Åker (Vang gnr. 7) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Galleri */

2026-04-28T12:08:57Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 12:08
Linje 85:		Linje 85:
	Fil:Åker gård, Hamar Ridehus, Hedmark - Riksantikvaren-T096 01 0083.jpg\|Stabburene på Åker i 1935.		Fil:Åker gård, Hamar Ridehus, Hedmark - Riksantikvaren-T096 01 0083.jpg\|Stabburene på Åker i 1935.
	Fil:Åker gård, Hamar Ridehus, Hedmark - Riksantikvaren-T096 01 0084.jpg\|Detalj av et av stabburene i 1935.		Fil:Åker gård, Hamar Ridehus, Hedmark - Riksantikvaren-T096 01 0084.jpg\|Detalj av et av stabburene i 1935.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-18 1.jpg\|Hovedbygningen.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-19 1.jpg\|Hovedbygningen fra gardsplassen.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-19 2.jpg\|Drengestubygning og føderådsbygning.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-20 1.jpg\|Fjøset.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-20 2.jpg\|Hagen under flom i 1950-åra.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-21 1.jpg\|Salen.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-21 2.jpg\|Dagligstua og kontoret.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-23 1.jpg\|Stabburene.
	</gallery>		</gallery>

Aslak Kittelsen: /* Lenker */

2026-04-28T12:01:29Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 12:01
Linje 111:		Linje 111:
	* [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50?task=s&fnr=4&hid=86&gnr=7 Aker] i matrikkelutkastet 1950.		* [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50?task=s&fnr=4&hid=86&gnr=7 Aker] i matrikkelutkastet 1950.

	~~{{artikkelkoord\|60.799999\|N\|11.121645\|Ø}}~~
	[[Kategori:Setegarder]]		[[Kategori:Setegarder]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
			[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]

			{{artikkelkoord\|60.799999\|N\|11.121645\|Ø}}
	{{f2}}		{{f2}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]~~

Axel Scheel: /* Lenker */ Presiserte lenkenavn etc.

2025-08-22T13:11:47Z

Lenker: Presiserte lenkenavn etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 13:11
Linje 101:		Linje 101:
	== Lenker ==		== Lenker ==
	* {{kulturminne\|94400}}.		* {{kulturminne\|94400}}.
	* [http://www.arkivverket.no/nno/Arkivverket/Hamar/Nettutstillinger/AAker-gaards-arkiv Åker gårds arkiv] på Arkivverkets hjemmesider. Ubrukelig lenke; se istedenfor denne ARKIVVERKET.NO’s ''effektive lenke:'' https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/aker-gards-arkiv/		* [http://www.arkivverket.no/nno/Arkivverket/Hamar/Nettutstillinger/AAker-gaards-arkiv Åker gårds arkiv] på Arkivverkets hjemmesider. Ubrukelig lenke; se istedenfor denne ARKIVVERKET.NO’s ''effektive lenke'' '''«Åker gårds arkiv 1670-1933»''': https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/aker-gards-arkiv/
	* {{Folketelling\|bf01058235002607\|Ager\|1801\|Vang prestegjeld}}.		* {{Folketelling\|bf01058235002607\|Ager\|1801\|Vang prestegjeld}}.
	* {{Folketelling\|bf01038032005579\|Aker\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.		* {{Folketelling\|bf01038032005579\|Aker\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.

Axel Scheel: /* Lenker */

2025-08-22T13:09:18Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 13:09
Linje 101:		Linje 101:
	== Lenker ==		== Lenker ==
	* {{kulturminne\|94400}}.		* {{kulturminne\|94400}}.
	* [http://www.arkivverket.no/nno/Arkivverket/Hamar/Nettutstillinger/AAker-gaards-arkiv Åker gårds arkiv] på Arkivverkets hjemmesider. Ubrukelig lenke; se istedenfor: https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/aker-gards-arkiv/		* [http://www.arkivverket.no/nno/Arkivverket/Hamar/Nettutstillinger/AAker-gaards-arkiv Åker gårds arkiv] på Arkivverkets hjemmesider. Ubrukelig lenke; se istedenfor denne ARKIVVERKET.NO’s ''effektive lenke:'' https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/aker-gards-arkiv/
	* {{Folketelling\|bf01058235002607\|Ager\|1801\|Vang prestegjeld}}.		* {{Folketelling\|bf01058235002607\|Ager\|1801\|Vang prestegjeld}}.
	* {{Folketelling\|bf01038032005579\|Aker\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.		* {{Folketelling\|bf01038032005579\|Aker\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.

