Ås kirkestall (Vestre Toten) - Sideversjonshistorikk

TorolHaug: Lagt inn henvisning til artikkel om spiltau.

2026-03-27T08:50:09Z

Lagt inn henvisning til artikkel om spiltau.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 08:50
Linje 11:		Linje 11:
	::''«En del sten paa østre Side af Kirkegaarden kjøres bort, og de ved Indgangen til Kirkegaarden opkastede Huller og Ujevnheder planeres. Den saaledes udjevnede Plass anvises til Tomt for Hesteskjøl»''.<ref>Torveig Dahl: "Ås kyrkjestad - eit spanande kulturminne midt på Toten" i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181295_001 ''TOTN årbok 1999''], side 140</ref>		::''«En del sten paa østre Side af Kirkegaarden kjøres bort, og de ved Indgangen til Kirkegaarden opkastede Huller og Ujevnheder planeres. Den saaledes udjevnede Plass anvises til Tomt for Hesteskjøl»''.<ref>Torveig Dahl: "Ås kyrkjestad - eit spanande kulturminne midt på Toten" i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181295_001 ''TOTN årbok 1999''], side 140</ref>

	En kommunal komité samordnet byggingen og fordelte plassene, men byggekostnadene ble fordelt på de gardene som ville ha stallplass, og gardene tok på seg ansvar for vedlikehold. Gardene hadde navneskilt over hvert sitt spiltau i stallene.		En kommunal komité samordnet byggingen og fordelte plassene, men byggekostnadene ble fordelt på de gardene som ville ha stallplass, og gardene tok på seg ansvar for vedlikehold. Gardene hadde navneskilt over hvert sitt [[spiltau]] i stallene.

	==Forfall og riving==		==Forfall og riving==
Linje 29:		Linje 29:

	==Restaurering==		==Restaurering==
	Den bevarte, nordlige kirkestallen er bygget i vinkel. Den korteste enden går parallelt med kirkemuren, og den lengste delen strekker seg østover. Stallen var bygget for å gi plass til nærmere 30 hester; inndelt i 4 rom med 9 spiltau i det største og omkring 6 spiltau i hvert av de tre andre.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120901_88_203_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 1. september 2012]</ref>		Den bevarte, nordlige kirkestallen er bygget i vinkel. Den korteste enden går parallelt med kirkemuren, og den lengste delen strekker seg østover. Stallen var bygget for å gi plass til nærmere 30 hester; inndelt i 4 rom med 9 [[spiltau]] i det største og omkring 6 spiltau i hvert av de tre andre.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120901_88_203_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 1. september 2012]</ref>

	I 1984-1985 ble det etter en kommunal bevilgning foretatt akutte utbedringer av taket.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19851203_62_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 3. desember 1985] side 25</ref>		I 1984-1985 ble det etter en kommunal bevilgning foretatt akutte utbedringer av taket.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19851203_62_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 3. desember 1985] side 25</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:28:29Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november, -.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:28
Linje 6:		Linje 6:

	Forholdene ble vesentlig forbedret da 3 staller ble bygget ved kirken i 1849.<ref>Torveig Dahl: «Ås kirkestall» i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181495_001 ''Mjøsmuseets årbok 2006''] side 108-109</ref> <br />		Forholdene ble vesentlig forbedret da 3 staller ble bygget ved kirken i 1849.<ref>Torveig Dahl: «Ås kirkestall» i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181495_001 ''Mjøsmuseets årbok 2006''] side 108-109</ref> <br />
	En militær lagerbygning, et såkalt [[Leksikon:Telthus\|telthus]], utgjorde den fjerde siden i det tunet stallene dannet. Telthuset forfalt og ble etter hvert revet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19851203_62_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 3.desember 1985] side 25</ref>		En militær lagerbygning, et såkalt [[Leksikon:Telthus\|telthus]], utgjorde den fjerde siden i det tunet stallene dannet. Telthuset forfalt og ble etter hvert revet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19851203_62_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 3. desember 1985] side 25</ref>

