"Oimara" - Skipsvraket ved Tomasjordneset - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

2026-05-05T07:13:34Z

Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:13
Linje 3:		Linje 3:
	Uten for Tomasjordneset i [[Tromsø]] kommune kan vi i dag se restene etter ett skip i fjæra. Der har det ligget siden høsten 1927 etter at det ble slept over Tromsøysundet. Uten for Tomasjordneset ble det satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset, hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.		Uten for Tomasjordneset i [[Tromsø]] kommune kan vi i dag se restene etter ett skip i fjæra. Der har det ligget siden høsten 1927 etter at det ble slept over Tromsøysundet. Uten for Tomasjordneset ble det satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset, hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.
	== Skipets historie ==		== Skipets historie ==
	Skipet som har ligget utenfor Tomasjordneset i siden 1927, begynte sitt liv på slutten av 1800-tallet, trolig i byen Hull i Yorkshire på den [[England\|engelske]] østkysten, hvor det ble bygget på et av byens mange verft. Skipet ble konstruert med spanter av jern og et skrog av solide eikeplanker, noe som visst nok skulle ha gjort skipet «usedvanlig sterk». Skipet var av typen [[kutter]] og var 103 fot langt, og det fikk navnet «Oimara».<ref>''iTromsø 2011.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1\|side=21}}.</ref> I enkelte artikler blir den også omtalt som "Oimara Hull"<ref>''Tromsø 1981.07.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19810725_81_169_1\|side=5}} og ''iTromsø 2011.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1\|side=21}}.</ref>. Rundt århundreskiftet ble «Oimara» solgt til et russisk kullselskap, og ble satt til å frakte kull mellom [[Spitsbergen]] og [[Norge]]. I 1917 bryter det ut revolusjon i [[Russland]] som fører til at det gamle tsarveldet ble styrtet, og som etter hvert kulminerer med at de røde bolsjevikene med Lenin i spissen tar makten under oktoberrevolusjonen i 1917. Selv om Lenin tar makten i 1917 så må bolsjeviken kjempe for å konsolidere sin makt, og maktkampen ender med at det i 1918 bryter ut borgerkrig i Russland, en borgerkrig som skal vare helt til 1921, og som får en endelig slutt med etableringen av [[Sovjetunionen]] i 1922.<ref>Egge, Åsmund. ''Fra Aleksander II til Boris Jeltsin : Russlands og Sovjetunionens moderne historie''. Utg. ~~Universitetsforl.~~. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007120600064}}.</ref> Borgerkrigen førte til at «Oimara» nå måtte bytte ut kullasten med menneskelig last, og en gang i løpet av 1918 – med en [[kaptein Levin]] bak roret og en [[Hans Bertheussen]] fra Tromsø som maskinist – seiler «Oimara» fra [[Murmansk]] med 19 russiske flyktninger om bord som fraktes til en trygg havn i Tromsø.<ref>''iTromsø 2015.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20150105_116_3_1\|side=21}}.</ref> Dette skulle være siste gang «Oimara» seilte for egen maskin.		Skipet som har ligget utenfor Tomasjordneset i siden 1927, begynte sitt liv på slutten av 1800-tallet, trolig i byen Hull i Yorkshire på den [[England\|engelske]] østkysten, hvor det ble bygget på et av byens mange verft. Skipet ble konstruert med spanter av jern og et skrog av solide eikeplanker, noe som visst nok skulle ha gjort skipet «usedvanlig sterk». Skipet var av typen [[kutter]] og var 103 fot langt, og det fikk navnet «Oimara».<ref>''iTromsø 2011.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1\|side=21}}.</ref> I enkelte artikler blir den også omtalt som "Oimara Hull"<ref>''Tromsø 1981.07.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19810725_81_169_1\|side=5}} og ''iTromsø 2011.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1\|side=21}}.</ref>. Rundt århundreskiftet ble «Oimara» solgt til et russisk kullselskap, og ble satt til å frakte kull mellom [[Spitsbergen]] og [[Norge]]. I 1917 bryter det ut revolusjon i [[Russland]] som fører til at det gamle tsarveldet ble styrtet, og som etter hvert kulminerer med at de røde bolsjevikene med Lenin i spissen tar makten under oktoberrevolusjonen i 1917. Selv om Lenin tar makten i 1917 så må bolsjeviken kjempe for å konsolidere sin makt, og maktkampen ender med at det i 1918 bryter ut borgerkrig i Russland, en borgerkrig som skal vare helt til 1921, og som får en endelig slutt med etableringen av [[Sovjetunionen]] i 1922.<ref>Egge, Åsmund. ''Fra Aleksander II til Boris Jeltsin : Russlands og Sovjetunionens moderne historie''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007120600064}}.</ref> Borgerkrigen førte til at «Oimara» nå måtte bytte ut kullasten med menneskelig last, og en gang i løpet av 1918 – med en [[kaptein Levin]] bak roret og en [[Hans Bertheussen]] fra Tromsø som maskinist – seiler «Oimara» fra [[Murmansk]] med 19 russiske flyktninger om bord som fraktes til en trygg havn i Tromsø.<ref>''iTromsø 2015.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20150105_116_3_1\|side=21}}.</ref> Dette skulle være siste gang «Oimara» seilte for egen maskin.

	== Fra skip til vrak ==		== Fra skip til vrak ==
Linje 25:		Linje 25:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Egge, Åsmund. ''Fra Aleksander II til Boris Jeltsin''. Utg. ~~Universitetsforl.~~. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007120600064}}.		*Egge, Åsmund. ''Fra Aleksander II til Boris Jeltsin''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007120600064}}.
	*''Tromsø 1973.06.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19730609_75_130_1}}.		*''Tromsø 1973.06.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19730609_75_130_1}}.
	*''iTromsø 2011.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1}}.		*''iTromsø 2011.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1}}.

Aslak Kittelsen: /* Kilder og litteratur */

2025-10-09T09:15:01Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2025 kl. 09:15
Linje 38:		Linje 38:
	*''Nordlys 1986.09.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19860915_85_212_1}}.		*''Nordlys 1986.09.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19860915_85_212_1}}.
	*''iTromsø 2011.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1}}.		*''iTromsø 2011.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1}}.

	[[Kategori:Skipsvrak]]		[[Kategori:Skipsvrak]]
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
			{{bm}}

Cnyborg på 10. jun. 2025 kl. 08:00

2025-06-10T08:00:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid Tromsø}}~~[[Fil:Vraket av "Oimara".jpg\|miniatyr\|Vraket av "Oimara" Bilde ifra 2024. Foto: Stian Holm]]		[[Fil:Vraket av "Oimara".jpg\|miniatyr\|Vraket av "Oimara" Bilde ifra 2024. Foto: Stian Holm]]

	Uten for Tomasjordneset i [[Tromsø]] kommune kan vi i dag se restene etter ett skip i fjæra. Der har det ligget siden høsten 1927 etter at det ble slept over Tromsøysundet. Uten for Tomasjordneset ble det satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset, hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.		Uten for Tomasjordneset i [[Tromsø]] kommune kan vi i dag se restene etter ett skip i fjæra. Der har det ligget siden høsten 1927 etter at det ble slept over Tromsøysundet. Uten for Tomasjordneset ble det satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset, hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.

