Åmot prestegård - Sideversjonshistorikk

Rool på 21. jun. 2023 kl. 16:27

2023-06-21T16:27:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 16:27
Linje 13:		Linje 13:

	=== Borgstua ===		=== Borgstua ===
	Borgstuen kan være oppført på 1700-tallet, men er sannsynligvis fra tidlig på 1800-tallet slik det står nå. Borgstuen ble brukt til innlosjering av av folk fra [[Stor-Elvdal]] som hadde ærend til presten, den gang Stor-Elvdal sorterte under [[Åmot prestegjeld]]. Bygningen har også blitt benyttet som bolig for forpakter og for gårdsarbeidere.		Borgstuen kan være oppført på 1700-tallet, men er sannsynligvis fra tidlig på 1800-tallet slik det står nå. Borgstuen ble brukt til innlosjering av folk fra [[Stor-Elvdal]] som hadde ærend til presten, den gang Stor-Elvdal sorterte under [[Åmot prestegjeld]]. Bygningen har også blitt benyttet som bolig for forpakter og for gårdsarbeidere.

	Bygningen har en [[Lafting\|laftet]] treroms tømmerkjerne i to etasjer og har en grunnflate på rundt 190 m². Den har en midtgangsplan, og er fundamentert med steinmurt kjellermur, hvor kjellerrom ikke er tilgjengelige, men det antas at det er to rom med jordgulv. Taket er tekket med enkeltkrummet teglstein. Den nordre delen i første etasje har det vært stort gårdskjøkken, hvor kjøkkenrommet er intakt, likeledes grunnkonstruksjonene i den steinmurte gruepeisen med tilbehør.		Bygningen har en [[Lafting\|laftet]] treroms tømmerkjerne i to etasjer og har en grunnflate på rundt 190 m². Den har en midtgangsplan, og er fundamentert med steinmurt kjellermur, hvor kjellerrom ikke er tilgjengelige, men det antas at det er to rom med jordgulv. Taket er tekket med enkeltkrummet teglstein. Den nordre delen i første etasje har det vært stort gårdskjøkken, hvor kjøkkenrommet er intakt, likeledes grunnkonstruksjonene i den steinmurte gruepeisen med tilbehør.

PaulVIF: /* Ut av bruk */

2018-07-09T08:15:39Z

Ut av bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 08:15
Linje 24:		Linje 24:
	Den ble brukt som prestebolig fram 1989 da sogneprest Ole Petter Nordby som gikk av.		Den ble brukt som prestebolig fram 1989 da sogneprest Ole Petter Nordby som gikk av.

	Prestegården har deretter i perioder vært brukt til andre formål, som ungdomsklubb og ~~har båret preg~~ av slitasje og forfall. ~~DEn~~ daværende eieren, [[Opplysningsvesenets fond]] (OVF) forsøkte å få delt eiendommen ved å skille ut jorda, driftsbygningen og forpakterboligen, men fikk ikke tillatelse av landbruksmyndighetene.		Prestegården har deretter i perioder vært brukt til andre formål, som ungdomsklubb og ble svært preget av slitasje og forfall. Den daværende eieren, [[Opplysningsvesenets fond]] (OVF) forsøkte å få delt eiendommen ved å skille ut jorda, driftsbygningen og forpakterboligen, men fikk ikke tillatelse av landbruksmyndighetene.

	Eiendommen er senere solgt til privatpersoner, og det drives dyrehold på gården.		Eiendommen er senere solgt til privatpersoner, og det drives dyrehold på gården.

PaulVIF: /* Ut av bruk */

2018-07-09T08:14:55Z

Ut av bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 08:14
Linje 24:		Linje 24:
	Den ble brukt som prestebolig fram 1989 da sogneprest Ole Petter Nordby som gikk av.		Den ble brukt som prestebolig fram 1989 da sogneprest Ole Petter Nordby som gikk av.

	Prestegården har deretter i perioder vært brukt til andre formål, som ungdomsklubb, og har båret preg av slitasje og forfall. ~~Eieren~~, [[Opplysningsvesenets fond]] (OVF) ~~har forsøkt~~ å få delt eiendommen ved å skille ut jorda, driftsbygningen og forpakterboligen, men fikk ikke tillatelse av landbruksmyndighetene.		Prestegården har deretter i perioder vært brukt til andre formål, som ungdomsklubb og har båret preg av slitasje og forfall. DEn daværende eieren, [[Opplysningsvesenets fond]] (OVF) forsøkte å få delt eiendommen ved å skille ut jorda, driftsbygningen og forpakterboligen, men fikk ikke tillatelse av landbruksmyndighetene.

