Ånmoen - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: koord

2025-07-28T13:39:18Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2025 kl. 13:39
Linje 232:		Linje 232:
	* Aanmoen, Oskar. (2018). Slekten Aanmoen 100 år på Hundbuberget gård. Slækt og Slekt nr. 2/2018. Side 6-9. Solør Slektshistorielag. ISSN 0804-063x.		* Aanmoen, Oskar. (2018). Slekten Aanmoen 100 år på Hundbuberget gård. Slækt og Slekt nr. 2/2018. Side 6-9. Solør Slektshistorielag. ISSN 0804-063x.
	* Aanmoen, Oskar. (2021). Amund Amundsen Aanmoen og hans reise til den nye verden. Sopelimen, nr. 2/2021. s. 18-26.		* Aanmoen, Oskar. (2021). Amund Amundsen Aanmoen og hans reise til den nye verden. Sopelimen, nr. 2/2021. s. 18-26.
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|60.52756\|N\|12.01709\|Ø}}{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Åsnes kommune]]		[[Kategori:Åsnes kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2025-05-02T07:56:19Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 07:56
Linje 232:		Linje 232:
	* Aanmoen, Oskar. (2018). Slekten Aanmoen 100 år på Hundbuberget gård. Slækt og Slekt nr. 2/2018. Side 6-9. Solør Slektshistorielag. ISSN 0804-063x.		* Aanmoen, Oskar. (2018). Slekten Aanmoen 100 år på Hundbuberget gård. Slækt og Slekt nr. 2/2018. Side 6-9. Solør Slektshistorielag. ISSN 0804-063x.
	* Aanmoen, Oskar. (2021). Amund Amundsen Aanmoen og hans reise til den nye verden. Sopelimen, nr. 2/2021. s. 18-26.		* Aanmoen, Oskar. (2021). Amund Amundsen Aanmoen og hans reise til den nye verden. Sopelimen, nr. 2/2021. s. 18-26.
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Åsnes kommune]]		[[Kategori:Åsnes kommune]]

Oskar Aanmoen på 14. apr. 2025 kl. 12:23

2025-04-14T12:23:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform =		\| målform =

Oskar Aanmoen på 10. apr. 2025 kl. 05:03

2025-04-10T05:03:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 05:03
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Aanmoen på Mill 114.png\|Gården Ånmoen/Aanmoen markert på militært kart fra 1808.\|Riksarkivet.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Aanmoen på Mill 114.png\|Gården Ånmoen/Aanmoen markert på militært kart fra 1808.\|Riksarkivet.}}</onlyinclude>
			<onlyinclude>{{Thumb\|5053 Parti ved Hof kirke - no-nb digifoto 20150810 00044 bldsa PK30134.jpg\|Gården Ånmoen ligger bare noen hundre meter unna Hof.\|Nasjonalbiblioteket.}}</onlyinclude>
	'''Ånmoen''' (også kjent som Aanmoen) er en gård i [[Hof kommune (Hedmark)\|Hof sogn]] i dagens [[Åsnes kommune]] i [[Innlandet fylke]].		'''Ånmoen''' (også kjent som Aanmoen) er en gård i [[Hof kommune (Hedmark)\|Hof sogn]] i dagens [[Åsnes kommune]] i [[Innlandet fylke]].

Oskar Aanmoen på 10. apr. 2025 kl. 05:00

2025-04-10T05:00:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 05:00
Linje 170:		Linje 170:

	==Slekten==		==Slekten==
			<onlyinclude>{{Thumb\|No-nb digibok 2011112308149 0726 3.jpg\|Lærerinne Arnveig Aanmoen, gift Melby.}}</onlyinclude>
	{{utdypende artikkel\|Arnveig Melbye}}		{{utdypende artikkel\|Arnveig Melbye}}

Oskar Aanmoen: /* Slekten */

2025-04-10T04:57:41Z

Slekten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 04:57
Linje 186:		Linje 186:

	Per 2025 har slekten 27 navnebærere.		Per 2025 har slekten 27 navnebærere.

			'''Kjente navnbærere:'''
			* [[Tomas Aanmoen]]: Partner i advokatfirmaet [[Schjødt]].
			* [[Ellen Aanmoen]]: Leder av Skandinavisk endodontiforening mellom 1994 og 1996.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

Oskar Aanmoen: /* Nyere historie */

2025-04-10T04:55:22Z

Nyere historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 04:55
Linje 55:		Linje 55:
	I matrikkelen fra 1723 står det at gården hadde en god jordart, men jorda tok lett skade hvis Glomma gikk over sine bredder. Gården ble beskrevet liggende i solsida og var lett å drive. Gården hadde ingen seter i 1723, den kom til senere. Det ble holdt 2 hester, 12 kuer, 9 sauer og 8 geiter, noe som er betydelig mere enn i 1667. Det er oppført at gården dyrket mest havre, men også bygg og blandkorn.		I matrikkelen fra 1723 står det at gården hadde en god jordart, men jorda tok lett skade hvis Glomma gikk over sine bredder. Gården ble beskrevet liggende i solsida og var lett å drive. Gården hadde ingen seter i 1723, den kom til senere. Det ble holdt 2 hester, 12 kuer, 9 sauer og 8 geiter, noe som er betydelig mere enn i 1667. Det er oppført at gården dyrket mest havre, men også bygg og blandkorn.

