse kors ingen tegn uten utallige tusen røde knopper som hagl og finnes samme knopper på begge sider av korsene, kantene på disse to kors vender ut i øst og vest. Om disse kors er ingen sagn; uten noen sier at S. Olav konge skulle have skutt disse røde pletter eller stener ut i, så det skulle være hans hagl: derhos menes at disse kors skulle ut i pavedomene vært oppsatt og munkene derom at have ganget med kors og fane 2 ganger om året, som er korsmesse om våren og korsmesse om høsten og da signet ager og eng.
– De Arnamagneanske samlinger, folio 370, 1626

Olavskjelda

I nærheten av dette korset er der en kilde, Olavskjelda. Kilden skal ha fått sitt navn fordi Olav den hellige en gang skal ha drukket av den, ifølge sagnet. Kilden er nesten aldri tørr og etter sagnet skal den ha helsebringende egenskaper. Mange som har studert korsene i Eivindvik mener å finne en sammenheng mellom korset og denne kilden. En ønsket å overføre oppmerksomheten fra kilden til korset. Korset kan godt ha vært brukt i forbindelse med Gulatinget da det ble lyst tingfred under korsmerket. Korset ved kirkeporten kan ha fungert som samlingsmerke for kirkelige handlinger.

Litteratur

Eksterne lenker