Cnyborg på 10. jun. 2025 kl. 08:00

2025-06-10T08:00:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:00
Linje 10:		Linje 10:

	== Et landemerke og et minnesmerke ==		== Et landemerke og et minnesmerke ==
	Etter at «Oimara» ble forlatt har det ligget som et landemerke i [[Tromsøysundet]]. Selv om det opp igjennom årene har vært mange diskusjoner om hvor vidt vraket bør bli fjernet eller ikke, har det også har blitt et landemerke folk bryr seg om. For ungene som vokste opp med «Oimara» som nabo i tiårene etter at skipet kom til Tomasjordneset så ble båten en lekeplass der utallige «fantasi sjøslag» ble utkjempet i og ved vraket. Den gamle isshavsskipperen [[Leiv Isaksen]] kunne i 1981 fortelle til avisa Tromsø at også vraket kunne by på en kjærkommen ekstrainntekt for ungene som lekte der, som plukket ut og solgte de mange messingboltene som var brukt til å nagle skroget til spantene.<ref>~~https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19730609_75_130_1~~?searchText=oimara&page=11 https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19810725_81_169_1~~?searchText=oimara&page=5~~ </ref>		Etter at «Oimara» ble forlatt har det ligget som et landemerke i [[Tromsøysundet]]. Selv om det opp igjennom årene har vært mange diskusjoner om hvor vidt vraket bør bli fjernet eller ikke, har det også har blitt et landemerke folk bryr seg om. For ungene som vokste opp med «Oimara» som nabo i tiårene etter at skipet kom til Tomasjordneset så ble båten en lekeplass der utallige «fantasi sjøslag» ble utkjempet i og ved vraket. Den gamle isshavsskipperen [[Leiv Isaksen]] kunne i 1981 fortelle til avisa Tromsø at også vraket kunne by på en kjærkommen ekstrainntekt for ungene som lekte der, som plukket ut og solgte de mange messingboltene som var brukt til å nagle skroget til spantene.<ref>''Tromsø 1973.06.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19730609_75_130_1}} og ''Tromsø 1981.07.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19810725_81_169_1}}. </ref>

	Lokalhistorikeren [[Per Eliassen]] har også uttalt at han ser på «Oimara» som et viktig minnesmerke etter kullindustrien i nord. Han mener også at det bør settes opp et minnesmerke over «Oimara» slik at båten og næringen som den var en del av også vil bli minnet etter at vraket er borte for godt. Han mener sågar at et slikt minnesmerke er viktigere enn byens minnesmerke etter [[Roald Amundsen]] og hans bedrifter. Ønsket om et slikt minnesmerke støttes også en eldre beboer på Tomasjord. For henne og andre som har hatt vraket som nabo hele livet så vraket etter «Oimara» blitt et «landemerke» og «noe om skal være der» og som bør huskes etter at vraket en gang har forsvunnet helt. For andre ligger vraket av «Oimara» der som en representant for kjære sommerminner fra barndommen. <ref>https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/hva-skal-skje-med-vraket_-1.8230653</ref>		Lokalhistorikeren [[Per Eliassen]] har også uttalt at han ser på «Oimara» som et viktig minnesmerke etter kullindustrien i nord. Han mener også at det bør settes opp et minnesmerke over «Oimara» slik at båten og næringen som den var en del av også vil bli minnet etter at vraket er borte for godt. Han mener sågar at et slikt minnesmerke er viktigere enn byens minnesmerke etter [[Roald Amundsen]] og hans bedrifter. Ønsket om et slikt minnesmerke støttes også en eldre beboer på Tomasjord. For henne og andre som har hatt vraket som nabo hele livet så vraket etter «Oimara» blitt et «landemerke» og «noe om skal være der» og som bør huskes etter at vraket en gang har forsvunnet helt. For andre ligger vraket av «Oimara» der som en representant for kjære sommerminner fra barndommen. <ref>[https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/hva-skal-skje-med-vraket_-1.8230653 Hva skal skje med vraket?], NRK Troms og Finnmark.</ref>

	Det må også nevnes at de på 1980-tallet pågikk lengre diskusjon i avisa Nordlys om vraket på Tomasjordneset virkelig var «Oimara» eller om det var en annen skute ved navn «Idea». Etter flere ukers diskusjon med flere leserinnlegg ble til slutt slått fast, blant annet av den nevnte isshavsskipperen Leiv Isaksen og andre som husket begge fartøyene, at det definitivt var «Oimara» som lå ved Tomasjordneset.<ref>https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/hva-skal-skje-med-vraket_-1.8230653 ~~https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19860916_85_213_1~~?searchText=oimara&page=1 https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19860915_85_212_1~~?searchText=oimara&page=1~~</ref>		Det må også nevnes at de på 1980-tallet pågikk lengre diskusjon i avisa Nordlys om vraket på Tomasjordneset virkelig var «Oimara» eller om det var en annen skute ved navn «Idea». Etter flere ukers diskusjon med flere leserinnlegg ble til slutt slått fast, blant annet av den nevnte isshavsskipperen Leiv Isaksen og andre som husket begge fartøyene, at det definitivt var «Oimara» som lå ved Tomasjordneset.<ref>[https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/hva-skal-skje-med-vraket_-1.8230653 Hva skal skje med vraket?], NRK Troms og Finnmark; ''Nordlys 1986.09.16''.. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19860916_85_213_1}} og ''Nordlys 1986.09.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19860915_85_212_1}}.</ref>

	== Naturen har tatt over ==		== Naturen har tatt over ==
	[[Fil:"Oimara".jpg\|miniatyr\|En flokk med skarv sitter på restene av "Oimara". Foto: Stian Holm]]		[[Fil:"Oimara".jpg\|miniatyr\|En flokk med skarv sitter på restene av "Oimara". Foto: Stian Holm]]
	[[Fil:Oimara.jpg\|miniatyr\|Den siste resten av "Oimaras" skuteside, dekket av marint dyreliv. Foto: Stian Holm]]		[[Fil:Oimara.jpg\|miniatyr\|Den siste resten av "Oimaras" skuteside, dekket av marint dyreliv. Foto: Stian Holm]]
	Det er ikke bare med mennesker vraket av «Oimara» har knyttet relasjoner til i løpet de nesten hundre årene det har ligget der. Helt fra starten av har skarven benyttet seg av vraket som et sted å sitte å tørke fjærdrakten etter at den har vært på matjakt. Det har på det meste vært observert mer enn 160 skarv sittende på vraket samtidig. I dag er det nok plass til langt færre skarv på det stadig minkende skroget, men vraket fortsatt et yndet sted for fotografer som er på jakt etter bilder av skarven. Vraket av «Oimara» har sågar blitt kalt «byes mest fotograferte vrak».<ref>~~https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19860915_85_212_1~~?searchText=oimara&page=1 https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20150105_116_3_1~~?searchText=oimara&page=21~~</ref> Den gradvise ruineringen av «Oimara» har også åpnet det opp for marine dyrearter. Ved springfjære – da man enkelt kan ta seg helt ut til vraket – kan man se de store mengdene av rur, anemoner, tang og tare, snegler, og mange andre marine organismer som lever i og på vraket. De en gang så solide, men nå avrustede spantene til "Oimara" har nå blitt hjemmet til store hengende blåskjellkolonier. Det er også blitt observert at otere bruker vraket som jaktmark og som et trygt sted å spise hva den har fanget.		Det er ikke bare med mennesker vraket av «Oimara» har knyttet relasjoner til i løpet de nesten hundre årene det har ligget der. Helt fra starten av har skarven benyttet seg av vraket som et sted å sitte å tørke fjærdrakten etter at den har vært på matjakt. Det har på det meste vært observert mer enn 160 skarv sittende på vraket samtidig. I dag er det nok plass til langt færre skarv på det stadig minkende skroget, men vraket fortsatt et yndet sted for fotografer som er på jakt etter bilder av skarven. Vraket av «Oimara» har sågar blitt kalt «byes mest fotograferte vrak».<ref>''Nordlys 1986.09.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19860915_85_212_1}} og ''iTromsø 2015.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20150105_116_3_1}}.</ref> Den gradvise ruineringen av «Oimara» har også åpnet det opp for marine dyrearter. Ved springfjære – da man enkelt kan ta seg helt ut til vraket – kan man se de store mengdene av rur, anemoner, tang og tare, snegler, og mange andre marine organismer som lever i og på vraket. De en gang så solide, men nå avrustede spantene til "Oimara" har nå blitt hjemmet til store hengende blåskjellkolonier. Det er også blitt observert at otere bruker vraket som jaktmark og som et trygt sted å spise hva den har fanget.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 10. jun. 2025 kl. 07:56

