Ødegården Verk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 30. okt. 2025 kl. 11:12

2025-10-30T11:12:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2025 kl. 11:12
Linje 33:		Linje 33:
	<references />		<references />

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker og litteratur ==
			* Sem, Gunnar. ''Ødegårdens verk''. Utg. Bamble historielag. Stathelle. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012907596}}.
	* [http://www.norgeskart.no/#11/186949/6548887 Området med gruvene og utskipningshavene] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]		* [http://www.norgeskart.no/#11/186949/6548887 Området med gruvene og utskipningshavene] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]
	{{artikkelkoord\|58.961713\|N\|9.559059\|Ø}}		{{artikkelkoord\|58.961713\|N\|9.559059\|Ø}}

PaulVIF: /* Opprinnelig drift */

2025-10-13T14:04:48Z

Opprinnelig drift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 14:04
Linje 11:		Linje 11:
	Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)\|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref>		Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)\|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref>

	I 1882 inngikk hjemmelshaver på [[Valle (Bamble gnr. 80)\|Valle gård]], Isak Andreas Andersen (1821–1897) en avtale med gruveselskapet om bygging av en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].		I 1882 inngikk hjemmelshaver på [[Valle (Bamble gnr. 80)\|Valle gård]], Isak Andreas Andersen (1821–1897) en avtale med gruveselskapet om bygging av en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes<ref>''Bygdebok for Bamble : Gårdenes historie fra 1814 til 1950'', ss. 600-601. Utg. [s.n.]. Bamble. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448153\|side=604}}</ref>, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].

	Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt\|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N\|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter brødrene [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef]] og [[Johan Martin Dahll (1830–1877)\|Johan Martin Dahll]] som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref>		Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt\|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N\|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter brødrene [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef]] og [[Johan Martin Dahll (1830–1877)\|Johan Martin Dahll]] som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref>

PaulVIF: /* Opprinnelig drift */

2025-10-13T14:02:58Z

Opprinnelig drift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 14:02
Linje 9:		Linje 9:
	Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt\|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref>		Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt\|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref>
	{{thumb\|Fortøyningsbolt Prestvika.jpg\|Fortøyningsbolt ved Prestvika.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2025}}		{{thumb\|Fortøyningsbolt Prestvika.jpg\|Fortøyningsbolt ved Prestvika.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2025}}
	Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)\|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref> ~~Senere ble det bygget~~ en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].		Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)\|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref>

			I 1882 inngikk hjemmelshaver på [[Valle (Bamble gnr. 80)\|Valle gård]], Isak Andreas Andersen (1821–1897) en avtale med gruveselskapet om bygging av en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].

	Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt\|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N\|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter brødrene [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef]] og [[Johan Martin Dahll (1830–1877)\|Johan Martin Dahll]] som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref>		Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt\|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N\|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter brødrene [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef]] og [[Johan Martin Dahll (1830–1877)\|Johan Martin Dahll]] som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref>

Cnyborg: malrydding

2025-04-01T13:48:32Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2025 kl. 13:48
Linje 21:		Linje 21:
	Gruvene ble gjenåpnet under [[andre verdenskrig]]. Adam Petterson kjøpte gruven i 1941 og gjenopptok produksjonen. Denne gjenopptakelsen var imidlertid ikke vellykket, og gruvene ble stengt da krigen tok slutt i 1945.<ref name=min />		Gruvene ble gjenåpnet under [[andre verdenskrig]]. Adam Petterson kjøpte gruven i 1941 og gjenopptok produksjonen. Denne gjenopptakelsen var imidlertid ikke vellykket, og gruvene ble stengt da krigen tok slutt i 1945.<ref name=min />

	[[Norges geologiske undersøkelse]] gjennomførte undersøkelser i området mellom 1989 og 1993. Det blant annet i en rapport fra 1990 konkludert med at det kunne være økonomisk drivverdige forekomster av ''ødegårditt''.<ref>~~{{Kilde www\|forfatter=~~Jens Hysingfjord~~\|tittel=~~Skapolitt-undersøkelser i Bamble-feltet~~\|url=https://www~~.~~telemarkskilder.no/bitstream/handle/123456789/2380/90_042.pdf?sequence=1&isAllowed=y\|utgiver=~~[[Norges geologiske undersøkelse]]~~\|dato=20. april 1990\|besøksdato=29~~. ~~mai 2016\|språk=norsk}}~~</ref>		[[Norges geologiske undersøkelse]] gjennomførte undersøkelser i området mellom 1989 og 1993. Det blant annet i en rapport fra 1990 konkludert med at det kunne være økonomisk drivverdige forekomster av ''ødegårditt''.<ref>Jens Hysingfjord: ''Skapolitt-undersøkelser i Bamble-feltet''. [[Norges geologiske undersøkelse]] (død lenke sletta).</ref>

