«Smuglingssaken» - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

2025-04-25T12:27:18Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:27
Linje 11:		Linje 11:
	De første dokumentene i politiets saksmappe om «Smuglingssaken» er rapporter fra Opdagelsespolitiet i Kristiania angående etterforskning av smugling av russisk «bolsjeviklitteratur» med skip til England i desember 1920. Smuglervarene skal ha blitt levert sammen med pakker med julehefter.		De første dokumentene i politiets saksmappe om «Smuglingssaken» er rapporter fra Opdagelsespolitiet i Kristiania angående etterforskning av smugling av russisk «bolsjeviklitteratur» med skip til England i desember 1920. Smuglervarene skal ha blitt levert sammen med pakker med julehefter.

	Smuglingen var i strid med kongelig resolusjon av 6.november 1920. Den nedla forbud mot å innføre og utføre trykte skrifter fra Russland. Norge skulle ikke benyttes som gjennomgangsland for å utbre slik propaganda til andre land. Resolusjonen var et forsøk fra [[Otto Bahr Halvorsen]]s høyreregjering på å stoppe smuglervirksomheten til Grepp og hans medhjelpere. Regjeringen mente at transittvirksomheten ville skade landets anseelse i utlandet.		Smuglingen var i strid med kongelig resolusjon av 6. november 1920. Den nedla forbud mot å innføre og utføre trykte skrifter fra Russland. Norge skulle ikke benyttes som gjennomgangsland for å utbre slik propaganda til andre land. Resolusjonen var et forsøk fra [[Otto Bahr Halvorsen]]s høyreregjering på å stoppe smuglervirksomheten til Grepp og hans medhjelpere. Regjeringen mente at transittvirksomheten ville skade landets anseelse i utlandet.

	Regjeringen forsøkte å hjemle resolusjonen i lov om salg og utførsel av fødevarer med videre av 18. august 1914 og lov om midlertidig innførselsforbud av 22. mars 1918. Hensikten med disse lovene var imidlertid å sikre norsk produksjon og varehandel mot utenlandsk konkurranse under første verdenskrig. Den første skulle hindre hungersnød i landet, og den andre skulle regulere innførselen. Loven om innførselsforbud av 1918 hadde helt konkret dreid seg om innførsel av hester, da man ville forhindre at luksushester fortærte fôr som kunne gått til nyttigere dyr og tok opp plass i lasterommene på skip og jernbaner. Men i følge § 2 kunne Kongen eller den han bemyndiget, utvide hjemmelen til også å gjelde andre varer.		Regjeringen forsøkte å hjemle resolusjonen i lov om salg og utførsel av fødevarer med videre av 18. august 1914 og lov om midlertidig innførselsforbud av 22. mars 1918. Hensikten med disse lovene var imidlertid å sikre norsk produksjon og varehandel mot utenlandsk konkurranse under første verdenskrig. Den første skulle hindre hungersnød i landet, og den andre skulle regulere innførselen. Loven om innførselsforbud av 1918 hadde helt konkret dreid seg om innførsel av hester, da man ville forhindre at luksushester fortærte fôr som kunne gått til nyttigere dyr og tok opp plass i lasterommene på skip og jernbaner. Men i følge § 2 kunne Kongen eller den han bemyndiget, utvide hjemmelen til også å gjelde andre varer.

	Venstresiden i norsk politikk mente at resolusjonen av 6.november manglet hjemmel i lovverket. Ved å fortsette smuglervirksomheten, ville de framprovosere en rettslig prøving av forbudet.		Venstresiden i norsk politikk mente at resolusjonen av 6. november manglet hjemmel i lovverket. Ved å fortsette smuglervirksomheten, ville de framprovosere en rettslig prøving av forbudet.

	== Politiet går til aksjon ==		== Politiet går til aksjon ==
Linje 38:		Linje 38:
	I forsvarstalen hevdet Emil Stang at den kongelige resolusjonen manglet lovhjemmel. Det som ble innført var ideer, ikke «gjenstander og varer». De lovparagrafene resolusjonen var basert på gjaldt materielle ting og kunne ikke brukes til å sensurere åndslivet. Derfor var resolusjonen i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet.		I forsvarstalen hevdet Emil Stang at den kongelige resolusjonen manglet lovhjemmel. Det som ble innført var ideer, ikke «gjenstander og varer». De lovparagrafene resolusjonen var basert på gjaldt materielle ting og kunne ikke brukes til å sensurere åndslivet. Derfor var resolusjonen i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet.

