Åkerrødtopp i Østfold - Sideversjonshistorikk

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-05-11T05:45:51Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2024 kl. 05:45
Linje 21:		Linje 21:
	Åkerrødtopp vokser på strandeng, veikanter og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Åkerrødtopp vokser på strandeng, veikanter og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Åkerrødtopp omtales først av [[Robert Collett]] <ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=34}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet Spærholmen, [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1827[[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|av Mathias Numsen Blytt]]<ref>Blytt, Matihias Numsen 1827. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701796853 digitalt] på GBIF.</ref>.		Åkerrødtopp omtales først av [[Robert Collett]] <ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=34}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet Spærholmen, [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1827 [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|av Mathias Numsen Blytt]]<ref>Blytt, Matihias Numsen 1827. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701796853 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Åkerrødtopp har nok vært sjelden lenge, men vi har lite kunnskap om arten da den tidligere har blitt forvekslet med strandrødtopp. Den er i tilbakegang. I Bohuslän er engrødtopp og åkerrødtopp omtalt samlet<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Åkerrødtopp har nok vært sjelden lenge, men vi har lite kunnskap om arten da den tidligere har blitt forvekslet med strandrødtopp. Den er i tilbakegang. I Bohuslän er engrødtopp og åkerrødtopp omtalt samlet<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Bplofall på 12. jan. 2024 kl. 05:52

2024-01-12T05:52:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 05:52
Linje 21:		Linje 21:
	Åkerrødtopp vokser på strandeng, veikanter og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Åkerrødtopp vokser på strandeng, veikanter og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Åkerrødtopp omtales først av [[Robert Collett~~\|Robert Collet~~]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=34}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] ~~på [[Spærholmen]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] og er datert den 1.1.1827~~<ref>Blytt, Matihias Numsen. Herbarieark ~~av åkerrødtopp samlet på Hvaler.~~ [https://www.gbif.org/occurrence/1701796853 ~~Digitalt~~] på GBIF.</ref>.		Åkerrødtopp omtales først av [[Robert Collett]] <ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=34}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet Spærholmen, [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1827[[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|av Mathias Numsen Blytt]]<ref>Blytt, Matihias Numsen 1827. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701796853 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Lokalfloraene skiller ikke på eng- og åkerrødtopp~~. Den er i tilbakegang. I Bohuslän er engrødtopp og åkerrødtopp omtalt samlet<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Åkerrødtopp har nok vært sjelden lenge, men vi har lite kunnskap om arten da den tidligere har blitt forvekslet med strandrødtopp. Den er i tilbakegang. I Bohuslän er engrødtopp og åkerrødtopp omtalt samlet<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som kritisk truet (CR) i Norge. Den har kommet inn tidlig og hatt tilbakegang i landskapet, og blir vurdert ut fra dette<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av åkerrødtopp ''Odontites vernus'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16443 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som kritisk truet (CR) i Norge. Den har kommet inn tidlig og hatt tilbakegang i landskapet, og blir vurdert ut fra dette<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av åkerrødtopp ''Odontites vernus'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16443 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

			== Kommentarer ==
			Åkerrødtopp ligner mye på strandrødtopp og derfor har ikke tidligere omtaler i realiteten behandlet dem sammen.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:34:06Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:34
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Haubar på 23. des. 2023 kl. 14:59

2023-12-23T14:59:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2023 kl. 14:59
Linje 31:		Linje 31:
	*[https://artsdatabanken.no/taxon/Odontites%20vernus/145717 Åkerrødtopp] hos Artsdatabanken		*[https://artsdatabanken.no/taxon/Odontites%20vernus/145717 Åkerrødtopp] hos Artsdatabanken
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Østfoldflora]]
			[[Kategori:Planter]]
			[[Kategori:Østfold]]

Haubar: Redigert punktene

2023-12-23T14:58:53Z

Redigert punktene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2023 kl. 14:58
Linje 21:		Linje 21:
	Åkerrødtopp vokser på strandeng, veikanter og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Åkerrødtopp vokser på strandeng, veikanter og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av ~~eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. 10. ~~juni 1898 før juni 1898, før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. ~~12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??~~		Åkerrødtopp omtales først av [[Robert Collett\|Robert Collet]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=34}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] på [[Spærholmen]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] og er datert den 1.1.1827<ref>Blytt, Matihias Numsen. Herbarieark av åkerrødtopp samlet på Hvaler. [https://www.gbif.org/occurrence/1701796853 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https~~:~~//books~~.~~google.no~~/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". ~~Liste med~~ eldste ~~litteratur~~ er ~~distribuert, men den kan inneholde feil,~~ og ~~har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette~~ er ~~særlig aktuelt hos Collett 1868, f~~.~~eks~~. ~~Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (~~1827 Blytt ~~og 1842 Printz~~, ~~men ikke årstall fra Schübeler)~~. ~~Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde~~.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler~~. ~~Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer~~ på ~~belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år~~. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (~~ikke på ~~nett)~~ og ~~evt~~. ~~med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold~~ i tilbakegang~~, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f~~.~~eks. 1950-åra.~~		Lokalfloraene skiller ikke på eng- og åkerrødtopp. Den er i tilbakegang. I Bohuslän er engrødtopp og åkerrødtopp omtalt samlet<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser~~ og ~~betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen~~, ~~Kristian 1964~~. ~~Planteliste for Rakkestad~~. ~~Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy~~'~~s flora, se Bibliografi:Østfoldflora~~. ~~Observasjoner i perioden slutten av 1950~~-~~åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett~~, ~~Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett)~~. ~~Uklart når Schübeler var på Hvaler.~~

	~~Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk~~ Artsdatabankens ~~nettsider~~. ~~Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status~~ for ~~Østfold isolert~~. ~~Sjekk artens status på~~ [~~http~~://~~www~~.~~ostfoldbotanikk.org~~/~~obfnet~~/~~startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.~~		Arten regnes som kritisk truet (CR) i Norge. Den har kommet inn tidlig og hatt tilbakegang i landskapet, og blir vurdert ut fra dette<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av åkerrødtopp ''Odontites vernus'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16443 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: Redigert punkter

2023-12-23T14:47:49Z

Redigert punkter

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Åkerrødtopp
| latinsknavn =''Odontites vernus'' (Bellardi) Dumort.
| bilde =Åkerrødtopp_Odontites_vernus_BH.JPG
| bildetekst =På strandeng ved Libauen, Asmaløy. Dato: 31.7.2019
Foto: Bård Haugsrud
| oppdatert =5.11.2023
| kart5x5 =Odontites_vernus.png
| ruter5x5 =13
| kart1x1 =Odontites_vernus_1.png
| ruter1x1 =14
| ruter01a =11
| først =1827
| sist =2022
| graf =
|familie=Snylterotfamilien}}'''Åkerrødtopp''' ''Odontites vernus'' er en art som vokser på strandeng og skrotemark i [[Østfold]].
==Hyppighet og utbredelse==
Åkerrødtopp er fremmed, antakelig kommet inn med tidlig jordbruk og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har spredte funn i østvest<ref>Stabbetorp, Odd. Åkerrødtopp i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Odontites_vernus.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
==Økologi==
Åkerrødtopp vokser på strandeng, veikanter og skrotemark<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur er distribuert, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde.

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.

Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Odontites%20vernus/145717 Åkerrødtopp] hos Artsdatabanken
{{bm}}