Axel Scheel: /* Lenker */

2025-08-22T13:00:34Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 13:00
Linje 101:		Linje 101:
	== Lenker ==		== Lenker ==
	* {{kulturminne\|94400}}.		* {{kulturminne\|94400}}.
	* [http://www.arkivverket.no/nno/Arkivverket/Hamar/Nettutstillinger/AAker-gaards-arkiv Åker gårds arkiv] på Arkivverkets hjemmesider. Ubrukelig lenke; se istedenfor: ~~&action=edit&redlink=1~~		* [http://www.arkivverket.no/nno/Arkivverket/Hamar/Nettutstillinger/AAker-gaards-arkiv Åker gårds arkiv] på Arkivverkets hjemmesider. Ubrukelig lenke; se istedenfor: https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/aker-gards-arkiv/
	* {{Folketelling\|bf01058235002607\|Ager\|1801\|Vang prestegjeld}}.		* {{Folketelling\|bf01058235002607\|Ager\|1801\|Vang prestegjeld}}.
	* {{Folketelling\|bf01038032005579\|Aker\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.		* {{Folketelling\|bf01038032005579\|Aker\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.

Axel Scheel: /* Lenker */

2025-08-22T12:58:56Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 12:58
Linje 101:		Linje 101:
	== Lenker ==		== Lenker ==
	* {{kulturminne\|94400}}.		* {{kulturminne\|94400}}.
	* [http://www.arkivverket.no/nno/Arkivverket/Hamar/Nettutstillinger/AAker-gaards-arkiv Åker gårds arkiv] på Arkivverkets hjemmesider. Ubrukelig lenke; se istedenfor~~: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=ARKIVVERKET.NO~~:&action=edit&redlink=1		* [http://www.arkivverket.no/nno/Arkivverket/Hamar/Nettutstillinger/AAker-gaards-arkiv Åker gårds arkiv] på Arkivverkets hjemmesider. Ubrukelig lenke; se istedenfor: &action=edit&redlink=1
	* {{Folketelling\|bf01058235002607\|Ager\|1801\|Vang prestegjeld}}.		* {{Folketelling\|bf01058235002607\|Ager\|1801\|Vang prestegjeld}}.
	* {{Folketelling\|bf01038032005579\|Aker\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.		* {{Folketelling\|bf01038032005579\|Aker\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.

Axel Scheel: /* Lenker */ La til egfektiv lenke.

2025-08-22T12:57:24Z

Lenker: La til egfektiv lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 12:57
Linje 101:		Linje 101:
	== Lenker ==		== Lenker ==
	* {{kulturminne\|94400}}.		* {{kulturminne\|94400}}.
	* [http://www.arkivverket.no/nno/Arkivverket/Hamar/Nettutstillinger/AAker-gaards-arkiv Åker gårds arkiv] på Arkivverkets hjemmesider.		* [http://www.arkivverket.no/nno/Arkivverket/Hamar/Nettutstillinger/AAker-gaards-arkiv Åker gårds arkiv] på Arkivverkets hjemmesider. Ubrukelig lenke; se istedenfor: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=ARKIVVERKET.NO:&action=edit&redlink=1
	* {{Folketelling\|bf01058235002607\|Ager\|1801\|Vang prestegjeld}}.		* {{Folketelling\|bf01058235002607\|Ager\|1801\|Vang prestegjeld}}.
	* {{Folketelling\|bf01038032005579\|Aker\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.		* {{Folketelling\|bf01038032005579\|Aker\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:40Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 88:		Linje 88:

