Ås Ødegården (Gårdsnr. 81/bruknr. 29) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «registering» til «registrering»

2025-10-24T11:58:58Z

Teksterstatting – «registering» til «registrering»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2025 kl. 11:58
Linje 12:		Linje 12:
	Ca 100 meter sør-sørvest for dagens tun ligger et gravfelt med 2 rundhauger og en langhaug. Det har ikke blitt meldt om funn fra noen av haugene som kan stadfeste alderen på disse haugene.		Ca 100 meter sør-sørvest for dagens tun ligger et gravfelt med 2 rundhauger og en langhaug. Det har ikke blitt meldt om funn fra noen av haugene som kan stadfeste alderen på disse haugene.
	Basert på dateringer av lignedne gravfelt i området er det rimelig å tidfeste dette gravfeltet til yngre jernalder (ca 550 e.kr – ca 1050 e.kr.).		Basert på dateringer av lignedne gravfelt i området er det rimelig å tidfeste dette gravfeltet til yngre jernalder (ca 550 e.kr – ca 1050 e.kr.).
	Det har blitt foretatt ~~åkerregistering~~ på jordene omkring for å finne skjørbrent stein eller oppløyde kokegroper som kan tyde på mulig bosetning men ingeting ble funnet.		Det har blitt foretatt åkerregistrering på jordene omkring for å finne skjørbrent stein eller oppløyde kokegroper som kan tyde på mulig bosetning men ingeting ble funnet.
	Det konkluderes med at Vågen ble tatt opp en gang i yngre jernalder (ca 550 e.kr – ca 1050 e.kr.).		Det konkluderes med at Vågen ble tatt opp en gang i yngre jernalder (ca 550 e.kr – ca 1050 e.kr.).

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:57:14Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:57
Linje 53:		Linje 53:
	*{{Folketelling\|bf01036386002941\|Aas\|1910\|Ullensaker herred}}.		*{{Folketelling\|bf01036386002941\|Aas\|1910\|Ullensaker herred}}.
	*[[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)\|Delekontrakt på Ås, 1846]]		*[[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)\|Delekontrakt på Ås, 1846]]
			{{Bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Ullensaker kommune]]		[[Kategori:Ullensaker kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

2024-03-07T10:20:28Z

Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:20
Linje 49:		Linje 49:

	== Lenker ==		== Lenker ==
	*{{~~folketelling bosted land~~\|bf01038022003640\|Aas\|1865\|Ullensaker prestegjeld}}.		*{{Folketelling\|bf01038022003640\|Aas\|1865\|Ullensaker prestegjeld}}.
	*{{~~folketelling bosted land~~\|bf01037039000347\|Aas Ødegaard\|1900\|Ullensaker herred}}.		*{{Folketelling\|bf01037039000347\|Aas Ødegaard\|1900\|Ullensaker herred}}.
	*{{~~folketelling bosted land~~\|bf01036386002941\|Aas\|1910\|Ullensaker herred}}.		*{{Folketelling\|bf01036386002941\|Aas\|1910\|Ullensaker herred}}.
	*[[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)\|Delekontrakt på Ås, 1846]]		*[[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)\|Delekontrakt på Ås, 1846]]