	Plasseringen av stallene ble bestemt i et vedtak i Vestre Toten kommunestyre i 1847: <br />		Plasseringen av stallene ble bestemt i et vedtak i Vestre Toten kommunestyre i 1847: <br />
Linje 31:		Linje 31:
	Den bevarte, nordlige kirkestallen er bygget i vinkel. Den korteste enden går parallelt med kirkemuren, og den lengste delen strekker seg østover. Stallen var bygget for å gi plass til nærmere 30 hester; inndelt i 4 rom med 9 spiltau i det største og omkring 6 spiltau i hvert av de tre andre.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120901_88_203_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 1. september 2012]</ref>		Den bevarte, nordlige kirkestallen er bygget i vinkel. Den korteste enden går parallelt med kirkemuren, og den lengste delen strekker seg østover. Stallen var bygget for å gi plass til nærmere 30 hester; inndelt i 4 rom med 9 spiltau i det største og omkring 6 spiltau i hvert av de tre andre.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120901_88_203_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 1. september 2012]</ref>

	I 1984-1985 ble det etter en kommunal bevilgning foretatt akutte utbedringer av taket.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19851203_62_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 3.desember 1985] side 25</ref>		I 1984-1985 ble det etter en kommunal bevilgning foretatt akutte utbedringer av taket.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19851203_62_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 3. desember 1985] side 25</ref>

	Kirkestallen ble utpekt som Vestre Toten kommunes tusenårssted i 2000. «I nærmere ti år har Vestre Toten kommune, i samarbeid med menigheten, Toten økomuseum og kulturmyndighetene, restaurert de gamle kirkestallene. Det er lagt ned mange dugnadstimer fra menighetens side, mens økomuséet har tatt ansvaret for det faglige» beskrev kultursjefen i anledning den offisielle åpningen av tusenårsstedet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000704_77_145_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 4. juli 2000] side 32</ref>		Kirkestallen ble utpekt som Vestre Toten kommunes tusenårssted i 2000. «I nærmere ti år har Vestre Toten kommune, i samarbeid med menigheten, Toten økomuseum og kulturmyndighetene, restaurert de gamle kirkestallene. Det er lagt ned mange dugnadstimer fra menighetens side, mens økomuséet har tatt ansvaret for det faglige» beskrev kultursjefen i anledning den offisielle åpningen av tusenårsstedet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000704_77_145_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 4. juli 2000] side 32</ref>
Linje 39:		Linje 39:
	::''«Restaureringsarbeidet er imidlertid mer enn bare reparasjon - det dreier seg om historieforvaltning. -Vi jobber på en antikvarisk måte. Det vil si at vi kopierer de arbeidsteknikkene som ble brukt før i tiden»'' forklarte en av håndverkerne.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20160713_93_159_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 13. juli 2016]</ref>		::''«Restaureringsarbeidet er imidlertid mer enn bare reparasjon - det dreier seg om historieforvaltning. -Vi jobber på en antikvarisk måte. Det vil si at vi kopierer de arbeidsteknikkene som ble brukt før i tiden»'' forklarte en av håndverkerne.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20160713_93_159_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 13. juli 2016]</ref>

	Restaureringen ble finansiert og utført i fire trinn. I 2019, da utendørsbelysningen var klar til å settes på, ble prosjektet omtalt som "ferdig".<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20191127_92_47_1 ''Totens Blad'' 27.november 2019]</ref>		Restaureringen ble finansiert og utført i fire trinn. I 2019, da utendørsbelysningen var klar til å settes på, ble prosjektet omtalt som "ferdig".<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20191127_92_47_1 ''Totens Blad'' 27. november 2019]</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:21:27Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:21
Linje 29:		Linje 29:

	==Restaurering==		==Restaurering==
	Den bevarte, nordlige kirkestallen er bygget i vinkel. Den korteste enden går parallelt med kirkemuren, og den lengste delen strekker seg østover. Stallen var bygget for å gi plass til nærmere 30 hester; inndelt i 4 rom med 9 spiltau i det største og omkring 6 spiltau i hvert av de tre andre.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120901_88_203_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 1.september 2012]</ref>		Den bevarte, nordlige kirkestallen er bygget i vinkel. Den korteste enden går parallelt med kirkemuren, og den lengste delen strekker seg østover. Stallen var bygget for å gi plass til nærmere 30 hester; inndelt i 4 rom med 9 spiltau i det største og omkring 6 spiltau i hvert av de tre andre.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120901_88_203_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 1. september 2012]</ref>