	== Noter ==		== Noter ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

2024-03-07T10:20:33Z

Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:20
Linje 102:		Linje 102:
	* {{kulturminne\|94400}}.		* {{kulturminne\|94400}}.
	* [http://www.arkivverket.no/nno/Arkivverket/Hamar/Nettutstillinger/AAker-gaards-arkiv Åker gårds arkiv] på Arkivverkets hjemmesider.		* [http://www.arkivverket.no/nno/Arkivverket/Hamar/Nettutstillinger/AAker-gaards-arkiv Åker gårds arkiv] på Arkivverkets hjemmesider.
	* {{~~folketelling bosted land~~\|bf01058235002607\|Ager\|1801\|Vang prestegjeld}}.		* {{Folketelling\|bf01058235002607\|Ager\|1801\|Vang prestegjeld}}.
	* {{~~folketelling bosted land~~\|bf01038032005579\|Aker\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.		* {{Folketelling\|bf01038032005579\|Aker\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.
	* {{~~folketelling bosted land~~\|bf01037051000223\|Aker gaard med Dal\|1900\|Vang herred}}.		* {{Folketelling\|bf01037051000223\|Aker gaard med Dal\|1900\|Vang herred}}.
	* {{~~folketelling bosted land~~\|bf01036398002717\|Aker\|1910\|Vang herred}}.		* {{Folketelling\|bf01036398002717\|Aker\|1910\|Vang herred}}.
	* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35476/87/ Matrikkelen 1838 for Vang tinglag].		* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35476/87/ Matrikkelen 1838 for Vang tinglag].
	* [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0414&gnr=7 Aaker] i matrikkelen 1886.		* [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0414&gnr=7 Aaker] i matrikkelen 1886.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie */

2023-09-27T18:14:50Z

Gardshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2023 kl. 18:14
Linje 48:		Linje 48:
	{{thumb\|No-nb digibok 2012100807019 0178 1.jpg\|Tunet på Åker. Fotografi fra boka ''Vang, Hedemarken'' av [[Anders Skiset]], utgitt 1914.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012100807019 0178 1.jpg\|Tunet på Åker. Fotografi fra boka ''Vang, Hedemarken'' av [[Anders Skiset]], utgitt 1914.}}

	== Tidlig historie ==		=== Tidlig historie ===
	Arkeologiske undersøkelser og funn viser at det har vært bosetning på Åker i om lag to tusen år. De samme funnene, samt skriftlige kilder, antyder at garden var et maktsentrum i forhistorisk tid. [[Åkerfunnet]], som ble gjort fra 1860-årene og framover, er det største gullfunnet i Norge, og omfatter blant annet [[Åkerspenna]]. Det er mulig at heidnenes stammeting, Eidsivating, lå ved Åker, og i historisk tid var Åker i alle fall tingsted: Sannsynligvis var det her Magnus den gode og Harald Hardråde møttes til forliksmøte i 1046; avtalen mellom dem er kjent som [[forliket på Åker]]. Harald hadde kommet tilbake fra Konstantinopel, og «talte opp en mengde gull som han hadde brakt med seg hjem fra sine ferder og forærte sin brorsønn, kong Magnus. Tingalmuen undret seg over at så mye gull var samlet på én hånd.»<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 397. Merk at Axel Coldevin skriver at møtet fant sted i 1041.</ref> Magnus anerkjente med dette møtet Harald som medkonge. Harald Hardråde flyttet imidlertid i etterkant markedsplassen fra Åker til [[Storhamar]], og la dermed grunnlaget for at [[Hamarkaupangen]] ble det nye maktsenteret i regionen. Fra 1237 og fram til reformasjonen hørte Åker til kirka, sannsynligvis under biskopen av Hamar.		Arkeologiske undersøkelser og funn viser at det har vært bosetning på Åker i om lag to tusen år. De samme funnene, samt skriftlige kilder, antyder at garden var et maktsentrum i forhistorisk tid. [[Åkerfunnet]], som ble gjort fra 1860-årene og framover, er det største gullfunnet i Norge, og omfatter blant annet [[Åkerspenna]]. Det er mulig at heidnenes stammeting, Eidsivating, lå ved Åker, og i historisk tid var Åker i alle fall tingsted: Sannsynligvis var det her Magnus den gode og Harald Hardråde møttes til forliksmøte i 1046; avtalen mellom dem er kjent som [[forliket på Åker]]. Harald hadde kommet tilbake fra Konstantinopel, og «talte opp en mengde gull som han hadde brakt med seg hjem fra sine ferder og forærte sin brorsønn, kong Magnus. Tingalmuen undret seg over at så mye gull var samlet på én hånd.»<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 397. Merk at Axel Coldevin skriver at møtet fant sted i 1041.</ref> Magnus anerkjente med dette møtet Harald som medkonge. Harald Hardråde flyttet imidlertid i etterkant markedsplassen fra Åker til [[Storhamar]], og la dermed grunnlaget for at [[Hamarkaupangen]] ble det nye maktsenteret i regionen. Fra 1237 og fram til reformasjonen hørte Åker til kirka, sannsynligvis under biskopen av Hamar.