2025-06-10T07:56:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 07:56
Linje 3:		Linje 3:
	Uten for Tomasjordneset i [[Tromsø]] kommune kan vi i dag se restene etter ett skip i fjæra. Der har det ligget siden høsten 1927 etter at det ble slept over Tromsøysundet. Uten for Tomasjordneset ble det satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset, hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.		Uten for Tomasjordneset i [[Tromsø]] kommune kan vi i dag se restene etter ett skip i fjæra. Der har det ligget siden høsten 1927 etter at det ble slept over Tromsøysundet. Uten for Tomasjordneset ble det satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset, hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.
	== Skipets historie ==		== Skipets historie ==
	Skipet som har ligget utenfor Tomasjordneset i siden 1927, begynte sitt liv på slutten av 1800-tallet, trolig i byen Hull i Yorkshire på den [[England\|engelske]] østkysten, hvor det ble bygget på et av byens mange verft. Skipet ble konstruert med spanter av jern og et skrog av solide eikeplanker, noe som visst nok skulle ha gjort skipet «usedvanlig sterk». Skipet var av typen [[kutter]] og var 103 fot langt, og det fikk navnet «Oimara».<ref>~~https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1~~?searchText=oimara&page~~=21</ref> I enkelte artikler blir den også omtalt som "Oimara Hull"<ref>~~https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19810725_81_169_1~~?searchText=oimara&page~~=5 ~~https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1~~?searchText=oimara&page~~=21</ref>. Rundt århundreskiftet ble «Oimara» solgt til et russisk kullselskap, og ble satt til å frakte kull mellom [[Spitsbergen]] og [[Norge]]. I 1917 bryter det ut revolusjon i [[Russland]] som fører til at det gamle tsarveldet ble styrtet, og som etter hvert kulminerer med at de røde bolsjevikene med Lenin i spissen tar makten under oktoberrevolusjonen i 1917. Selv om Lenin tar makten i 1917 så må bolsjeviken kjempe for å konsolidere sin makt, og maktkampen ender med at det i 1918 bryter ut borgerkrig i Russland, en borgerkrig som skal vare helt til 1921, og som får en endelig slutt med etableringen av [[Sovjetunionen]] i 1922.<ref>~~https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2007120600064</ref> Borgerkrigen førte til at «Oimara» nå måtte bytte ut kullasten med menneskelig last, og en gang i løpet av 1918 – med en [[kaptein Levin]] bak roret og en [[Hans Bertheussen]] fra Tromsø som maskinist – seiler «Oimara» fra [[Murmansk]] med 19 russiske flyktninger om bord som fraktes til en trygg havn i Tromsø.<ref>~~https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20150105_116_3_1~~?searchText=oimara&page~~=21</ref> Dette skulle være siste gang «Oimara» seilte for egen maskin.		Skipet som har ligget utenfor Tomasjordneset i siden 1927, begynte sitt liv på slutten av 1800-tallet, trolig i byen Hull i Yorkshire på den [[England\|engelske]] østkysten, hvor det ble bygget på et av byens mange verft. Skipet ble konstruert med spanter av jern og et skrog av solide eikeplanker, noe som visst nok skulle ha gjort skipet «usedvanlig sterk». Skipet var av typen [[kutter]] og var 103 fot langt, og det fikk navnet «Oimara».<ref>''iTromsø 2011.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1\|side=21}}.</ref> I enkelte artikler blir den også omtalt som "Oimara Hull"<ref>''Tromsø 1981.07.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19810725_81_169_1\|side=5}} og ''iTromsø 2011.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1\|side=21}}.</ref>. Rundt århundreskiftet ble «Oimara» solgt til et russisk kullselskap, og ble satt til å frakte kull mellom [[Spitsbergen]] og [[Norge]]. I 1917 bryter det ut revolusjon i [[Russland]] som fører til at det gamle tsarveldet ble styrtet, og som etter hvert kulminerer med at de røde bolsjevikene med Lenin i spissen tar makten under oktoberrevolusjonen i 1917. Selv om Lenin tar makten i 1917 så må bolsjeviken kjempe for å konsolidere sin makt, og maktkampen ender med at det i 1918 bryter ut borgerkrig i Russland, en borgerkrig som skal vare helt til 1921, og som får en endelig slutt med etableringen av [[Sovjetunionen]] i 1922.<ref>Egge, Åsmund. ''Fra Aleksander II til Boris Jeltsin : Russlands og Sovjetunionens moderne historie''. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007120600064}}.</ref> Borgerkrigen førte til at «Oimara» nå måtte bytte ut kullasten med menneskelig last, og en gang i løpet av 1918 – med en [[kaptein Levin]] bak roret og en [[Hans Bertheussen]] fra Tromsø som maskinist – seiler «Oimara» fra [[Murmansk]] med 19 russiske flyktninger om bord som fraktes til en trygg havn i Tromsø.<ref>''iTromsø 2015.01.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20150105_116_3_1\|side=21}}.</ref> Dette skulle være siste gang «Oimara» seilte for egen maskin.