	Eiendommen er senere solgt til privatpersoner, og det drives dyrehold på gården.		Eiendommen er senere solgt til privatpersoner, og det drives dyrehold på gården.

PaulVIF på 9. jul. 2018 kl. 08:13

2018-07-09T08:13:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 08:13
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Åmot prestegård]]''', gnr/bnr 9/1 og 12/10, ligger på østsiden av Koppangveien på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i [[Åmot kommune]], rundt en kilometer nord for [[Rena stasjon\|stasjonen]] og [[Åmot kirke (Rena)\|kirken]]. Gården har adresse Koppangveien 7.		'''[[Åmot prestegård]]''', gnr/bnr 9/1 og 12/10, ligger på østsiden av Koppangveien på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i [[Åmot kommune]], rundt en kilometer nord for [[Rena stasjon\|stasjonen]] og [[Åmot kirke (Rena)\|kirken]]. Gården har adresse Koppangveien 7.

	Gårdstunet er et langstrakt tun med hovedbygningen mot sør, borgstue (eller sidebygning) mot vest, driftsbygning mot øst, og nyere vognskjul på 170 m² med vedbod og tre garasjeplasser og forpakterbolig (fra ca 1960) mot nordvest. På eiendommen er det rester etter et lite teglbrenneri som ble anlagt av prost [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] (1747-1828), men gikk bare en kort tid. I tillegg består eiendommen av rundt 850 [[dekar]] skog, fordelt på fire teiger, og 50 dekar jord, fordelt på to jorder. ~~Tunearealet~~ inklusive tilgrensende skog er ca 18 dekar.		Gårdstunet er et langstrakt tun med hovedbygningen mot sør, borgstue (eller sidebygning) mot vest, driftsbygning mot øst, og nyere vognskjul på 170 m² med vedbod og tre garasjeplasser og forpakterbolig (fra ca 1960) mot nordvest. På eiendommen er det rester etter et lite teglbrenneri som ble anlagt av prost [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] (1747-1828), men gikk bare en kort tid. I tillegg består eiendommen av rundt 850 [[dekar]] skog, fordelt på fire teiger, og 50 dekar jord, fordelt på to jorder langs [[Glomma]]. Tunarealet inklusive tilgrensende skog er ca 18 dekar.

	== De fredede bygningene ==		== De fredede bygningene ==

PaulVIF på 9. jul. 2018 kl. 07:42

2018-07-09T07:42:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Åmot prestegård.jpg\|Åmot prestegård\|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}}		{{thumb\|Åmot prestegård.jpg\|Åmot prestegård\|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
	'''[[Åmot prestegård]]''' ligger på østsiden av Koppangveien på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i [[Åmot kommune]], rundt en kilometer nord for [[Rena stasjon\|stasjonen]] og [[Åmot kirke (Rena)\|kirken]].		'''[[Åmot prestegård]]''', gnr/bnr 9/1 og 12/10, ligger på østsiden av Koppangveien på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i [[Åmot kommune]], rundt en kilometer nord for [[Rena stasjon\|stasjonen]] og [[Åmot kirke (Rena)\|kirken]]. Gården har adresse Koppangveien 7.

	~~Hovedbygningen ligger helt i~~ sør ~~på prestegårdstunet~~, ~~mens driftsbygningen i øst strekker seg et stykke nordover. Vest på tunet er~~ borgstue (sidebygning), vognskjul og forpakterbolig.		Gårdstunet er et langstrakt tun med hovedbygningen mot sør, borgstue (eller sidebygning) mot vest, driftsbygning mot øst, og nyere vognskjul på 170 m² med vedbod og tre garasjeplasser og forpakterbolig (fra ca 1960) mot nordvest. På eiendommen er det rester etter et lite teglbrenneri som ble anlagt av prost [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] (1747-1828), men gikk bare en kort tid. I tillegg består eiendommen av rundt 850 [[dekar]] skog, fordelt på fire teiger, og 50 dekar jord, fordelt på to jorder. Tunearealet inklusive tilgrensende skog er ca 18 dekar.

