«Voorbode» - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 22. mai 2025 kl. 14:13

2025-05-22T14:13:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 14:13
Linje 68:		Linje 68:
	== ... og etterpå? ==		== ... og etterpå? ==
	[[Fil:Voorbode minneplate.JPG\|thumb\|Minneplaten ved Ankerhytten på Sandviksfjellet.{{byline\|Svein Harkestad\|2010}}]]		[[Fil:Voorbode minneplate.JPG\|thumb\|Minneplaten ved Ankerhytten på Sandviksfjellet.{{byline\|Svein Harkestad\|2010}}]]
	21. september 1944 sendte [[Næringsdepartementet]] et brev til [[Wehrmachtsbefehlshaber Norwegen]]. I det anga de at årsaken var selvantenning i kullbunkeren. Dette bestrides av van Eijk<ref>Eijk, Ton van: 59.</ref> som mener dette er usannsynlig gitt at kokken hadde vært der etter klokken 7 for å hente ved til komfyren. Van Eijk sier videre at det ifølge Wehrmacht var et klart tilfelle av sabotasje, og de lot to mistenkte sabotører etterlyse. Han omtaler videre en kommunistisk motstandsgruppe i Bergen, og knytter dette opp mot havnene som «Voorbode» hadde last til, i tillegg til at dette skulle kunne være den rette dagen for denne inntrykkvekkende dåden. Hans konklusjon er at fordi motstandsgruppen feilberegnet hvor stor eksplosjonen skulle bli, ville den ikke ta på seg ansvaret for den.		21. september 1944 sendte [[Næringsdepartementet 1943 NS\|Næringsdepartementet]] et brev til [[Wehrmachtsbefehlshaber Norwegen]]. I det anga de at årsaken var selvantenning i kullbunkeren. Dette bestrides av van Eijk<ref>Eijk, Ton van: 59.</ref> som mener dette er usannsynlig gitt at kokken hadde vært der etter klokken 7 for å hente ved til komfyren. Van Eijk sier videre at det ifølge Wehrmacht var et klart tilfelle av sabotasje, og de lot to mistenkte sabotører etterlyse. Han omtaler videre en kommunistisk motstandsgruppe i Bergen, og knytter dette opp mot havnene som «Voorbode» hadde last til, i tillegg til at dette skulle kunne være den rette dagen for denne inntrykkvekkende dåden. Hans konklusjon er at fordi motstandsgruppen feilberegnet hvor stor eksplosjonen skulle bli, ville den ikke ta på seg ansvaret for den.