	I 1984-1985 ble det etter en kommunal bevilgning foretatt akutte utbedringer av taket.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19851203_62_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 3.desember 1985] side 25</ref>		I 1984-1985 ble det etter en kommunal bevilgning foretatt akutte utbedringer av taket.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19851203_62_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 3.desember 1985] side 25</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:10:16Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:10
Linje 33:		Linje 33:
	I 1984-1985 ble det etter en kommunal bevilgning foretatt akutte utbedringer av taket.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19851203_62_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 3.desember 1985] side 25</ref>		I 1984-1985 ble det etter en kommunal bevilgning foretatt akutte utbedringer av taket.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19851203_62_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 3.desember 1985] side 25</ref>

	Kirkestallen ble utpekt som Vestre Toten kommunes tusenårssted i 2000. «I nærmere ti år har Vestre Toten kommune, i samarbeid med menigheten, Toten økomuseum og kulturmyndighetene, restaurert de gamle kirkestallene. Det er lagt ned mange dugnadstimer fra menighetens side, mens økomuséet har tatt ansvaret for det faglige» beskrev kultursjefen i anledning den offisielle åpningen av tusenårsstedet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000704_77_145_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 4.juli 2000] side 32</ref>		Kirkestallen ble utpekt som Vestre Toten kommunes tusenårssted i 2000. «I nærmere ti år har Vestre Toten kommune, i samarbeid med menigheten, Toten økomuseum og kulturmyndighetene, restaurert de gamle kirkestallene. Det er lagt ned mange dugnadstimer fra menighetens side, mens økomuséet har tatt ansvaret for det faglige» beskrev kultursjefen i anledning den offisielle åpningen av tusenårsstedet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20000704_77_145_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 4. juli 2000] side 32</ref>

	Ut over 2000-tallet har nye sikrings- og bevaringstrinn blitt finansiert av kommunen og Norsk kulturminnefond og gavemidler.		Ut over 2000-tallet har nye sikrings- og bevaringstrinn blitt finansiert av kommunen og Norsk kulturminnefond og gavemidler.

	::''«Restaureringsarbeidet er imidlertid mer enn bare reparasjon - det dreier seg om historieforvaltning. -Vi jobber på en antikvarisk måte. Det vil si at vi kopierer de arbeidsteknikkene som ble brukt før i tiden»'' forklarte en av håndverkerne.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20160713_93_159_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 13.juli 2016]</ref>		::''«Restaureringsarbeidet er imidlertid mer enn bare reparasjon - det dreier seg om historieforvaltning. -Vi jobber på en antikvarisk måte. Det vil si at vi kopierer de arbeidsteknikkene som ble brukt før i tiden»'' forklarte en av håndverkerne.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20160713_93_159_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 13. juli 2016]</ref>

	Restaureringen ble finansiert og utført i fire trinn. I 2019, da utendørsbelysningen var klar til å settes på, ble prosjektet omtalt som "ferdig".<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20191127_92_47_1 ''Totens Blad'' 27.november 2019]</ref>		Restaureringen ble finansiert og utført i fire trinn. I 2019, da utendørsbelysningen var klar til å settes på, ble prosjektet omtalt som "ferdig".<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20191127_92_47_1 ''Totens Blad'' 27.november 2019]</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T12:01:54Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:01
Linje 22:		Linje 22:

	Slik sto saken, og stallene, da kommunepolitikerne diskuterte forholdene i juni 1957. En journalistisk oppsummering av stemningen var slik:		Slik sto saken, og stallene, da kommunepolitikerne diskuterte forholdene i juni 1957. En journalistisk oppsummering av stemningen var slik:
	::''«Som kjent falt det på siste kommunestyremøte i V. Toten harde ord om de gamle stallbygningene som står igjen utenfor Aas kirke og V. Toten kommunelokale. –De er en vederstyggelighet og bør fjernes snarest, ble det sagt, og det hørtes ut til at kommunestyret stort ett var enige i dette. De falleferdige stallene ser virkelig ikke pene ut»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19570624_34_141_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 24.juni 1957] side 3</ref>		::''«Som kjent falt det på siste kommunestyremøte i V. Toten harde ord om de gamle stallbygningene som står igjen utenfor Aas kirke og V. Toten kommunelokale. –De er en vederstyggelighet og bør fjernes snarest, ble det sagt, og det hørtes ut til at kommunestyret stort ett var enige i dette. De falleferdige stallene ser virkelig ikke pene ut»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19570624_34_141_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 24. juni 1957] side 3</ref>

