Åslaug Haga - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Liv og virke */

2025-02-27T12:43:56Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 12:43
Linje 9:		Linje 9:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Hun vokste opp på ~~Nes i~~ Romerike, og tok [[examen artium]] på realfagslinja på [[Nes videregående skole (Akershus)\|Nes videregående skole]] i 1979. Under den videregående utdanninga hadde hun et avbrudd skoleåret 1977/1978, da hun var utvekslingselev i [[USA]]. Haga ble [[cand.mag.]] med sosiologi, statsvitenskap og historie i fagkretsen i 1984. Hun begynte på et hovedfagskurs i statsvitenskap, men i 1985 begynte hun å jobbe i [[Utenriksdepartementet]]. Etter å ha tatt aspirantkurset der fikk hun blant annet posteringer ved [[FN]] i New York og på den norske ambassaden i New Delhi i [[India]].		Hun vokste opp i Nes på Romerike, og tok [[examen artium]] på realfagslinja på [[Nes videregående skole (Akershus)\|Nes videregående skole]] i 1979. Under den videregående utdanninga hadde hun et avbrudd skoleåret 1977/1978, da hun var utvekslingselev i [[USA]]. Haga ble [[cand.mag.]] med sosiologi, statsvitenskap og historie i fagkretsen i 1984. Hun begynte på et hovedfagskurs i statsvitenskap, men i 1985 begynte hun å jobbe i [[Utenriksdepartementet]]. Etter å ha tatt aspirantkurset der fikk hun blant annet posteringer ved [[FN]] i New York og på den norske ambassaden i New Delhi i [[India]].

	Hennes politiske engasjement i Senterpartiet kom ikke helt ut av det blå. Hennes far, Hans Haga, var gjennom mange år leder i [[Norges Bondelag]], en organisasjon som på mange områder deler verdisyn med Senterpartiet. Den første politiske stillinga hun hadde var som politisk sekretær for [[Tom Vraalsen]] i [[Jan P. Syses regjering]], en jobb hun hadde fra 1989 til 1990. I 1995 ble hun valgt inn i kommunestyret i [[Ås kommune\|Ås]]. Hun fikk permisjon derfra i 1997, da hun ble statssekretær i Utenriksdepartementet i [[Kjell Magne Bondviks første regjering]]. I 1999 ble hun så statssekretær ved [[Statsministerens kontor]]. Så rykka hun opp til en statsrådspost da hun senere i 1999 ble kulturminister. Der ble hun bare sittende i fem måneder, da rejgeringa måtte gå av i mars 2000 som følge av [[kabinettspørsmål]].		Hennes politiske engasjement i Senterpartiet kom ikke helt ut av det blå. Hennes far, Hans Haga, var gjennom mange år leder i [[Norges Bondelag]], en organisasjon som på mange områder deler verdisyn med Senterpartiet. Den første politiske stillinga hun hadde var som politisk sekretær for [[Tom Vraalsen]] i [[Jan P. Syses regjering]], en jobb hun hadde fra 1989 til 1990. I 1995 ble hun valgt inn i kommunestyret i [[Ås kommune\|Ås]]. Hun fikk permisjon derfra i 1997, da hun ble statssekretær i Utenriksdepartementet i [[Kjell Magne Bondviks første regjering]]. I 1999 ble hun så statssekretær ved [[Statsministerens kontor]]. Så rykka hun opp til en statsrådspost da hun senere i 1999 ble kulturminister. Der ble hun bare sittende i fem måneder, da rejgeringa måtte gå av i mars 2000 som følge av [[kabinettspørsmål]].

Cnyborg på 15. mai 2024 kl. 10:37

2024-05-15T10:37:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Åslaug Haga]]''' (født [[21. oktober]] [[1959]] i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]) er diplomat og tidligere [[Senterpartiet\|Senterparti]]-politiker. Hun har blant annet vært statsråd i flere departementer. Det var i perioden da hun var leder i Senterpartiet at partiet orienterte seg mot venstresida og gikk inn i den rød-grønne regjeringa sammen med [[Arbeiderpartiet]] og [[Sosialistisk Venstreparti]].		'''[[Åslaug Haga\|Åslaug Marie Haga]]''' (født [[21. oktober]] [[1959]] i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]) er diplomat og tidligere [[Senterpartiet\|Senterparti]]-politiker. Hun har blant annet vært statsråd i flere departementer. Det var i perioden da hun var leder i Senterpartiet at partiet orienterte seg mot venstresida og gikk inn i den rød-grønne regjeringa sammen med [[Arbeiderpartiet]] og [[Sosialistisk Venstreparti]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 25:		Linje 25:
	* {{WP-lenke\|Åslaug Haga\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Åslaug Haga\|nb}}.
	* [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=AAMH&tab=Biography Åslaug Haga], Stortingets representantoversikt.		* [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=AAMH&tab=Biography Åslaug Haga], Stortingets representantoversikt.
			* {{Hbr1-1\|POLra00000202\|Åslaug Haga}}