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Ullensaker kommune]]		[[Kategori:Ullensaker kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:12:27Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:12
Linje 21:		Linje 21:
	I starten av 1840-årene eide proprietær Peter Schou ¼ av hele Ås sammen med lensmann [[Hans Bøhn (1792-1855)\|Hans Bøhn]]. Bøhn og Schou kjøpte den ene halvparten av det gamle bruk 2 i 1841 (som altså da var ¼ av hele Ås) av Kristian Halvorsen. Allerede 5 år senere, i 1846, bestemte de seg for å dele eiendommene imellom seg: Det ble opprettet en [[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)\|delekontrakt]] der de beskrev hvordan eiendommene skulle deles imellom dem. I denne kontrakten omtales Ødegården bare som «Ødegaardsjordet» uten at noen hus blir nevnt. Vi kan vel derfor anta at det på dette tidspunktet ikke var noe bygninger stående på gården (ihvertfall ikke våningshus). Bygdeboka forteller oss at Schou skal ha oppført husene på Ødegården i 1840-årene til en frøken Schou som bodde der en tid.		I starten av 1840-årene eide proprietær Peter Schou ¼ av hele Ås sammen med lensmann [[Hans Bøhn (1792-1855)\|Hans Bøhn]]. Bøhn og Schou kjøpte den ene halvparten av det gamle bruk 2 i 1841 (som altså da var ¼ av hele Ås) av Kristian Halvorsen. Allerede 5 år senere, i 1846, bestemte de seg for å dele eiendommene imellom seg: Det ble opprettet en [[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)\|delekontrakt]] der de beskrev hvordan eiendommene skulle deles imellom dem. I denne kontrakten omtales Ødegården bare som «Ødegaardsjordet» uten at noen hus blir nevnt. Vi kan vel derfor anta at det på dette tidspunktet ikke var noe bygninger stående på gården (ihvertfall ikke våningshus). Bygdeboka forteller oss at Schou skal ha oppført husene på Ødegården i 1840-årene til en frøken Schou som bodde der en tid.
	Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.		Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.
	{{~~thumb høyre~~\|Brynte Andersen Aas.jpg\|Brynte Andersen Aas, bruker av Ødegården 1872-ca 1900.\|[[Stanislaw (Stani) Szacinski]]}}		{{Thumb\|Brynte Andersen Aas.jpg\|Brynte Andersen Aas, bruker av Ødegården 1872-ca 1900.\|[[Stanislaw (Stani) Szacinski]]}}
	{{thumb\|Marie og August Aas, ca 1930.jpeg \|Marie og [[August Hansen Aas\|August Aas]], på gårdstunet ca. 1930}}		{{thumb\|Marie og August Aas, ca 1930.jpeg \|Marie og [[August Hansen Aas\|August Aas]], på gårdstunet ca. 1930}}

Mhe på 23. mai 2015 kl. 08:32

2015-05-23T08:32:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2015 kl. 08:32
Linje 27:		Linje 27:

	Brynte hadde Ødegården til ca 1900 da den ble overtatt av svigersønnen [[August Hansen Aas\|August Degerdalen]] som er gift med Bryntes datter Marie. August og Marie døde begge sommer og høsten 1940 med få månders mellomrom og sønnen Erling Aas tok over.		Brynte hadde Ødegården til ca 1900 da den ble overtatt av svigersønnen [[August Hansen Aas\|August Degerdalen]] som er gift med Bryntes datter Marie. August og Marie døde begge sommer og høsten 1940 med få månders mellomrom og sønnen Erling Aas tok over.

			Erling Aas forble ugift og drev Ødegården fram til han døde i 1967. Erling fikk sukkersyken i relativ ung alder og dette var noe som kom til å prege ham hele livet. Dette gjorde at han i voksen alder stadig fikk dårligere syn og mot slutten av livet var han vel bortimot blind. Det hjalp heller ikke til en sviktende helse at han var veldig glad i alkohol. Han hadde derimot hushjelp som hjalp ham med mye, dessuten fikk han lokale folk til å hjelpe seg med ånnene.
			Erling oppførte en ny garasje på gården, en gang på 1950-tallet. Omtrent på samme tid ble det gamle stabburet revet.

	== Bygninger ==		== Bygninger ==

Mhe på 13. mar. 2015 kl. 06:50

2015-03-13T06:50:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2015 kl. 06:50
Linje 19:		Linje 19:

	== 1840-årene ==		== 1840-årene ==
	I starten av 1840-årene eide proprietær Peter Schou ¼ av hele Ås sammen med lensmann [[Hans Bøhn (1792-1855)\|Hans Bøhn]]. Bøhn og Schou kjøpte den ene halvparten av det gamle bruk 2 i 1841 (som altså da var ¼ av hele Ås) av Kristian Halvorsen. ~~Bygdeboka forteller oss at Schou skal ha oppført husene på Ødegården i 1840-årene til en frøken Schou som bodde der en tid.~~ Allerede 5 år senere, i 1846, bestemte de seg for å dele eiendommene imellom seg: Det ble opprettet en [[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)\|delekontrakt]] der de beskrev hvordan eiendommene skulle deles imellom dem. I denne kontrakten omtales Ødegården bare som «Ødegaardsjordet» uten at noen hus blir nevnt. Vi kan vel derfor anta at det på dette tidspunktet ikke var noe bygninger stående på gården (ihvertfall ikke våningshus).		I starten av 1840-årene eide proprietær Peter Schou ¼ av hele Ås sammen med lensmann [[Hans Bøhn (1792-1855)\|Hans Bøhn]]. Bøhn og Schou kjøpte den ene halvparten av det gamle bruk 2 i 1841 (som altså da var ¼ av hele Ås) av Kristian Halvorsen. Allerede 5 år senere, i 1846, bestemte de seg for å dele eiendommene imellom seg: Det ble opprettet en [[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)\|delekontrakt]] der de beskrev hvordan eiendommene skulle deles imellom dem. I denne kontrakten omtales Ødegården bare som «Ødegaardsjordet» uten at noen hus blir nevnt. Vi kan vel derfor anta at det på dette tidspunktet ikke var noe bygninger stående på gården (ihvertfall ikke våningshus). Bygdeboka forteller oss at Schou skal ha oppført husene på Ødegården i 1840-årene til en frøken Schou som bodde der en tid.
	Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.		Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.
	{{thumb høyre\|Brynte Andersen Aas.jpg\|Brynte Andersen Aas, bruker av Ødegården 1872-ca 1900.\|[[Stanislaw (Stani) Szacinski]]}}		{{thumb høyre\|Brynte Andersen Aas.jpg\|Brynte Andersen Aas, bruker av Ødegården 1872-ca 1900.\|[[Stanislaw (Stani) Szacinski]]}}

Mhe på 7. feb. 2015 kl. 16:52

2015-02-07T16:52:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2015 kl. 16:52
Linje 22:		Linje 22:
	Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.		Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.
	{{thumb høyre\|Brynte Andersen Aas.jpg\|Brynte Andersen Aas, bruker av Ødegården 1872-ca 1900.\|[[Stanislaw (Stani) Szacinski]]}}		{{thumb høyre\|Brynte Andersen Aas.jpg\|Brynte Andersen Aas, bruker av Ødegården 1872-ca 1900.\|[[Stanislaw (Stani) Szacinski]]}}
	{{thumb\|Marie og August Aas, ca 1930.jpeg \|Marie og August Aas, på gårdstunet ca. 1930}}		{{thumb\|Marie og August Aas, ca 1930.jpeg \|Marie og [[August Hansen Aas\|August Aas]], på gårdstunet ca. 1930}}

	Torger [[Skjøte~~, Aas~~ Ødegården 1872\|solgte gården]] til [[Brynte Andersen Aas\|Brynte Andersen]] i august 1872. Brynte Andersen kom fra Gunnarskog i Värmland, Sverige. Brynte hadde først bodd en periode på [[Algarheim]] (hvor han leide husrom). Han hadde i denne perioden truffet sin kone Gurine Johannesdatter som kom fra gården Sø-Rundtom i [[Eidsvoll]]. De giftet seg i 1868.		Torger [[Kjeldearkiv:Skjøte på Ås Ødegården 1872\|solgte gården]] til [[Brynte Andersen Aas\|Brynte Andersen]] i august 1872. Brynte Andersen kom fra Gunnarskog i Värmland, Sverige. Brynte hadde først bodd en periode på [[Algarheim]] (hvor han leide husrom). Han hadde i denne perioden truffet sin kone Gurine Johannesdatter som kom fra gården Sø-Rundtom i [[Eidsvoll]]. De giftet seg i 1868.

	Brynte hadde Ødegården til ca 1900 da den ble overtatt av svigersønnen [[August Hansen Aas\|August Degerdalen]] som er gift med Bryntes datter Marie. August og Marie døde begge sommer og høsten 1940 med få månders mellomrom og sønnen Erling Aas tok over.		Brynte hadde Ødegården til ca 1900 da den ble overtatt av svigersønnen [[August Hansen Aas\|August Degerdalen]] som er gift med Bryntes datter Marie. August og Marie døde begge sommer og høsten 1940 med få månders mellomrom og sønnen Erling Aas tok over.

