Ås sokn (Vestre Toten) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-12-08T09:06:16Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2025 kl. 09:06
Linje 37:		Linje 37:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />
			{{artikkelkoord\|60.66959\|N\|10.69939\|Ø}}
	[[Kategori:Sokn]]		[[Kategori:Sokn]]
	[[Kategori:Bøverbru]]		[[Kategori:Bøverbru]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.desember +. desember)

2025-04-25T12:28:30Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:28
Linje 21:		Linje 21:
	::''«Både geografiske forhold, forskjell med hensyn til befolkningsstrukturen og lengre tids tradisjoner har gjort at det har dannet seg to atskilte kirkelige enheter - en med basis i industribefolkningen på Raufoss og en med basis i jordbruksbefolkningen i resten av prestegjeldet. På denne bakgrunn har alle lokale instanser uttalt seg for søknaden om deling.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19810530_58_122_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 30. mai 1981] side 2</ref>		::''«Både geografiske forhold, forskjell med hensyn til befolkningsstrukturen og lengre tids tradisjoner har gjort at det har dannet seg to atskilte kirkelige enheter - en med basis i industribefolkningen på Raufoss og en med basis i jordbruksbefolkningen i resten av prestegjeldet. På denne bakgrunn har alle lokale instanser uttalt seg for søknaden om deling.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19810530_58_122_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 30. mai 1981] side 2</ref>

	Etter at Raufoss var skilt ut ble det diskutert om stavemåten Aas eller Ås skulle brukes på den gjenværende enheten. Kirkedepartementet bestemte 20. april 1982 at navnet skulle være Ås prestegjeld.<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Arkivverket ''Historikk for prestegjeld og sogn''] nr 54 Vestre Toten (Ås)</ref> Det omfattet da ett sokn, med samme navn. I 1981 hadde dette 4200 innbyggere.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19810530_58_122_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 30. mai 1981] side 2</ref> I 2004 ble det overført 480 menighetsmedlemmer til Kolbu sokn, for å komme i samsvar med endret kommunegrense mot Østre Toten.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20031208_80_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 8.desember 2003] side 12</ref>		Etter at Raufoss var skilt ut ble det diskutert om stavemåten Aas eller Ås skulle brukes på den gjenværende enheten. Kirkedepartementet bestemte 20. april 1982 at navnet skulle være Ås prestegjeld.<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Arkivverket ''Historikk for prestegjeld og sogn''] nr 54 Vestre Toten (Ås)</ref> Det omfattet da ett sokn, med samme navn. I 1981 hadde dette 4200 innbyggere.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19810530_58_122_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 30. mai 1981] side 2</ref> I 2004 ble det overført 480 menighetsmedlemmer til Kolbu sokn, for å komme i samsvar med endret kommunegrense mot Østre Toten.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20031208_80_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 8. desember 2003] side 12</ref>

	Fra 2004 har betegnelsen [[prestegjeld]] blitt utfaset på landsbasis, slik at sokn skal være det gjennomgående navnet på nivået under prosti.		Fra 2004 har betegnelsen [[prestegjeld]] blitt utfaset på landsbasis, slik at sokn skal være det gjennomgående navnet på nivået under prosti.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:50:24Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:50
Linje 19:		Linje 19:
	==Eget prestegjeld og moderne sokn etter 1981==		==Eget prestegjeld og moderne sokn etter 1981==
	Fra august 1981 ble Vestre Toten prestegjeld delt i to. <br />		Fra august 1981 ble Vestre Toten prestegjeld delt i to. <br />
	::''«Både geografiske forhold, forskjell med hensyn til befolkningsstrukturen og lengre tids tradisjoner har gjort at det har dannet seg to atskilte kirkelige enheter - en med basis i industribefolkningen på Raufoss og en med basis i jordbruksbefolkningen i resten av prestegjeldet. På denne bakgrunn har alle lokale instanser uttalt seg for søknaden om deling.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19810530_58_122_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 30.mai 1981] side 2</ref>		::''«Både geografiske forhold, forskjell med hensyn til befolkningsstrukturen og lengre tids tradisjoner har gjort at det har dannet seg to atskilte kirkelige enheter - en med basis i industribefolkningen på Raufoss og en med basis i jordbruksbefolkningen i resten av prestegjeldet. På denne bakgrunn har alle lokale instanser uttalt seg for søknaden om deling.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19810530_58_122_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 30. mai 1981] side 2</ref>