	{{DEFAULTSORT:Haga, Åslaug}}		{{DEFAULTSORT:Haga, Åslaug}}

Cnyborg: Ny side: '''Åslaug Haga''' (født 21. oktober 1959 i Nes på Romerike) er diplomat og tidligere Senterparti-politiker. Hun har blant anne…

2020-06-16T10:03:33Z

Ny side: '''Åslaug Haga''' (født 21. oktober 1959 i Nes på Romerike) er diplomat og tidligere Senterparti-politiker. Hun har blant anne…

Ny side

'''[[Åslaug Haga]]''' (født [[21. oktober]] [[1959]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]) er diplomat og tidligere [[Senterpartiet|Senterparti]]-politiker. Hun har blant annet vært statsråd i flere departementer. Det var i perioden da hun var leder i Senterpartiet at partiet orienterte seg mot venstresida og gikk inn i den rød-grønne regjeringa sammen med [[Arbeiderpartiet]] og [[Sosialistisk Venstreparti]].

==Slekt og familie==

Hun er datter av gårdbrukerne [[Hans Haga (1924–2008)|Hans Haga]] (1924–2008) og [[Berthe Nilsen (f. 1930)|Berthe Nilsen]] (f. 1930).

Hun er gift med diplomaten [[Bård Hopland]].

==Liv og virke==

Hun vokste opp på Nes i Romerike, og tok [[examen artium]] på realfagslinja på [[Nes videregående skole (Akershus)|Nes videregående skole]] i 1979. Under den videregående utdanninga hadde hun et avbrudd skoleåret 1977/1978, da hun var utvekslingselev i [[USA]]. Haga ble [[cand.mag.]] med sosiologi, statsvitenskap og historie i fagkretsen i 1984. Hun begynte på et hovedfagskurs i statsvitenskap, men i 1985 begynte hun å jobbe i [[Utenriksdepartementet]]. Etter å ha tatt aspirantkurset der fikk hun blant annet posteringer ved [[FN]] i New York og på den norske ambassaden i New Delhi i [[India]].

Hennes politiske engasjement i Senterpartiet kom ikke helt ut av det blå. Hennes far, Hans Haga, var gjennom mange år leder i [[Norges Bondelag]], en organisasjon som på mange områder deler verdisyn med Senterpartiet. Den første politiske stillinga hun hadde var som politisk sekretær for [[Tom Vraalsen]] i [[Jan P. Syses regjering]], en jobb hun hadde fra 1989 til 1990. I 1995 ble hun valgt inn i kommunestyret i [[Ås kommune|Ås]]. Hun fikk permisjon derfra i 1997, da hun ble statssekretær i Utenriksdepartementet i [[Kjell Magne Bondviks første regjering]]. I 1999 ble hun så statssekretær ved [[Statsministerens kontor]]. Så rykka hun opp til en statsrådspost da hun senere i 1999 ble kulturminister. Der ble hun bare sittende i fem måneder, da rejgeringa måtte gå av i mars 2000 som følge av [[kabinettspørsmål]].

I 2003 ble hun leder i Senterpartiet, etter å ha vært nestleder fra 1999. Hun begynte å orientere partiet mot venstresida i politikken, og i 2005 var hun sentral i å få på plass en flertallsregjering med utspring i Sp, Ap og SV. Hun ble kommunal. og regionalminister i [[Jens Stoltenbergs andre regjering]] i 2005, og i 2007 ble hun olje- og energiminister.

I april 2008 annonserte hun at hun ville gå av som partileder ved landsmøtet i 2009, og at hun ikke ville ta gjenvalg til [[Stortinget]], der hun hadda vært vara i perioden 2001–2005 og fast representant siden 2005. Samtidig var hun klar for å fortsette i regjering. Slik ble det ikke. Våren og forsommeren 2008 fikk pressen fatt i opplysninger om at familien hadde fått oppført en brygge uten nødvendige tillatelser på deres landsted i [[Stryn kommune|Stryn]], og at de hadde leid ut et stabbur som ikke var godkjent for boligformål på gården deres i Ås. Etter sterkt mediapress annonserte hun i juni 2008 at hun gikk av som både statsråd og partileder, og at dette skjedde av helsemessige årsaker.

Etter [[stortingsvalget 2009]] ga hun ut boka ''I de innerste sirkler''. Det var en roman, men den ble umiddelbart lest som et oppgjør med blant annet [[Jens Stoltenberg]]s lederstil.

Etter å ha gått ut av politikken var hun fra 2009 til 2010 prosjektdirektør for fornybar energi i [[Norsk Industri]]. Deretter var hun generalsekretør i [[Stiftelsen Norsk Luftambulanse]] fra 2001 til 2013, og direktør for Global Crop Diversity Trust fra 2013 til 2020. I 2020 ble hun ansatt som assisterende visepresident i Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling. Hun har også vært styreleder var [[Institutt for fredsforskning]] siden 2016.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Åslaug Haga|nb}}.
* [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=AAMH&tab=Biography Åslaug Haga], Stortingets representantoversikt.

{{DEFAULTSORT:Haga, Åslaug}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Sp-politikere]]
[[Kategori:Diplomater]]
[[Kategori:Nes kommune]]
[[Kategori:Ås kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1959]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}