	Hovedbygningen ~~er en toetasjers tømmerbygning med utvendig panel som antas å være oppført midt på 1800-tallet. Borgstuen antas å være fra overgangen mellom 1700-~~ og ~~1800-tallet. Disse to bygningene er fredet. Borgstuen~~ ble ~~brukt til innlosjering av av folk fra~~ [[~~Stor-Elvdal]] som hadde ærend til presten, den gang Stor-Elvdal sorterte under [[Åmot prestegjeld~~]].		== De fredede bygningene ==
			Hovedbygningen og borgstuen ble [[Fredning\|vedtakfredet]] 15. januar 1993 da dette bygningsmiljøet med en stor og staselig hovedbygning og en mindre sidebygning med bryggerhus og forpakterbolig er representativt formange prestegårder.

			=== Hovedbygningen ===
			Hovedbygningen er en toetasjers tømmerbygning med utvendig panel og saltak. Bygningen antas å være oppført rundt 1850, men kan være eldre. Huset står på en gråsteinsmur, som er påstøpt i nyere tid. Huset har en grunnflate på rundt 300 m² med toetasjer, samt kjeller og et uinnredet loft.

			Første etasje har gang, kjøkken, vaskerom, bad, toalett, fire stuer, kontor og terrasse, men andre etasje har fire soverom og kontor.

			=== Borgstua ===
			Borgstuen kan være oppført på 1700-tallet, men er sannsynligvis fra tidlig på 1800-tallet slik det står nå. Borgstuen ble brukt til innlosjering av av folk fra [[Stor-Elvdal]] som hadde ærend til presten, den gang Stor-Elvdal sorterte under [[Åmot prestegjeld]]. Bygningen har også blitt benyttet som bolig for forpakter og for gårdsarbeidere.

			Bygningen har en [[Lafting\|laftet]] treroms tømmerkjerne i to etasjer og har en grunnflate på rundt 190 m². Den har en midtgangsplan, og er fundamentert med steinmurt kjellermur, hvor kjellerrom ikke er tilgjengelige, men det antas at det er to rom med jordgulv. Taket er tekket med enkeltkrummet teglstein. Den nordre delen i første etasje har det vært stort gårdskjøkken, hvor kjøkkenrommet er intakt, likeledes grunnkonstruksjonene i den steinmurte gruepeisen med tilbehør.

			På 1920-tallet ble rommene i den søndre delen i begge etasjene panelt med faspanel med malte flater. Bygningsmerker i gulvet og i bjelkelag viser at trappen til andre etasje har opprinnelig hatt annet utforming. Det er rester av vindusåpninger i utvendig steinmurte vegger.

			I senere tid er bygningen nyttet av [[heimevernet]] som lagerhus.

			== Ut av bruk ==
	Den ble brukt som prestebolig fram 1989 da sogneprest Ole Petter Nordby som gikk av.		Den ble brukt som prestebolig fram 1989 da sogneprest Ole Petter Nordby som gikk av.

	Prestegården har deretter i perioder vært brukt til andre formål, som ungdomsklubb, og har båret preg av slitasje og forfall. Eieren, [[Opplysningsvesenets fond]] har forsøkt å få delt eiendommen ved å skille ut jorda, driftsbygningen og forpakterboligen, men fikk ikke tillatelse av landbruksmyndighetene.		Prestegården har deretter i perioder vært brukt til andre formål, som ungdomsklubb, og har båret preg av slitasje og forfall. Eieren, [[Opplysningsvesenets fond]] (OVF) har forsøkt å få delt eiendommen ved å skille ut jorda, driftsbygningen og forpakterboligen, men fikk ikke tillatelse av landbruksmyndighetene.