	== Dagens spor av virksomheten ==		== Dagens spor av virksomheten ==

PaulVIF på 2. mar. 2025 kl. 20:53

2025-03-02T20:53:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 20:53
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk.\|[[Telemark Museum]]\|1917}}		{{thumb\|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk.\|[[Telemark Museum]]\|1917}}
	{{thumb\|Ødegaarden brudd.jpg\|Rester av et brudd på Ødegården Verk\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Ødegaarden brudd.jpg\|Rester av et brudd på Ødegården Verk\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	{{thumb\|Kaianlegg Prestvika (2).jpeg\|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)\|Valle]]. Rester av en mur (tilhørende ~~taubanen~~?) på knausen.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Kaianlegg Prestvika (2).jpeg\|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)\|Valle]]. Rester av en mur (tilhørende [[taubane]]n?) på knausen.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	{{thumb\|Kaianlegg Prestvika (3).jpeg\|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)\|Valle]]\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Kaianlegg Prestvika (3).jpeg\|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)\|Valle]]\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	<onlyinclude>'''[[Ødegården Verk]]''' eller '''Ødegården Apatittgruver''' i [[Bamble kommune]] i [[Telemark]] er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra [[1872]].		<onlyinclude>'''[[Ødegården Verk]]''' eller '''Ødegården Apatittgruver''' i [[Bamble kommune]] i [[Telemark]] er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra [[1872]].

			== Opprinnelig drift ==
	Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt\|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref>		Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt\|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref>
	{{thumb\|Fortøyningsbolt Prestvika.jpg\|Fortøyningsbolt ved Prestvika.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2025}}		{{thumb\|Fortøyningsbolt Prestvika.jpg\|Fortøyningsbolt ved Prestvika.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2025}}
Linje 12:		Linje 13:
	Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt\|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N\|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter brødrene [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef]] og [[Johan Martin Dahll (1830–1877)\|Johan Martin Dahll]] som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref>		Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt\|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N\|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter brødrene [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef]] og [[Johan Martin Dahll (1830–1877)\|Johan Martin Dahll]] som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref>

			== Gruvedrift i området ==
	Gruvedriften i området ble opprinnelig drevet som to adskilte virksomheter, Østgruven og Vestgruven.<ref name=min>[http://www.mindat.org/loc-48344.html Ødegården Apatite mines, Bamble (Bamle), Telemark, Norway], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref> Den østlige ble drevet av det franske gruveselskapet [[Compagnie Francaise des Mines de Bamble\|Compagnie Française des Mines de Bamble]] og startet virksomheten i 1872, den vestlige ble startet opp året etter av Johan Martin Dahll.		Gruvedriften i området ble opprinnelig drevet som to adskilte virksomheter, Østgruven og Vestgruven.<ref name=min>[http://www.mindat.org/loc-48344.html Ødegården Apatite mines, Bamble (Bamle), Telemark, Norway], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref> Den østlige ble drevet av det franske gruveselskapet [[Compagnie Francaise des Mines de Bamble\|Compagnie Française des Mines de Bamble]] og startet virksomheten i 1872, den vestlige ble startet opp året etter av Johan Martin Dahll.

	I 1910 ble virksomheten i Ødegården Verk slått sammen i en felles aktivitet, da et [[konsortium]] ledet av Håkon Mathiesen kjøpte opp begge selskapene og gjenopptok produksjonen. I 1915 dannet Mathiesen og de andre aksjonærene [[aksjeselskap]]et Bamble Apatitt A/S til å gjennomføre virksomheten.<ref name=geo />		I 1910 ble virksomheten i Ødegården Verk slått sammen i en felles aktivitet, da et [[konsortium]] ledet av Håkon Mathiesen kjøpte opp begge selskapene og gjenopptok produksjonen. I 1915 dannet Mathiesen og de andre aksjonærene [[aksjeselskap]]et Bamble Apatitt A/S til å gjennomføre virksomheten.<ref name=geo />

			== Gjenåpnet under krigen ==
	Gruvene ble gjenåpnet under [[andre verdenskrig]]. Adam Petterson kjøpte gruven i 1941 og gjenopptok produksjonen. Denne gjenopptakelsen var imidlertid ikke vellykket, og gruvene ble stengt da krigen tok slutt i 1945.<ref name=min />		Gruvene ble gjenåpnet under [[andre verdenskrig]]. Adam Petterson kjøpte gruven i 1941 og gjenopptok produksjonen. Denne gjenopptakelsen var imidlertid ikke vellykket, og gruvene ble stengt da krigen tok slutt i 1945.<ref name=min />

	[[Norges geologiske undersøkelse]] gjennomførte undersøkelser i området mellom 1989 og 1993. Det blant annet i en rapport fra 1990 konkludert med at det kunne være økonomisk drivverdige forekomster av ''ødegårditt''.<ref>{{Kilde www\|forfatter=Jens Hysingfjord\|tittel=Skapolitt-undersøkelser i Bamble-feltet\|url=https://www.telemarkskilder.no/bitstream/handle/123456789/2380/90_042.pdf?sequence=1&isAllowed=y\|utgiver=[[Norges geologiske undersøkelse]]\|dato=20. april 1990\|besøksdato=29. mai 2016\|språk=norsk}}</ref>		[[Norges geologiske undersøkelse]] gjennomførte undersøkelser i området mellom 1989 og 1993. Det blant annet i en rapport fra 1990 konkludert med at det kunne være økonomisk drivverdige forekomster av ''ødegårditt''.<ref>{{Kilde www\|forfatter=Jens Hysingfjord\|tittel=Skapolitt-undersøkelser i Bamble-feltet\|url=https://www.telemarkskilder.no/bitstream/handle/123456789/2380/90_042.pdf?sequence=1&isAllowed=y\|utgiver=[[Norges geologiske undersøkelse]]\|dato=20. april 1990\|besøksdato=29. mai 2016\|språk=norsk}}</ref>

	Det er lite som i dag kan sees av det tidligere Ødegården Verk, men det er visse spor i terrenget etter gruveaktivitetene. Noen gruvedumpene (fyllplasser) og dagbruddene er mulige å finne, men gruvesjaktene er avstengt og hele området er i dag overgrodd med skog. Alle bygninger og utstyr er revet eller fjernet. De store tremastene som kabelbanen brukte er revet ned, og kablene og vognene ble solgt til [[England]]. Rester av havneanlegget i Prestvika kan fortsatt sees. Noe av steinen fra gruvedumpene ble brukt som [[tilslag]] ved bygging og vedlikehold av veier i området.<ref name=min />		== Dagens spor av virksomheten ==
			Det er lite som i dag kan sees av det tidligere Ødegården Verk, men det er visse spor i terrenget etter gruveaktivitetene. Noen gruvedumpene (fyllplasser) og dagbruddene er mulige å finne, men gruvesjaktene er avstengt og hele området er i dag overgrodd med skog. Alle bygninger og utstyr er revet eller fjernet. De store tremastene som kabelbanen brukte er revet ned, og kablene og vognene ble solgt til [[England]].

			Rester av havneanlegget i Prestvika kan fortsatt sees. Noe av steinen fra gruvedumpene ble brukt som [[tilslag]] ved bygging og vedlikehold av veier i området.<ref name=min />

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF på 2. mar. 2025 kl. 20:45

2025-03-02T20:45:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 20:45
Linje 7:		Linje 7:

	Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt\|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref>		Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt\|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref>
			{{thumb\|Fortøyningsbolt Prestvika.jpg\|Fortøyningsbolt ved Prestvika.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2025}}
	Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)\|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref> Senere ble det bygget en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].		Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)\|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref> Senere ble det bygget en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].

PaulVIF på 2. mar. 2025 kl. 17:54

2025-03-02T17:54:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 17:54
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk.\|[[Telemark Museum]]\|1917}}		{{thumb\|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk.\|[[Telemark Museum]]\|1917}}
	{{thumb\|Ødegaarden brudd.jpg\|Rester av et brudd på Ødegården Verk\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Ødegaarden brudd.jpg\|Rester av et brudd på Ødegården Verk\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	{{thumb\|Kaianlegg Prestvika (2).jpeg\|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)\|Valle]]\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Kaianlegg Prestvika (2).jpeg\|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)\|Valle]]. Rester av en mur (tilhørende taubanen?) på knausen.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	{{thumb\|Kaianlegg Prestvika (3).jpeg\|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)\|Valle]]\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Kaianlegg Prestvika (3).jpeg\|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)\|Valle]]\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	<onlyinclude>'''[[Ødegården Verk]]''' eller '''Ødegården Apatittgruver''' i [[Bamble kommune]] i [[Telemark]] er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra [[1872]].		<onlyinclude>'''[[Ødegården Verk]]''' eller '''Ødegården Apatittgruver''' i [[Bamble kommune]] i [[Telemark]] er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra [[1872]].

PaulVIF på 1. nov. 2022 kl. 08:15

2022-11-01T08:15:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ødegården i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk med direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. ~~Gården~~ Ødegården nede i dalbunnen.\|[[Ole Skarbø\|O. Skarbø]]/[[Telemark Museum]]\|1921}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ødegården i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk sett mot øst med direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Valleveien krysser bildet, og gården Ødegården nede i dalbunnen.\|[[Ole Skarbø\|O. Skarbø]]/[[Telemark Museum]]\|1921}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk.\|[[Telemark Museum]]\|1917}}		{{thumb\|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk.\|[[Telemark Museum]]\|1917}}
	{{thumb\|Ødegaarden brudd.jpg\|Rester av et brudd på Ødegården Verk\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Ødegaarden brudd.jpg\|Rester av et brudd på Ødegården Verk\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}

PaulVIF på 1. nov. 2022 kl. 08:12

2022-11-01T08:12:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 08:12
Linje 8:		Linje 8:
	Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt\|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref>		Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt\|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref>

	Ødegården Verk ligger rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref> Senere ble det bygget en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].		Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)\|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref> Senere ble det bygget en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].

	Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt\|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N\|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter brødrene [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef]] og [[Johan Martin Dahll (1830–1877)\|Johan Martin Dahll]] som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref>		Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt\|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N\|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter brødrene [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef]] og [[Johan Martin Dahll (1830–1877)\|Johan Martin Dahll]] som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref>

Kallrustad på 31. okt. 2022 kl. 07:24

2022-10-31T07:24:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2022 kl. 07:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ødegården i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk med direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Gården Ødegården nede i dalbunnen\|[[Ole Skarbø\|O. Skarbø]]/[[Telemark Museum]]\|1921}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ødegården i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk med direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Gården Ødegården nede i dalbunnen.\|[[Ole Skarbø\|O. Skarbø]]/[[Telemark Museum]]\|1921}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk.\|[[Telemark Museum]]\|1917}}		{{thumb\|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk.\|[[Telemark Museum]]\|1917}}
	{{thumb\|Ødegaarden brudd.jpg\|Rester av et brudd på Ødegården Verk\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Ødegaarden brudd.jpg\|Rester av et brudd på Ødegården Verk\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 14:04
Linje 11:		Linje 11:
	Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)\|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref>		Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)\|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref>

	I 1882 inngikk hjemmelshaver på [[Valle (Bamble gnr. 80)\|Valle gård]], Isak Andreas Andersen (1821–1897) en avtale med gruveselskapet om bygging av en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].		I 1882 inngikk hjemmelshaver på [[Valle (Bamble gnr. 80)\|Valle gård]], Isak Andreas Andersen (1821–1897) en avtale med gruveselskapet om bygging av en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes<ref>''Bygdebok for Bamble : Gårdenes historie fra 1814 til 1950'', ss. 600-601. Utg. [s.n.]. Bamble. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448153\|side=604}}</ref>, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].

	Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt\|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N\|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter brødrene [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef]] og [[Johan Martin Dahll (1830–1877)\|Johan Martin Dahll]] som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref>		Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt\|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N\|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter brødrene [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef]] og [[Johan Martin Dahll (1830–1877)\|Johan Martin Dahll]] som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 14:02
Linje 9:		Linje 9:
	Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt\|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref>		Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt\|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref>
	{{thumb\|Fortøyningsbolt Prestvika.jpg\|Fortøyningsbolt ved Prestvika.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2025}}		{{thumb\|Fortøyningsbolt Prestvika.jpg\|Fortøyningsbolt ved Prestvika.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2025}}
	Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)\|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref> ~~Senere ble det bygget~~ en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].		Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)\|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref>

			I 1882 inngikk hjemmelshaver på [[Valle (Bamble gnr. 80)\|Valle gård]], Isak Andreas Andersen (1821–1897) en avtale med gruveselskapet om bygging av en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].

	Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt\|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N\|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter brødrene [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef]] og [[Johan Martin Dahll (1830–1877)\|Johan Martin Dahll]] som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref>		Den dominerende steinen som ble utvinnet var en rutil-bærende [[skapolitt\|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske geologen [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)\|Waldemar Christopher Brøgger]] i 1934 som ''ødegårditt''.<ref name=geo>[[Norges geologiske undersøkelse]]: ''[http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N\|Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk]'', 2010, besøkt 29. mai 2016</ref> Hovedsaklig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]]. Brøgger kalte dette mineralet ''dahllite'' etter brødrene [[Tellef Dahll (1825–1893)\|Tellef]] og [[Johan Martin Dahll (1830–1877)\|Johan Martin Dahll]] som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>[http://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html Dahllite], Mindat, besøkt 29. mai 2016</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 20:45
Linje 7:		Linje 7:

	Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt\|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref>		Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både [[Sjakt\|sjaktgruver]] og [[dagbrudd]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.</onlyinclude><ref>Gunnar Raade: [http://snl.no/apatitt Apatitt] på [[Store norske leksikon]], besøkt 29. mai 2016</ref><ref name =goran>Göran Axelsson: [http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk], 2001, besøkt 29. mai 2016</ref>
			{{thumb\|Fortøyningsbolt Prestvika.jpg\|Fortøyningsbolt ved Prestvika.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2025}}
	Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)\|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref> Senere ble det bygget en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].		Ødegården Verk ligger langs [[Valleveien (Bamble)\|Valleveien]] rundt 1 km før for [[Europavei 18\|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name=goran/> Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av hest og kjerre av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: [[Åby (Bamble)\|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller mot sør til Prestvika ved Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Bamble)\|Valle]].<ref name=cohn>Wilhelm Cohn: ''[http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20\|Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung]'', kapittel III, Phosphorsäurehaltige Düngemittel, side 20, Friedrich Vieweg u. Sohn, Braunschweig 1883 besøkt 29. mai 2016</ref> Senere ble det bygget en [[svevebane]] fra gruvene og ned til havnen i Prestvika ved Isnes, som kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene. Blant de større kundene var [[Lysaker Kemiske Fabrik]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 17:54
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk.\|[[Telemark Museum]]\|1917}}		{{thumb\|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk.\|[[Telemark Museum]]\|1917}}
	{{thumb\|Ødegaarden brudd.jpg\|Rester av et brudd på Ødegården Verk\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Ødegaarden brudd.jpg\|Rester av et brudd på Ødegården Verk\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	{{thumb\|Kaianlegg Prestvika (2).jpeg\|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)\|Valle]]\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Kaianlegg Prestvika (2).jpeg\|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)\|Valle]]. Rester av en mur (tilhørende taubanen?) på knausen.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	{{thumb\|Kaianlegg Prestvika (3).jpeg\|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)\|Valle]]\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Kaianlegg Prestvika (3).jpeg\|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)\|Valle]]\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}
	<onlyinclude>'''[[Ødegården Verk]]''' eller '''Ødegården Apatittgruver''' i [[Bamble kommune]] i [[Telemark]] er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra [[1872]].		<onlyinclude>'''[[Ødegården Verk]]''' eller '''Ødegården Apatittgruver''' i [[Bamble kommune]] i [[Telemark]] er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra [[1872]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ødegården i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk med direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. ~~Gården~~ Ødegården nede i dalbunnen.\|[[Ole Skarbø\|O. Skarbø]]/[[Telemark Museum]]\|1921}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ødegården i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk sett mot øst med direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Valleveien krysser bildet, og gården Ødegården nede i dalbunnen.\|[[Ole Skarbø\|O. Skarbø]]/[[Telemark Museum]]\|1921}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk.\|[[Telemark Museum]]\|1917}}		{{thumb\|Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg\|Fra Ødegårdens Verk.\|[[Telemark Museum]]\|1917}}
	{{thumb\|Ødegaarden brudd.jpg\|Rester av et brudd på Ødegården Verk\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}		{{thumb\|Ødegaarden brudd.jpg\|Rester av et brudd på Ødegården Verk\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2016}}