Ærøya (Træna gnr. 2) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Jørgensen 1997

2024-10-17T13:14:27Z

Robot: Erstatter mal: Jørgensen 1997

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:14
Linje 101:		Linje 101:
	* Heltzen, Iver Ancher. ''Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren''. Utg. Træna kommune. Træna. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080905005}}.		* Heltzen, Iver Ancher. ''Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren''. Utg. Træna kommune. Træna. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080905005}}.
	* Hutchinson, Alan. ''Disse tider, disse skikker : Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy : i fellesprestegjeldets dager 1500-1800''. Utg. Kommunene Træna, Lurøy, Rødøy og Meløy. Bodø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010703014}}.		* Hutchinson, Alan. ''Disse tider, disse skikker : Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy : i fellesprestegjeldets dager 1500-1800''. Utg. Kommunene Træna, Lurøy, Rødøy og Meløy. Bodø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010703014}}.
	* {{~~Jørgensen 1997~~}}		* ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. Oslo. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}.
	* [[Rygh, O.]] [[1905]]. «Ærøen». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 161.		* [[Rygh, O.]] [[1905]]. «Ærøen». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 161.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Hutchinson 1997

2024-10-17T13:05:42Z

Robot: Erstatter mal: Hutchinson 1997

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:05
Linje 100:		Linje 100:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Heltzen, Iver Ancher. ''Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren''. Utg. Træna kommune. Træna. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080905005}}.		* Heltzen, Iver Ancher. ''Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren''. Utg. Træna kommune. Træna. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080905005}}.
	* {{~~Hutchinson 1997~~}}		* Hutchinson, Alan. ''Disse tider, disse skikker : Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy : i fellesprestegjeldets dager 1500-1800''. Utg. Kommunene Træna, Lurøy, Rødøy og Meløy. Bodø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011010703014}}.
	* {{Jørgensen 1997}}		* {{Jørgensen 1997}}
	* [[Rygh, O.]] [[1905]]. «Ærøen». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 161.		* [[Rygh, O.]] [[1905]]. «Ærøen». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 161.

Cnyborg: Teksterstatting – «» til «»

2024-10-17T11:17:07Z

Teksterstatting – «<small><references /></small>» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:17
Linje 96:		Linje 96:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<small>~~<references /~~></small~~>		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Heltzen 1973

2024-10-17T11:09:18Z

Robot: Erstatter mal: Heltzen 1973

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:09
Linje 99:		Linje 99:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{~~Heltzen 1973~~}}		* Heltzen, Iver Ancher. ''Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren''. Utg. Træna kommune. Træna. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080905005}}.
	* {{Hutchinson 1997}}		* {{Hutchinson 1997}}
	* {{Jørgensen 1997}}		* {{Jørgensen 1997}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:09:42Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
Linje 96:		Linje 96:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>~~{{Reflist}}~~</small>		<small><references /></small>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Andreas Mar-Nor på 21. jun. 2018 kl. 12:39

2018-06-21T12:39:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 12:39
Linje 30:		Linje 30:
	Disse øyenes folketall settes også inn i en større europeisk sammenheng.<ref>Hutchinson 1997:61.</ref> – På 1500-tallet var Nord-Norge et mulighetenes land. Muligheter for bosetting og utkomme vokste med økende forespørsel i [[Europa]] etter fisk som matvare, formidlet av et etablert handelssystem. I nord var det ledig jord og fiskerikt hav. Folk flyttet til landsdelen både fra innlandet og utlandet, skriver Hutchinson. Det kjennes trolig ingen navngitte utlendinger i Ærøya på [[1600-tallet]]. Men på naboøyene Husøya og Hikelen bodde det blant annet [[skotte]]r og [[nederlender]]e, så det kan ikke utelukkes Ærøya hadde slikt innslag.		Disse øyenes folketall settes også inn i en større europeisk sammenheng.<ref>Hutchinson 1997:61.</ref> – På 1500-tallet var Nord-Norge et mulighetenes land. Muligheter for bosetting og utkomme vokste med økende forespørsel i [[Europa]] etter fisk som matvare, formidlet av et etablert handelssystem. I nord var det ledig jord og fiskerikt hav. Folk flyttet til landsdelen både fra innlandet og utlandet, skriver Hutchinson. Det kjennes trolig ingen navngitte utlendinger i Ærøya på [[1600-tallet]]. Men på naboøyene Husøya og Hikelen bodde det blant annet [[skotte]]r og [[nederlender]]e, så det kan ikke utelukkes Ærøya hadde slikt innslag.

	Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det var også på denne tiden Ærøya gikk fra [[fiskevær]] til vanlig ~~leilendingsgård~~. Både i Ærøya og i Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref>		Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det var også på denne tiden Ærøya gikk fra [[fiskevær]] til vanlig [[leilending]]sgård. Både i Ærøya og i Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref>
	Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt [[1890]] ble kjøpt og overtatt av [[Sakarias Olsen (1852–1917)\|Sakarias Nikolai Olsen]] fra [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)\|Herøy]], [[Romsdals amt]], og [[Thea Jensdatter (1859–1941)\|Thea Jensdatter]] fra [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]].		Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt [[1890]] ble kjøpt og overtatt av [[Sakarias Olsen (1852–1917)\|Sakarias Nikolai Olsen]] fra [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)\|Herøy]], [[Romsdals amt]], og [[Thea Jensdatter (1859–1941)\|Thea Jensdatter]] fra [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]].

	Ærøya nevnes kortfattet i ''[[Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren]]'' ([[1823]]) av [[Iver Ancher Heltzen]].<ref>Heltzen 1973:23.</ref> – Om Ærøen, der er beboet, vil jeg ikke tale, thi efter den Beskrivelse man gav mig om den fortjener den mere Navn af et Skjær end af en Øe, thi den bestaaer blot af Steengrund og beboes af en Lejlending, som Havet føder, skrev Heltzen.		Ærøya nevnes kortfattet i ''[[Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren]]'' ([[1823]]) av [[Iver Ancher Heltzen]].<ref>Heltzen 1973:23.</ref> – Om Ærøen, der er beboet, vil jeg ikke tale, thi efter den Beskrivelse man gav mig om den fortjener den mere Navn af et Skjær end af en Øe, thi den bestaaer blot af Steengrund og beboes af en Lejlending, som Havet føder, skrev Heltzen.

	I [[1830-årene]] kom Ærøya og andre [[gårder i Træna]] inn under [[Husbygodset]]. Dermed måtte gården betale [[bygsel]]avgift til [[Husby (Dønna gnr. 20)\|Husby]] i [[Nesna kommune]]. Som ~~[[leilending]]sgård~~ forsynte Ærøya også godset med arbeidskraft. [[Elianna Olsdatter (1842–1897)\|Elianna Olsdatter]] fra Ærøya gjorde i [[1865]] tjeneste på Husbygodset.		I [[1830-årene]] kom Ærøya og andre [[gårder i Træna]] inn under [[Husbygodset]]. Dermed måtte gården betale [[bygsel]]avgift til [[Husby (Dønna gnr. 20)\|Husby]] i [[Nesna kommune]]. Som leilendingsgård forsynte Ærøya også godset med arbeidskraft. [[Elianna Olsdatter (1842–1897)\|Elianna Olsdatter]] fra Ærøya gjorde i [[1865]] tjeneste på Husbygodset.

	== Bruk ==		== Bruk ==

Andreas Mar-Nor på 21. jun. 2018 kl. 12:38

2018-06-21T12:38:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 12:38
Linje 30:		Linje 30:
	Disse øyenes folketall settes også inn i en større europeisk sammenheng.<ref>Hutchinson 1997:61.</ref> – På 1500-tallet var Nord-Norge et mulighetenes land. Muligheter for bosetting og utkomme vokste med økende forespørsel i [[Europa]] etter fisk som matvare, formidlet av et etablert handelssystem. I nord var det ledig jord og fiskerikt hav. Folk flyttet til landsdelen både fra innlandet og utlandet, skriver Hutchinson. Det kjennes trolig ingen navngitte utlendinger i Ærøya på [[1600-tallet]]. Men på naboøyene Husøya og Hikelen bodde det blant annet [[skotte]]r og [[nederlender]]e, så det kan ikke utelukkes Ærøya hadde slikt innslag.		Disse øyenes folketall settes også inn i en større europeisk sammenheng.<ref>Hutchinson 1997:61.</ref> – På 1500-tallet var Nord-Norge et mulighetenes land. Muligheter for bosetting og utkomme vokste med økende forespørsel i [[Europa]] etter fisk som matvare, formidlet av et etablert handelssystem. I nord var det ledig jord og fiskerikt hav. Folk flyttet til landsdelen både fra innlandet og utlandet, skriver Hutchinson. Det kjennes trolig ingen navngitte utlendinger i Ærøya på [[1600-tallet]]. Men på naboøyene Husøya og Hikelen bodde det blant annet [[skotte]]r og [[nederlender]]e, så det kan ikke utelukkes Ærøya hadde slikt innslag.

	Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det var også på denne tiden Ærøya gikk fra [[fiskevær]] til vanlig ~~leilendingebruk~~. Både i Ærøya og i Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref>		Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det var også på denne tiden Ærøya gikk fra [[fiskevær]] til vanlig leilendingsgård. Både i Ærøya og i Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref>
	Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt [[1890]] ble kjøpt og overtatt av [[Sakarias Olsen (1852–1917)\|Sakarias Nikolai Olsen]] fra [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)\|Herøy]], [[Romsdals amt]], og [[Thea Jensdatter (1859–1941)\|Thea Jensdatter]] fra [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]].		Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt [[1890]] ble kjøpt og overtatt av [[Sakarias Olsen (1852–1917)\|Sakarias Nikolai Olsen]] fra [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)\|Herøy]], [[Romsdals amt]], og [[Thea Jensdatter (1859–1941)\|Thea Jensdatter]] fra [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]].

Andreas Mar-Nor på 21. jun. 2018 kl. 12:38

2018-06-21T12:38:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 12:38
Linje 31:		Linje 31:

	Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det var også på denne tiden Ærøya gikk fra [[fiskevær]] til vanlig leilendingebruk. Både i Ærøya og i Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref>		Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det var også på denne tiden Ærøya gikk fra [[fiskevær]] til vanlig leilendingebruk. Både i Ærøya og i Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref>
	Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet av av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt [[1890]] ble kjøpt og overtatt av [[Sakarias Olsen (1852–1917)\|Sakarias Nikolai Olsen]] fra [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)\|Herøy]], [[Romsdals amt]], og [[Thea Jensdatter (1859–1941)\|Thea Jensdatter]] fra [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]].		Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt [[1890]] ble kjøpt og overtatt av [[Sakarias Olsen (1852–1917)\|Sakarias Nikolai Olsen]] fra [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)\|Herøy]], [[Romsdals amt]], og [[Thea Jensdatter (1859–1941)\|Thea Jensdatter]] fra [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]].

	Ærøya nevnes kortfattet i ''[[Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren]]'' ([[1823]]) av [[Iver Ancher Heltzen]].<ref>Heltzen 1973:23.</ref> – Om Ærøen, der er beboet, vil jeg ikke tale, thi efter den Beskrivelse man gav mig om den fortjener den mere Navn af et Skjær end af en Øe, thi den bestaaer blot af Steengrund og beboes af en Lejlending, som Havet føder, skrev Heltzen.		Ærøya nevnes kortfattet i ''[[Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren]]'' ([[1823]]) av [[Iver Ancher Heltzen]].<ref>Heltzen 1973:23.</ref> – Om Ærøen, der er beboet, vil jeg ikke tale, thi efter den Beskrivelse man gav mig om den fortjener den mere Navn af et Skjær end af en Øe, thi den bestaaer blot af Steengrund og beboes af en Lejlending, som Havet føder, skrev Heltzen.