	== Fra skip til vrak ==		== Fra skip til vrak ==
	[[Fil:Flyfoto 52 68 14 23.jpg\|miniatyr\|Flyfoto fra henholdsvis 1952, 1968, 2014 og 2023, som viser den gradvise ruineringen av "Oimara". Man ser også det blir mer liv på havbunnen rundt vraket etter hvert som det åpnes opp Foto: https://www.norgeibilder.no/]]		[[Fil:Flyfoto 52 68 14 23.jpg\|miniatyr\|Flyfoto fra henholdsvis 1952, 1968, 2014 og 2023, som viser den gradvise ruineringen av "Oimara". Man ser også det blir mer liv på havbunnen rundt vraket etter hvert som det åpnes opp Foto: https://www.norgeibilder.no/]]
	Etter ankomsten til Tromsø ble båten liggende forlatt utenfor Minde på [[Tromsøya]]. Den forlatte skuta begynte å forfalle, og etter hvert ble også maskinen tatt ut, og «Oimara» ble liggende som et ribbet spøkelsesskip. På samme tid som «Oimara» kom til Tromsø så var det planer om å anlegge en kullkai for kull fra Bjørnøya på Tomasjordneset. Materialer til kaien ble handlet inn og fraktet til stedet, men byggingen lot vente på seg. Etter hvert ble tomten og planene om kullkai solgt, visstnok til det engelsk/russiske selskapet Anglo Russian Coal Co., som ble ledet av en russer ved navn Nachimcon. Siden «Oimara» også opprinnelig hadde russiske eiere ble det nå synkeferdige skipet slept over til Tomasjordneset høsten 1927. <ref>~~https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1~~?searchText=oimara&page=21~~</ref>Heller ikke med de engelsk/russiske eierne ble planene om kullkai på Tomasjordneset satt ut i livet, og russiske eieren av tomten oppgav planene og tok med seg materialene som var tiltenkt kaien med til [[Svalbard]], mens «Oimara» ble liggende igjen i strandkanten utenfor Tomasjordneset, forlatt og overlatt til sin egen skjebne.<ref>~~https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_20030129_106_24_1~~?searchText=oimara&page~~=43 ~~https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_20030129_106_24_1~~?searchText=oimara&page~~=43</ref>		Etter ankomsten til Tromsø ble båten liggende forlatt utenfor Minde på [[Tromsøya]]. Den forlatte skuta begynte å forfalle, og etter hvert ble også maskinen tatt ut, og «Oimara» ble liggende som et ribbet spøkelsesskip. På samme tid som «Oimara» kom til Tromsø så var det planer om å anlegge en kullkai for kull fra Bjørnøya på Tomasjordneset. Materialer til kaien ble handlet inn og fraktet til stedet, men byggingen lot vente på seg. Etter hvert ble tomten og planene om kullkai solgt, visstnok til det engelsk/russiske selskapet Anglo Russian Coal Co., som ble ledet av en russer ved navn Nachimcon. Siden «Oimara» også opprinnelig hadde russiske eiere ble det nå synkeferdige skipet slept over til Tomasjordneset høsten 1927. <ref>''iTromsø 2011.12.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1}}.</ref>Heller ikke med de engelsk/russiske eierne ble planene om kullkai på Tomasjordneset satt ut i livet, og russiske eieren av tomten oppgav planene og tok med seg materialene som var tiltenkt kaien med til [[Svalbard]], mens «Oimara» ble liggende igjen i strandkanten utenfor Tomasjordneset, forlatt og overlatt til sin egen skjebne.<ref>''Tromsø 2003.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_20030129_106_24_1\|side=43}} og ''Tromsø 2003.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_20030129_106_24_1\|side=43}}.</ref>

	== Et landemerke og et minnesmerke ==		== Et landemerke og et minnesmerke ==

Stian Holm på 27. mai 2025 kl. 14:58

2025-05-27T14:58:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 14:58
Linje 21:		Linje 21:
	Det er ikke bare med mennesker vraket av «Oimara» har knyttet relasjoner til i løpet de nesten hundre årene det har ligget der. Helt fra starten av har skarven benyttet seg av vraket som et sted å sitte å tørke fjærdrakten etter at den har vært på matjakt. Det har på det meste vært observert mer enn 160 skarv sittende på vraket samtidig. I dag er det nok plass til langt færre skarv på det stadig minkende skroget, men vraket fortsatt et yndet sted for fotografer som er på jakt etter bilder av skarven. Vraket av «Oimara» har sågar blitt kalt «byes mest fotograferte vrak».<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19860915_85_212_1?searchText=oimara&page=1 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20150105_116_3_1?searchText=oimara&page=21</ref> Den gradvise ruineringen av «Oimara» har også åpnet det opp for marine dyrearter. Ved springfjære – da man enkelt kan ta seg helt ut til vraket – kan man se de store mengdene av rur, anemoner, tang og tare, snegler, og mange andre marine organismer som lever i og på vraket. De en gang så solide, men nå avrustede spantene til "Oimara" har nå blitt hjemmet til store hengende blåskjellkolonier. Det er også blitt observert at otere bruker vraket som jaktmark og som et trygt sted å spise hva den har fanget.		Det er ikke bare med mennesker vraket av «Oimara» har knyttet relasjoner til i løpet de nesten hundre årene det har ligget der. Helt fra starten av har skarven benyttet seg av vraket som et sted å sitte å tørke fjærdrakten etter at den har vært på matjakt. Det har på det meste vært observert mer enn 160 skarv sittende på vraket samtidig. I dag er det nok plass til langt færre skarv på det stadig minkende skroget, men vraket fortsatt et yndet sted for fotografer som er på jakt etter bilder av skarven. Vraket av «Oimara» har sågar blitt kalt «byes mest fotograferte vrak».<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19860915_85_212_1?searchText=oimara&page=1 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20150105_116_3_1?searchText=oimara&page=21</ref> Den gradvise ruineringen av «Oimara» har også åpnet det opp for marine dyrearter. Ved springfjære – da man enkelt kan ta seg helt ut til vraket – kan man se de store mengdene av rur, anemoner, tang og tare, snegler, og mange andre marine organismer som lever i og på vraket. De en gang så solide, men nå avrustede spantene til "Oimara" har nå blitt hjemmet til store hengende blåskjellkolonier. Det er også blitt observert at otere bruker vraket som jaktmark og som et trygt sted å spise hva den har fanget.

			== Referanser ==
			<references />
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Stian Holm på 26. mai 2025 kl. 17:49

2025-05-26T17:49:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 17:49
Linje 3:		Linje 3:
	Uten for Tomasjordneset i [[Tromsø]] kommune kan vi i dag se restene etter ett skip i fjæra. Der har det ligget siden høsten 1927 etter at det ble slept over Tromsøysundet. Uten for Tomasjordneset ble det satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset, hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.		Uten for Tomasjordneset i [[Tromsø]] kommune kan vi i dag se restene etter ett skip i fjæra. Der har det ligget siden høsten 1927 etter at det ble slept over Tromsøysundet. Uten for Tomasjordneset ble det satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset, hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.
	== Skipets historie ==		== Skipets historie ==
	Skipet som har ligget utenfor Tomasjordneset i siden 1927, begynte sitt liv på slutten av 1800-~~tall~~, trolig i byen Hull i Yorkshire på den [[England\|engelske]] østkysten, hvor det ble bygget på et av byens mange verft. Skipet ble konstruert med spanter av jern og et skrog av solide eikeplanker, noe som visst nok skulle ha gjort skipet «usedvanlig sterk». Skipet var av typen [[kutter]] og var 103 fot langt, og det fikk navnet «Oimara».<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1?searchText=oimara&page=21</ref> I enkelte artikler blir den også omtalt som "Oimara Hull"<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19810725_81_169_1?searchText=oimara&page=5 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1?searchText=oimara&page=21</ref>. Rundt århundreskiftet ble «Oimara» solgt til et russisk kullselskap, og ble satt til å frakte kull mellom [[Spitsbergen]] og [[Norge]]. I 1917 bryter det ut revolusjon i [[Russland]] som fører til at det gamle tsarveldet ble styrtet, og som etter hvert kulminerer med at de røde bolsjevikene med Lenin i spissen tar makten under oktoberrevolusjonen i 1917. Selv om Lenin tar makten i 1917 så må bolsjeviken kjempe for å konsolidere sin makt, og maktkampen ender med at det i 1918 bryter ut borgerkrig i Russland, en borgerkrig som skal vare helt til 1921, og som får en endelig slutt med etableringen av [[Sovjetunionen]] i 1922.<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120600064</ref> Borgerkrigen førte til at «Oimara» nå måtte bytte ut kullasten med menneskelig last, og en gang i løpet av 1918 – med en [[kaptein Levin]] bak roret og en [[Hans Bertheussen]] fra Tromsø som maskinist – seiler «Oimara» fra [[Murmansk]] med 19 russiske flyktninger om bord som fraktes til en trygg havn i Tromsø.<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20150105_116_3_1?searchText=oimara&page=21</ref> Dette skulle være siste gang «Oimara» seilte for egen maskin.		Skipet som har ligget utenfor Tomasjordneset i siden 1927, begynte sitt liv på slutten av 1800-tallet, trolig i byen Hull i Yorkshire på den [[England\|engelske]] østkysten, hvor det ble bygget på et av byens mange verft. Skipet ble konstruert med spanter av jern og et skrog av solide eikeplanker, noe som visst nok skulle ha gjort skipet «usedvanlig sterk». Skipet var av typen [[kutter]] og var 103 fot langt, og det fikk navnet «Oimara».<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1?searchText=oimara&page=21</ref> I enkelte artikler blir den også omtalt som "Oimara Hull"<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19810725_81_169_1?searchText=oimara&page=5 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1?searchText=oimara&page=21</ref>. Rundt århundreskiftet ble «Oimara» solgt til et russisk kullselskap, og ble satt til å frakte kull mellom [[Spitsbergen]] og [[Norge]]. I 1917 bryter det ut revolusjon i [[Russland]] som fører til at det gamle tsarveldet ble styrtet, og som etter hvert kulminerer med at de røde bolsjevikene med Lenin i spissen tar makten under oktoberrevolusjonen i 1917. Selv om Lenin tar makten i 1917 så må bolsjeviken kjempe for å konsolidere sin makt, og maktkampen ender med at det i 1918 bryter ut borgerkrig i Russland, en borgerkrig som skal vare helt til 1921, og som får en endelig slutt med etableringen av [[Sovjetunionen]] i 1922.<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120600064</ref> Borgerkrigen førte til at «Oimara» nå måtte bytte ut kullasten med menneskelig last, og en gang i løpet av 1918 – med en [[kaptein Levin]] bak roret og en [[Hans Bertheussen]] fra Tromsø som maskinist – seiler «Oimara» fra [[Murmansk]] med 19 russiske flyktninger om bord som fraktes til en trygg havn i Tromsø.<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20150105_116_3_1?searchText=oimara&page=21</ref> Dette skulle være siste gang «Oimara» seilte for egen maskin.