	Dette er bakteppet for hva som videre skjedde i saken. <br />		Dette er bakteppet for hva som videre skjedde i saken. <br />

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:50:24Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:50
Linje 18:		Linje 18:
	Samtidig med at [[Ås kirke (Vestre Toten)\|ny kirke]] ble gjort klar i 1921, tok kommunen initiativ for å få restaurert de to gjenværende kirkestallene på eiernes bekostning. Dette var imidlertid flere av eierne uvillig til.		Samtidig med at [[Ås kirke (Vestre Toten)\|ny kirke]] ble gjort klar i 1921, tok kommunen initiativ for å få restaurert de to gjenværende kirkestallene på eiernes bekostning. Dette var imidlertid flere av eierne uvillig til.

	I 1938 anmodet kommunestyret Riksantikvaren om å frede stallene, noe som ble gjort, ved vedtak 27. februar 1939 og oppføring på fredningslista 14.mai 1941. <br />		I 1938 anmodet kommunestyret Riksantikvaren om å frede stallene, noe som ble gjort, ved vedtak 27. februar 1939 og oppføring på fredningslista 14. mai 1941. <br />
	Noe restaureringsarbeid på stallene ble ikke utført.		Noe restaureringsarbeid på stallene ble ikke utført.

Linje 26:		Linje 26:
	Dette er bakteppet for hva som videre skjedde i saken. <br />		Dette er bakteppet for hva som videre skjedde i saken. <br />
	Ordføreren ba konservator [[Johannes Sivesind]] ved Toten Museum om en uttalelse. Uttalelsen ble avgitt skriftlig 31. mars 1958.<ref>Arkivboks 215, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Den redegjorde for stallenes og områdets historie, og rådde til at det gamle stallanlegget ble bevart mest mulig intakt. Konservatoren hadde fanget opp politiske signaler om at bevilgninger til hele anlegget ville være vanskelig å få gjennom, og en ''nødløsning'' som han skisserte ''«ikke med noe lett hjerte»'' ville være å ta ned den søndre kirkestallen, og sette i stand den nordlige vinkelbygningen. <br />		Ordføreren ba konservator [[Johannes Sivesind]] ved Toten Museum om en uttalelse. Uttalelsen ble avgitt skriftlig 31. mars 1958.<ref>Arkivboks 215, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Den redegjorde for stallenes og områdets historie, og rådde til at det gamle stallanlegget ble bevart mest mulig intakt. Konservatoren hadde fanget opp politiske signaler om at bevilgninger til hele anlegget ville være vanskelig å få gjennom, og en ''nødløsning'' som han skisserte ''«ikke med noe lett hjerte»'' ville være å ta ned den søndre kirkestallen, og sette i stand den nordlige vinkelbygningen. <br />
	Sistnevnte løsning ble vedtatt i kommunen. Riksantikvaren og Den antikvariske byggenemnd svarte 28.mai 1958, og mente prinsipielt at begge stallene måtte settes i stand, men på grunn av tilstanden som fulgte av det vedlikehold som hadde rådet i en årrekke ville de ikke motsette seg at den søndre stallen ble revet mot at den nordre ble satt i full stand.<ref>Faksimile av brevet i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181295_001 ''TOTN årbok 1999''] side 144</ref> Den søndre kirkestallen ble deretter fjernet omkring 1960.		Sistnevnte løsning ble vedtatt i kommunen. Riksantikvaren og Den antikvariske byggenemnd svarte 28. mai 1958, og mente prinsipielt at begge stallene måtte settes i stand, men på grunn av tilstanden som fulgte av det vedlikehold som hadde rådet i en årrekke ville de ikke motsette seg at den søndre stallen ble revet mot at den nordre ble satt i full stand.<ref>Faksimile av brevet i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181295_001 ''TOTN årbok 1999''] side 144</ref> Den søndre kirkestallen ble deretter fjernet omkring 1960.