	Etter at Raufoss var skilt ut ble det diskutert om stavemåten Aas eller Ås skulle brukes på den gjenværende enheten. Kirkedepartementet bestemte 20. april 1982 at navnet skulle være Ås prestegjeld.<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Arkivverket ''Historikk for prestegjeld og sogn''] nr 54 Vestre Toten (Ås)</ref> Det omfattet da ett sokn, med samme navn. I 1981 hadde dette 4200 innbyggere.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19810530_58_122_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 30.mai 1981] side 2</ref> I 2004 ble det overført 480 menighetsmedlemmer til Kolbu sokn, for å komme i samsvar med endret kommunegrense mot Østre Toten.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20031208_80_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 8.desember 2003] side 12</ref>		Etter at Raufoss var skilt ut ble det diskutert om stavemåten Aas eller Ås skulle brukes på den gjenværende enheten. Kirkedepartementet bestemte 20. april 1982 at navnet skulle være Ås prestegjeld.<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Arkivverket ''Historikk for prestegjeld og sogn''] nr 54 Vestre Toten (Ås)</ref> Det omfattet da ett sokn, med samme navn. I 1981 hadde dette 4200 innbyggere.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19810530_58_122_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 30. mai 1981] side 2</ref> I 2004 ble det overført 480 menighetsmedlemmer til Kolbu sokn, for å komme i samsvar med endret kommunegrense mot Østre Toten.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20031208_80_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 8.desember 2003] side 12</ref>

	Fra 2004 har betegnelsen [[prestegjeld]] blitt utfaset på landsbasis, slik at sokn skal være det gjennomgående navnet på nivået under prosti.		Fra 2004 har betegnelsen [[prestegjeld]] blitt utfaset på landsbasis, slik at sokn skal være det gjennomgående navnet på nivået under prosti.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:44:18Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:44
Linje 21:		Linje 21:
	::''«Både geografiske forhold, forskjell med hensyn til befolkningsstrukturen og lengre tids tradisjoner har gjort at det har dannet seg to atskilte kirkelige enheter - en med basis i industribefolkningen på Raufoss og en med basis i jordbruksbefolkningen i resten av prestegjeldet. På denne bakgrunn har alle lokale instanser uttalt seg for søknaden om deling.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19810530_58_122_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 30.mai 1981] side 2</ref>		::''«Både geografiske forhold, forskjell med hensyn til befolkningsstrukturen og lengre tids tradisjoner har gjort at det har dannet seg to atskilte kirkelige enheter - en med basis i industribefolkningen på Raufoss og en med basis i jordbruksbefolkningen i resten av prestegjeldet. På denne bakgrunn har alle lokale instanser uttalt seg for søknaden om deling.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19810530_58_122_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 30.mai 1981] side 2</ref>

	Etter at Raufoss var skilt ut ble det diskutert om stavemåten Aas eller Ås skulle brukes på den gjenværende enheten. Kirkedepartementet bestemte 20.april 1982 at navnet skulle være Ås prestegjeld.<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Arkivverket ''Historikk for prestegjeld og sogn''] nr 54 Vestre Toten (Ås)</ref> Det omfattet da ett sokn, med samme navn. I 1981 hadde dette 4200 innbyggere.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19810530_58_122_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 30.mai 1981] side 2</ref> I 2004 ble det overført 480 menighetsmedlemmer til Kolbu sokn, for å komme i samsvar med endret kommunegrense mot Østre Toten.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20031208_80_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 8.desember 2003] side 12</ref>		Etter at Raufoss var skilt ut ble det diskutert om stavemåten Aas eller Ås skulle brukes på den gjenværende enheten. Kirkedepartementet bestemte 20. april 1982 at navnet skulle være Ås prestegjeld.<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Arkivverket ''Historikk for prestegjeld og sogn''] nr 54 Vestre Toten (Ås)</ref> Det omfattet da ett sokn, med samme navn. I 1981 hadde dette 4200 innbyggere.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19810530_58_122_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 30.mai 1981] side 2</ref> I 2004 ble det overført 480 menighetsmedlemmer til Kolbu sokn, for å komme i samsvar med endret kommunegrense mot Østre Toten.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20031208_80_284_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 8.desember 2003] side 12</ref>

	Fra 2004 har betegnelsen [[prestegjeld]] blitt utfaset på landsbasis, slik at sokn skal være det gjennomgående navnet på nivået under prosti.		Fra 2004 har betegnelsen [[prestegjeld]] blitt utfaset på landsbasis, slik at sokn skal være det gjennomgående navnet på nivået under prosti.

