Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 21. mai 2025 kl. 08:19

2025-05-21T08:19:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 08:19
Linje 13:		Linje 13:
	}}		}}

	'''[[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Åbråten]]''' er en nedlagt boplass i [[Vinger kommune]]. Plassen lå på ~~Skyruds~~ grunn ~~nordvest for~~ Skyrudåa som renner nordover fra Skitjernet. Fram til rundt 1880 ble boplassen omtalt som Skyrudbraaten eller Skyrudaaen i kirkebøkene, og forklaringen kan være at det fantes en annen Åbråten-plass lenger øst i Vinger; [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 16/10)\|Åbråten under Tollefsrud]].		'''[[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Åbråten]]''' er en nedlagt boplass i [[Vinger kommune]]. Plassen lå på grunn tilhørende [[Skyrud (Kongsvinger gnr. 38)\|Skyrud]] på nordvestre sida av Skyrudåa som renner nordover fra Skitjernet. Fram til rundt 1880 ble boplassen omtalt som Skyrudbraaten eller Skyrudaaen i kirkebøkene, og forklaringen kan være at det fantes en annen Åbråten-plass lenger øst i Vinger; [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 16/10)\|Åbråten under Tollefsrud]].

	Peder Kristoffersen (1820–1892) fra Juven øvre i Spetalen var første bruker av plassen og kom hit rundt 1850. Han ble i 1846 gift med Anne Marie Paulsdatter (1821–1858) fra Speismark og de var innerster på Skyrud da Eli ble født samme år. Da Inger ble født 1849, var familien husmenn på Huveneshøgda, mens neste datter, Karen, ble født på Åbråten i 1854.		Peder Kristoffersen (1820–1892) fra Juven øvre i Spetalen var første bruker av plassen og kom hit rundt 1850. Han ble i 1846 gift med Anne Marie Paulsdatter (1821–1858) fra [[Speismark]] og de var innerster på Skyrud da Eli ble født samme år. Da Inger ble født 1849, var familien husmenn på Huveneshøgda, mens neste datter, Karen, ble født på Åbråten i 1854.

	Både i folketellingene og i kirkebøkene omtales Peder som selveier. Kona Anne Marie døde 1858, og tre år senere giftet Peder seg med Marthe Gulliksdatter (1824–1877), født i Sør-Odal, men oppvokst på Skyrud. De fikk Randi i 1862 og Gulbrand i 1865.		Både i folketellingene og i kirkebøkene omtales Peder som selveier. Kona Anne Marie døde 1858, og tre år senere giftet Peder seg med Marthe Gulliksdatter (1824–1877), født i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], men oppvokst på Skyrud. De fikk Randi i 1862 og Gulbrand i 1865.