	==Restaurering==		==Restaurering==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:38:00Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:38
Linje 25:		Linje 25:

	Dette er bakteppet for hva som videre skjedde i saken. <br />		Dette er bakteppet for hva som videre skjedde i saken. <br />
	Ordføreren ba konservator [[Johannes Sivesind]] ved Toten Museum om en uttalelse. Uttalelsen ble avgitt skriftlig 31.mars 1958.<ref>Arkivboks 215, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Den redegjorde for stallenes og områdets historie, og rådde til at det gamle stallanlegget ble bevart mest mulig intakt. Konservatoren hadde fanget opp politiske signaler om at bevilgninger til hele anlegget ville være vanskelig å få gjennom, og en ''nødløsning'' som han skisserte ''«ikke med noe lett hjerte»'' ville være å ta ned den søndre kirkestallen, og sette i stand den nordlige vinkelbygningen. <br />		Ordføreren ba konservator [[Johannes Sivesind]] ved Toten Museum om en uttalelse. Uttalelsen ble avgitt skriftlig 31. mars 1958.<ref>Arkivboks 215, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Den redegjorde for stallenes og områdets historie, og rådde til at det gamle stallanlegget ble bevart mest mulig intakt. Konservatoren hadde fanget opp politiske signaler om at bevilgninger til hele anlegget ville være vanskelig å få gjennom, og en ''nødløsning'' som han skisserte ''«ikke med noe lett hjerte»'' ville være å ta ned den søndre kirkestallen, og sette i stand den nordlige vinkelbygningen. <br />
	Sistnevnte løsning ble vedtatt i kommunen. Riksantikvaren og Den antikvariske byggenemnd svarte 28.mai 1958, og mente prinsipielt at begge stallene måtte settes i stand, men på grunn av tilstanden som fulgte av det vedlikehold som hadde rådet i en årrekke ville de ikke motsette seg at den søndre stallen ble revet mot at den nordre ble satt i full stand.<ref>Faksimile av brevet i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181295_001 ''TOTN årbok 1999''] side 144</ref> Den søndre kirkestallen ble deretter fjernet omkring 1960.		Sistnevnte løsning ble vedtatt i kommunen. Riksantikvaren og Den antikvariske byggenemnd svarte 28.mai 1958, og mente prinsipielt at begge stallene måtte settes i stand, men på grunn av tilstanden som fulgte av det vedlikehold som hadde rådet i en årrekke ville de ikke motsette seg at den søndre stallen ble revet mot at den nordre ble satt i full stand.<ref>Faksimile av brevet i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181295_001 ''TOTN årbok 1999''] side 144</ref> Den søndre kirkestallen ble deretter fjernet omkring 1960.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:31:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:31
Linje 18:		Linje 18:
	Samtidig med at [[Ås kirke (Vestre Toten)\|ny kirke]] ble gjort klar i 1921, tok kommunen initiativ for å få restaurert de to gjenværende kirkestallene på eiernes bekostning. Dette var imidlertid flere av eierne uvillig til.		Samtidig med at [[Ås kirke (Vestre Toten)\|ny kirke]] ble gjort klar i 1921, tok kommunen initiativ for å få restaurert de to gjenværende kirkestallene på eiernes bekostning. Dette var imidlertid flere av eierne uvillig til.

	I 1938 anmodet kommunestyret Riksantikvaren om å frede stallene, noe som ble gjort, ved vedtak 27.februar 1939 og oppføring på fredningslista 14.mai 1941. <br />		I 1938 anmodet kommunestyret Riksantikvaren om å frede stallene, noe som ble gjort, ved vedtak 27. februar 1939 og oppføring på fredningslista 14.mai 1941. <br />
	Noe restaureringsarbeid på stallene ble ikke utført.		Noe restaureringsarbeid på stallene ble ikke utført.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T19:15:54Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 19:15
Linje 56:		Linje 56:
	{{artikkelkoord\|60.66972464\|N\|10.7005143\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.66972464\|N\|10.7005143\|Ø}}

	[[Kategori:Tusenårssteder]] [[Kategori:Staller]] [[Kategori:Bygninger fra 1840-åra]] [[~~kategori~~:Bøverbru]] [[~~kategori~~:Vestre Toten kommune]]{{F2}}		[[Kategori:Tusenårssteder]] [[Kategori:Staller]] [[Kategori:Bygninger fra 1840-åra]] [[Kategori:Bøverbru]] [[Kategori:Vestre Toten kommune]]{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: F-merking