Havre: klargjort at det ikke eksisterte noe eget Ås sokn før prestegjeldet ble delt.

2025-04-09T11:04:38Z

klargjort at det ikke eksisterte noe eget Ås sokn før prestegjeldet ble delt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]]''' i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] ligger i [[Toten prosti]] i [[Hamar bispedømme]]. Med nåværende kirkelige inndeling er det èn kirke i soknet, nemlig [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] på [[Bøverbru]]. Soknet har endret utstrekning flere ganger gjennom historia. Det ble slettet på 1500-tallet, ~~gjenopprettet~~ på 1700-tallet ~~og gjennomgikk større grenseendringer~~ ved splittinga av Østre og Vestre Toten i 1825 og seinere.		'''[[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]]''' i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] ligger i [[Toten prosti]] i [[Hamar bispedømme]]. Med nåværende kirkelige inndeling er det èn kirke i soknet, nemlig [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] på [[Bøverbru]]. Soknet har endret utstrekning flere ganger gjennom historia. Det ble slettet seinest på 1500-tallet, fungerte i praksis om ikke formelt som sokn på 1700-tallet, ble restrukturert ved splittinga av Østre og Vestre Toten i 1825 og har seinere gjennomgått flere grenseendringer.

	==Soknet før prestegjeldet==		==Soknet før prestegjeldet==
Linje 9:		Linje 9:
	I seinmiddelalderen skjedde det en sammenslåing av landets kirkesokn i flere omganger, i takt med synkende befolkning og minkende inntektsgrunnlag for kirka, og flere sokn fikk felles prest. Det er på denne tida ''[[prestegjeld]]'' blir tatt i bruk som navn på slike samlinger av tidligere sjølstendige sokn og vi får begreper som [[annekssokn]] og hovedsokn. Ås sokn ble slått sammen med Alstad og begge ble lagt inn under presten på [[Hoff kirke\|Hoff]]. På slutten av 1500-tallet var Ås kirke for lengst gått ut av bruk som soknekirke, men ennå i 1570-åra ble det gjort tjeneste her én gang i året, til mikkelsmess 29. september. I 1590-åra var det blitt helt slutt på tjenestene her.<ref>Dahl 1999, s. 136.</ref>		I seinmiddelalderen skjedde det en sammenslåing av landets kirkesokn i flere omganger, i takt med synkende befolkning og minkende inntektsgrunnlag for kirka, og flere sokn fikk felles prest. Det er på denne tida ''[[prestegjeld]]'' blir tatt i bruk som navn på slike samlinger av tidligere sjølstendige sokn og vi får begreper som [[annekssokn]] og hovedsokn. Ås sokn ble slått sammen med Alstad og begge ble lagt inn under presten på [[Hoff kirke\|Hoff]]. På slutten av 1500-tallet var Ås kirke for lengst gått ut av bruk som soknekirke, men ennå i 1570-åra ble det gjort tjeneste her én gang i året, til mikkelsmess 29. september. I 1590-åra var det blitt helt slutt på tjenestene her.<ref>Dahl 1999, s. 136.</ref>