	På Åbråten fødde de i 1865 2 kyr og 1 sau, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg og ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet 1 ku og 3 sauer, mens de da sådde 1 tønne bygg, 3 skjepper havre og satte 1½ tønne poteter. Ved tellingen 1891 har en svigersønn overtatt, mens enkemann Peder fortsatt er på plassen og forsørges av Fattigvesenet.		På Åbråten fødde de i 1865 2 kyr og 1 sau, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg og ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet 1 ku og 3 sauer, mens de da sådde 1 tønne bygg, 3 skjepper havre og satte 1½ tønne poteter. Ved tellingen 1891 har en svigersønn overtatt, mens enkemann Peder fortsatt er på plassen og forsørges av Fattigvesenet.
Linje 29:		Linje 29:
	==Konststuen==		==Konststuen==
	{{thumb\|Konststuen Kongsvinger kommune kart ca 1800.jpg\|Kartutsnittet viser Konststuens beliggenhet i forhold til blant annet gruvene, [[Gudbrandsdalen under Skyrud\|Guldbrandsdalen]], [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]] og [[Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20)\|Ramstad]]. Skitjernet ses i nedkanten. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (ca. 1800).}}		{{thumb\|Konststuen Kongsvinger kommune kart ca 1800.jpg\|Kartutsnittet viser Konststuens beliggenhet i forhold til blant annet gruvene, [[Gudbrandsdalen under Skyrud\|Guldbrandsdalen]], [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]] og [[Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20)\|Ramstad]]. Skitjernet ses i nedkanten. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (ca. 1800).}}
	Konstestuen (vasshjulhuset) til Spetals Gruver lå ved Skyrudåa og ca. 300 m fra hytta på eiendommen Åbråten. Vasshjulet dro et såkalt [[Leksikon:Stangfelt\|stangfelt]] som gikk oppover i lia helt til Sørgruva som ligger 90 meter høyere enn hjulhuset. Lengden på stangfeltet var nesten 1,4 km og var et av de lengste i landet. Stangfeltet drev lensepumpene i gruva da vanntilsig var et stort problem. Den fungerte også som drivkraft for malmkverna i gruvene. Stangfeltet ble bygget på 1700-tallet etter tysk og svensk modell. Stangfeltet ble også kalt konstlinja.		Konstestuen (vasshjulhuset) til [[Spetals Gruver]] lå ved Skyrudåa og ca. 300 meter fra hytta på eiendommen Åbråten. Vasshjulet dro et såkalt [[Leksikon:Stangfelt\|stangfelt]] som gikk oppover i lia helt til Sørgruva som ligger 90 meter høyere enn hjulhuset. Lengden på stangfeltet var nesten 1,4 km og var et av de lengste i landet. Stangfeltet drev lensepumpene i gruva da vanntilsig var et stort problem. Den fungerte også som drivkraft for malmkverna i gruvene. Stangfeltet ble bygget på 1700-tallet etter tysk og svensk modell. Stangfeltet ble også kalt konstlinja.

	Nær ved hjulhuset lå Konststuen, en bygning som er avmerket på kart fra 1800. Konststuen var trolig bare midlertidig bebodd av gruveansatte som hadde oppsyn med stangfeltet.		Nær ved hjulhuset lå Konststuen, en bygning som er avmerket på kart fra 1800. Konststuen var trolig bare midlertidig bebodd av gruveansatte som hadde oppsyn med stangfeltet.

Per tore på 15. mai 2025 kl. 15:03

2025-05-15T15:03:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 15:03
Linje 10:		Linje 10:
	\| type = Nedlagt boplass, nå fritidseiendom		\| type = Nedlagt boplass, nå fritidseiendom
	\| bilde = Åbråten under Skyrud gnr. 8 Kongsvinger.jpg		\| bilde = Åbråten under Skyrud gnr. 8 Kongsvinger.jpg
	\| bildetekst = Åbråten er nå fritidseiendom. Åbråten på kart, se [[Dalsengen under Spetalen\|Dalsengen]]. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}		\| bildetekst = Åbråten er nå fritidseiendom. Åbråten på kart, se [[Dalsengen under Spetalen (Kongsvinger gnr. 37)\|Dalsengen]]. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}
	}}		}}

Per tore på 11. jan. 2025 kl. 15:07

2025-01-11T15:07:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2025 kl. 15:07
Linje 23:		Linje 23:
	Edvard Torstensen (1847–1926) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] ble gift med eldstedatteren Eli (1846–1919). De bodde først som innerster i Sør-Odal og kom hit rundt 1885. Edvard var jordarbeider, og paret fikk fem barn, Torsten født i 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie her på plassen i 1888.		Edvard Torstensen (1847–1926) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] ble gift med eldstedatteren Eli (1846–1919). De bodde først som innerster i Sør-Odal og kom hit rundt 1885. Edvard var jordarbeider, og paret fikk fem barn, Torsten født i 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie her på plassen i 1888.