	== Fra skip til vrak ==		== Fra skip til vrak ==

Stian Holm på 26. mai 2025 kl. 17:48

2025-05-26T17:48:34Z

Stian Holm på 26. mai 2025 kl. 17:22

2025-05-26T17:22:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 17:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}[[Fil:Vraket av "Oimara".jpg\|miniatyr\|Vraket av "Oimara" Bilde ifra 2024. Foto: Stian Holm]]		{{Under arbeid Tromsø}}[[Fil:Vraket av "Oimara".jpg\|miniatyr\|Vraket av "Oimara" Bilde ifra 2024. Foto: Stian Holm]]

	Uten for Tomasjordneset i [[Tromsø]] kommune kan vi i dag se restene etter ett skip i fjæra. ~~Høsten~~ 1927 ble ~~et litt slitent skip tauet~~ over Tromsøysundet ~~til~~ Tomasjordneset ~~hvor~~ det ~~ble~~ satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.		Uten for Tomasjordneset i [[Tromsø]] kommune kan vi i dag se restene etter ett skip i fjæra. Der har det ligget siden høsten 1927 etter at det ble slept over Tromsøysundet. Uten for Tomasjordneset ble det satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset, hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.
	== Skipets historie ==		== Skipets historie ==
	Skipet som har ligget utenfor Tomasjordneset i siden 1927, begynte sitt liv på slutten av 1800-tall, trolig i byen Hull i Yorkshire på den [[England\|engelske]] østkysten, hvor det ble bygget på et av byens mange verft. Skipet ble konstruert med spanter av jern og et skrog av solide eikeplanker, noe som visst nok skulle ha gjort skipet «usedvanlig sterk». Skipet var av typen [[kutter]] og var 103 fot langt, og det fikk navnet «Oimara». I enkelte artikler blir den også omtalt som "Oimara Hull". Rundt århundreskiftet ble «Oimara» solgt til et russisk kullselskap, og ble satt til å frakte kull mellom [[Spitsbergen]] og [[Norge]]. I 1917 bryter det ut revolusjon i [[Russland]] som fører til at det gamle tsarveldet ble styrtet, og som etter hvert kulminerer med at de røde bolsjevikene med Lenin i spissen tar makten under oktoberrevolusjonen i 1917. Selv om Lenin tar makten i 1917 så må bolsjeviken kjempe for å konsolidere sin makt, og maktkampen ender med at det i 1918 bryter ut borgerkrig i Russland, en borgerkrig som skal vare helt til 1921, og som får en endelig slutt med etableringen av [[Sovjetunionen]] i 1922. Borgerkrigen førte til at «Oimara» nå måtte bytte ut kullasten med menneskelig last, og en gang i løpet av 1918 – med en [[kaptein Levin]] bak roret og en [[Hans Bertheussen]] fra Tromsø som maskinist – seiler «Oimara» fra [[Murmansk]] med 19 russiske flyktninger om bord som fraktes til en trygg havn i Tromsø. Dette skulle være siste gang «Oimara» seilte for egen maskin.		Skipet som har ligget utenfor Tomasjordneset i siden 1927, begynte sitt liv på slutten av 1800-tall, trolig i byen Hull i Yorkshire på den [[England\|engelske]] østkysten, hvor det ble bygget på et av byens mange verft. Skipet ble konstruert med spanter av jern og et skrog av solide eikeplanker, noe som visst nok skulle ha gjort skipet «usedvanlig sterk». Skipet var av typen [[kutter]] og var 103 fot langt, og det fikk navnet «Oimara». I enkelte artikler blir den også omtalt som "Oimara Hull". Rundt århundreskiftet ble «Oimara» solgt til et russisk kullselskap, og ble satt til å frakte kull mellom [[Spitsbergen]] og [[Norge]]. I 1917 bryter det ut revolusjon i [[Russland]] som fører til at det gamle tsarveldet ble styrtet, og som etter hvert kulminerer med at de røde bolsjevikene med Lenin i spissen tar makten under oktoberrevolusjonen i 1917. Selv om Lenin tar makten i 1917 så må bolsjeviken kjempe for å konsolidere sin makt, og maktkampen ender med at det i 1918 bryter ut borgerkrig i Russland, en borgerkrig som skal vare helt til 1921, og som får en endelig slutt med etableringen av [[Sovjetunionen]] i 1922. Borgerkrigen førte til at «Oimara» nå måtte bytte ut kullasten med menneskelig last, og en gang i løpet av 1918 – med en [[kaptein Levin]] bak roret og en [[Hans Bertheussen]] fra Tromsø som maskinist – seiler «Oimara» fra [[Murmansk]] med 19 russiske flyktninger om bord som fraktes til en trygg havn i Tromsø. Dette skulle være siste gang «Oimara» seilte for egen maskin.