			Eiendommen er senere solgt til privatpersoner, og det drives dyrehold på gården.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{kulturminne\|86296}}		* {{kulturminne\|86296}}
			* [https://www.teglverk.no/teglverk/553-aamot-prestegard-teglbrenneri Åmot prestegård teglbrenneri], teglverk.no
	* [https://www.ostlendingen.no/nyheter/prestegarden-er-en-skammens-gard/s/2-2.2757-1.4564644 Prestegården er en skammens gård], ''[[Østlendingen]]'', 4. september 2007		* [https://www.ostlendingen.no/nyheter/prestegarden-er-en-skammens-gard/s/2-2.2757-1.4564644 Prestegården er en skammens gård], ''[[Østlendingen]]'', 4. september 2007
			* [https://docplayer.me/1435439-Amot-prestegard-gnr-bnr-9-1-og-12-10.html Salgsprospekt fra OVF]
			* [https://www.ostlendingen.no/midt-osterdal/fa-sa-pa-prestegarden/s/2-2.2757-1.4600464 Få så på prestegården], ''Østlendingen'', 29. oktober 2008


Linje 18:		Linje 39:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
			[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:Åmot kommune]]		[[Kategori:Åmot kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 9. jul. 2018 kl. 06:42

2018-07-09T06:42:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 06:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Åmot prestegård.jpg\|Åmot prestegård\|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}}		{{thumb\|Åmot prestegård.jpg\|Åmot prestegård\|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
	'''[[Åmot prestegård]]''' ligger på østsiden av Koppangveien på [[Rena]], rundt en kilometer nord for [[Rena stasjon\|stasjonen]] og [[Åmot kirke (Rena)\|kirken]].		'''[[Åmot prestegård]]''' ligger på østsiden av Koppangveien på [[Rena (tettsted)\|Rena]] i [[Åmot kommune]], rundt en kilometer nord for [[Rena stasjon\|stasjonen]] og [[Åmot kirke (Rena)\|kirken]].

	Hovedbygningen ligger helt i sør på prestegårdstunet, mens driftsbygningen i øst strekker seg et stykke nordover. Vest på tunet er borgstue (sidebygning), vognskjul og forpakterbolig.		Hovedbygningen ligger helt i sør på prestegårdstunet, mens driftsbygningen i øst strekker seg et stykke nordover. Vest på tunet er borgstue (sidebygning), vognskjul og forpakterbolig.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Åmot prestegård.jpg|Åmot prestegård|Marthe Alme/Glomdalsmuseet}} '''Åmot prestegård''' ligger på østsiden av Koppangveien på Rena, rundt en kilometer nor...

2018-07-09T06:28:22Z

Ny side: {{thumb|Åmot prestegård.jpg|Åmot prestegård|Marthe Alme/Glomdalsmuseet}} '''Åmot prestegård''' ligger på østsiden av Koppangveien på Rena, rundt en kilometer nor...

Ny side

{{thumb|Åmot prestegård.jpg|Åmot prestegård|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
'''[[Åmot prestegård]]''' ligger på østsiden av Koppangveien på [[Rena]], rundt en kilometer nord for [[Rena stasjon|stasjonen]] og [[Åmot kirke (Rena)|kirken]].

Hovedbygningen ligger helt i sør på prestegårdstunet, mens driftsbygningen i øst strekker seg et stykke nordover. Vest på tunet er borgstue (sidebygning), vognskjul og forpakterbolig.

Hovedbygningen er en toetasjers tømmerbygning med utvendig panel som antas å være oppført midt på 1800-tallet. Borgstuen antas å være fra overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Disse to bygningene er fredet. Borgstuen ble brukt til innlosjering av av folk fra [[Stor-Elvdal]] som hadde ærend til presten, den gang Stor-Elvdal sorterte under [[Åmot prestegjeld]].

Den ble brukt som prestebolig fram 1989 da sogneprest Ole Petter Nordby som gikk av.

Prestegården har deretter i perioder vært brukt til andre formål, som ungdomsklubb, og har båret preg av slitasje og forfall. Eieren, [[Opplysningsvesenets fond]] har forsøkt å få delt eiendommen ved å skille ut jorda, driftsbygningen og forpakterboligen, men fikk ikke tillatelse av landbruksmyndighetene.

== Kilder ==
* {{kulturminne|86296}}
* [https://www.ostlendingen.no/nyheter/prestegarden-er-en-skammens-gard/s/2-2.2757-1.4564644 Prestegården er en skammens gård], ''[[Østlendingen]]'', 4. september 2007

{{Artikkelkoord|61.14161|N|11.372726|Ø}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Prestegarder]]
[[Kategori:Åmot kommune]]
{{bm}}