	Høyesterett slo i sin dom av 20. desember 1921 fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, og i strid med Grunnlovens ånd. Kgl. Res. av 6.november 1920 ble erklært ulovlig, og de tiltalte ble frifunnet. Den beslaglagte litteraturen skulle leveres tilbake.		Høyesterett slo i sin dom av 20. desember 1921 fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, og i strid med Grunnlovens ånd. Kgl. Res. av 6. november 1920 ble erklært ulovlig, og de tiltalte ble frifunnet. Den beslaglagte litteraturen skulle leveres tilbake.

	De tre tiltalte hadde hevdet at resolusjonen var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. Men da Høyesterett slo fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, var det ikke nødvendig å drøfte spørsmålet om grunnlovsmessighet. Førstevoterende, assessor [[Henrik Feragen]], la imidlertid ikke skjul på at han var enig i dette på et grunnleggende plan.		De tre tiltalte hadde hevdet at resolusjonen var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. Men da Høyesterett slo fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, var det ikke nødvendig å drøfte spørsmålet om grunnlovsmessighet. Førstevoterende, assessor [[Henrik Feragen]], la imidlertid ikke skjul på at han var enig i dette på et grunnleggende plan.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:09:18Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:09
Linje 59:		Linje 59:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Statsarkivet i Oslo, Oslo politidistrikt, domsakter, Jcab 1171, domsnr.nr. 1102-1921 (O.J.P. nr. 91/21).		* Statsarkivet i Oslo, Oslo politidistrikt, domsakter, Jcab 1171, domsnr.nr. 1102-1921 (O.J.P. nr. 91/21).
	* Statsarkivet i Oslo, Oslo tingrett, Gcbd 90, domsprotokoll. Dom av 8.juli 1921, saksnr. 321/21 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000236061 Arkivportalen]		* Statsarkivet i Oslo, Oslo tingrett, Gcbd 90, domsprotokoll. Dom av 8. juli 1921, saksnr. 321/21 i [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000236061 Arkivportalen]
	* Norsk Retstidende 1922, s. 41 (Kyrre Grepp).		* Norsk Retstidende 1922, s. 41 (Kyrre Grepp).

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:37:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:37
Linje 13:		Linje 13:
	Smuglingen var i strid med kongelig resolusjon av 6.november 1920. Den nedla forbud mot å innføre og utføre trykte skrifter fra Russland. Norge skulle ikke benyttes som gjennomgangsland for å utbre slik propaganda til andre land. Resolusjonen var et forsøk fra [[Otto Bahr Halvorsen]]s høyreregjering på å stoppe smuglervirksomheten til Grepp og hans medhjelpere. Regjeringen mente at transittvirksomheten ville skade landets anseelse i utlandet.		Smuglingen var i strid med kongelig resolusjon av 6.november 1920. Den nedla forbud mot å innføre og utføre trykte skrifter fra Russland. Norge skulle ikke benyttes som gjennomgangsland for å utbre slik propaganda til andre land. Resolusjonen var et forsøk fra [[Otto Bahr Halvorsen]]s høyreregjering på å stoppe smuglervirksomheten til Grepp og hans medhjelpere. Regjeringen mente at transittvirksomheten ville skade landets anseelse i utlandet.

	Regjeringen forsøkte å hjemle resolusjonen i lov om salg og utførsel av fødevarer med videre av 18. august 1914 og lov om midlertidig innførselsforbud av 22.mars 1918. Hensikten med disse lovene var imidlertid å sikre norsk produksjon og varehandel mot utenlandsk konkurranse under første verdenskrig. Den første skulle hindre hungersnød i landet, og den andre skulle regulere innførselen. Loven om innførselsforbud av 1918 hadde helt konkret dreid seg om innførsel av hester, da man ville forhindre at luksushester fortærte fôr som kunne gått til nyttigere dyr og tok opp plass i lasterommene på skip og jernbaner. Men i følge § 2 kunne Kongen eller den han bemyndiget, utvide hjemmelen til også å gjelde andre varer.		Regjeringen forsøkte å hjemle resolusjonen i lov om salg og utførsel av fødevarer med videre av 18. august 1914 og lov om midlertidig innførselsforbud av 22. mars 1918. Hensikten med disse lovene var imidlertid å sikre norsk produksjon og varehandel mot utenlandsk konkurranse under første verdenskrig. Den første skulle hindre hungersnød i landet, og den andre skulle regulere innførselen. Loven om innførselsforbud av 1918 hadde helt konkret dreid seg om innførsel av hester, da man ville forhindre at luksushester fortærte fôr som kunne gått til nyttigere dyr og tok opp plass i lasterommene på skip og jernbaner. Men i følge § 2 kunne Kongen eller den han bemyndiget, utvide hjemmelen til også å gjelde andre varer.