	Vi kan gå ut fra at eksplosjonen ble grundig undersøkt, kanskje spesielt på grunn av dagen den fant sted. Det skal ikke ha blitt funnet noe som kunne tilsi sabotasje. Som nevnt ble lasten etter direkte ordrer ikke lagret forskriftsmessig. Van Eijks teorier må være feil siden tyske styresmakter endte med å straffe tre av sine egne for tjenesteforsømmelse, havnekapteinen i Bergen og to personer på marinekontoret i Oslo.		Vi kan gå ut fra at eksplosjonen ble grundig undersøkt, kanskje spesielt på grunn av dagen den fant sted. Det skal ikke ha blitt funnet noe som kunne tilsi sabotasje. Som nevnt ble lasten etter direkte ordrer ikke lagret forskriftsmessig. Van Eijks teorier må være feil siden tyske styresmakter endte med å straffe tre av sine egne for tjenesteforsømmelse, havnekapteinen i Bergen og to personer på marinekontoret i Oslo.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:21:21Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:21
Linje 12:		Linje 12:
	[[Fil:Christiaan Bot.jpg\|thumb\|140px\|Kaptein Bot.{{byline\|Ukjent / Langesund og Omegns Sjømannsforening.}}]]		[[Fil:Christiaan Bot.jpg\|thumb\|140px\|Kaptein Bot.{{byline\|Ukjent / Langesund og Omegns Sjømannsforening.}}]]
	Skipet var 33,53 meter langt og 7,03 meter bredt med en dypgang på 3,32 meter. Det hadde en trippel ekspansjonsmotor på 165 hk. Før ombyggingen til handelsskip hadde det ti mindre brønner til fangsten. Ombord var et mannskap på syv. Av disse er de følgende kjent:		Skipet var 33,53 meter langt og 7,03 meter bredt med en dypgang på 3,32 meter. Det hadde en trippel ekspansjonsmotor på 165 hk. Før ombyggingen til handelsskip hadde det ti mindre brønner til fangsten. Ombord var et mannskap på syv. Av disse er de følgende kjent:
	:Kaptein Christiaan Bot fra Vlaardingen, født 12. mars 1913. Gift med Helena Hendrika de Bruijne, de hadde en sønn og to døtre.<ref>[http://users.skynet.be/andre.both/genealogie_both_nl/genea/vlaardingen1-01.htm#XVI-e Het geslacht ''Bot'' uit Vlaardingen], besøkt 6.september 2017.</ref>		:Kaptein Christiaan Bot fra Vlaardingen, født 12. mars 1913. Gift med Helena Hendrika de Bruijne, de hadde en sønn og to døtre.<ref>[http://users.skynet.be/andre.both/genealogie_both_nl/genea/vlaardingen1-01.htm#XVI-e Het geslacht ''Bot'' uit Vlaardingen], besøkt 6. september 2017.</ref>
	:Nestkommanderende Piet Visser.<ref>Bjerke, Knut: 1.</ref>		:Nestkommanderende Piet Visser.<ref>Bjerke, Knut: 1.</ref>
	:Fyrbøter Arie Hendrik Johannes Zwaneveld fra Rotterdam, født 4. januar 1904.		:Fyrbøter Arie Hendrik Johannes Zwaneveld fra Rotterdam, født 4. januar 1904.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:57:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:57
Linje 136:		Linje 136:
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]		[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Ulykker]]		[[Kategori:Ulykker]]
	[[Kategori:1944]]		[[Kategori:1944]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: korr

2019-04-20T16:04:42Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2019 kl. 16:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|VL 103 Voorbode, langskips.jpg\|«Voorbode» ute på fiskefeltet.\|Ukjent / Facebookgruppen Oud Vlaardingen}}		{{thumb\|VL 103 Voorbode, langskips.jpg\|«Voorbode» ute på fiskefeltet.\|Ukjent / Facebookgruppen Oud Vlaardingen}}
	{{thumb\|Voorbode ankerkjetting og skipsdel.JPG\|På Bergenhus festnings museum finner man en del av ankerkjettingen, funnet i Nye Sandviksvei, og en del av skipssida som ble funnet i Strømgaten.\|Chris Nyborg\|2018}}		{{thumb\|Voorbode ankerkjetting og skipsdel.JPG\|På Bergenhus festnings museum finner man en del av ankerkjettingen som ble funnet i Nye Sandviksvei, og en del av skipssida som ble funnet i Strømgaten.\|Chris Nyborg\|2018}}
	'''[[«Voorbode»]]''', VL 103, var et [[Nederland\|nederlandsk]] fiskefartøy på 176 bruttotonn av typen [[logger\|damplogger]] eller «bunschip». Fra det ble levert fra verftet til P. Smit jr. i [[Rotterdam]] i 1903 var hjemmehavnen Vlaardingen, øst for [[Rotterdam]]. Reder var først De Industrie og fra 1910 ble det overtatt av DoggerMij, begge eid av Ary Hoogendijk jr. som også stod bak skipsdesignet. «Voorbode» ble kjent i Norge 20. april 1944 da hun var sentral i [[eksplosjonen på Vågen]] i [[Bergen]], en av de største eksplosjonsulykkene i landet noen gang.		'''[[«Voorbode»]]''', VL 103, var et [[Nederland\|nederlandsk]] fiskefartøy på 176 bruttotonn av typen [[logger\|damplogger]] eller «bunschip». Fra det ble levert fra verftet til P. Smit jr. i [[Rotterdam]] i 1903 var hjemmehavnen Vlaardingen, øst for [[Rotterdam]]. Reder var først De Industrie og fra 1910 ble det overtatt av DoggerMij, begge eid av Ary Hoogendijk jr. som også stod bak skipsdesignet. «Voorbode» ble kjent i Norge 20. april 1944 da hun var sentral i [[eksplosjonen på Vågen]] i [[Bergen]], en av de største eksplosjonsulykkene i landet noen gang.