	==~~Sokn i Toten prestegjeld~~ ca. 1665 til 1825==		==Gavekirke uten sokn ca. 1665 til 1825==
	På 1660-tallet ble Ås kirke [[Bangkirken (Vestre Toten)\|gjenoppbygd]] av presten på Hoff som gave- eller lovekirke, og det var presten på Hoff som hadde ~~vedlikeholdsansvaret~~. Noe eget sokn var det ikke snakk om sjøl om kirka ble noe brukt i dåp og andre kirkelige handlinger. Seinest fra 1783 var det like hyppige tjenester her som i ~~de andre~~ annekskirkene på Toten, men Åskirka var fremdeles lovekirke ikke soknekirke.<ref>Brendalsmo, Jan 2015, [https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/handle/11250/296650 ''Kildegjennomgang, Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke''], Riksantikvaren. s. 75</ref><ref>Dahl 1999, s. 138.</ref> Heller ikke i forbindelse med at ei [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|ny kirke]] ble reist på stedet i 1789, ser det ut til at Ås formelt ble et eget sokn med vedlikeholdsansvar for kirka avgrenset fra hovedsoknet.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/40112/59 Fortegnelse over prestekallene og over bestallinger for prester i Norge fra slutten av 17. århundre]. Hoff var hovedsokn og Balke og Kolbu var annekssokn i Toten prestegjeld.</ref>		På 1660-tallet ble Ås kirke [[Bangkirken (Vestre Toten)\|gjenoppbygd]] av presten på Hoff som gave- eller lovekirke, og det var presten på Hoff som hadde ansvaret for vedlikehold og førte. Noe eget sokn var det ikke snakk om, sjøl om kirka ble noe brukt i dåp og andre kirkelige handlinger. Seinest fra 1783 var det like hyppige tjenester her som i annekskirkene på Toten, men Åskirka var fremdeles lovekirke ikke soknekirke.<ref>Brendalsmo, Jan 2015, [https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/handle/11250/296650 ''Kildegjennomgang, Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke''], Riksantikvaren. s. 75</ref><ref>Dahl 1999, s. 138.</ref> Heller ikke i forbindelse med at ei [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|ny kirke]] ble reist på stedet i 1789, ser det ut til at Ås formelt ble et eget sokn med vedlikeholdsansvar for kirka avgrenset fra hovedsoknet.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/40112/59 Fortegnelse over prestekallene og over bestallinger for prester i Norge fra slutten av 17. århundre]. Hoff var hovedsokn og Balke og Kolbu var annekssokn i Toten prestegjeld.</ref>

	==~~Del av~~ Vestre Toten prestegjeld 1825-1981==		==Sokn i Vestre Toten prestegjeld 1825 til 1981==
	Ved delingen av Toten prestegjeld og kommune i 1825/1826 ble også sokneinndelinga gjort om slik at grensene for det restrukturerte Aas sokn sammen med Kolbu sokn sammenfalt med det nye [[Vestre Toten prestegjeld]].<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Sognehistorikk for Oppland (Innlandet]. Arkivverket.</ref>		Ved delingen av Toten prestegjeld og kommune i 1825/1826 ble også sokneinndelinga gjort om slik at grensene for det restrukturerte Aas sokn sammen med Kolbu sokn sammenfalt med det nye [[Vestre Toten prestegjeld]].<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Sognehistorikk for Oppland (Innlandet]. Arkivverket.</ref>

Havre: utvida om 1700-tallet

2025-03-17T09:03:38Z

utvida om 1700-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]]''' i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] ligger i [[Toten prosti]] i [[Hamar bispedømme]]. Med nåværende kirkelige inndeling er det èn kirke i soknet, nemlig [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] på [[Bøverbru]]. Soknet har endret utstrekning flere ganger gjennom historia. Det ble slettet på 1500-tallet, gjenopprettet på ~~1660~~-tallet og gjennomgikk større grenseendringer ved splittinga av Østre og Vestre Toten i 1825 og seinere.		'''[[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]]''' i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] ligger i [[Toten prosti]] i [[Hamar bispedømme]]. Med nåværende kirkelige inndeling er det èn kirke i soknet, nemlig [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] på [[Bøverbru]]. Soknet har endret utstrekning flere ganger gjennom historia. Det ble slettet på 1500-tallet, gjenopprettet på 1700-tallet og gjennomgikk større grenseendringer ved splittinga av Østre og Vestre Toten i 1825 og seinere.

	==Soknet før prestegjeldet==		==Soknet før prestegjeldet==
Linje 10:		Linje 10:

	==Sokn i Toten prestegjeld ca. 1665 til 1825==		==Sokn i Toten prestegjeld ca. 1665 til 1825==
	På 1660-tallet ble Ås kirke [[Bangkirken (Vestre Toten)\|gjenoppbygd]], og ~~igjen tatt~~ i ~~bruk~~ som soknekirke for ~~de to tidligere kirkesokna Ås~~ og ~~Alstad~~ i Toten prestegjeld.		På 1660-tallet ble Ås kirke [[Bangkirken (Vestre Toten)\|gjenoppbygd]] av presten på Hoff som gave- eller lovekirke, og det var presten på Hoff som hadde vedlikeholdsansvaret. Noe eget sokn var det ikke snakk om sjøl om kirka ble noe brukt i dåp og andre kirkelige handlinger. Seinest fra 1783 var det like hyppige tjenester her som i de andre annekskirkene på Toten, men Åskirka var fremdeles lovekirke ikke soknekirke.<ref>Brendalsmo, Jan 2015, [https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/handle/11250/296650 ''Kildegjennomgang, Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke''], Riksantikvaren. s. 75</ref><ref>Dahl 1999, s. 138.</ref> Heller ikke i forbindelse med at ei [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|ny kirke]] ble reist på stedet i 1789, ser det ut til at Ås formelt ble et eget sokn med vedlikeholdsansvar for kirka avgrenset fra hovedsoknet.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/40112/59 Fortegnelse over prestekallene og over bestallinger for prester i Norge fra slutten av 17. århundre]. Hoff var hovedsokn og Balke og Kolbu var annekssokn i Toten prestegjeld.</ref>