	Venstresiden i norsk politikk mente at resolusjonen av 6.november manglet hjemmel i lovverket. Ved å fortsette smuglervirksomheten, ville de framprovosere en rettslig prøving av forbudet.		Venstresiden i norsk politikk mente at resolusjonen av 6.november manglet hjemmel i lovverket. Ved å fortsette smuglervirksomheten, ville de framprovosere en rettslig prøving av forbudet.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:41Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 73:		Linje 73:

	{{F2}}		{{F2}}
			{{ikke koord}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Rettssaker]]		[[Kategori:Rettssaker]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	~~{{ikke koord}}~~

PaulVIF: /* Dommen opphevet av Høyesterett */

2018-08-08T17:05:00Z

Dommen opphevet av Høyesterett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2018 kl. 17:05
Linje 40:		Linje 40:
	Høyesterett slo i sin dom av 20. desember 1921 fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, og i strid med Grunnlovens ånd. Kgl. Res. av 6.november 1920 ble erklært ulovlig, og de tiltalte ble frifunnet. Den beslaglagte litteraturen skulle leveres tilbake.		Høyesterett slo i sin dom av 20. desember 1921 fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, og i strid med Grunnlovens ånd. Kgl. Res. av 6.november 1920 ble erklært ulovlig, og de tiltalte ble frifunnet. Den beslaglagte litteraturen skulle leveres tilbake.

	De tre tiltalte hadde hevdet at resolusjonen var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. Men da Høyesterett slo fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, var det ikke nødvendig å drøfte spørsmålet om grunnlovsmessighet. Førstevoterende, assessor [[Feragen]], la imidlertid ikke skjul på at han var enig i dette på et grunnleggende plan.		De tre tiltalte hadde hevdet at resolusjonen var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. Men da Høyesterett slo fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, var det ikke nødvendig å drøfte spørsmålet om grunnlovsmessighet. Førstevoterende, assessor [[Henrik Feragen]], la imidlertid ikke skjul på at han var enig i dette på et grunnleggende plan.

	<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:		<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:

Cnyborg: {{ikke koord}}

2016-10-27T08:18:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2016 kl. 08:18
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
			{{ikke koord}}

Maren Dahle Lauten: /* Litteratur */

2015-02-02T10:17:28Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2015 kl. 10:17
Linje 67:		Linje 67:
	* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804046#169 Johan Faltin Bjørnsen: ''Rudolf Nilsen: Mennesket og dikteren, hans livsverk og historie'', Gyldendal 1951.]		* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804046#169 Johan Faltin Bjørnsen: ''Rudolf Nilsen: Mennesket og dikteren, hans livsverk og historie'', Gyldendal 1951.]
	* Per Maurseth: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 3, Gjennom kriser til makt'', Tiden Norsk forlag 1987.		* Per Maurseth: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 3, Gjennom kriser til makt'', Tiden Norsk forlag 1987.
			* Upublisert manuskript av Bente Hartviksen, "Kyrre Grepp og «Smuglingssaken»", 2014

	{{SAO 2014}}		{{SAO 2014}}

Larsbot: Forandrer til persistent url

2015-01-22T12:05:53Z

Forandrer til persistent url

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 12:05
Linje 65:		Linje 65:

	* Erling Sandmo: ''Høyesterett i norsk historie 1905-1965, Siste ord'', Cappelen Damm 2006.		* Erling Sandmo: ''Høyesterett i norsk historie 1905-1965, Siste ord'', Cappelen Damm 2006.
	* [http://~~www~~.nb.no/~~nbsok/nb/80a59c6ef392cd395d47711e602138b6?index=1~~#169 Johan Faltin Bjørnsen: ''Rudolf Nilsen: Mennesket og dikteren, hans livsverk og historie'', Gyldendal 1951.]		* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804046#169 Johan Faltin Bjørnsen: ''Rudolf Nilsen: Mennesket og dikteren, hans livsverk og historie'', Gyldendal 1951.]
	* Per Maurseth: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 3, Gjennom kriser til makt'', Tiden Norsk forlag 1987.		* Per Maurseth: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 3, Gjennom kriser til makt'', Tiden Norsk forlag 1987.