	Familien bodde på Åbråten fram til 1920-tallet. Eli døde her i 1919, og ved tellingen året etter bor enkemann Edvard Aaen her som småbruker, pensjonist og med kommunal pensjon. Den ugifte datteren Anna Mathilde ~~«styrer~~ huset for sin ~~far»~~. Edvard dør 1926, som den siste på plassen.		Familien bodde på Åbråten fram til 1920-tallet. Eli døde her i 1919, og ved tellingen året etter bor enkemann Edvard Aaen her som småbruker, pensjonist og med kommunal pensjon. Den ugifte datteren Anna Mathilde "''styrer huset for sin far"''. Edvard dør 1926, som den siste på plassen.

	Boplassen lå på den delen av Skyrud som gikk inn i Spetalen, og ble i 1954 skyldsatt fra gnr. 37/1 som bnr. 54 og solgt av Haakon Spetalen til Trygve Edvardsen født 1923. I nyere tid – trolig på 1960-tallet, er det satt opp ei hytte her.		Boplassen lå på den delen av Skyrud som gikk inn i Spetalen, og ble i 1954 skyldsatt fra gnr. 37/1 som bnr. 54 og solgt av Haakon Spetalen til Trygve Edvardsen født 1923. I nyere tid – trolig på 1960-tallet, er det satt opp ei hytte her.

Per tore på 11. jan. 2025 kl. 15:06

2025-01-11T15:06:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2025 kl. 15:06
Linje 15:		Linje 15:
	'''[[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Åbråten]]''' er en nedlagt boplass i [[Vinger kommune]]. Plassen lå på Skyruds grunn nordvest for Skyrudåa som renner nordover fra Skitjernet. Fram til rundt 1880 ble boplassen omtalt som Skyrudbraaten eller Skyrudaaen i kirkebøkene, og forklaringen kan være at det fantes en annen Åbråten-plass lenger øst i Vinger; [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 16/10)\|Åbråten under Tollefsrud]].		'''[[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Åbråten]]''' er en nedlagt boplass i [[Vinger kommune]]. Plassen lå på Skyruds grunn nordvest for Skyrudåa som renner nordover fra Skitjernet. Fram til rundt 1880 ble boplassen omtalt som Skyrudbraaten eller Skyrudaaen i kirkebøkene, og forklaringen kan være at det fantes en annen Åbråten-plass lenger øst i Vinger; [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 16/10)\|Åbråten under Tollefsrud]].

	Peder Kristoffersen (~~1820 – 1892~~) fra Juven øvre i Spetalen var første bruker av plassen og kom hit rundt 1850. Han ble i 1846 gift med Anne Marie Paulsdatter (~~1821 – 1858~~) fra Speismark og de var innerster på Skyrud da Eli ble født samme år. Da Inger ble født 1849, var familien husmenn på Huveneshøgda, mens neste datter, Karen, ble født på Åbråten i 1854.		Peder Kristoffersen (1820–1892) fra Juven øvre i Spetalen var første bruker av plassen og kom hit rundt 1850. Han ble i 1846 gift med Anne Marie Paulsdatter (1821–1858) fra Speismark og de var innerster på Skyrud da Eli ble født samme år. Da Inger ble født 1849, var familien husmenn på Huveneshøgda, mens neste datter, Karen, ble født på Åbråten i 1854.

	Både i folketellingene og i kirkebøkene omtales Peder som selveier. Kona Anne Marie døde 1858, og tre år senere giftet Peder seg med Marthe Gulliksdatter (~~1824 – 1877~~), født i Sør-Odal, men oppvokst på Skyrud. De fikk Randi i 1862 og Gulbrand i 1865.		Både i folketellingene og i kirkebøkene omtales Peder som selveier. Kona Anne Marie døde 1858, og tre år senere giftet Peder seg med Marthe Gulliksdatter (1824–1877), født i Sør-Odal, men oppvokst på Skyrud. De fikk Randi i 1862 og Gulbrand i 1865.

	På Åbråten fødde de i 1865 2 kyr og 1 sau, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg og ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet 1 ku og 3 sauer, mens de da sådde 1 tønne bygg, 3 skjepper havre og satte 1½ tønne poteter. Ved tellingen 1891 har en svigersønn overtatt, mens enkemann Peder fortsatt er på plassen og forsørges av Fattigvesenet.		På Åbråten fødde de i 1865 2 kyr og 1 sau, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg og ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet 1 ku og 3 sauer, mens de da sådde 1 tønne bygg, 3 skjepper havre og satte 1½ tønne poteter. Ved tellingen 1891 har en svigersønn overtatt, mens enkemann Peder fortsatt er på plassen og forsørges av Fattigvesenet.

	Edvard Torstensen (~~1847 – 1926~~) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] ble gift med eldstedatteren Eli (~~1846 – 1919~~). De bodde først som innerster i Sør-Odal og kom hit rundt 1885. Edvard var jordarbeider, og paret fikk fem barn, Torsten født i 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie her på plassen i 1888.		Edvard Torstensen (1847–1926) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] ble gift med eldstedatteren Eli (1846–1919). De bodde først som innerster i Sør-Odal og kom hit rundt 1885. Edvard var jordarbeider, og paret fikk fem barn, Torsten født i 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie her på plassen i 1888.

	Familien bodde på Åbråten fram til 1920-tallet. Eli døde her i 1919, og ved tellingen året etter bor enkemann Edvard Aaen her som småbruker, pensjonist og med kommunal pensjon. Den ugifte datteren Anna Mathilde «styrer huset for sin far». Edvard dør 1926, som den siste på plassen.		Familien bodde på Åbråten fram til 1920-tallet. Eli døde her i 1919, og ved tellingen året etter bor enkemann Edvard Aaen her som småbruker, pensjonist og med kommunal pensjon. Den ugifte datteren Anna Mathilde «styrer huset for sin far». Edvard dør 1926, som den siste på plassen.

Per tore på 9. nov. 2024 kl. 09:23

2024-11-09T09:23:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2024 kl. 09:23
Linje 32:		Linje 32:

	Nær ved hjulhuset lå Konststuen, en bygning som er avmerket på kart fra 1800. Konststuen var trolig bare midlertidig bebodd av gruveansatte som hadde oppsyn med stangfeltet.		Nær ved hjulhuset lå Konststuen, en bygning som er avmerket på kart fra 1800. Konststuen var trolig bare midlertidig bebodd av gruveansatte som hadde oppsyn med stangfeltet.
			==Se også==
			*Åbråten på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=329031.80&lat=6674640.47&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6674674.850585938&markerLon=329013.7275390625&p=searchOptionsPanel&sok=Skitjernsvegen Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet folketellinger, kirkebøker og panteregister for Vinger samt gamle kart.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet folketellinger, kirkebøker og panteregister for Vinger samt gamle kart.
Linje 43:		Linje 45:
	*{{Folketelling\|pf01037058000228\|Edevard Torstensen Aabraaten, %Skyrudaaen%Aabraaten\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058000228\|Edevard Torstensen Aabraaten, %Skyrudaaen%Aabraaten\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714001233\|Edvard T. Aaen, Aarbråten\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001233\|Edvard T. Aaen, Aarbråten\|1920\|Vinger herred\|}}
	*Åbråten på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=329031.80&lat=6674640.47&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6674674.850585938&markerLon=329013.7275390625&p=searchOptionsPanel&sok=Skitjernsvegen Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

2024-09-20T07:48:05Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 07:48
Linje 19:		Linje 19:
	Både i folketellingene og i kirkebøkene omtales Peder som selveier. Kona Anne Marie døde 1858, og tre år senere giftet Peder seg med Marthe Gulliksdatter (1824 – 1877), født i Sør-Odal, men oppvokst på Skyrud. De fikk Randi i 1862 og Gulbrand i 1865.		Både i folketellingene og i kirkebøkene omtales Peder som selveier. Kona Anne Marie døde 1858, og tre år senere giftet Peder seg med Marthe Gulliksdatter (1824 – 1877), født i Sør-Odal, men oppvokst på Skyrud. De fikk Randi i 1862 og Gulbrand i 1865.

	På Åbråten fødde de i 1865 2 kyr og 1 sau, sådde 1 [[~~Leksikon:Skjeppe~~\|skjeppe]] bygg og ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet 1 ku og 3 sauer, mens de da sådde 1 tønne bygg, 3 skjepper havre og satte 1½ tønne poteter. Ved tellingen 1891 har en svigersønn overtatt, mens enkemann Peder fortsatt er på plassen og forsørges av Fattigvesenet.		På Åbråten fødde de i 1865 2 kyr og 1 sau, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg og ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet 1 ku og 3 sauer, mens de da sådde 1 tønne bygg, 3 skjepper havre og satte 1½ tønne poteter. Ved tellingen 1891 har en svigersønn overtatt, mens enkemann Peder fortsatt er på plassen og forsørges av Fattigvesenet.

	Edvard Torstensen (1847 – 1926) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] ble gift med eldstedatteren Eli (1846 – 1919). De bodde først som innerster i Sør-Odal og kom hit rundt 1885. Edvard var jordarbeider, og paret fikk fem barn, Torsten født i 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie her på plassen i 1888.		Edvard Torstensen (1847 – 1926) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] ble gift med eldstedatteren Eli (1846 – 1919). De bodde først som innerster i Sør-Odal og kom hit rundt 1885. Edvard var jordarbeider, og paret fikk fem barn, Torsten født i 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie her på plassen i 1888.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:17:53Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:17
Linje 19:		Linje 19:
	Både i folketellingene og i kirkebøkene omtales Peder som selveier. Kona Anne Marie døde 1858, og tre år senere giftet Peder seg med Marthe Gulliksdatter (1824 – 1877), født i Sør-Odal, men oppvokst på Skyrud. De fikk Randi i 1862 og Gulbrand i 1865.		Både i folketellingene og i kirkebøkene omtales Peder som selveier. Kona Anne Marie døde 1858, og tre år senere giftet Peder seg med Marthe Gulliksdatter (1824 – 1877), født i Sør-Odal, men oppvokst på Skyrud. De fikk Randi i 1862 og Gulbrand i 1865.

	På Åbråten fødde de i 1865 2 kyr og 1 sau, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg og ½ [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] havre, og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet 1 ku og 3 sauer, mens de da sådde 1 tønne bygg, 3 skjepper havre og satte 1½ tønne poteter. Ved tellingen 1891 har en svigersønn overtatt, mens enkemann Peder fortsatt er på plassen og forsørges av Fattigvesenet.		På Åbråten fødde de i 1865 2 kyr og 1 sau, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg og ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet 1 ku og 3 sauer, mens de da sådde 1 tønne bygg, 3 skjepper havre og satte 1½ tønne poteter. Ved tellingen 1891 har en svigersønn overtatt, mens enkemann Peder fortsatt er på plassen og forsørges av Fattigvesenet.

	Edvard Torstensen (1847 – 1926) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] ble gift med eldstedatteren Eli (1846 – 1919). De bodde først som innerster i Sør-Odal og kom hit rundt 1885. Edvard var jordarbeider, og paret fikk fem barn, Torsten født i 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie her på plassen i 1888.		Edvard Torstensen (1847 – 1926) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] ble gift med eldstedatteren Eli (1846 – 1919). De bodde først som innerster i Sør-Odal og kom hit rundt 1885. Edvard var jordarbeider, og paret fikk fem barn, Torsten født i 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie her på plassen i 1888.