Stian Holm på 5. mai 2025 kl. 12:08

2025-05-05T12:08:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}[[Fil:Vraket av "Oimara".jpg\|miniatyr\|Vraket av "Oimara" Bilde ifra 2024. Foto: Stian Holm]]		{{Under arbeid Tromsø}}[[Fil:Vraket av "Oimara".jpg\|miniatyr\|Vraket av "Oimara" Bilde ifra 2024. Foto: Stian Holm]]

	Høsten 1927 ble et litt slitent skip tauet over Tromsøysundet til Tomasjordneset hvor det ble satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.		Uten for Tomasjordneset i [[Tromsø]] kommune kan vi i dag se restene etter ett skip i fjæra. Høsten 1927 ble et litt slitent skip tauet over Tromsøysundet til Tomasjordneset hvor det ble satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.
	== Skipets historie ==		== Skipets historie ==
	Skipet som har ligget utenfor Tomasjordneset i siden 1927, begynte sitt liv på slutten av 1800-tall, trolig i byen Hull i Yorkshire på den [[England\|engelske]] østkysten, hvor det ble bygget på et av byens mange verft. Skipet ble konstruert med spanter av jern og et skrog av solide eikeplanker, noe som visst nok skulle ha gjort skipet «usedvanlig sterk». Skipet var av typen [[kutter]] og var 103 fot langt, og det fikk navnet «Oimara». I enkelte artikler blir den også omtalt som "Oimara Hull". Rundt århundreskiftet ble «Oimara» solgt til et russisk kullselskap, og ble satt til å frakte kull mellom [[Spitsbergen]] og [[Norge]]. I 1917 bryter det ut revolusjon i [[Russland]] som fører til at det gamle tsarveldet ble styrtet, og som etter hvert kulminerer med at de røde bolsjevikene med Lenin i spissen tar makten under oktoberrevolusjonen i 1917. Selv om Lenin tar makten i 1917 så må bolsjeviken kjempe for å konsolidere sin makt, og maktkampen ender med at det i 1918 bryter ut borgerkrig i Russland, en borgerkrig som skal vare helt til 1921, og som får en endelig slutt med etableringen av [[Sovjetunionen]] i 1922. Borgerkrigen førte til at «Oimara» nå måtte bytte ut kullasten med menneskelig last, og en gang i løpet av 1918 – med en [[kaptein Levin]] bak roret og en [[Hans Bertheussen]] fra Tromsø som maskinist – seiler «Oimara» fra [[Murmansk]] med 19 russiske flyktninger om bord som fraktes til en trygg havn i Tromsø. Dette skulle være siste gang «Oimara» seilte for egen maskin.		Skipet som har ligget utenfor Tomasjordneset i siden 1927, begynte sitt liv på slutten av 1800-tall, trolig i byen Hull i Yorkshire på den [[England\|engelske]] østkysten, hvor det ble bygget på et av byens mange verft. Skipet ble konstruert med spanter av jern og et skrog av solide eikeplanker, noe som visst nok skulle ha gjort skipet «usedvanlig sterk». Skipet var av typen [[kutter]] og var 103 fot langt, og det fikk navnet «Oimara». I enkelte artikler blir den også omtalt som "Oimara Hull". Rundt århundreskiftet ble «Oimara» solgt til et russisk kullselskap, og ble satt til å frakte kull mellom [[Spitsbergen]] og [[Norge]]. I 1917 bryter det ut revolusjon i [[Russland]] som fører til at det gamle tsarveldet ble styrtet, og som etter hvert kulminerer med at de røde bolsjevikene med Lenin i spissen tar makten under oktoberrevolusjonen i 1917. Selv om Lenin tar makten i 1917 så må bolsjeviken kjempe for å konsolidere sin makt, og maktkampen ender med at det i 1918 bryter ut borgerkrig i Russland, en borgerkrig som skal vare helt til 1921, og som får en endelig slutt med etableringen av [[Sovjetunionen]] i 1922. Borgerkrigen førte til at «Oimara» nå måtte bytte ut kullasten med menneskelig last, og en gang i løpet av 1918 – med en [[kaptein Levin]] bak roret og en [[Hans Bertheussen]] fra Tromsø som maskinist – seiler «Oimara» fra [[Murmansk]] med 19 russiske flyktninger om bord som fraktes til en trygg havn i Tromsø. Dette skulle være siste gang «Oimara» seilte for egen maskin.
Linje 18:		Linje 18:
	== Naturen har tatt over ==		== Naturen har tatt over ==
	[[Fil:"Oimara".jpg\|miniatyr\|En flokk med skarv sitter på restene av "Oimara". Foto: Stian Holm]]		[[Fil:"Oimara".jpg\|miniatyr\|En flokk med skarv sitter på restene av "Oimara". Foto: Stian Holm]]
	[[Fil:Oimara.jpg\|miniatyr\|Den siste resten av "Oimaras" skuteside, dekket av marint dyreliv.Foto: Stian Holm]]		[[Fil:Oimara.jpg\|miniatyr\|Den siste resten av "Oimaras" skuteside, dekket av marint dyreliv. Foto: Stian Holm]]
	Det er ikke bare med mennesker vraket av «Oimara» har knyttet relasjoner til i løpet de nesten hundre årene det har ligget der. Helt fra starten av har skarven benyttet seg av vraket som et sted å sitte å tørke fjærdrakten etter at den har vært på matjakt. Det har på det meste vært observert mer enn 160 skarv sittende på vraket samtidig. I dag er det nok plass til langt færre skarv på det stadig minkende skroget, men vraket fortsatt et yndet sted for fotografer som er på jakt etter bilder av skarven. Vraket av «Oimara» har sågar blitt kalt «byes mest fotograferte vrak». Den gradvise ruineringen av «Oimara» har også åpnet det opp for marine dyrearter. Ved springfjære – da man enkelt kan ta seg helt ut til vraket – kan man se de store mengdene av rur, anemoner, tang og tare, snegler, og mange andre marine organismer som lever i og på vraket. De en gang så solide, men nå avrustede spantene til "Oimara" har nå blitt hjemmet til store hengende blåskjellkolonier. Det er også blitt observert at otere bruker vraket som jaktmark og som et trygt sted å spise hva den har fanget.		Det er ikke bare med mennesker vraket av «Oimara» har knyttet relasjoner til i løpet de nesten hundre årene det har ligget der. Helt fra starten av har skarven benyttet seg av vraket som et sted å sitte å tørke fjærdrakten etter at den har vært på matjakt. Det har på det meste vært observert mer enn 160 skarv sittende på vraket samtidig. I dag er det nok plass til langt færre skarv på det stadig minkende skroget, men vraket fortsatt et yndet sted for fotografer som er på jakt etter bilder av skarven. Vraket av «Oimara» har sågar blitt kalt «byes mest fotograferte vrak». Den gradvise ruineringen av «Oimara» har også åpnet det opp for marine dyrearter. Ved springfjære – da man enkelt kan ta seg helt ut til vraket – kan man se de store mengdene av rur, anemoner, tang og tare, snegler, og mange andre marine organismer som lever i og på vraket. De en gang så solide, men nå avrustede spantene til "Oimara" har nå blitt hjemmet til store hengende blåskjellkolonier. Det er også blitt observert at otere bruker vraket som jaktmark og som et trygt sted å spise hva den har fanget.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 17:48
Linje 3:		Linje 3:
	Uten for Tomasjordneset i [[Tromsø]] kommune kan vi i dag se restene etter ett skip i fjæra. Der har det ligget siden høsten 1927 etter at det ble slept over Tromsøysundet. Uten for Tomasjordneset ble det satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset, hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.		Uten for Tomasjordneset i [[Tromsø]] kommune kan vi i dag se restene etter ett skip i fjæra. Der har det ligget siden høsten 1927 etter at det ble slept over Tromsøysundet. Uten for Tomasjordneset ble det satt på land i fjæra etter å ha ligget fortøyd utenfor Tromsøya i 9 år. Dette skulle vise seg å bli den siste reisen til den en gang så solide fraktebåten. Skipet ble forlatt der i fjæra ved Tomasjordneset, hvor det lille som er igjen av det fortsatt ligger den dag i dag.
	== Skipets historie ==		== Skipets historie ==
	Skipet som har ligget utenfor Tomasjordneset i siden 1927, begynte sitt liv på slutten av 1800-tall, trolig i byen Hull i Yorkshire på den [[England\|engelske]] østkysten, hvor det ble bygget på et av byens mange verft. Skipet ble konstruert med spanter av jern og et skrog av solide eikeplanker, noe som visst nok skulle ha gjort skipet «usedvanlig sterk». Skipet var av typen [[kutter]] og var 103 fot langt, og det fikk navnet «Oimara». I enkelte artikler blir den også omtalt som "Oimara Hull". Rundt århundreskiftet ble «Oimara» solgt til et russisk kullselskap, og ble satt til å frakte kull mellom [[Spitsbergen]] og [[Norge]]. I 1917 bryter det ut revolusjon i [[Russland]] som fører til at det gamle tsarveldet ble styrtet, og som etter hvert kulminerer med at de røde bolsjevikene med Lenin i spissen tar makten under oktoberrevolusjonen i 1917. Selv om Lenin tar makten i 1917 så må bolsjeviken kjempe for å konsolidere sin makt, og maktkampen ender med at det i 1918 bryter ut borgerkrig i Russland, en borgerkrig som skal vare helt til 1921, og som får en endelig slutt med etableringen av [[Sovjetunionen]] i 1922. Borgerkrigen førte til at «Oimara» nå måtte bytte ut kullasten med menneskelig last, og en gang i løpet av 1918 – med en [[kaptein Levin]] bak roret og en [[Hans Bertheussen]] fra Tromsø som maskinist – seiler «Oimara» fra [[Murmansk]] med 19 russiske flyktninger om bord som fraktes til en trygg havn i Tromsø. Dette skulle være siste gang «Oimara» seilte for egen maskin.		Skipet som har ligget utenfor Tomasjordneset i siden 1927, begynte sitt liv på slutten av 1800-tall, trolig i byen Hull i Yorkshire på den [[England\|engelske]] østkysten, hvor det ble bygget på et av byens mange verft. Skipet ble konstruert med spanter av jern og et skrog av solide eikeplanker, noe som visst nok skulle ha gjort skipet «usedvanlig sterk». Skipet var av typen [[kutter]] og var 103 fot langt, og det fikk navnet «Oimara».<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1?searchText=oimara&page=21</ref> I enkelte artikler blir den også omtalt som "Oimara Hull"<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19810725_81_169_1?searchText=oimara&page=5 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1?searchText=oimara&page=21</ref>. Rundt århundreskiftet ble «Oimara» solgt til et russisk kullselskap, og ble satt til å frakte kull mellom [[Spitsbergen]] og [[Norge]]. I 1917 bryter det ut revolusjon i [[Russland]] som fører til at det gamle tsarveldet ble styrtet, og som etter hvert kulminerer med at de røde bolsjevikene med Lenin i spissen tar makten under oktoberrevolusjonen i 1917. Selv om Lenin tar makten i 1917 så må bolsjeviken kjempe for å konsolidere sin makt, og maktkampen ender med at det i 1918 bryter ut borgerkrig i Russland, en borgerkrig som skal vare helt til 1921, og som får en endelig slutt med etableringen av [[Sovjetunionen]] i 1922.<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120600064</ref> Borgerkrigen førte til at «Oimara» nå måtte bytte ut kullasten med menneskelig last, og en gang i løpet av 1918 – med en [[kaptein Levin]] bak roret og en [[Hans Bertheussen]] fra Tromsø som maskinist – seiler «Oimara» fra [[Murmansk]] med 19 russiske flyktninger om bord som fraktes til en trygg havn i Tromsø.<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20150105_116_3_1?searchText=oimara&page=21</ref> Dette skulle være siste gang «Oimara» seilte for egen maskin.

	== Fra skip til vrak ==		== Fra skip til vrak ==
	[[Fil:Flyfoto 52 68 14 23.jpg\|miniatyr\|Flyfoto fra henholdsvis 1952, 1968, 2014 og 2023, som viser den gradvise ruineringen av "Oimara". Man ser også det blir mer liv på havbunnen rundt vraket etter hvert som det åpnes opp Foto: https://www.norgeibilder.no/]]		[[Fil:Flyfoto 52 68 14 23.jpg\|miniatyr\|Flyfoto fra henholdsvis 1952, 1968, 2014 og 2023, som viser den gradvise ruineringen av "Oimara". Man ser også det blir mer liv på havbunnen rundt vraket etter hvert som det åpnes opp Foto: https://www.norgeibilder.no/]]
	Etter ankomsten til Tromsø ble båten liggende forlatt utenfor Minde på [[Tromsøya]]. Den forlatte skuta begynte å forfalle, og etter hvert ble også maskinen tatt ut, og «Oimara» ble liggende som et ribbet spøkelsesskip. På samme tid som «Oimara» kom til Tromsø så var det planer om å anlegge en kullkai for kull fra Bjørnøya på Tomasjordneset. Materialer til kaien ble handlet inn og fraktet til stedet, men byggingen lot vente på seg. Etter hvert ble tomten og planene om kullkai solgt, visstnok til det engelsk/russiske selskapet Anglo Russian Coal Co., som ble ledet av en russer ved navn Nachimcon. Siden «Oimara» også opprinnelig hadde russiske eiere ble det nå synkeferdige skipet slept over til Tomasjordneset høsten 1927. Heller ikke med de engelsk/russiske eierne ble planene om kullkai på Tomasjordneset satt ut i livet, og russiske eieren av tomten oppgav planene og tok med seg materialene som var tiltenkt kaien med til [[Svalbard]], mens «Oimara» ble liggende igjen i strandkanten utenfor Tomasjordneset, forlatt og overlatt til sin egen skjebne.		Etter ankomsten til Tromsø ble båten liggende forlatt utenfor Minde på [[Tromsøya]]. Den forlatte skuta begynte å forfalle, og etter hvert ble også maskinen tatt ut, og «Oimara» ble liggende som et ribbet spøkelsesskip. På samme tid som «Oimara» kom til Tromsø så var det planer om å anlegge en kullkai for kull fra Bjørnøya på Tomasjordneset. Materialer til kaien ble handlet inn og fraktet til stedet, men byggingen lot vente på seg. Etter hvert ble tomten og planene om kullkai solgt, visstnok til det engelsk/russiske selskapet Anglo Russian Coal Co., som ble ledet av en russer ved navn Nachimcon. Siden «Oimara» også opprinnelig hadde russiske eiere ble det nå synkeferdige skipet slept over til Tomasjordneset høsten 1927. <ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20111227_113_301_1?searchText=oimara&page=21</ref>Heller ikke med de engelsk/russiske eierne ble planene om kullkai på Tomasjordneset satt ut i livet, og russiske eieren av tomten oppgav planene og tok med seg materialene som var tiltenkt kaien med til [[Svalbard]], mens «Oimara» ble liggende igjen i strandkanten utenfor Tomasjordneset, forlatt og overlatt til sin egen skjebne.<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_20030129_106_24_1?searchText=oimara&page=43 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_20030129_106_24_1?searchText=oimara&page=43</ref>