Andreas Mar-Nor på 21. jun. 2018 kl. 12:36

2018-06-21T12:36:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 12:36
Linje 28:		Linje 28:
	Ærøya hadde i [[1567]] seks [[skatt]]ytere, mens antallet i [[1600]] var økt til sju.<ref>Hutchinson 1997:56.</ref> I toppåret [[1617]] var det ti [[fiskerhusmenn]] der.<ref>Hutchinson 1997:76.</ref> På [[1600-tallet]] var Husøya, Ærøya og [[Hikelen (Træna gnr. 3)\|Hikelen]] det tettest befolkede området på [[Nord-Helgeland]].<ref>Hutchinson 1997:57, 60.</ref> – [I]ngen andre steder var det en slik opphopning av mennesker som på Hikkelen, Ærøy og Husøy, kanskje 120-150 i alt, heter det hos [[Alan Hutchinson]] ([[1997]]). Befolkningen var for det meste midlertidig boende. Noen kunne ankomme et år, og var neste år forsvunnet igjen.		Ærøya hadde i [[1567]] seks [[skatt]]ytere, mens antallet i [[1600]] var økt til sju.<ref>Hutchinson 1997:56.</ref> I toppåret [[1617]] var det ti [[fiskerhusmenn]] der.<ref>Hutchinson 1997:76.</ref> På [[1600-tallet]] var Husøya, Ærøya og [[Hikelen (Træna gnr. 3)\|Hikelen]] det tettest befolkede området på [[Nord-Helgeland]].<ref>Hutchinson 1997:57, 60.</ref> – [I]ngen andre steder var det en slik opphopning av mennesker som på Hikkelen, Ærøy og Husøy, kanskje 120-150 i alt, heter det hos [[Alan Hutchinson]] ([[1997]]). Befolkningen var for det meste midlertidig boende. Noen kunne ankomme et år, og var neste år forsvunnet igjen.

	Disse øyenes folketall settes også inn i en større europeisk sammenheng.<ref>Hutchinson 1997:61.</ref> – På 1500-tallet var Nord-Norge et mulighetenes land. Muligheter for bosetting og utkomme vokste med økende forespørsel i [[Europa]] etter fisk som matvare, formidlet av et etablert handelssystem. I nord var det ledig jord og fiskerikt hav. Folk flyttet til landsdelen både fra innlandet og utlandet, skriver Hutchinson. Det kjennes trolig ingen navngitte utlendinger på Ærøya på [[1600-tallet]]. Men på naboøyene Husøya og Hikelen bodde det blant annet [[skotte]]r og [[nederlender]]e, så det kan ikke utelukkes Ærøya hadde slikt innslag.		Disse øyenes folketall settes også inn i en større europeisk sammenheng.<ref>Hutchinson 1997:61.</ref> – På 1500-tallet var Nord-Norge et mulighetenes land. Muligheter for bosetting og utkomme vokste med økende forespørsel i [[Europa]] etter fisk som matvare, formidlet av et etablert handelssystem. I nord var det ledig jord og fiskerikt hav. Folk flyttet til landsdelen både fra innlandet og utlandet, skriver Hutchinson. Det kjennes trolig ingen navngitte utlendinger i Ærøya på [[1600-tallet]]. Men på naboøyene Husøya og Hikelen bodde det blant annet [[skotte]]r og [[nederlender]]e, så det kan ikke utelukkes Ærøya hadde slikt innslag.

	Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det er også på denne tiden Ærøya ~~synes å ha beveget seg~~ fra [[fiskevær]] til vanlig leilendingebruk. Både i Ærøya og på Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref>		Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det var også på denne tiden Ærøya gikk fra [[fiskevær]] til vanlig leilendingebruk. Både i Ærøya og i Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref>
	Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet av av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt [[1890]] ble kjøpt og overtatt av [[Sakarias Olsen (1852–1917)\|Sakarias Nikolai Olsen]] fra [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)\|Herøy]], [[Romsdals amt]], og [[Thea Jensdatter (1859–1941)\|Thea Jensdatter]] fra [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]].		Både i [[1701]] og i [[1801]] hadde Ærøya et [[bruk]]. Senest fra [[1780-åra]] til [[1870-åra]] var gården bygslet av av Sveinsen-ætta. Deretter ble den overtatt av Olai Olsen, som hadde vært tjenestegutt på gården, før Ærøya rundt [[1890]] ble kjøpt og overtatt av [[Sakarias Olsen (1852–1917)\|Sakarias Nikolai Olsen]] fra [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)\|Herøy]], [[Romsdals amt]], og [[Thea Jensdatter (1859–1941)\|Thea Jensdatter]] fra [[Sanna (Træna gnr. 4)\|Sanna]].