Mhe på 2. jan. 2015 kl. 07:50

2015-01-02T07:50:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2015 kl. 07:50
Linje 19:		Linje 19:

	== 1840-årene ==		== 1840-årene ==
	I starten av 1840-årene eide proprietær Peter Schou ¼ av hele Ås sammen med lensmann Hans Bøhn. Bøhn og Schou kjøpte den ene halvparten av det gamle bruk 2 i 1841 (som altså da var ¼ av hele Ås) av Kristian Halvorsen. Bygdeboka forteller oss at Schou skal ha oppført husene på Ødegården i 1840-årene til en frøken Schou som bodde der en tid. Allerede 5 år senere, i 1846, bestemte de seg for å dele eiendommene imellom seg: Det ble opprettet en [[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)\|delekontrakt]] der de beskrev hvordan eiendommene skulle deles imellom dem. I denne kontrakten omtales Ødegården bare som «Ødegaardsjordet» uten at noen hus blir nevnt. Vi kan vel derfor anta at det på dette tidspunktet ikke var noe bygninger stående på gården (ihvertfall ikke våningshus).		I starten av 1840-årene eide proprietær Peter Schou ¼ av hele Ås sammen med lensmann [[Hans Bøhn (1792-1855)\|Hans Bøhn]]. Bøhn og Schou kjøpte den ene halvparten av det gamle bruk 2 i 1841 (som altså da var ¼ av hele Ås) av Kristian Halvorsen. Bygdeboka forteller oss at Schou skal ha oppført husene på Ødegården i 1840-årene til en frøken Schou som bodde der en tid. Allerede 5 år senere, i 1846, bestemte de seg for å dele eiendommene imellom seg: Det ble opprettet en [[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)\|delekontrakt]] der de beskrev hvordan eiendommene skulle deles imellom dem. I denne kontrakten omtales Ødegården bare som «Ødegaardsjordet» uten at noen hus blir nevnt. Vi kan vel derfor anta at det på dette tidspunktet ikke var noe bygninger stående på gården (ihvertfall ikke våningshus).
	Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.		Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.
	{{thumb høyre\|Brynte Andersen Aas.jpg\|Brynte Andersen Aas, bruker av Ødegården 1872-ca 1900.\|[[Stanislaw (Stani) Szacinski]]}}		{{thumb høyre\|Brynte Andersen Aas.jpg\|Brynte Andersen Aas, bruker av Ødegården 1872-ca 1900.\|[[Stanislaw (Stani) Szacinski]]}}
Linje 41:		Linje 41:
	*Erling Aas (1940 - 1967)		*Erling Aas (1940 - 1967)
	*[[August Aas]] (1902 - 1940)		*[[August Aas]] (1902 - 1940)
	*Brynte Andersen Aas (1872 - 1902)		*[[Brynte Andersen Aas\|Brynte Andersen Aas]] (1872 - 1902)
	*Torger Gulbrandsen Aas (1849 - 1872)		*Torger Gulbrandsen Aas (1849 - 1872)
	*Peter Schou (1846 - 1849)		*Peter Schou (1846 - 1849)
Linje 49:		Linje 49:
	*{{folketelling bosted land\|bf01037039000347\|Aas Ødegaard\|1900\|Ullensaker herred}}.		*{{folketelling bosted land\|bf01037039000347\|Aas Ødegaard\|1900\|Ullensaker herred}}.
	*{{folketelling bosted land\|bf01036386002941\|Aas\|1910\|Ullensaker herred}}.		*{{folketelling bosted land\|bf01036386002941\|Aas\|1910\|Ullensaker herred}}.
			*[[Kjeldearkiv:Delekontrakt på Ås (Ullensaker)\|Delekontrakt på Ås, 1846]]

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Ullensaker kommune]]		[[Kategori:Ullensaker kommune]]

Mhe på 21. des. 2014 kl. 01:10

2014-12-21T01:10:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2014 kl. 01:10
Linje 7:		Linje 7:
	Den tidligste skriftlige kilden som omtaler denne gården skriver seg fra et brev som er datert 3. mai 1521. I dette brevet gir daværende eier av gården Ås, '''Harald Alfsson''', gården Ås med 6 tilhørende ødegårder til Ullinshov Kirke i gave, halvt til presten og halv til kirken. Blant disse gårdene blir gården «Waagen» beskrevet. Denne gården er sannsynligvis dagens Ødegården.		Den tidligste skriftlige kilden som omtaler denne gården skriver seg fra et brev som er datert 3. mai 1521. I dette brevet gir daværende eier av gården Ås, '''Harald Alfsson''', gården Ås med 6 tilhørende ødegårder til Ullinshov Kirke i gave, halvt til presten og halv til kirken. Blant disse gårdene blir gården «Waagen» beskrevet. Denne gården er sannsynligvis dagens Ødegården.
	Vågen nevnes først blant de 6 underbrukene til Ås. Dette kan bety at dette bruket trolig var regnet som den viktigste av dem. I brevet nevnes Vågen umiddelbart før Ukuset og Kvernås og må ha ligget i det samme området siden rekkefølgen i oppregningen av gårdene i brevet er topografisk. Det er mest sannsynlig at Vågen må ha ligget omtrent på samme sted som dagens gardstun.		Vågen nevnes først blant de 6 underbrukene til Ås. Dette kan bety at dette bruket trolig var regnet som den viktigste av dem. I brevet nevnes Vågen umiddelbart før Ukuset og Kvernås og må ha ligget i det samme området siden rekkefølgen i oppregningen av gårdene i brevet er topografisk. Det er mest sannsynlig at Vågen må ha ligget omtrent på samme sted som dagens gardstun.