	== Tidlig nytid ==		=== Tidlig nytid ===
	Da kirkegodset ble konfiskert ved reformasjonen, ble Åker krongods. Sammen med Disen-gardene hørte de til [[Storhamargodset]], som var forlenet til Mogens Svale rundt 1570. Denne var gift med Maren Bjelke, datter av Jens Tillufsøn Bjelke og tante til [[Jens Aagessøn Bjelke]] (1580-1659). Han var dessuten lensherre til Idde og Marker i Østfold, og fram til 1647 hadde hans etterfølgere i denne stillinga Åker med Disen i forlening. Den siste av disse var Henrik Bjelke, sønn av Jens Bjelke. I 1567, under [[den nordiske sjuårskrigen]], ble Hamarkaupangen brent av svenske soldater, og de herjet landsbygda på Hedmarken. I forbindelse med dette ble folk på Åker ting tvunget til å avlegge ed til kong Erik XIV av Sverige. Etter at svenskene hadde forlatt norsk jord, samlet innlendingene seg på nytt for å sverge Frederik II troskap. Ifølge Axel Coldevin erklærte de «høytidelig at brevene som svenskene hadde utstedt, var døde og maktesløse. For svenskene hadde tatt deres signeter og brukt dem urett.»<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 398.</ref>		Da kirkegodset ble konfiskert ved reformasjonen, ble Åker krongods. Sammen med Disen-gardene hørte de til [[Storhamargodset]], som var forlenet til Mogens Svale rundt 1570. Denne var gift med Maren Bjelke, datter av Jens Tillufsøn Bjelke og tante til [[Jens Aagessøn Bjelke]] (1580-1659). Han var dessuten lensherre til Idde og Marker i Østfold, og fram til 1647 hadde hans etterfølgere i denne stillinga Åker med Disen i forlening. Den siste av disse var Henrik Bjelke, sønn av Jens Bjelke. I 1567, under [[den nordiske sjuårskrigen]], ble Hamarkaupangen brent av svenske soldater, og de herjet landsbygda på Hedmarken. I forbindelse med dette ble folk på Åker ting tvunget til å avlegge ed til kong Erik XIV av Sverige. Etter at svenskene hadde forlatt norsk jord, samlet innlendingene seg på nytt for å sverge Frederik II troskap. Ifølge Axel Coldevin erklærte de «høytidelig at brevene som svenskene hadde utstedt, var døde og maktesløse. For svenskene hadde tatt deres signeter og brukt dem urett.»<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 398.</ref>

	I 1647 fikk den opprinnelig hessiske oberstløytnant [[Georg Reichwein (1593-1667)\|Georg Reichwein]] (1593-1667) Åker i gave etter hans innsats i [[Hannibalsfeiden]] 1643-1645. Fra og med Reichwein var eierne «høye militære sjefer som hadde avdelinger i traktene der omkring», trass i at Åker aldri var noen militær sjefsgård. Coldevin gir disse eierne æra for at Åker har blitt et herskapelig gardsanlegg.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> Blant annet er det fra 1600-tallet av at Åker har hatt et stort hageanlegg med karpedam og alleer, og den eldste bygningen på garden kan føres tilbake til om lag 1650.<ref>[http://statsbygg.no/Aktuelt/Nyheter/6976 Statsbyggeiendom Åker gård: Eiendom med historisk sus], [http://www.statsbygg.no/Kulturminnearet-2009/Aker-gard-Hamar/ Åker gård].</ref> De neste eierne var blant andre oberst [[Mathias Didrik von der Recke]] fra 1670 (død 1676), og oberst [[Jacob Bülow]] (død 1686). Den neste eieren som Coldevin tillegger noen betydning var oberst [[Jørgen Otto Brockenhuus]] (1664-1728), som var sjef for 1. Oplandske nasjonale Infanteriregiment. (Men nevnes kan også, at Jacob v. Bülows svoger, [[Giord Andersen (1651-1720)]], også en tid - i 1712 - var eier av gården.) Brockenhuus var født på Storhamar, og ble gift med [[Barthe Magdalena Brockenhuus]], som var datter av fetteren hans, general [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713) på [[Hovinsholm]]. Oberst Brockenhuus drev Åker fram til sin død i 1728, og enka (som levde til 1769) drev garden noen år til. I 1733 solgte hun imidlertid unna Disen-gardene, og noen år etter solgte hun Åker til oberst [[Christian Friderich de Reichau]].<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref>		I 1647 fikk den opprinnelig hessiske oberstløytnant [[Georg Reichwein (1593-1667)\|Georg Reichwein]] (1593-1667) Åker i gave etter hans innsats i [[Hannibalsfeiden]] 1643-1645. Fra og med Reichwein var eierne «høye militære sjefer som hadde avdelinger i traktene der omkring», trass i at Åker aldri var noen militær sjefsgård. Coldevin gir disse eierne æra for at Åker har blitt et herskapelig gardsanlegg.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> Blant annet er det fra 1600-tallet av at Åker har hatt et stort hageanlegg med karpedam og alleer, og den eldste bygningen på garden kan føres tilbake til om lag 1650.<ref>[http://statsbygg.no/Aktuelt/Nyheter/6976 Statsbyggeiendom Åker gård: Eiendom med historisk sus], [http://www.statsbygg.no/Kulturminnearet-2009/Aker-gard-Hamar/ Åker gård].</ref> De neste eierne var blant andre oberst [[Mathias Didrik von der Recke]] fra 1670 (død 1676), og oberst [[Jacob Bülow]] (død 1686). Den neste eieren som Coldevin tillegger noen betydning var oberst [[Jørgen Otto Brockenhuus]] (1664-1728), som var sjef for 1. Oplandske nasjonale Infanteriregiment. (Men nevnes kan også, at Jacob v. Bülows svoger, [[Giord Andersen (1651-1720)]], også en tid - i 1712 - var eier av gården.) Brockenhuus var født på Storhamar, og ble gift med [[Barthe Magdalena Brockenhuus]], som var datter av fetteren hans, general [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713) på [[Hovinsholm]]. Oberst Brockenhuus drev Åker fram til sin død i 1728, og enka (som levde til 1769) drev garden noen år til. I 1733 solgte hun imidlertid unna Disen-gardene, og noen år etter solgte hun Åker til oberst [[Christian Friderich de Reichau]].<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref>