	==Del av Vestre Toten prestegjeld 1825-1981==		==Del av Vestre Toten prestegjeld 1825-1981==

Havre: reinskriving

2025-03-16T21:02:15Z

reinskriving

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2025 kl. 21:02
Linje 7:		Linje 7:
	Kirka på Ås var viet Sankt Mikael og var en såkalt [[Lovekirke\|gavekirke]] eller votivkirke. Hit kunne folk valfarte og love å gi kirka en gave for å bli kvitt sjukdom eller ulykke.<ref>Dahl, Torveig 1999. «Ås kyrkjestad - eit spanande kulturminne midt på Toten». i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181295_001 Totn Årbok 1999], s. 135.</ref>		Kirka på Ås var viet Sankt Mikael og var en såkalt [[Lovekirke\|gavekirke]] eller votivkirke. Hit kunne folk valfarte og love å gi kirka en gave for å bli kvitt sjukdom eller ulykke.<ref>Dahl, Torveig 1999. «Ås kyrkjestad - eit spanande kulturminne midt på Toten». i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181295_001 Totn Årbok 1999], s. 135.</ref>

	I ~~løpet av~~ seinmiddelalderen skjedde det en sammenslåing av kirkesokn i flere omganger, og flere sokn fikk felles prest~~. Ås ble slått sammen med Alstad og begge ble lagt inn under presten på [[Hoff kirke\|Hoff]]~~. Det er på denne tida ''[[prestegjeld]]'' blir tatt i bruk som navn på slike samlinger av tidligere sjølstendige sokn og vi får begreper som [[annekssokn]] og hovedsokn. På slutten av 1500-tallet var ~~den~~ for lengst gått ut av bruk som soknekirke, men ennå i 1570-åra ble det gjort tjeneste her én gang i året, til mikkelsmess 29. september. I 1590-åra var det blitt helt slutt på tjenestene her.<ref>Dahl 1999, s. 136.</ref>		I seinmiddelalderen skjedde det en sammenslåing av landets kirkesokn i flere omganger, i takt med synkende befolkning og minkende inntektsgrunnlag for kirka, og flere sokn fikk felles prest. Det er på denne tida ''[[prestegjeld]]'' blir tatt i bruk som navn på slike samlinger av tidligere sjølstendige sokn og vi får begreper som [[annekssokn]] og hovedsokn. Ås sokn ble slått sammen med Alstad og begge ble lagt inn under presten på [[Hoff kirke\|Hoff]]. På slutten av 1500-tallet var Ås kirke for lengst gått ut av bruk som soknekirke, men ennå i 1570-åra ble det gjort tjeneste her én gang i året, til mikkelsmess 29. september. I 1590-åra var det blitt helt slutt på tjenestene her.<ref>Dahl 1999, s. 136.</ref>

	==Sokn i Toten prestegjeld ca. 1665 til 1825==		==Sokn i Toten prestegjeld ca. 1665 til 1825==

Havre på 16. mar. 2025 kl. 18:05

2025-03-16T18:05:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2025 kl. 18:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]]''' i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] ligger i [[Toten prosti]] i [[Hamar bispedømme]]. Med nåværende kirkelige inndeling er det èn kirke i soknet, nemlig [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] på [[Bøverbru]].		'''[[Ås sokn (Vestre Toten)\|Ås sokn]]''' i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] ligger i [[Toten prosti]] i [[Hamar bispedømme]]. Med nåværende kirkelige inndeling er det èn kirke i soknet, nemlig [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]] på [[Bøverbru]]. Soknet har endret utstrekning flere ganger gjennom historia. Det ble slettet på 1500-tallet, gjenopprettet på 1660-tallet og gjennomgikk større grenseendringer ved splittinga av Østre og Vestre Toten i 1825 og seinere.