	== Et landemerke og et minnesmerke ==		== Et landemerke og et minnesmerke ==
	Etter at «Oimara» ble forlatt har det ligget som et landemerke i [[Tromsøysundet]]. Selv om det opp igjennom årene har vært mange diskusjoner om hvor vidt vraket bør bli fjernet eller ikke, har det også har blitt et landemerke folk bryr seg om. For ungene som vokste opp med «Oimara» som nabo i tiårene etter at skipet kom til Tomasjordneset så ble båten en lekeplass der utallige «fantasi sjøslag» ble utkjempet i og ved vraket. Den gamle isshavsskipperen [[Leiv Isaksen]] kunne i 1981 fortelle til avisa Tromsø at også vraket kunne by på en kjærkommen ekstrainntekt for ungene som lekte der, som plukket ut og solgte de mange messingboltene som var brukt til å nagle skroget til spantene.		Etter at «Oimara» ble forlatt har det ligget som et landemerke i [[Tromsøysundet]]. Selv om det opp igjennom årene har vært mange diskusjoner om hvor vidt vraket bør bli fjernet eller ikke, har det også har blitt et landemerke folk bryr seg om. For ungene som vokste opp med «Oimara» som nabo i tiårene etter at skipet kom til Tomasjordneset så ble båten en lekeplass der utallige «fantasi sjøslag» ble utkjempet i og ved vraket. Den gamle isshavsskipperen [[Leiv Isaksen]] kunne i 1981 fortelle til avisa Tromsø at også vraket kunne by på en kjærkommen ekstrainntekt for ungene som lekte der, som plukket ut og solgte de mange messingboltene som var brukt til å nagle skroget til spantene.<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19730609_75_130_1?searchText=oimara&page=11 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19810725_81_169_1?searchText=oimara&page=5 </ref>

	Lokalhistorikeren [[Per Eliassen]] har også uttalt at han ser på «Oimara» som et viktig minnesmerke etter kullindustrien i nord. Han mener også at det bør settes opp et minnesmerke over «Oimara» slik at båten og næringen som den var en del av også vil bli minnet etter at vraket er borte for godt. Han mener sågar at et slikt minnesmerke er viktigere enn byens minnesmerke etter [[Roald Amundsen]] og hans bedrifter. Ønsket om et slikt minnesmerke støttes også en eldre beboer på Tomasjord. For henne og andre som har hatt vraket som nabo hele livet så vraket etter «Oimara» blitt et «landemerke» og «noe om skal være der» og som bør huskes etter at vraket en gang har forsvunnet helt. For andre ligger vraket av «Oimara» der som en representant for kjære sommerminner fra barndommen.		Lokalhistorikeren [[Per Eliassen]] har også uttalt at han ser på «Oimara» som et viktig minnesmerke etter kullindustrien i nord. Han mener også at det bør settes opp et minnesmerke over «Oimara» slik at båten og næringen som den var en del av også vil bli minnet etter at vraket er borte for godt. Han mener sågar at et slikt minnesmerke er viktigere enn byens minnesmerke etter [[Roald Amundsen]] og hans bedrifter. Ønsket om et slikt minnesmerke støttes også en eldre beboer på Tomasjord. For henne og andre som har hatt vraket som nabo hele livet så vraket etter «Oimara» blitt et «landemerke» og «noe om skal være der» og som bør huskes etter at vraket en gang har forsvunnet helt. For andre ligger vraket av «Oimara» der som en representant for kjære sommerminner fra barndommen. <ref>https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/hva-skal-skje-med-vraket_-1.8230653</ref>

	Det må også nevnes at de på 1980-tallet pågikk lengre diskusjon i avisa Nordlys om vraket på Tomasjordneset virkelig var «Oimara» eller om det var en annen skute ved navn «Idea». Etter flere ukers diskusjon med flere leserinnlegg ble til slutt slått fast, blant annet av den nevnte isshavsskipperen Leiv Isaksen og andre som husket begge fartøyene, at det definitivt var «Oimara» som lå ved Tomasjordneset.		Det må også nevnes at de på 1980-tallet pågikk lengre diskusjon i avisa Nordlys om vraket på Tomasjordneset virkelig var «Oimara» eller om det var en annen skute ved navn «Idea». Etter flere ukers diskusjon med flere leserinnlegg ble til slutt slått fast, blant annet av den nevnte isshavsskipperen Leiv Isaksen og andre som husket begge fartøyene, at det definitivt var «Oimara» som lå ved Tomasjordneset.<ref>https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/hva-skal-skje-med-vraket_-1.8230653 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19860916_85_213_1?searchText=oimara&page=1 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19860915_85_212_1?searchText=oimara&page=1</ref>

	== Naturen har tatt over ==		== Naturen har tatt over ==
	[[Fil:"Oimara".jpg\|miniatyr\|En flokk med skarv sitter på restene av "Oimara". Foto: Stian Holm]]		[[Fil:"Oimara".jpg\|miniatyr\|En flokk med skarv sitter på restene av "Oimara". Foto: Stian Holm]]
	[[Fil:Oimara.jpg\|miniatyr\|Den siste resten av "Oimaras" skuteside, dekket av marint dyreliv. Foto: Stian Holm]]		[[Fil:Oimara.jpg\|miniatyr\|Den siste resten av "Oimaras" skuteside, dekket av marint dyreliv. Foto: Stian Holm]]
	Det er ikke bare med mennesker vraket av «Oimara» har knyttet relasjoner til i løpet de nesten hundre årene det har ligget der. Helt fra starten av har skarven benyttet seg av vraket som et sted å sitte å tørke fjærdrakten etter at den har vært på matjakt. Det har på det meste vært observert mer enn 160 skarv sittende på vraket samtidig. I dag er det nok plass til langt færre skarv på det stadig minkende skroget, men vraket fortsatt et yndet sted for fotografer som er på jakt etter bilder av skarven. Vraket av «Oimara» har sågar blitt kalt «byes mest fotograferte vrak». Den gradvise ruineringen av «Oimara» har også åpnet det opp for marine dyrearter. Ved springfjære – da man enkelt kan ta seg helt ut til vraket – kan man se de store mengdene av rur, anemoner, tang og tare, snegler, og mange andre marine organismer som lever i og på vraket. De en gang så solide, men nå avrustede spantene til "Oimara" har nå blitt hjemmet til store hengende blåskjellkolonier. Det er også blitt observert at otere bruker vraket som jaktmark og som et trygt sted å spise hva den har fanget.		Det er ikke bare med mennesker vraket av «Oimara» har knyttet relasjoner til i løpet de nesten hundre årene det har ligget der. Helt fra starten av har skarven benyttet seg av vraket som et sted å sitte å tørke fjærdrakten etter at den har vært på matjakt. Det har på det meste vært observert mer enn 160 skarv sittende på vraket samtidig. I dag er det nok plass til langt færre skarv på det stadig minkende skroget, men vraket fortsatt et yndet sted for fotografer som er på jakt etter bilder av skarven. Vraket av «Oimara» har sågar blitt kalt «byes mest fotograferte vrak».<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19860915_85_212_1?searchText=oimara&page=1 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_itromso_null_null_20150105_116_3_1?searchText=oimara&page=21</ref> Den gradvise ruineringen av «Oimara» har også åpnet det opp for marine dyrearter. Ved springfjære – da man enkelt kan ta seg helt ut til vraket – kan man se de store mengdene av rur, anemoner, tang og tare, snegler, og mange andre marine organismer som lever i og på vraket. De en gang så solide, men nå avrustede spantene til "Oimara" har nå blitt hjemmet til store hengende blåskjellkolonier. Det er også blitt observert at otere bruker vraket som jaktmark og som et trygt sted å spise hva den har fanget.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[https://lunheim.tromsoskolen.no/index.php?pageID=184 Lunheim skole]
	*Egge, Åsmund. ''Fra Aleksander II til Boris Jeltsin''. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007120600064}}.		*Egge, Åsmund. ''Fra Aleksander II til Boris Jeltsin''. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007120600064}}.
	*''Tromsø 1973.06.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19730609_75_130_1}}.		*''Tromsø 1973.06.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19730609_75_130_1}}.