			{{thumb\|Ås Ødegarden ca 1940.png\|Foto fra sør-vest, ca 1940.}}

	Ca 100 meter sør-sørvest for dagens tun ligger et gravfelt med 2 rundhauger og en langhaug. Det har ikke blitt meldt om funn fra noen av haugene som kan stadfeste alderen på disse haugene.		Ca 100 meter sør-sørvest for dagens tun ligger et gravfelt med 2 rundhauger og en langhaug. Det har ikke blitt meldt om funn fra noen av haugene som kan stadfeste alderen på disse haugene.
Linje 12:		Linje 14:
	Det har blitt foretatt åkerregistering på jordene omkring for å finne skjørbrent stein eller oppløyde kokegroper som kan tyde på mulig bosetning men ingeting ble funnet.		Det har blitt foretatt åkerregistering på jordene omkring for å finne skjørbrent stein eller oppløyde kokegroper som kan tyde på mulig bosetning men ingeting ble funnet.
	Det konkluderes med at Vågen ble tatt opp en gang i yngre jernalder (ca 550 e.kr – ca 1050 e.kr.).		Det konkluderes med at Vågen ble tatt opp en gang i yngre jernalder (ca 550 e.kr – ca 1050 e.kr.).


	{{thumb\|Aas8129 2.jpg \|Flytfoto, ca 1950.}}		{{thumb\|Aas8129 2.jpg \|Flytfoto, ca 1950.}}

Mhe på 16. des. 2014 kl. 23:47

2014-12-16T23:47:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2014 kl. 23:47
Linje 21:		Linje 21:
	{{thumb\|Marie og August Aas, ca 1930.jpeg \|Marie og August Aas, på gårdstunet ca. 1930}}		{{thumb\|Marie og August Aas, ca 1930.jpeg \|Marie og August Aas, på gårdstunet ca. 1930}}

	Torger ~~solgt~~ gården til [[Brynte Andersen Aas\|Brynte Andersen]] i august 1872. Brynte Andersen kom fra Gunnarskog i Värmland, Sverige. Brynte hadde først bodd en periode på [[Algarheim]] (hvor han leide husrom). Han hadde i denne perioden truffet sin kone Gurine Johannesdatter som kom fra gården Sø-Rundtom i [[Eidsvoll]]. De giftet seg i 1868.		Torger [[Skjøte, Aas Ødegården 1872\|solgte gården]] til [[Brynte Andersen Aas\|Brynte Andersen]] i august 1872. Brynte Andersen kom fra Gunnarskog i Värmland, Sverige. Brynte hadde først bodd en periode på [[Algarheim]] (hvor han leide husrom). Han hadde i denne perioden truffet sin kone Gurine Johannesdatter som kom fra gården Sø-Rundtom i [[Eidsvoll]]. De giftet seg i 1868.

	Brynte hadde Ødegården til ca 1900 da den ble overtatt av svigersønnen [[August Hansen Aas\|August Degerdalen]] som er gift med Bryntes datter Marie. August og Marie døde begge sommer og høsten 1940 med få månders mellomrom og sønnen Erling Aas tok over.		Brynte hadde Ødegården til ca 1900 da den ble overtatt av svigersønnen [[August Hansen Aas\|August Degerdalen]] som er gift med Bryntes datter Marie. August og Marie døde begge sommer og høsten 1940 med få månders mellomrom og sønnen Erling Aas tok over.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2015 kl. 16:52
Linje 22:		Linje 22:
	Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.		Ca 1849 selger Schou Ødegården til Torger Gulbrandsen. Torger var en av sønnene på den andre halvparten av gamle bruk nr 2.
	{{thumb høyre\|Brynte Andersen Aas.jpg\|Brynte Andersen Aas, bruker av Ødegården 1872-ca 1900.\|[[Stanislaw (Stani) Szacinski]]}}		{{thumb høyre\|Brynte Andersen Aas.jpg\|Brynte Andersen Aas, bruker av Ødegården 1872-ca 1900.\|[[Stanislaw (Stani) Szacinski]]}}
	{{thumb\|Marie og August Aas, ca 1930.jpeg \|Marie og August Aas, på gårdstunet ca. 1930}}		{{thumb\|Marie og August Aas, ca 1930.jpeg \|Marie og [[August Hansen Aas\|August Aas]], på gårdstunet ca. 1930}}

	Torger [[Skjøte~~, Aas~~ Ødegården 1872\|solgte gården]] til [[Brynte Andersen Aas\|Brynte Andersen]] i august 1872. Brynte Andersen kom fra Gunnarskog i Värmland, Sverige. Brynte hadde først bodd en periode på [[Algarheim]] (hvor han leide husrom). Han hadde i denne perioden truffet sin kone Gurine Johannesdatter som kom fra gården Sø-Rundtom i [[Eidsvoll]]. De giftet seg i 1868.		Torger [[Kjeldearkiv:Skjøte på Ås Ødegården 1872\|solgte gården]] til [[Brynte Andersen Aas\|Brynte Andersen]] i august 1872. Brynte Andersen kom fra Gunnarskog i Värmland, Sverige. Brynte hadde først bodd en periode på [[Algarheim]] (hvor han leide husrom). Han hadde i denne perioden truffet sin kone Gurine Johannesdatter som kom fra gården Sø-Rundtom i [[Eidsvoll]]. De giftet seg i 1868.

	Brynte hadde Ødegården til ca 1900 da den ble overtatt av svigersønnen [[August Hansen Aas\|August Degerdalen]] som er gift med Bryntes datter Marie. August og Marie døde begge sommer og høsten 1940 med få månders mellomrom og sønnen Erling Aas tok over.		Brynte hadde Ødegården til ca 1900 da den ble overtatt av svigersønnen [[August Hansen Aas\|August Degerdalen]] som er gift med Bryntes datter Marie. August og Marie døde begge sommer og høsten 1940 med få månders mellomrom og sønnen Erling Aas tok over.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2014 kl. 23:47
Linje 21:		Linje 21:
	{{thumb\|Marie og August Aas, ca 1930.jpeg \|Marie og August Aas, på gårdstunet ca. 1930}}		{{thumb\|Marie og August Aas, ca 1930.jpeg \|Marie og August Aas, på gårdstunet ca. 1930}}

	Torger ~~solgt~~ gården til [[Brynte Andersen Aas\|Brynte Andersen]] i august 1872. Brynte Andersen kom fra Gunnarskog i Värmland, Sverige. Brynte hadde først bodd en periode på [[Algarheim]] (hvor han leide husrom). Han hadde i denne perioden truffet sin kone Gurine Johannesdatter som kom fra gården Sø-Rundtom i [[Eidsvoll]]. De giftet seg i 1868.		Torger [[Skjøte, Aas Ødegården 1872\|solgte gården]] til [[Brynte Andersen Aas\|Brynte Andersen]] i august 1872. Brynte Andersen kom fra Gunnarskog i Värmland, Sverige. Brynte hadde først bodd en periode på [[Algarheim]] (hvor han leide husrom). Han hadde i denne perioden truffet sin kone Gurine Johannesdatter som kom fra gården Sø-Rundtom i [[Eidsvoll]]. De giftet seg i 1868.

	Brynte hadde Ødegården til ca 1900 da den ble overtatt av svigersønnen [[August Hansen Aas\|August Degerdalen]] som er gift med Bryntes datter Marie. August og Marie døde begge sommer og høsten 1940 med få månders mellomrom og sønnen Erling Aas tok over.		Brynte hadde Ødegården til ca 1900 da den ble overtatt av svigersønnen [[August Hansen Aas\|August Degerdalen]] som er gift med Bryntes datter Marie. August og Marie døde begge sommer og høsten 1940 med få månders mellomrom og sønnen Erling Aas tok over.