	==Nyere historie==		===Nyere historie===
	Gården ble delt opp i to selvstendige bruk i 1815. Østre-Ånmoen og Vestre Ånmoen ble overdratt til forhenværende eier sine to eldste sønner og antallet beboere på gården vokste utover første halvdel av 1800-tallet. Gården ble igjen oppdelt. Vestre-Aanmoen ble i 1856 delt til igjen to bruk, mens Østre-Aanmoen ble også delt i to i år 1856. Ved utgangen av 1856 var det fire selvstendige gårdsbruk på Aanmoen, med totalt 27 beboere. De to brukene på vestre-Aanmoen ble henholdsvis forent til ett bruk i 1894. Hele denne perioden gikk gården aldri ut av familien.		Gården ble delt opp i to selvstendige bruk i 1815. Østre-Ånmoen og Vestre Ånmoen ble overdratt til forhenværende eier sine to eldste sønner og antallet beboere på gården vokste utover første halvdel av 1800-tallet. Gården ble igjen oppdelt. Vestre-Aanmoen ble i 1856 delt til igjen to bruk, mens Østre-Aanmoen ble også delt i to i år 1856. Ved utgangen av 1856 var det fire selvstendige gårdsbruk på Aanmoen, med totalt 27 beboere. De to brukene på vestre-Aanmoen ble henholdsvis forent til ett bruk i 1894. Hele denne perioden gikk gården aldri ut av familien.

Linje 66:		Linje 66:

	Aanmoen gjorde som de fleste andre gårdene, de fløtet tømmer nedover Glomma. Norsk tømmer hadde alltid vært en ettertraktet vare og ga gode inntekter til bøndene. Aanmoen-gårdene hadde også store skogsområder som var underlagt gårdene og hele Østberget samt nesten all skog rundt Hukusjøen var eid av slekten Aanmoen. Det var ikke før slutten av 1800-tallet at tømmerfløterne ble kartlagt av staten.		Aanmoen gjorde som de fleste andre gårdene, de fløtet tømmer nedover Glomma. Norsk tømmer hadde alltid vært en ettertraktet vare og ga gode inntekter til bøndene. Aanmoen-gårdene hadde også store skogsområder som var underlagt gårdene og hele Østberget samt nesten all skog rundt Hukusjøen var eid av slekten Aanmoen. Det var ikke før slutten av 1800-tallet at tømmerfløterne ble kartlagt av staten.

			===Andre verdenskrig===
			Gården Ånmoen var også en av holdeplassene på en mye brukt flyktningrute for nordmenn under andre verdenskrig. Den omtalte flyktningruta "Spikern" gikk fra Oslo via Eidsvoll og inn i Nord-Odal, hvor Aanmoen var en av holdeplassene på vei inn i Sverige. Det er blant annet skildret at første gang Aanmoen var i bruk for flyktninger var i 1941, da tre russiske krigsfanger ble hjulpet inn i Sverige via Ånmoen.

	==Eiere==		==Eiere==

Oskar Aanmoen: /* Historie */

2025-04-10T04:53:48Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 04:53
Linje 54:		Linje 54:

	I matrikkelen fra 1723 står det at gården hadde en god jordart, men jorda tok lett skade hvis Glomma gikk over sine bredder. Gården ble beskrevet liggende i solsida og var lett å drive. Gården hadde ingen seter i 1723, den kom til senere. Det ble holdt 2 hester, 12 kuer, 9 sauer og 8 geiter, noe som er betydelig mere enn i 1667. Det er oppført at gården dyrket mest havre, men også bygg og blandkorn.		I matrikkelen fra 1723 står det at gården hadde en god jordart, men jorda tok lett skade hvis Glomma gikk over sine bredder. Gården ble beskrevet liggende i solsida og var lett å drive. Gården hadde ingen seter i 1723, den kom til senere. Det ble holdt 2 hester, 12 kuer, 9 sauer og 8 geiter, noe som er betydelig mere enn i 1667. Det er oppført at gården dyrket mest havre, men også bygg og blandkorn.

			==Nyere historie==
			Gården ble delt opp i to selvstendige bruk i 1815. Østre-Ånmoen og Vestre Ånmoen ble overdratt til forhenværende eier sine to eldste sønner og antallet beboere på gården vokste utover første halvdel av 1800-tallet. Gården ble igjen oppdelt. Vestre-Aanmoen ble i 1856 delt til igjen to bruk, mens Østre-Aanmoen ble også delt i to i år 1856. Ved utgangen av 1856 var det fire selvstendige gårdsbruk på Aanmoen, med totalt 27 beboere. De to brukene på vestre-Aanmoen ble henholdsvis forent til ett bruk i 1894. Hele denne perioden gikk gården aldri ut av familien.