Andreas Mar-Nor på 21. jun. 2018 kl. 12:33

2018-06-21T12:33:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 12:33
Linje 28:		Linje 28:
	Ærøya hadde i [[1567]] seks [[skatt]]ytere, mens antallet i [[1600]] var økt til sju.<ref>Hutchinson 1997:56.</ref> I toppåret [[1617]] var det ti [[fiskerhusmenn]] der.<ref>Hutchinson 1997:76.</ref> På [[1600-tallet]] var Husøya, Ærøya og [[Hikelen (Træna gnr. 3)\|Hikelen]] det tettest befolkede området på [[Nord-Helgeland]].<ref>Hutchinson 1997:57, 60.</ref> – [I]ngen andre steder var det en slik opphopning av mennesker som på Hikkelen, Ærøy og Husøy, kanskje 120-150 i alt, heter det hos [[Alan Hutchinson]] ([[1997]]). Befolkningen var for det meste midlertidig boende. Noen kunne ankomme et år, og var neste år forsvunnet igjen.		Ærøya hadde i [[1567]] seks [[skatt]]ytere, mens antallet i [[1600]] var økt til sju.<ref>Hutchinson 1997:56.</ref> I toppåret [[1617]] var det ti [[fiskerhusmenn]] der.<ref>Hutchinson 1997:76.</ref> På [[1600-tallet]] var Husøya, Ærøya og [[Hikelen (Træna gnr. 3)\|Hikelen]] det tettest befolkede området på [[Nord-Helgeland]].<ref>Hutchinson 1997:57, 60.</ref> – [I]ngen andre steder var det en slik opphopning av mennesker som på Hikkelen, Ærøy og Husøy, kanskje 120-150 i alt, heter det hos [[Alan Hutchinson]] ([[1997]]). Befolkningen var for det meste midlertidig boende. Noen kunne ankomme et år, og var neste år forsvunnet igjen.

	~~Hikelens store~~ folketall settes også inn i en større europeisk sammenheng.<ref>Hutchinson 1997:61.</ref> – På 1500-tallet var Nord-Norge et mulighetenes land. Muligheter for bosetting og utkomme vokste med økende forespørsel i [[Europa]] etter fisk som matvare, formidlet av et etablert handelssystem. I nord var det ledig jord og fiskerikt hav. Folk flyttet til landsdelen både fra innlandet og utlandet, skriver Hutchinson. Det kjennes trolig ingen navngitte utlendinger på Ærøya på [[1600-tallet]]. Men på naboøyene Husøya og Hikelen bodde det blant annet [[skotte]]r og [[nederlender]]e, så det kan ikke utelukkes Ærøya hadde slikt innslag.		Disse øyenes folketall settes også inn i en større europeisk sammenheng.<ref>Hutchinson 1997:61.</ref> – På 1500-tallet var Nord-Norge et mulighetenes land. Muligheter for bosetting og utkomme vokste med økende forespørsel i [[Europa]] etter fisk som matvare, formidlet av et etablert handelssystem. I nord var det ledig jord og fiskerikt hav. Folk flyttet til landsdelen både fra innlandet og utlandet, skriver Hutchinson. Det kjennes trolig ingen navngitte utlendinger på Ærøya på [[1600-tallet]]. Men på naboøyene Husøya og Hikelen bodde det blant annet [[skotte]]r og [[nederlender]]e, så det kan ikke utelukkes Ærøya hadde slikt innslag.

	Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det er også på denne tiden Ærøya synes å ha beveget seg fra [[fiskevær]] til vanlig leilendingebruk. Både i Ærøya og på Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref>		Men avhengigheten av havet gjorde også Ærøya veldig utsatt for nedgangstider. Fra [[1630-årene]] slo det inn uår i fiskeriene, og Ærøya ble nesten rensket for folk. Det er også på denne tiden Ærøya synes å ha beveget seg fra [[fiskevær]] til vanlig leilendingebruk. Både i Ærøya og på Hikelen finnes det fra [[1640-årene]] bare noen få bygslere med kone og barn.<ref>Hutchinson 1997:152.</ref>