	== Familien Todderud 1751-1892 ==		=== Familien Todderud 1751-1892 ===
	I 1751 ble Reichau generalløytnant, og han overdro da Åker til [[Peder von Todderud]] (1691-1772). Han kom fra garden [[Todderud (Stange)\|Todderud]] i [[Stange]], og var nylig blitt sjef for 1. Oplandske nasjonale Infanteriregiment. I 1760 ble han forfremmet til generalmajor. Etterslekta hans skulle beholde Åker i rundt 150 år. Coldevin omtaler ham slik: «Med ham begynte en lang og ærerik slektstradisjon på Åker. Todderud’ene var dyktige jordbrukere, og deres hustruer var ferme og energiske husmødre. Det ble en orden og en målbevisst drift som gjorde Åker gård kjent i vide kretser.»<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> Med kona Maren Olsdatter fikk han sønnen [[Barthold Heinrich von Todderud]] (1724-1806), som overtok garden etter faren. Han ble gift med [[Ulrikke Charlotte Lowzow]], og det er disse som er oppført som boende på garden i folketellinga i 1801. Todderud ble oberst, og drev en stor manufakturproduksjon der han produserte tøy av både lin, hamp og ull. Mye av denne produksjonen var forlagt til garder og plasser i området.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 401.</ref>		I 1751 ble Reichau generalløytnant, og han overdro da Åker til [[Peder von Todderud]] (1691-1772). Han kom fra garden [[Todderud (Stange)\|Todderud]] i [[Stange]], og var nylig blitt sjef for 1. Oplandske nasjonale Infanteriregiment. I 1760 ble han forfremmet til generalmajor. Etterslekta hans skulle beholde Åker i rundt 150 år. Coldevin omtaler ham slik: «Med ham begynte en lang og ærerik slektstradisjon på Åker. Todderud’ene var dyktige jordbrukere, og deres hustruer var ferme og energiske husmødre. Det ble en orden og en målbevisst drift som gjorde Åker gård kjent i vide kretser.»<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> Med kona Maren Olsdatter fikk han sønnen [[Barthold Heinrich von Todderud]] (1724-1806), som overtok garden etter faren. Han ble gift med [[Ulrikke Charlotte Lowzow]], og det er disse som er oppført som boende på garden i folketellinga i 1801. Todderud ble oberst, og drev en stor manufakturproduksjon der han produserte tøy av både lin, hamp og ull. Mye av denne produksjonen var forlagt til garder og plasser i området.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 401.</ref>