	==~~Del av Toten prestegjeld~~ før ~~1825~~==		==Soknet før prestegjeldet==
	~~Dette er perioden fra tidlig kristen tid – fra man begynte med [[prestegjeld]] – og fram til 1825. <br />~~
	Ås er et av de gamle kirkestedene på Toten. Ifølge [[Johannes Sivesind]], tidligere konservator ved [[Toten Økomuseum]] <br />		Ås er et av de gamle kirkestedene på Toten. Ifølge [[Johannes Sivesind]], tidligere konservator ved [[Toten Økomuseum]] <br />
	::''«...finner vi følgende sognenavn i de gamle skinnbrevene: Balkæ sokn, Hoøims sokn, Hofs sokn, Alfuastada sokn, Fiæls sokn, Aasæ sokn, Molstada sokn og Dysthæ sokn.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181289_001 "Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie" i ''TOTN årbok 1991'']. Sitatet er fra side 184. </ref>		::''«...finner vi følgende sognenavn i de gamle skinnbrevene: Balkæ sokn, Hoøims sokn, Hofs sokn, Alfuastada sokn, Fiæls sokn, Aasæ sokn, Molstada sokn og Dysthæ sokn.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181289_001 "Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie" i ''TOTN årbok 1991'']. Sitatet er fra side 184. </ref> Nyere skrivemåte for navnene i sitatet vil være [[Balke sokn\|Balke]], Kvem (Hveem), Hoff, Alfstad, Fjell, Ås, Molstad og Dyste. Hvert sokn hadde egen prest.
	Nyere skrivemåte for navnene i sitatet vil være [[Balke sokn\|Balke]], Kvem (Hveem), Hoff, Alfstad, Fjell, Ås, Molstad og Dyste.
			Kirka på Ås var viet Sankt Mikael og var en såkalt [[Lovekirke\|gavekirke]] eller votivkirke. Hit kunne folk valfarte og love å gi kirka en gave for å bli kvitt sjukdom eller ulykke.<ref>Dahl, Torveig 1999. «Ås kyrkjestad - eit spanande kulturminne midt på Toten». i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181295_001 Totn Årbok 1999], s. 135.</ref>

			I løpet av seinmiddelalderen skjedde det en sammenslåing av kirkesokn i flere omganger, og flere sokn fikk felles prest. Ås ble slått sammen med Alstad og begge ble lagt inn under presten på [[Hoff kirke\|Hoff]]. Det er på denne tida ''[[prestegjeld]]'' blir tatt i bruk som navn på slike samlinger av tidligere sjølstendige sokn og vi får begreper som [[annekssokn]] og hovedsokn. På slutten av 1500-tallet var den for lengst gått ut av bruk som soknekirke, men ennå i 1570-åra ble det gjort tjeneste her én gang i året, til mikkelsmess 29. september. I 1590-åra var det blitt helt slutt på tjenestene her.<ref>Dahl 1999, s. 136.</ref>

			==Sokn i Toten prestegjeld ca. 1665 til 1825==
			På 1660-tallet ble Ås kirke [[Bangkirken (Vestre Toten)\|gjenoppbygd]], og igjen tatt i bruk som soknekirke for de to tidligere kirkesokna Ås og Alstad i Toten prestegjeld.

	==Del av Vestre Toten prestegjeld 1825-1981==		==Del av Vestre Toten prestegjeld 1825-1981==
	Ved delingen av Toten prestegjeld i 1825/1826 ~~var inndelingen i~~ sokn ~~så formalisert at~~ det nye [[Vestre Toten prestegjeld]] ~~ble oppfattet å bestå av Aas sokn~~ og ~~Kolbu sokn~~.		Ved delingen av Toten prestegjeld og kommune i 1825/1826 ble også sokneinndelinga gjort om slik at grensene for det restrukturerte Aas sokn sammen med Kolbu sokn sammenfalt med det nye [[Vestre Toten prestegjeld]].<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-oppland Sognehistorikk for Oppland (Innlandet]. Arkivverket.</ref>

	Fra 1915 ble Aas det eneste soknet i [[Vestre Toten prestegjeld]]. Fra dette året ble Kolbu, inkludert Eina, eget prestegjeld. Aas kirke var i et par tiår framover den eneste kirkebygningen i Vestre Toten prestegjeld. Dette endret seg da Raufoss kirke ble innviet i 1939. Raufoss ble omtalt som kapelldistrikt og utgjorde den nordlige delen av Vestre Toten prestegjeld.		Fra 1915 ble Aas det eneste soknet i [[Vestre Toten prestegjeld]]. Fra dette året ble Kolbu, inkludert Eina, eget prestegjeld. Aas kirke var i et par tiår framover den eneste kirkebygningen i Vestre Toten prestegjeld. Dette endret seg da Raufoss kirke ble innviet i 1939. Raufoss ble omtalt som kapelldistrikt og utgjorde den nordlige delen av Vestre Toten prestegjeld.