2021-03-02T10:22:03Z

F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 10:22
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		<onlyinclude>{{thumb\|Ås kirkestaller T138 01 0036.jpg\|Kirkestallene ved Ås kirke.\|[[Halvor Vreim]]}}
	{{thumb\|Ås kirkestaller T138 01 0036.jpg\|Kirkestallene ved Ås kirke.\|[[Halvor Vreim]]}}		'''[[Ås kirkestall (Vestre Toten)\|Ås kirkestall]]''' er [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten kommunes]] [[Tusenårssted\|tusenårssted]]. Den ligger ved [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] på [[Bøverbru]]. Bygningen er fra 1849, og bygget etter vedtak i herredsstyret to år tidligere. I utgangspunktet var det tre kirkestaller. Den vestligste – kalt Einastallen fordi den særlig ble brukt av kirkefolk derfra – ble mindre brukt etter at [[Eina]] fikk [[Eina kirke\|egen kirke]] i 1890, og ble revet i 1910. Ut over 1900-tallet ble tilstanden til de øvrige kirkestallene så dårlig at [[Riksantikvaren]] i 1958 fant å kunne godta at den ene stallen ble revet mot at den andre ble satt i full stand. Etter dette har bevaringsarbeidet vært konsentrert om det som i utgangspunktet hadde vært den nordvestligste kirkestallen. Den bevarte stallbygningen ga opprinnelig plass til omkring 30 hester i fire rom. Den har vært gjennom en omfattende restaurering, og fremstår som en av landets best bevarte [[kirkestall]]er.</onlyinclude>
	'''[[Ås kirkestall (Vestre Toten)\|Ås kirkestall]]''' er [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten kommunes]] [[Tusenårssted\|tusenårssted]]. Den ligger ved [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] på [[Bøverbru]]. Bygningen er fra 1849, og bygget etter vedtak i herredsstyret to år tidligere. I utgangspunktet var det tre kirkestaller. Den vestligste – kalt Einastallen fordi den særlig ble brukt av kirkefolk derfra – ble mindre brukt etter at Eina fikk egen kirke i 1890, og ble revet i 1910. Ut over 1900-tallet ble tilstanden til de øvrige kirkestallene så dårlig at Riksantikvaren i 1958 fant å kunne godta at den ene stallen ble revet mot at den andre ble satt i full stand. Etter dette har bevaringsarbeidet vært konsentrert om det som i utgangspunktet hadde vært den nordvestligste kirkestallen. Den bevarte stallbygningen ga opprinnelig plass til omkring 30 hester i fire rom. Den har vært gjennom en omfattende restaurering, og fremstår som en av landets best bevarte [[kirkestall]]er.

	==Bygging og bruk==		==Bygging og bruk==
Linje 49:		Linje 48:
	*Torveig Dahl: "Ås kirkestall" i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181495_001 ''Mjøsmuseets årbok 2006''] side 108-109		*Torveig Dahl: "Ås kirkestall" i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181495_001 ''Mjøsmuseets årbok 2006''] side 108-109
	*Mjøsmuseets dokumentasjonssenter: Arkivboks 215		*Mjøsmuseets dokumentasjonssenter: Arkivboks 215
	*Lokalaviser: ''Oppland Arbeiderblad'' og ''Totens Blad'', se referansene ~~[[Kategori:Tusenårssteder]] [[Kategori:Kirker]] [[Kategori:Bygninger fra 1840-åra]] [[kategori:Bøverbru]] [[kategori:Vestre Toten kommune]][[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		*Lokalaviser: ''Oppland Arbeiderblad'' og ''Totens Blad'', se referansene
	~~{{bm}}~~

	== Se også ==		== Se også ==
Linje 56:		Linje 54:
	*[[Kirkestallene på Sølsnes]]		*[[Kirkestallene på Sølsnes]]

			{{artikkelkoord\|60.66972464\|N\|10.7005143\|Ø}}

	{{~~artikkelkoord\|60.66972464\|N\|10.7005143\|Ø~~}}		[[Kategori:Tusenårssteder]] [[Kategori:Staller]] [[Kategori:Bygninger fra 1840-åra]] [[kategori:Bøverbru]] [[kategori:Vestre Toten kommune]]{{F2}}
			{{bm}}