Per tore på 14. jul. 2024 kl. 09:27

2024-07-14T09:27:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2024 kl. 09:27
Linje 43:		Linje 43:
	*{{Folketelling\|pf01037058000228\|Edevard Torstensen Aabraaten, %Skyrudaaen%Aabraaten\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058000228\|Edevard Torstensen Aabraaten, %Skyrudaaen%Aabraaten\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714001233\|Edvard T. Aaen, Aarbråten\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001233\|Edvard T. Aaen, Aarbråten\|1920\|Vinger herred\|}}
	*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=329031.80&lat=6674640.47&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6674674.850585938&markerLon=329013.7275390625&p=searchOptionsPanel&sok=Skitjernsvegen Norgeskart]		*Åbråten på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=329031.80&lat=6674640.47&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6674674.850585938&markerLon=329013.7275390625&p=searchOptionsPanel&sok=Skitjernsvegen Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 3. mai 2024 kl. 15:35

2024-05-03T15:35:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2024 kl. 15:35
Linje 13:		Linje 13:
	}}		}}

	'''[[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Åbråten]]''' er en nedlagt boplass i [[Vinger kommune]]. Plassen lå på Skyruds grunn nordvest for Skyrudåa som renner nordover fra Skitjernet. Fram til rundt 1880 ble boplassen omtalt som Skyrudbraaten eller Skyrudaaen i kirkebøkene, og forklaringen kan være at det fantes en annen ~~[[Åbråten (Kongsvinger gnr. 16/10)\|~~Åbråten-plass]] lenger øst i Vinger; [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 16/10)\|Åbråten under Tollefsrud]].		'''[[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Åbråten]]''' er en nedlagt boplass i [[Vinger kommune]]. Plassen lå på Skyruds grunn nordvest for Skyrudåa som renner nordover fra Skitjernet. Fram til rundt 1880 ble boplassen omtalt som Skyrudbraaten eller Skyrudaaen i kirkebøkene, og forklaringen kan være at det fantes en annen Åbråten-plass lenger øst i Vinger; [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 16/10)\|Åbråten under Tollefsrud]].

	Peder Kristoffersen (1820 – 1892) fra Juven øvre i Spetalen var første bruker av plassen og kom hit rundt 1850. Han ble i 1846 gift med Anne Marie Paulsdatter (1821 – 1858) fra Speismark og de var innerster på Skyrud da Eli ble født samme år. Da Inger ble født 1849, var familien husmenn på Huveneshøgda, mens neste datter, Karen, ble født på Åbråten i 1854.		Peder Kristoffersen (1820 – 1892) fra Juven øvre i Spetalen var første bruker av plassen og kom hit rundt 1850. Han ble i 1846 gift med Anne Marie Paulsdatter (1821 – 1858) fra Speismark og de var innerster på Skyrud da Eli ble født samme år. Da Inger ble født 1849, var familien husmenn på Huveneshøgda, mens neste datter, Karen, ble født på Åbråten i 1854.

Per tore på 3. mai 2024 kl. 15:35

2024-05-03T15:35:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2024 kl. 15:35
Linje 13:		Linje 13:
	}}		}}

	'''[[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Åbråten]]''' er en nedlagt boplass i [[Vinger kommune]]. Plassen lå på Skyruds grunn nordvest for Skyrudåa som renner nordover fra Skitjernet. Fram til rundt 1880 ble boplassen omtalt som Skyrudbraaten eller Skyrudaaen i kirkebøkene, og forklaringen kan være at det fantes en annen [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 16/10)\|Åbråten-plass]] lenger øst i Vinger.		'''[[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Åbråten]]''' er en nedlagt boplass i [[Vinger kommune]]. Plassen lå på Skyruds grunn nordvest for Skyrudåa som renner nordover fra Skitjernet. Fram til rundt 1880 ble boplassen omtalt som Skyrudbraaten eller Skyrudaaen i kirkebøkene, og forklaringen kan være at det fantes en annen [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 16/10)\|Åbråten-plass]] lenger øst i Vinger; [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 16/10)\|Åbråten under Tollefsrud]].

	Peder Kristoffersen (1820 – 1892) fra Juven øvre i Spetalen var første bruker av plassen og kom hit rundt 1850. Han ble i 1846 gift med Anne Marie Paulsdatter (1821 – 1858) fra Speismark og de var innerster på Skyrud da Eli ble født samme år. Da Inger ble født 1849, var familien husmenn på Huveneshøgda, mens neste datter, Karen, ble født på Åbråten i 1854.		Peder Kristoffersen (1820 – 1892) fra Juven øvre i Spetalen var første bruker av plassen og kom hit rundt 1850. Han ble i 1846 gift med Anne Marie Paulsdatter (1821 – 1858) fra Speismark og de var innerster på Skyrud da Eli ble født samme år. Da Inger ble født 1849, var familien husmenn på Huveneshøgda, mens neste datter, Karen, ble født på Åbråten i 1854.
Linje 27:		Linje 27:
	Boplassen lå på den delen av Skyrud som gikk inn i Spetalen, og ble i 1954 skyldsatt fra gnr. 37/1 som bnr. 54 og solgt av Haakon Spetalen til Trygve Edvardsen født 1923. I nyere tid – trolig på 1960-tallet, er det satt opp ei hytte her.		Boplassen lå på den delen av Skyrud som gikk inn i Spetalen, og ble i 1954 skyldsatt fra gnr. 37/1 som bnr. 54 og solgt av Haakon Spetalen til Trygve Edvardsen født 1923. I nyere tid – trolig på 1960-tallet, er det satt opp ei hytte her.

	==Konststuen ==		==Konststuen==
	{{thumb\|Konststuen Kongsvinger kommune kart ca 1800.jpg\|Kartutsnittet viser Konststuens beliggenhet i forhold til blant annet gruvene, [[Gudbrandsdalen under Skyrud\|Guldbrandsdalen]], [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]] og [[Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20)\|Ramstad]]. Skitjernet ses i nedkanten. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (ca. 1800).}}		{{thumb\|Konststuen Kongsvinger kommune kart ca 1800.jpg\|Kartutsnittet viser Konststuens beliggenhet i forhold til blant annet gruvene, [[Gudbrandsdalen under Skyrud\|Guldbrandsdalen]], [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]] og [[Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20)\|Ramstad]]. Skitjernet ses i nedkanten. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (ca. 1800).}}
	Konstestuen (vasshjulhuset) til Spetals Gruver lå ved Skyrudåa og ca. 300 m fra hytta på eiendommen Åbråten. Vasshjulet dro et såkalt [[Leksikon:Stangfelt\|stangfelt]] som gikk oppover i lia helt til Sørgruva som ligger 90 meter høyere enn hjulhuset. Lengden på stangfeltet var nesten 1,4 km og var et av de lengste i landet. Stangfeltet drev lensepumpene i gruva da vanntilsig var et stort problem. Den fungerte også som drivkraft for malmkverna i gruvene. Stangfeltet ble bygget på 1700-tallet etter tysk og svensk modell. Stangfeltet ble også kalt konstlinja.		Konstestuen (vasshjulhuset) til Spetals Gruver lå ved Skyrudåa og ca. 300 m fra hytta på eiendommen Åbråten. Vasshjulet dro et såkalt [[Leksikon:Stangfelt\|stangfelt]] som gikk oppover i lia helt til Sørgruva som ligger 90 meter høyere enn hjulhuset. Lengden på stangfeltet var nesten 1,4 km og var et av de lengste i landet. Stangfeltet drev lensepumpene i gruva da vanntilsig var et stort problem. Den fungerte også som drivkraft for malmkverna i gruvene. Stangfeltet ble bygget på 1700-tallet etter tysk og svensk modell. Stangfeltet ble også kalt konstlinja.