Cnyborg på 9. mai 2018 kl. 08:38

2018-05-09T08:38:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 08:38
Linje 130:		Linje 130:

	{{Ikke koord}}		{{Ikke koord}}
			{{DEFAULTSORT:Voorbode}}
	[[Kategori:Fartøy]]		[[Kategori:Fartøy]]
	[[Kategori:Fiskefartøy]]		[[Kategori:Fiskefartøy]]

Cnyborg på 12. apr. 2018 kl. 05:43

2018-04-12T05:43:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 05:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|VL 103 Voorbode, langskips.jpg\|«Voorbode» ute på fiskefeltet.\|Ukjent / Facebookgruppen Oud Vlaardingen}}		{{thumb\|VL 103 Voorbode, langskips.jpg\|«Voorbode» ute på fiskefeltet.\|Ukjent / Facebookgruppen Oud Vlaardingen}}
			{{thumb\|Voorbode ankerkjetting og skipsdel.JPG\|På Bergenhus festnings museum finner man en del av ankerkjettingen, funnet i Nye Sandviksvei, og en del av skipssida som ble funnet i Strømgaten.\|Chris Nyborg\|2018}}
	'''[[«Voorbode»]]''', VL 103, var et [[Nederland\|nederlandsk]] fiskefartøy på 176 bruttotonn av typen [[logger\|damplogger]] eller «bunschip». Fra det ble levert fra verftet til P. Smit jr. i [[Rotterdam]] i 1903 var hjemmehavnen Vlaardingen, øst for [[Rotterdam]]. Reder var først De Industrie og fra 1910 ble det overtatt av DoggerMij, begge eid av Ary Hoogendijk jr. som også stod bak skipsdesignet. «Voorbode» ble kjent i Norge 20. april 1944 da hun var sentral i [[eksplosjonen på Vågen]] i [[Bergen]], en av de største eksplosjonsulykkene i landet noen gang.		'''[[«Voorbode»]]''', VL 103, var et [[Nederland\|nederlandsk]] fiskefartøy på 176 bruttotonn av typen [[logger\|damplogger]] eller «bunschip». Fra det ble levert fra verftet til P. Smit jr. i [[Rotterdam]] i 1903 var hjemmehavnen Vlaardingen, øst for [[Rotterdam]]. Reder var først De Industrie og fra 1910 ble det overtatt av DoggerMij, begge eid av Ary Hoogendijk jr. som også stod bak skipsdesignet. «Voorbode» ble kjent i Norge 20. april 1944 da hun var sentral i [[eksplosjonen på Vågen]] i [[Bergen]], en av de største eksplosjonsulykkene i landet noen gang.