Maren Dahle Lauten på 19. jan. 2015 kl. 13:35

2015-01-19T13:35:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2015 kl. 13:35
Linje 53:		Linje 53:

	== Saken er dokumentert i politiarkivet ==		== Saken er dokumentert i politiarkivet ==
	~~Høyesteretts arkiv~~ fram til ~~1975 er avlevert~~ til [[Riksarkivet]]. Arkivet har mange serier med protokoller der man finner dommer, votering med videre. Saksdokumentene ble imidlertid sendt tilbake til den instansen der saken startet. Fra 1890-tallet av ble sivile saker returnert til tingretten, eventuelt via lagmannsretten. I lagmannsretts- og tingrettsarkivene er dommene bevart i egne serier med domsprotokoller. Straffesaker ble returnert til det politikammeret som startet saken. Dermed er det i politiets saksmapper, som er avlevert til statsarkivene, at man kan følge sakene fra begynnelse til slutt.		Høyesterett har avlevert arkivsaker fram til midten av 1980-tallet til [[Riksarkivet]]. Arkivet har mange serier med protokoller der man finner dommer, votering med videre. Saksdokumentene ble imidlertid sendt tilbake til den instansen der saken startet. Fra 1890-tallet av ble sivile saker returnert til tingretten, eventuelt via lagmannsretten. I lagmannsretts- og tingrettsarkivene er dommene bevart i egne serier med domsprotokoller. Straffesaker ble returnert til det politikammeret som startet saken. Dermed er det i politiets saksmapper, som er avlevert til statsarkivene, at man kan følge sakene fra begynnelse til slutt.

	I arkivet etter Oslo politikammer, som er avlevert til [[Statsarkivet i Oslo]], finner vi alle dokumentene i «smuglingssaken» der Kyrre Grepp m.fl. var siktet for «ind-og utsmugling av russisk bolsjeviklitteratur» samlet under politiets domsnr. 1102/1921. Der ligger prosesskriv, etterforskningsdokumenter, dommene og en rekke vedlegg.		I arkivet etter Oslo politikammer, som er avlevert til [[Statsarkivet i Oslo]], finner vi alle dokumentene i «smuglingssaken» der Kyrre Grepp m.fl. var siktet for «ind-og utsmugling av russisk bolsjeviklitteratur» samlet under politiets domsnr. 1102/1921. Der ligger prosesskriv, etterforskningsdokumenter, dommene og en rekke vedlegg.

Cnyborg: /* Dommen opphevet av Høyesterett */

2015-01-16T13:45:11Z

Dommen opphevet av Høyesterett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2015 kl. 13:45
Linje 44:		Linje 44:
	<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:		<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:

	<poem>		{{sitat\|<poem>
	''~~«Ti~~ hesten vilde sikkert ha gjemt''		''Ti hesten vilde sikkert ha gjemt''
	''av sin fornuft en ganske liten rest''		''av sin fornuft en ganske liten rest''
	''og fundet ut at hester ei er bøker!»''		''og fundet ut at hester ei er bøker!''
	</poem>		</poem>}}

	Allerede da Høyesterett avsa sin dom, var resolusjonen med sitt litteraturforbud opphevet av [[Otto Blehr\|Otto Blehrs]] nye venstreregjering. «Smuglingssaken» styrket tilliten til Høyesteretts upartiskhet, og fikk mye omtale både fra høyre- og venstresiden, ikke bare i norske, men også i utenlandske aviser. I mellomkrigstiden var dette den eneste saken som førte til at ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett.		Allerede da Høyesterett avsa sin dom, var resolusjonen med sitt litteraturforbud opphevet av [[Otto Blehr\|Otto Blehrs]] nye venstreregjering. «Smuglingssaken» styrket tilliten til Høyesteretts upartiskhet, og fikk mye omtale både fra høyre- og venstresiden, ikke bare i norske, men også i utenlandske aviser. I mellomkrigstiden var dette den eneste saken som førte til at ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett.