Ådalsbruk Arbeidersamfund - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 14. nov. 2025 kl. 14:49

2025-11-14T14:49:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 14:49
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Etableringer i 1871]]		[[Kategori:Etableringer i 1871]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|60.7858256\|N\|11.3275517\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T09:06:01Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 09:06
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Løten kommune]]		[[Kategori:Løten kommune]]
	[[Kategori:Ådalsbruk]]		[[Kategori:Ådalsbruk]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]
	[[Kategori:Arbeiderdemokratene]]		[[Kategori:Arbeiderdemokratene]]
	[[Kategori:Etableringer i 1871]]		[[Kategori:Etableringer i 1871]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T16:02:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 16:02
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Arbeiderdemokratene]]		[[Kategori:Arbeiderdemokratene]]
	[[Kategori:Etableringer i 1871]]		[[Kategori:Etableringer i 1871]]
			{{bm}}

Kallrustad: om kvinnegruppa

2017-11-20T12:15:19Z

om kvinnegruppa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2017 kl. 12:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ådalsbruk Arbeidersamfund]]''' i [[Løten kommune\|Løten]] ble stiftet 11. februar 1871. Første formann var Maths Pedersen. Pedersen var tilknyttet den lokale storbedriften [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi & Mekaniske Verksted]]. Ved stiftelsen hadde foreningen 22 medlemmer, året etter hadde medlemstallet steget til 70. I 1884 meldte arbeidersamfunnet på [[Ådalsbruk]] seg inn i [[Det Norske Arbeidersamfund]], som hadde nær tilknytning til partiet [[Venstre]]. Det Norske Arbeidersamfund dannet etter hvert en egen radikal fløy i Venstre, som i 1911 tok navnet [[Arbeiderdemokratene]]. Ådalsbruk Arbeidersamfund var medlem av ~~Abeiderdemokratene~~ fram til 1920. Fra midten av 1880-årene til 1920, var altså Aadalsbruk Arbeidersamfunds politiske tilhørighet knyttet til partiet Venstre eller politiske organsiasjoner sprunget ut av Venstre.		'''[[Ådalsbruk Arbeidersamfund]]''' i [[Løten kommune\|Løten]] ble stiftet 11. februar 1871. Første formann var Maths Pedersen. Pedersen var tilknyttet den lokale storbedriften [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi & Mekaniske Verksted]]. Ved stiftelsen hadde foreningen 22 medlemmer, året etter hadde medlemstallet steget til 70. I 1884 meldte arbeidersamfunnet på [[Ådalsbruk]] seg inn i [[Det Norske Arbeidersamfund]], som hadde nær tilknytning til partiet [[Venstre]]. Det Norske Arbeidersamfund dannet etter hvert en egen radikal fløy i Venstre, som i 1911 tok navnet [[Arbeiderdemokratene]]. Ådalsbruk Arbeidersamfund var medlem av Arbeiderdemokratene fram til 1920. Fra midten av 1880-årene til 1920, var altså Aadalsbruk Arbeidersamfunds politiske tilhørighet knyttet til partiet Venstre eller politiske organsiasjoner sprunget ut av Venstre.

	Det var først i 1923 at arbeidersamfunnet formelt ble en del av [[Det norske Arbeiderparti]], og dermed et arbeiderlag under [[Løten Arbeiderparti]]. Arbeidersamfunnet har hatt betydelig innflytelse i Løten Arbeiderparti, som blant annet har kommet til uttrykk ved at mange av bygdas ordførere er rekruttert fra arbeidersamfunnet og at partilaget ofte har hatt de fleste av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret. Et eksempel på en ordfører med tilknytning til Ådalsbruk Arbeidersamfund er Martinius (Martinus) A. Nordli (19.3. 1888-2.8. 1971) som var ordfører i Løten i tre perioder: 1921-1925, 1929-1931 og 1956-1959. Nordli var opprinnelig fra nabokommunen [[Vang (Hedmark)\|Vang]].		Det var først i 1923 at arbeidersamfunnet formelt ble en del av [[Det norske Arbeiderparti]], og dermed et arbeiderlag under [[Løten Arbeiderparti]]. Arbeidersamfunnet har hatt betydelig innflytelse i Løten Arbeiderparti, som blant annet har kommet til uttrykk ved at mange av bygdas ordførere er rekruttert fra arbeidersamfunnet og at partilaget ofte har hatt de fleste av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret. Et eksempel på en ordfører med tilknytning til Ådalsbruk Arbeidersamfund er Martinius (Martinus) A. Nordli (19.3. 1888-2.8. 1971) som var ordfører i Løten i tre perioder: 1921-1925, 1929-1931 og 1956-1959. Nordli var opprinnelig fra nabokommunen [[Vang (Hedmark)\|Vang]].

			I 1920 ble [[Ådalsbruk Arbeidersamfunds kvinnegruppe]] stiftet.

	Arkivmateriale etter arbeiderforeningen oppbevares ved [[Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark]].		Arkivmateriale etter arbeiderforeningen oppbevares ved [[Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark]].

Kallrustad på 20. nov. 2017 kl. 12:08

2017-11-20T12:08:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2017 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ådalsbruk Arbeidersamfund]]''' i [[Løten kommune\|Løten]] ble stiftet 11. februar 1871. Første formann var Maths Pedersen. Pedersen var tilknyttet den lokale storbedriften [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi & Mekaniske Verksted]]. Ved stiftelsen hadde foreningen 22 medlemmer, året etter hadde medlemstallet steget til 70. I 1884 meldte arbeidersamfunnet på Ådalsbruk seg inn i [[Det Norske Arbeidersamfund]], som hadde nær tilknytning til partiet [[Venstre]]. Det Norske Arbeidersamfund dannet etter hvert en egen radikal fløy i Venstre, som i 1911 tok navnet [[Arbeiderdemokratene]]. Ådalsbruk Arbeidersamfund var medlem av Abeiderdemokratene fram til 1920. Fra midten av 1880-årene til 1920, var altså Aadalsbruk Arbeidersamfunds politiske tilhørighet knyttet til partiet Venstre eller politiske organsiasjoner sprunget ut av Venstre.		'''[[Ådalsbruk Arbeidersamfund]]''' i [[Løten kommune\|Løten]] ble stiftet 11. februar 1871. Første formann var Maths Pedersen. Pedersen var tilknyttet den lokale storbedriften [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi & Mekaniske Verksted]]. Ved stiftelsen hadde foreningen 22 medlemmer, året etter hadde medlemstallet steget til 70. I 1884 meldte arbeidersamfunnet på [[Ådalsbruk]] seg inn i [[Det Norske Arbeidersamfund]], som hadde nær tilknytning til partiet [[Venstre]]. Det Norske Arbeidersamfund dannet etter hvert en egen radikal fløy i Venstre, som i 1911 tok navnet [[Arbeiderdemokratene]]. Ådalsbruk Arbeidersamfund var medlem av Abeiderdemokratene fram til 1920. Fra midten av 1880-årene til 1920, var altså Aadalsbruk Arbeidersamfunds politiske tilhørighet knyttet til partiet Venstre eller politiske organsiasjoner sprunget ut av Venstre.

	Det var først i 1923 at arbeidersamfunnet formelt ble en del av [[Det norske Arbeiderparti]], og dermed et arbeiderlag under [[Løten Arbeiderparti]]. Arbeidersamfunnet har hatt betydelig innflytelse i Løten Arbeiderparti, som blant annet har kommet til uttrykk ved at mange av bygdas ordførere er rekruttert fra arbeidersamfunnet og at partilaget ofte har hatt de fleste av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret. Et eksempel på en ordfører med tilknytning til Ådalsbruk Arbeidersamfund er Martinius (Martinus) A. Nordli (19.3. 1888-2.8. 1971) som var ordfører i Løten i tre perioder: 1921-1925, 1929-1931 og 1956-1959. Nordli var opprinnelig fra nabokommunen [[Vang (Hedmark)\|Vang]].		Det var først i 1923 at arbeidersamfunnet formelt ble en del av [[Det norske Arbeiderparti]], og dermed et arbeiderlag under [[Løten Arbeiderparti]]. Arbeidersamfunnet har hatt betydelig innflytelse i Løten Arbeiderparti, som blant annet har kommet til uttrykk ved at mange av bygdas ordførere er rekruttert fra arbeidersamfunnet og at partilaget ofte har hatt de fleste av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret. Et eksempel på en ordfører med tilknytning til Ådalsbruk Arbeidersamfund er Martinius (Martinus) A. Nordli (19.3. 1888-2.8. 1971) som var ordfører i Løten i tre perioder: 1921-1925, 1929-1931 og 1956-1959. Nordli var opprinnelig fra nabokommunen [[Vang (Hedmark)\|Vang]].

Kallrustad på 20. nov. 2017 kl. 12:08

2017-11-20T12:08:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2017 kl. 12:08
Linje 3:		Linje 3:
	Det var først i 1923 at arbeidersamfunnet formelt ble en del av [[Det norske Arbeiderparti]], og dermed et arbeiderlag under [[Løten Arbeiderparti]]. Arbeidersamfunnet har hatt betydelig innflytelse i Løten Arbeiderparti, som blant annet har kommet til uttrykk ved at mange av bygdas ordførere er rekruttert fra arbeidersamfunnet og at partilaget ofte har hatt de fleste av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret. Et eksempel på en ordfører med tilknytning til Ådalsbruk Arbeidersamfund er Martinius (Martinus) A. Nordli (19.3. 1888-2.8. 1971) som var ordfører i Løten i tre perioder: 1921-1925, 1929-1931 og 1956-1959. Nordli var opprinnelig fra nabokommunen [[Vang (Hedmark)\|Vang]].		Det var først i 1923 at arbeidersamfunnet formelt ble en del av [[Det norske Arbeiderparti]], og dermed et arbeiderlag under [[Løten Arbeiderparti]]. Arbeidersamfunnet har hatt betydelig innflytelse i Løten Arbeiderparti, som blant annet har kommet til uttrykk ved at mange av bygdas ordførere er rekruttert fra arbeidersamfunnet og at partilaget ofte har hatt de fleste av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret. Et eksempel på en ordfører med tilknytning til Ådalsbruk Arbeidersamfund er Martinius (Martinus) A. Nordli (19.3. 1888-2.8. 1971) som var ordfører i Løten i tre perioder: 1921-1925, 1929-1931 og 1956-1959. Nordli var opprinnelig fra nabokommunen [[Vang (Hedmark)\|Vang]].

	Arkivmateriale etter ~~foreningen~~ oppbevares ved [[Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark]].		Arkivmateriale etter arbeiderforeningen oppbevares ved [[Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: formatert

2017-11-20T12:08:09Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2017 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ådalsbruk Arbeidersamfund]]''' i [[Løten kommune\|Løten]] ble stiftet 11. februar 1871. Første formann var Maths ~~Perdersen~~. Pedersen var tilknyttet den lokale storbedriften [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi & Mekaniske Verksted]]. Ved stiftelsen hadde foreningen 22 medlemmer, året etter hadde medlemstallet steget til 70. I 1884 meldte arbeidersamfunnet på Ådalsbruk seg inn i [[Det Norske Arbeidersamfund]], som hadde nær tilknytning til partiet [[Venstre]]. Det Norske Arbeidersamfund dannet etter hvert en egen radikal fløy i Venstre, som i 1911 tok navnet [[Arbeiderdemokratene]]. Ådalsbruk Arbeidersamfund var medlem av Abeiderdemokratene fram til 1920. Fra midten av 1880-årene til 1920, var altså Aadalsbruk Arbeidersamfunds politiske tilhørighet knyttet til partiet Venstre eller politiske organsiasjoner sprunget ut av Venstre.		'''[[Ådalsbruk Arbeidersamfund]]''' i [[Løten kommune\|Løten]] ble stiftet 11. februar 1871. Første formann var Maths Pedersen. Pedersen var tilknyttet den lokale storbedriften [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi & Mekaniske Verksted]]. Ved stiftelsen hadde foreningen 22 medlemmer, året etter hadde medlemstallet steget til 70. I 1884 meldte arbeidersamfunnet på Ådalsbruk seg inn i [[Det Norske Arbeidersamfund]], som hadde nær tilknytning til partiet [[Venstre]]. Det Norske Arbeidersamfund dannet etter hvert en egen radikal fløy i Venstre, som i 1911 tok navnet [[Arbeiderdemokratene]]. Ådalsbruk Arbeidersamfund var medlem av Abeiderdemokratene fram til 1920. Fra midten av 1880-årene til 1920, var altså Aadalsbruk Arbeidersamfunds politiske tilhørighet knyttet til partiet Venstre eller politiske organsiasjoner sprunget ut av Venstre.

	Det var først i 1923 at arbeidersamfunnet formelt ble en del av [[Det norske Arbeiderparti]], og dermed et arbeiderlag under [[Løten Arbeiderparti]]. Arbeidersamfunnet har hatt betydelig innflytelse i Løten Arbeiderparti, som blant annet har kommet til uttrykk ved at mange av bygdas ordførere er rekruttert fra arbeidersamfunnet og at partilaget ofte har hatt de fleste av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret. Et eksempel på en ordfører med tilknytning til Ådalsbruk Arbeidersamfund er Martinius (Martinus) A. Nordli (19.3. 1888-2.8. 1971) som var ordfører i Løten i tre perioder: 1921-1925, 1929-1931 og 1956-1959. Nordli var opprinnelig fra nabokommunen Vang.		Det var først i 1923 at arbeidersamfunnet formelt ble en del av [[Det norske Arbeiderparti]], og dermed et arbeiderlag under [[Løten Arbeiderparti]]. Arbeidersamfunnet har hatt betydelig innflytelse i Løten Arbeiderparti, som blant annet har kommet til uttrykk ved at mange av bygdas ordførere er rekruttert fra arbeidersamfunnet og at partilaget ofte har hatt de fleste av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret. Et eksempel på en ordfører med tilknytning til Ådalsbruk Arbeidersamfund er Martinius (Martinus) A. Nordli (19.3. 1888-2.8. 1971) som var ordfører i Løten i tre perioder: 1921-1925, 1929-1931 og 1956-1959. Nordli var opprinnelig fra nabokommunen [[Vang (Hedmark)\|Vang]].

			Arkivmateriale etter foreningen oppbevares ved [[Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark]].

			== Kilder og litteratur ==

			*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=nb-AAH_arkiv_000000116796 Arkivportalen]

			[[Kategori:Løten kommune]]
			[[Kategori:Ådalsbruk]]
			[[Kategori:Foreninger]]
			[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]]
			[[Kategori:Arbeiderdemokratene]]
			[[Kategori:Etableringer i 1871]]

Kallrustad: formatert

2017-11-20T12:04:10Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2017 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	Ådalsbruk Arbeidersamfund i Løten ble stiftet 11. februar 1871. Første formann var Maths Perdersen. Pedersen var tilknyttet den lokale storbedriften Aadals Brug Jernstøberi & Mekaniske Verksted. Ved stiftelsen hadde foreningen 22 medlemmer, året etter hadde medlemstallet steget til 70. I 1884 meldte arbeidersamfunnet på Ådalsbruk seg inn i Det Norske Arbeidersamfund, som hadde nær tilknytning til partiet Venstre. Det Norske Arbeidersamfund dannet etter hvert en egen radikal fløy i Venstre, som i 1911 tok navnet Arbeiderdemokratene. Ådalsbruk Arbeidersamfund var medlem av Abeiderdemokratene fram til 1920. Fra midten av 1880-årene til 1920, var altså Aadalsbruk Arbeidersamfunds politiske tilhørighet knyttet til partiet Venstre eller politiske organsiasjoner sprunget ut av Venstre. Det var først i 1923 at arbeidersamfunnet formelt ble en del av Det norske Arbeiderparti, og dermed et arbeiderlag under Løten Arbeiderparti. Arbeidersamfunnet har hatt betydelig innflytelse i Løten Arbeiderparti, som blant annet har kommet til uttrykk ved at mange av bygdas ordførere er rekruttert fra arbeidersamfunnet og at partilaget ofte har hatt de fleste av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret. ~~Som et~~ eksempel på ~~ordførere~~ med tilknytning til Ådalsbruk Arbeidersamfund ~~kan vi trekke fram~~ Martinius (Martinus) A. Nordli (19.3. 1888-2.8. 1971) som var ordfører i Løten i tre perioder: 1921-1925, 1929-1931 og 1956-1959. Nordli var opprinnelig fra nabokommunen Vang~~, men ble altså medlem av Ådalsbruk Arbeidsersmafund og ordfører i Løte~~		'''[[Ådalsbruk Arbeidersamfund]]''' i [[Løten kommune\|Løten]] ble stiftet 11. februar 1871. Første formann var Maths Perdersen. Pedersen var tilknyttet den lokale storbedriften [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi & Mekaniske Verksted]]. Ved stiftelsen hadde foreningen 22 medlemmer, året etter hadde medlemstallet steget til 70. I 1884 meldte arbeidersamfunnet på Ådalsbruk seg inn i [[Det Norske Arbeidersamfund]], som hadde nær tilknytning til partiet [[Venstre]]. Det Norske Arbeidersamfund dannet etter hvert en egen radikal fløy i Venstre, som i 1911 tok navnet [[Arbeiderdemokratene]]. Ådalsbruk Arbeidersamfund var medlem av Abeiderdemokratene fram til 1920. Fra midten av 1880-årene til 1920, var altså Aadalsbruk Arbeidersamfunds politiske tilhørighet knyttet til partiet Venstre eller politiske organsiasjoner sprunget ut av Venstre.

			Det var først i 1923 at arbeidersamfunnet formelt ble en del av [[Det norske Arbeiderparti]], og dermed et arbeiderlag under [[Løten Arbeiderparti]]. Arbeidersamfunnet har hatt betydelig innflytelse i Løten Arbeiderparti, som blant annet har kommet til uttrykk ved at mange av bygdas ordførere er rekruttert fra arbeidersamfunnet og at partilaget ofte har hatt de fleste av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret. Et eksempel på en ordfører med tilknytning til Ådalsbruk Arbeidersamfund er Martinius (Martinus) A. Nordli (19.3. 1888-2.8. 1971) som var ordfører i Løten i tre perioder: 1921-1925, 1929-1931 og 1956-1959. Nordli var opprinnelig fra nabokommunen Vang.

Kallrustad: Arkivportalen, råtekst

2017-11-20T12:01:01Z

Arkivportalen, råtekst

Ny side

Ådalsbruk Arbeidersamfund i Løten ble stiftet 11. februar 1871. Første formann var Maths Perdersen. Pedersen var tilknyttet den lokale storbedriften Aadals Brug Jernstøberi & Mekaniske Verksted. Ved stiftelsen hadde foreningen 22 medlemmer, året etter hadde medlemstallet steget til 70. I 1884 meldte arbeidersamfunnet på Ådalsbruk seg inn i Det Norske Arbeidersamfund, som hadde nær tilknytning til partiet Venstre. Det Norske Arbeidersamfund dannet etter hvert en egen radikal fløy i Venstre, som i 1911 tok navnet Arbeiderdemokratene. Ådalsbruk Arbeidersamfund var medlem av Abeiderdemokratene fram til 1920. Fra midten av 1880-årene til 1920, var altså Aadalsbruk Arbeidersamfunds politiske tilhørighet knyttet til partiet Venstre eller politiske organsiasjoner sprunget ut av Venstre. Det var først i 1923 at arbeidersamfunnet formelt ble en del av Det norske Arbeiderparti, og dermed et arbeiderlag under Løten Arbeiderparti. Arbeidersamfunnet har hatt betydelig innflytelse i Løten Arbeiderparti, som blant annet har kommet til uttrykk ved at mange av bygdas ordførere er rekruttert fra arbeidersamfunnet og at partilaget ofte har hatt de fleste av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyret. Som et eksempel på ordførere med tilknytning til Ådalsbruk Arbeidersamfund kan vi trekke fram Martinius (Martinus) A. Nordli (19.3. 1888-2.8. 1971) som var ordfører i Løten i tre perioder: 1921-1925, 1929-1931 og 1956-1959. Nordli var opprinnelig fra nabokommunen Vang, men ble altså medlem av Ådalsbruk Arbeidsersmafund og ordfører i Løte