Kallrustad: /* Del av Toten prestegjeld før 1825 */

2024-03-21T07:40:02Z

Del av Toten prestegjeld før 1825

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 07:40
Linje 5:		Linje 5:
	Ås er et av de gamle kirkestedene på Toten. Ifølge [[Johannes Sivesind]], tidligere konservator ved [[Toten Økomuseum]] <br />		Ås er et av de gamle kirkestedene på Toten. Ifølge [[Johannes Sivesind]], tidligere konservator ved [[Toten Økomuseum]] <br />
	::''«...finner vi følgende sognenavn i de gamle skinnbrevene: Balkæ sokn, Hoøims sokn, Hofs sokn, Alfuastada sokn, Fiæls sokn, Aasæ sokn, Molstada sokn og Dysthæ sokn.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181289_001 "Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie" i ''TOTN årbok 1991'']. Sitatet er fra side 184. </ref>		::''«...finner vi følgende sognenavn i de gamle skinnbrevene: Balkæ sokn, Hoøims sokn, Hofs sokn, Alfuastada sokn, Fiæls sokn, Aasæ sokn, Molstada sokn og Dysthæ sokn.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181289_001 "Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie" i ''TOTN årbok 1991'']. Sitatet er fra side 184. </ref>
	Nyere skrivemåte for navnene i sitatet vil være [[Balke sokn\|Balke]], Kvem (Hveem), Hoff, Alfstad, [[Fjell ~~sogn\|Fjell]]~~, Ås, Molstad og Dyste.		Nyere skrivemåte for navnene i sitatet vil være [[Balke sokn\|Balke]], Kvem (Hveem), Hoff, Alfstad, Fjell, Ås, Molstad og Dyste.

	==Del av Vestre Toten prestegjeld 1825-1981==		==Del av Vestre Toten prestegjeld 1825-1981==

Kallrustad: lenker etc.

2024-03-21T07:39:42Z

lenker etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 07:39
Linje 3:		Linje 3:
	==Del av Toten prestegjeld før 1825==		==Del av Toten prestegjeld før 1825==
	Dette er perioden fra tidlig kristen tid – fra man begynte med [[prestegjeld]] – og fram til 1825. <br />		Dette er perioden fra tidlig kristen tid – fra man begynte med [[prestegjeld]] – og fram til 1825. <br />
	Ås er et av de gamle kirkestedene på Toten. Ifølge [[Johannes Sivesind]], tidligere konservator ved Toten Økomuseum <br />		Ås er et av de gamle kirkestedene på Toten. Ifølge [[Johannes Sivesind]], tidligere konservator ved [[Toten Økomuseum]] <br />
	::''«...finner vi følgende sognenavn i de gamle skinnbrevene: Balkæ sokn, Hoøims sokn, Hofs sokn, Alfuastada sokn, Fiæls sokn, Aasæ sokn, Molstada sokn og Dysthæ sokn.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181289_001 "Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie" i ''TOTN årbok 1991'']. Sitatet er fra side 184. </ref>		::''«...finner vi følgende sognenavn i de gamle skinnbrevene: Balkæ sokn, Hoøims sokn, Hofs sokn, Alfuastada sokn, Fiæls sokn, Aasæ sokn, Molstada sokn og Dysthæ sokn.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181289_001 "Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie" i ''TOTN årbok 1991'']. Sitatet er fra side 184. </ref>
	Nyere skrivemåte for navnene i sitatet vil være Balke, Hveem, Hoff, Alfstad, Fjell, Ås, Molstad og Dyste.		Nyere skrivemåte for navnene i sitatet vil være [[Balke sokn\|Balke]], Kvem (Hveem), Hoff, Alfstad, [[Fjell sogn\|Fjell]], Ås, Molstad og Dyste.

	==Del av Vestre Toten prestegjeld 1825-1981==		==Del av Vestre Toten prestegjeld 1825-1981==