PaulVIF: /* 19. mars 1943: Rekvirert av den tyske Kriegsmarine */

2017-11-07T15:32:11Z

19. mars 1943: Rekvirert av den tyske Kriegsmarine

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2017 kl. 15:32
Linje 19:		Linje 19:
	== 19. mars 1943: Rekvirert av den tyske Kriegsmarine ==		== 19. mars 1943: Rekvirert av den tyske Kriegsmarine ==
	{{thumb\|VL 103 Voorbode underveis til sildefiske 13-10-1924.jpg\|«Voorbode» på vei ut på sildefiske.\|Ukjent / Vlaardingen stadsarchief\|13. oktober 1924}}		{{thumb\|VL 103 Voorbode underveis til sildefiske 13-10-1924.jpg\|«Voorbode» på vei ut på sildefiske.\|Ukjent / Vlaardingen stadsarchief\|13. oktober 1924}}
	Av rederiets fjorten dampskip ble fire rekvirert i 1940 og ni i 1942. I 1942 betalte Kriegsmarine rederiet en godtgjøring på 12,50 gylden per dag. Bare VL 103 fikk fortsette som tråler, men 19. mars 1943 ble også hun rekvirert. «Voorbode» ble tillagt det tyske rederiet Vogemann Transport Compagnie NV i Rotterdam. Bemanningen fikk valget mellom å følge skipet eller bli sendt på tvangsarbeid utenlands. Før hun kunne settes inn i aktiv tjeneste, måtte damploggeren bygges om til handelsskip – noe som skulle finne sted ved [[Langesund ~~Mek. Verksted~~]]. Ombyggingen i 1943–44 skulle slå sammen de ti brønnene til ett lasterom og flytte mannskapskvarteret akter på skipet.		Av rederiets fjorten dampskip ble fire rekvirert i 1940 og ni i 1942. I 1942 betalte [[Kriegsmarine]] rederiet en godtgjøring på 12,50 gylden per dag. Bare VL 103 fikk fortsette som tråler, men 19. mars 1943 ble også hun rekvirert. «Voorbode» ble tillagt det tyske rederiet Vogemann Transport Compagnie NV i Rotterdam. Bemanningen fikk valget mellom å følge skipet eller bli sendt på tvangsarbeid utenlands. Før hun kunne settes inn i aktiv tjeneste, måtte damploggeren bygges om til handelsskip – noe som skulle finne sted ved [[Langesund mekaniske verksted]]. Ombyggingen i 1943–44 skulle slå sammen de ti brønnene til ett lasterom og flytte mannskapskvarteret akter på skipet.

	«Voorbode» forlot Parkhaven i Rotterdam sammen med «Vertrouwen» (tillit), som var registrert i Katwijk, 5. mai 1943 med kurs for Amsterdam. Christiaan Bot var kaptein, og broren Willem førte «Vertrouwen». Samme dag giftet deres yngre bror Johan seg.		«Voorbode» forlot Parkhaven i Rotterdam sammen med «Vertrouwen» (tillit), som var registrert i Katwijk, 5. mai 1943 med kurs for Amsterdam. Christiaan Bot var kaptein, og broren Willem førte «Vertrouwen». Samme dag giftet deres yngre bror Johan seg.

Siri J: -under arbeid

2017-10-01T10:28:23Z

-under arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2017 kl. 10:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|VL 103 Voorbode, langskips.jpg\|«Voorbode» ute på fiskefeltet.\|Ukjent / Facebookgruppen Oud Vlaardingen}}		{{thumb\|VL 103 Voorbode, langskips.jpg\|«Voorbode» ute på fiskefeltet.\|Ukjent / Facebookgruppen Oud Vlaardingen}}
	'''[[«Voorbode»]]''', VL 103, var et [[Nederland\|nederlandsk]] fiskefartøy på 176 bruttotonn av typen [[logger\|damplogger]] eller «bunschip». Fra det ble levert fra verftet til P. Smit jr. i [[Rotterdam]] i 1903 var hjemmehavnen Vlaardingen, øst for [[Rotterdam]]. Reder var først De Industrie og fra 1910 ble det overtatt av DoggerMij, begge eid av Ary Hoogendijk jr. som også stod bak skipsdesignet. «Voorbode» ble kjent i Norge 20. april 1944 da hun var sentral i [[eksplosjonen på Vågen]] i [[Bergen]], en av de største eksplosjonsulykkene i landet noen gang.		'''[[«Voorbode»]]''', VL 103, var et [[Nederland\|nederlandsk]] fiskefartøy på 176 bruttotonn av typen [[logger\|damplogger]] eller «bunschip». Fra det ble levert fra verftet til P. Smit jr. i [[Rotterdam]] i 1903 var hjemmehavnen Vlaardingen, øst for [[Rotterdam]]. Reder var først De Industrie og fra 1910 ble det overtatt av DoggerMij, begge eid av Ary Hoogendijk jr. som også stod bak skipsdesignet. «Voorbode» ble kjent i Norge 20. april 1944 da hun var sentral i [[eksplosjonen på Vågen]] i [[Bergen]], en av de største eksplosjonsulykkene i landet noen gang.

Siri J: {{Ikke koord}}

2017-09-20T20:21:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2017 kl. 20:21
Linje 129:		Linje 129:
	* Stadsarchief Vlaardingen: «[http://www.geschiedenisvanvlaardingen.nl/verhalen/gebeurtenissen/4435 Het tragische einde van de VL 103 ‘Voorbode’]», på nettstedet Vlaardingens historie, besøkt 2. september 2017.		* Stadsarchief Vlaardingen: «[http://www.geschiedenisvanvlaardingen.nl/verhalen/gebeurtenissen/4435 Het tragische einde van de VL 103 ‘Voorbode’]», på nettstedet Vlaardingens historie, besøkt 2. september 2017.

			{{Ikke koord}}
	[[Kategori:Fartøy]]		[[Kategori:Fartøy]]
	[[Kategori:Fiskefartøy]]		[[Kategori:Fiskefartøy]]

Siri J: /* Siste reis */ internlenking

2017-09-17T12:55:15Z

Siste reis: internlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2017 kl. 12:55
Linje 46:		Linje 46:

	;16. april		;16. april
	Underveis nordover påviste mannskapet noen skader i maskinen, de skulle utbedres i Bergen.<ref>Det store smellet 20. april 1944.</ref> Etter å ha overnattet i [[Haugesund]] ankom «Voorbode» [[Puddefjorden]].<ref>Eijk, Ton van: 4.</ref> Skipet ble ikke kontrollert, og ved [[Knarrevik]] ble det ikke bordet av en los selv om reglene foreskrev det. Skipet skal ha flagget at de var på vei ut, ikke inn.<ref>Davidsen, Bjørn.</ref> Der var det ingen gode ankerplasser og skipet gikk videre innover mot Bergen og Festningskaien i [[Vågen]]. Her ble det liggende ved siden av sandskøyten «Krosdøl» som russiske krigsfanger holdt på å losse. Det betød at kaien ble strengt kontrollert av tyske vaktposter om dagen.		Underveis nordover påviste mannskapet noen skader i maskinen, de skulle utbedres i Bergen.<ref>Det store smellet 20. april 1944.</ref> Etter å ha overnattet i [[Haugesund]] ankom «Voorbode» [[Puddefjorden]].<ref>Eijk, Ton van: 4.</ref> Skipet ble ikke kontrollert, og ved [[Knarrevik]] ble det ikke bordet av en los selv om reglene foreskrev det. Skipet skal ha flagget at de var på vei ut, ikke inn.<ref>Davidsen, Bjørn.</ref> Der var det ingen gode ankerplasser og skipet gikk videre innover mot Bergen og [[Festningskaien (Bergen)\|Festningskaien]] i [[Vågen (Bergen)\|Vågen]]. Her ble det liggende ved siden av sandskøyten «Krosdøl» som russiske krigsfanger holdt på å losse. Det betød at kaien ble strengt kontrollert av tyske vaktposter om dagen.

	;17. april		;17. april
	Havnebetjent Olaf Olsen gikk tidlig ombord i «Voorbode» denne mandagen. Det var de vanlige formalitetene som skulle ordnes. Kapteinen var ikke om bord, men maskinisten kunne fortelle at «Voorbode» var på vei til Kirkenes med stykkgods for Kriegsmarine. Diverse reparasjonen måtte foretas før skipet kunne forlate Bergen, så de ventet på reparatører fra Bergensfirmaet Sletten & Jensen som holdt til i ~~Strandgate~~ 138.		Havnebetjent Olaf Olsen gikk tidlig ombord i «Voorbode» denne mandagen. Det var de vanlige formalitetene som skulle ordnes. Kapteinen var ikke om bord, men maskinisten kunne fortelle at «Voorbode» var på vei til Kirkenes med stykkgods for Kriegsmarine. Diverse reparasjonen måtte foretas før skipet kunne forlate Bergen, så de ventet på reparatører fra Bergensfirmaet [[Sletten & Jensen]] som holdt til i [[Strandgaten (Bergen)\|Strandgaten]] 138.

	;19. april		;19. april
Linje 56:		Linje 56:

	;20. april		;20. april
	Ton van Eijk skrev i sin artikkel at kapteinen gikk sin runde på skipet rundt klokken 7, og at kokken senere hentet ved der.<ref>Eijk, Ton van: 59.</ref> Tidlig på Hitlers 55-årsdag entret de to mekanikerne [[Lars Hamre (maskinist)\|Lars Hamre]] og [[Lauritz Sletten (mekaniker)\|Lauritz Sletten]] fra Sletten & Jensen «Voorbode» der de ble møtt av maskinist Vellinga. Han sammenlignet deres oppdrag med det han har og viser dem så veien til maskinrommet. Blant annet ~~skal~~ de slipe inn en overtrykksventil på kjelen og overhale lensepumpen. Underveis ned merker Vellinga en merkelig, skarp lukt, og går tilbake opp. Vel oppe på dekk får han se tykk røk stige opp fra et mannhull og han slår umiddelbart alarm. Han gjorde sitt beste for å varsle montørene og kom seg deretter ned på kaien via «Krosdøl». Vellinga løp for livet uten å varsle noen andre.		Ton van Eijk skrev i sin artikkel at kapteinen gikk sin runde på skipet rundt klokken 7, og at kokken senere hentet ved der.<ref>Eijk, Ton van: 59.</ref> Tidlig på Hitlers 55-årsdag entret de to mekanikerne [[Lars Hamre (maskinist)\|Lars Hamre]] og [[Lauritz Sletten (mekaniker)\|Lauritz Sletten]] fra Sletten & Jensen «Voorbode» der de ble møtt av maskinist Vellinga. Han sammenlignet deres oppdrag med det han har og viser dem så veien til maskinrommet. Blant annet skulle de slipe inn en overtrykksventil på kjelen og overhale lensepumpen. Underveis ned merker Vellinga en merkelig, skarp lukt, og går tilbake opp. Vel oppe på dekk får han se tykk røk stige opp fra et mannhull og han slår umiddelbart alarm. Han gjorde sitt beste for å varsle montørene og kom seg deretter ned på kaien via «Krosdøl». Vellinga løp for livet uten å varsle noen andre.

	Lars Hamre hoppet over bord fra babord side, og ble halt opp på kaien av Sletten som hadde rømt via «Krosdøl». Begge flyktet, visstnok uten at de helt visste hvorfor. Ombord på «Krosdøl» så [[Einar Sivertsen (sjømann)\|Einar Sivertsen]] montørene springe vekk, og han ropte til kokken på «Voorbode» for å finne ut hva røkvalmen skulle bety. Kokken trakk på skuldrene, men kom seg så kjapt i land via «Krosdøl». Underveis over Festningskaien slår han alarm, han vifter med armene og roper at «Voorbode» er full av eksplosiver. Det ble stor panikk på kaien, alle tenkte bare på å komme seg lengst mulig unna den ventende eksplosjonen. Ikke lenge etter stod dekket på «Voorbode» i flammer. En stikkflamme på godt og vel 30 meter lyste opp vårhimmelen, og da den forsvant ble det helt mørkt.		Lars Hamre hoppet over bord fra babord side, og ble halt opp på kaien av Sletten som hadde rømt via «Krosdøl». Begge flyktet, visstnok uten at de helt visste hvorfor. Ombord på «Krosdøl» så [[Einar Sivertsen (sjømann)\|Einar Sivertsen]] montørene springe vekk, og han ropte til kokken på «Voorbode» for å finne ut hva røkvalmen skulle bety. Kokken trakk på skuldrene, men kom seg så kjapt i land via «Krosdøl». Underveis over Festningskaien slår han alarm, han vifter med armene og roper at «Voorbode» er full av eksplosiver. Det ble stor panikk på kaien, alle tenkte bare på å komme seg lengst mulig unna den ventende eksplosjonen. Ikke lenge etter stod dekket på «Voorbode» i flammer. En stikkflamme på godt og vel 30 meter lyste opp vårhimmelen, og da den forsvant ble det helt mørkt.
Linje 62:		Linje 62:

	::'''0839 kom det øredøvende smellet når [[eksplosjonen på Vågen\|«Voorbode» eksploderte]].'''		::'''0839 kom det øredøvende smellet når [[eksplosjonen på Vågen\|«Voorbode» eksploderte]].'''
	::Eksplosjonen ble hørt i Solund, rundt 80 kilometer lengre nord. Flodbølgen som oppstod kastet flere båter opp på land, blant disse var slepebåten [[D/S «Musca»]]. Den landet på kaien ved [[Dreggen]] og styrhuset der kapteinen Ole Kletten befant seg forsvant helt. Hus ble rasert og mennesker slått i svime av trykkbølgen. Det er kjent at 154 mistet livet, men det er trolig mange fler ofre. Blant annet er intet kjent når det gjelder de russiske krigsfangene som losset «Krosdøl». En del av ankeret til «Voorbode» ble funnet igjen rundt 3 kilometer unna på 400 meters høyde ved det som nå kalles Ankerhytten på Sandviksfjellet. Propellen landet inne i Strømgaten.<ref>Det store smellet 20. april 1944.</ref>		::Eksplosjonen ble hørt i Solund, rundt 80 kilometer lengre nord. Flodbølgen som oppstod kastet flere båter opp på land, blant disse var slepebåten [[D/S «Musca»]]. Den landet på kaien ved [[Dreggen (Bergen)\|Dreggen]] og styrhuset der kapteinen [[Ole Kletten]] befant seg forsvant helt. Hus ble rasert og mennesker slått i svime av trykkbølgen. Det er kjent at 154 mistet livet, men det er trolig mange fler ofre. Blant annet er intet kjent når det gjelder de russiske krigsfangene som losset «Krosdøl». En del av ankeret til «Voorbode» ble funnet igjen rundt 3 kilometer unna på 400 meters høyde ved det som nå kalles Ankerhytten på Sandviksfjellet. Propellen landet inne i Strømgaten.<ref>Det store smellet 20. april 1944.</ref>

	::Ombord på «Vertrouwen» skvatt Willem Bot kraftig da han hørte den kraftige eksplosjonen og så ildgløden. Da han skjønte hva som måtte ha skjedd kom han seg i land og banete seg frem i motsatt retning av alle som flykter fra Festningskaien og området rundt. Fremme ved «Voorbode» fant han likene til to av bemanningen. Matros Klaas den Heijer, født 13. september 1922 i Katwijk ble bare 21 år. Fyrbøter Arie Hendrik Johannes Zwaneveld, født 4. januar 1904 i Rotterdam, 40 år. Willems bror, Christiaan, var ombord da eksplosjonen fant sted. Hans maltrakterte kropp ble funnet i vannet en måned senere. Han var født i Vlaardingen 12. mars 1913 og etterlot seg kone og barn da han døde 31 år gammel.		::Ombord på «Vertrouwen» skvatt Willem Bot kraftig da han hørte den kraftige eksplosjonen og så ildgløden. Da han skjønte hva som måtte ha skjedd kom han seg i land og banete seg frem i motsatt retning av alle som flykter fra Festningskaien og området rundt. Fremme ved «Voorbode» fant han likene til to av bemanningen. Matros Klaas den Heijer, født 13. september 1922 i Katwijk ble bare 21 år. Fyrbøter Arie Hendrik Johannes Zwaneveld, født 4. januar 1904 i Rotterdam, 40 år. Willems bror, Christiaan, var ombord da eksplosjonen fant sted. Hans maltrakterte kropp ble funnet i vannet en måned senere. Han var født i Vlaardingen 12. mars 1913 og etterlot seg kone og barn da han døde 31 år gammel.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2019 kl. 16:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|VL 103 Voorbode, langskips.jpg\|«Voorbode» ute på fiskefeltet.\|Ukjent / Facebookgruppen Oud Vlaardingen}}		{{thumb\|VL 103 Voorbode, langskips.jpg\|«Voorbode» ute på fiskefeltet.\|Ukjent / Facebookgruppen Oud Vlaardingen}}
	{{thumb\|Voorbode ankerkjetting og skipsdel.JPG\|På Bergenhus festnings museum finner man en del av ankerkjettingen, funnet i Nye Sandviksvei, og en del av skipssida som ble funnet i Strømgaten.\|Chris Nyborg\|2018}}		{{thumb\|Voorbode ankerkjetting og skipsdel.JPG\|På Bergenhus festnings museum finner man en del av ankerkjettingen som ble funnet i Nye Sandviksvei, og en del av skipssida som ble funnet i Strømgaten.\|Chris Nyborg\|2018}}
	'''[[«Voorbode»]]''', VL 103, var et [[Nederland\|nederlandsk]] fiskefartøy på 176 bruttotonn av typen [[logger\|damplogger]] eller «bunschip». Fra det ble levert fra verftet til P. Smit jr. i [[Rotterdam]] i 1903 var hjemmehavnen Vlaardingen, øst for [[Rotterdam]]. Reder var først De Industrie og fra 1910 ble det overtatt av DoggerMij, begge eid av Ary Hoogendijk jr. som også stod bak skipsdesignet. «Voorbode» ble kjent i Norge 20. april 1944 da hun var sentral i [[eksplosjonen på Vågen]] i [[Bergen]], en av de største eksplosjonsulykkene i landet noen gang.		'''[[«Voorbode»]]''', VL 103, var et [[Nederland\|nederlandsk]] fiskefartøy på 176 bruttotonn av typen [[logger\|damplogger]] eller «bunschip». Fra det ble levert fra verftet til P. Smit jr. i [[Rotterdam]] i 1903 var hjemmehavnen Vlaardingen, øst for [[Rotterdam]]. Reder var først De Industrie og fra 1910 ble det overtatt av DoggerMij, begge eid av Ary Hoogendijk jr. som også stod bak skipsdesignet. «Voorbode» ble kjent i Norge 20. april 1944 da hun var sentral i [[eksplosjonen på Vågen]] i [[Bergen]], en av de største eksplosjonsulykkene i landet noen gang.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 05:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|VL 103 Voorbode, langskips.jpg\|«Voorbode» ute på fiskefeltet.\|Ukjent / Facebookgruppen Oud Vlaardingen}}		{{thumb\|VL 103 Voorbode, langskips.jpg\|«Voorbode» ute på fiskefeltet.\|Ukjent / Facebookgruppen Oud Vlaardingen}}
			{{thumb\|Voorbode ankerkjetting og skipsdel.JPG\|På Bergenhus festnings museum finner man en del av ankerkjettingen, funnet i Nye Sandviksvei, og en del av skipssida som ble funnet i Strømgaten.\|Chris Nyborg\|2018}}
	'''[[«Voorbode»]]''', VL 103, var et [[Nederland\|nederlandsk]] fiskefartøy på 176 bruttotonn av typen [[logger\|damplogger]] eller «bunschip». Fra det ble levert fra verftet til P. Smit jr. i [[Rotterdam]] i 1903 var hjemmehavnen Vlaardingen, øst for [[Rotterdam]]. Reder var først De Industrie og fra 1910 ble det overtatt av DoggerMij, begge eid av Ary Hoogendijk jr. som også stod bak skipsdesignet. «Voorbode» ble kjent i Norge 20. april 1944 da hun var sentral i [[eksplosjonen på Vågen]] i [[Bergen]], en av de største eksplosjonsulykkene i landet noen gang.		'''[[«Voorbode»]]''', VL 103, var et [[Nederland\|nederlandsk]] fiskefartøy på 176 bruttotonn av typen [[logger\|damplogger]] eller «bunschip». Fra det ble levert fra verftet til P. Smit jr. i [[Rotterdam]] i 1903 var hjemmehavnen Vlaardingen, øst for [[Rotterdam]]. Reder var først De Industrie og fra 1910 ble det overtatt av DoggerMij, begge eid av Ary Hoogendijk jr. som også stod bak skipsdesignet. «Voorbode» ble kjent i Norge 20. april 1944 da hun var sentral i [[eksplosjonen på Vågen]] i [[Bergen]], en av de største eksplosjonsulykkene i landet noen gang.