Linje 65:		Linje 65:
	Garden hadde hele tida en stor arbeidsstokk, og rundt 1895 var [[Toten\|totningen]] [[Karl Martinsen Fjeldstad\|Karl Fjeldstad]] [[sveiser (landbruk)\|sveiser]] her.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000004272850\|Karl Martinussen Fjeldstad\|Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1886-1900}}</ref> Han kjøpte noen år seinere [[Dælin (Østre Toten gnr. 137/1)\|Dælin]] i [[Nordlia]].		Garden hadde hele tida en stor arbeidsstokk, og rundt 1895 var [[Toten\|totningen]] [[Karl Martinsen Fjeldstad\|Karl Fjeldstad]] [[sveiser (landbruk)\|sveiser]] her.<ref>{{digitalarkivet\|pd00000004272850\|Karl Martinussen Fjeldstad\|Ministerialbok for Vang prestegjeld, Vang sokn 1886-1900}}</ref> Han kjøpte noen år seinere [[Dælin (Østre Toten gnr. 137/1)\|Dælin]] i [[Nordlia]].

	== 1900-tallet ==		=== 1900-tallet ===
	Wollert Hille var sønn av biskopen av Hamar, [[Arnoldus Hille (1829-1919)]]. Han var gardbruker og lege, og var fylkeslege fra 1918. Han kjøpte også [[nedre Kåterud (Stange)\|nedre Kåterud]] i Stange, en annen nabogard til Åker, og drev den sammen med hovedgarden sin. Under første verdenskrig ble imidlertid Hille økonomisk knekt av spekulasjoner han var kommet inn i, og han ble nødt til å selge garden i 1932. Over de neste åra ble garden eid av Arne Stensrud, Svein Søreide og konsul Harald Berg, før [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]] tok over garden i 1946.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 404-405.</ref> Senere tok Forsvarsdepartementet over gardstunet, mens jorda ble lagt ut til villatomter. Før det meste av eiendommen ble fraskilt, hadde Åker et areal på 1400 dekar, og av det var 670 dyrket mark. Hovedbygningen ble rammet av brann den 12. februar 1947, som følge av at man tinte opp frosne vannrør.<ref>{{WP-lenke\|Åker gård}}.</ref> Den ble bygd opp igjen i gammel stil i 1949.		Wollert Hille var sønn av biskopen av Hamar, [[Arnoldus Hille (1829-1919)]]. Han var gardbruker og lege, og var fylkeslege fra 1918. Han kjøpte også [[nedre Kåterud (Stange)\|nedre Kåterud]] i Stange, en annen nabogard til Åker, og drev den sammen med hovedgarden sin. Under første verdenskrig ble imidlertid Hille økonomisk knekt av spekulasjoner han var kommet inn i, og han ble nødt til å selge garden i 1932. Over de neste åra ble garden eid av Arne Stensrud, Svein Søreide og konsul Harald Berg, før [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang kommune]] tok over garden i 1946.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 404-405.</ref> Senere tok Forsvarsdepartementet over gardstunet, mens jorda ble lagt ut til villatomter. Før det meste av eiendommen ble fraskilt, hadde Åker et areal på 1400 dekar, og av det var 670 dyrket mark. Hovedbygningen ble rammet av brann den 12. februar 1947, som følge av at man tinte opp frosne vannrør.<ref>{{WP-lenke\|Åker gård}}.</ref> Den ble bygd opp igjen i gammel stil i 1949.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 12:08
Linje 85:		Linje 85:
	Fil:Åker gård, Hamar Ridehus, Hedmark - Riksantikvaren-T096 01 0083.jpg\|Stabburene på Åker i 1935.		Fil:Åker gård, Hamar Ridehus, Hedmark - Riksantikvaren-T096 01 0083.jpg\|Stabburene på Åker i 1935.
	Fil:Åker gård, Hamar Ridehus, Hedmark - Riksantikvaren-T096 01 0084.jpg\|Detalj av et av stabburene i 1935.		Fil:Åker gård, Hamar Ridehus, Hedmark - Riksantikvaren-T096 01 0084.jpg\|Detalj av et av stabburene i 1935.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-18 1.jpg\|Hovedbygningen.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-19 1.jpg\|Hovedbygningen fra gardsplassen.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-19 2.jpg\|Drengestubygning og føderådsbygning.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-20 1.jpg\|Fjøset.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-20 2.jpg\|Hagen under flom i 1950-åra.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-21 1.jpg\|Salen.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-21 2.jpg\|Dagligstua og kontoret.
			Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-23 1.jpg\|Stabburene.
	</gallery>		</gallery>