			Noteringer fra diverse folketellinger opplyser at omkring 1865 til 1900 bestod hovedinntekten av potet, men mindre avlinger med både bygg, havre og blandkorn ble dyrket. På de totalt 4 Aanmoen-gårdene som ble opplyst om av folketellinga fra 1865 viser det seg at det ble holdt svin, får, hester og storkveg på gårdene også.

			På 1900-tallet bestod Ånmoen av tre bruk. Disse brukene gikk på 1900-tallet ut av den familien som kjøpte det på midten av 1700-tallet. Vestre-Ånmoen gikk ut av familiens eie i 1902, da den ble oppkjøpt av medlemmer fra Helstad-slekten. Østre-Ånmoen bruk 3, gikk ut av familien ved oppkjøp av Kordal-slekten i 1921. Østre-Ånmoen bruk 4 forble i familiens eie fram til 1977. Det er etterkommerne av beboerne på bruk fire som fortsatt har Aanmoen-navnet som slektsnavn.

	===Skogdriften===		===Skogdriften===

Oskar Aanmoen: /* Slekten */

2025-04-10T04:50:50Z

Slekten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2025 kl. 04:50
Linje 161:		Linje 161:
	==Slekten==		==Slekten==
	{{utdypende artikkel\|Arnveig Melbye}}		{{utdypende artikkel\|Arnveig Melbye}}

			Slekten Aanmoen nedstammer fra Lundeby-slekten som igjen stammer fra Våler kommune i Solør. Slekten Aanmoen ble til da Ole Pedersen Sørgården Lundeby kjøpte gården Ånmoen i 1766, og ga den i gave til sin sønn. Det er Ole P. Sørgården Lundebys eneste sønn, Peder Olsen, som er den første brukeren på gården Ånmoen. Med dette legger han grunnlaget for den fremtidige bruken av Aanmoen som slektsnavn.

			Slekten etter Peder Olsen Aanmoen styrer fra 1766 gården Aanmoen helt frem til siste bruk (bruk 4) overdras til Helstad-slekten i 1977. Utover 1700- og 1800-tallet har slekten mange navnbærere, men de fleste sidegrenene flettes senere inn i andre Solør-slekter med årene.

			Flere deler av familien har utvandret, både til USA på 1880-tallet og Canada på 1920-tallet. Etterslekten etter de utvandrede bærer ikke slektsnavnet i dag.

	Samtlige av slektens navnbærer i dag er etterkommere av Martin Aanmoen (1880-1959) og hans hustru Ola Aanmoen, født Rølla (1891-1961).		Samtlige av slektens navnbærer i dag er etterkommere av Martin Aanmoen (1880-1959) og hans hustru Ola Aanmoen, født Rølla (1891-1961).

Oskar Aanmoen: /* =Skogdriften */

2025-04-09T19:13:47Z

=Skogdriften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 19:13
Linje 55:		Linje 55:
	I matrikkelen fra 1723 står det at gården hadde en god jordart, men jorda tok lett skade hvis Glomma gikk over sine bredder. Gården ble beskrevet liggende i solsida og var lett å drive. Gården hadde ingen seter i 1723, den kom til senere. Det ble holdt 2 hester, 12 kuer, 9 sauer og 8 geiter, noe som er betydelig mere enn i 1667. Det er oppført at gården dyrket mest havre, men også bygg og blandkorn.		I matrikkelen fra 1723 står det at gården hadde en god jordart, men jorda tok lett skade hvis Glomma gikk over sine bredder. Gården ble beskrevet liggende i solsida og var lett å drive. Gården hadde ingen seter i 1723, den kom til senere. Det ble holdt 2 hester, 12 kuer, 9 sauer og 8 geiter, noe som er betydelig mere enn i 1667. Det er oppført at gården dyrket mest havre, men også bygg og blandkorn.

	===Skogdriften==		===Skogdriften===
	Skogsdrift har alltid vært en viktig inntektskilde for gårdene som ligger langs Glomma, også på Aanmoen. På 1700-tallet var skogen kun brukt som beitemark til gårdenes geiter og storfe, man felte også trær til egen bruk, som å bygge bygninger, lage utstyr og som fyringsved. Opp gjennom 1800-tallet fikk bøndene større tilgang på utstyr som gjorde arbeidet på gården lettere, på den måten hadde man tid og anledning til å skaffe gården en ekstra inntektskilde.		Skogsdrift har alltid vært en viktig inntektskilde for gårdene som ligger langs Glomma, også på Aanmoen. På 1700-tallet var skogen kun brukt som beitemark til gårdenes geiter og storfe, man felte også trær til egen bruk, som å bygge bygninger, lage utstyr og som fyringsved. Opp gjennom 1800-tallet fikk bøndene større tilgang på utstyr som gjorde arbeidet på gården lettere, på den måten hadde man tid og anledning til å skaffe gården en ekstra inntektskilde.