Ødegaardismen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: ikke koord.

2025-11-10T08:28:18Z

ikke koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 08:28
Linje 25:		Linje 25:
	*Flo, Yngve: ''Staten og sjølvstyret: ideologiar og strategiar knytt til det lokale og regionale styringsverket etter 1900'', Det historisk-filosofiske fakultet, Historisk institutt, Universitetet i Bergen 2004.		*Flo, Yngve: ''Staten og sjølvstyret: ideologiar og strategiar knytt til det lokale og regionale styringsverket etter 1900'', Det historisk-filosofiske fakultet, Historisk institutt, Universitetet i Bergen 2004.
	*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007110901039 Furre, Berge: ''Vårt hundreår. Norsk historie 1905-1990'', Det Norske Samlaget 1992.].		*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007110901039 Furre, Berge: ''Vårt hundreår. Norsk historie 1905-1990'', Det Norske Samlaget 1992.].
			{{ikke koord}}
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Lokalpolitikk]]		[[Kategori:Lokalpolitikk]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:00Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 21:		Linje 21:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}}		*Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}}
	*Andersen, Tore: «Ødegaardismen i den lokalpolitiske hverdag», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'', nr. 1 1978, s. 93-106.		*Andersen, Tore: «Ødegaardismen i den lokalpolitiske hverdag», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'', nr. 1 1978, s. 93-106.
	*Flo, Yngve: ''Staten og sjølvstyret: ideologiar og strategiar knytt til det lokale og regionale styringsverket etter 1900'', Det historisk-filosofiske fakultet, Historisk institutt, Universitetet i Bergen 2004.		*Flo, Yngve: ''Staten og sjølvstyret: ideologiar og strategiar knytt til det lokale og regionale styringsverket etter 1900'', Det historisk-filosofiske fakultet, Historisk institutt, Universitetet i Bergen 2004.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:50:26Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Niels Ødegård.jpg \|Niels Ødegaard, Gjøvik-ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen\|Ukjent fotograf\|[[Arbeidernes leksikon]] bd VI.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Niels Ødegård.jpg \|Niels Ødegaard, Gjøvik-ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen\|Ukjent fotograf\|[[Arbeidernes leksikon]] bd VI.}}
	'''[[Ødegaardismen]]''' er navnet på den økonomiske politikken som [[Arbeiderpartiet]] på [[Gjøvik]] førte i perioden 1927-1940. Betegnelsen er etter [[Niels Ødegaard]], som satt som ordfører i hele dette tidsrommet. Kommunen støtta industribedrifter som trua med nedleggelse, i tillegg til at de hjalp til med å nystarte bedrifter som alt hadde gått konkurs. Målet var hele tida å skape arbeidsplasser for å sikre inntektene til kommunen og arbeidsfolk på Gjøvik. De bedriftene som i første rekke fikk kommunal støtte, var [[Gjøvik støperi]] (1927), [[Gjøvik Bruk]] (1929) og [[Hunton]] (1933). I 1937 var Gjøvik kommune dessuten delaktig under etableringa av den nye [[Gjøvik Skifabrikk]].		'''[[Ødegaardismen]]''' er navnet på den økonomiske politikken som [[Arbeiderpartiet]] på [[Gjøvik]] førte i perioden 1927-1940. Betegnelsen er etter [[Niels Ødegaard]], som satt som ordfører i hele dette tidsrommet. Kommunen støtta industribedrifter som trua med nedleggelse, i tillegg til at de hjalp til med å nystarte bedrifter som alt hadde gått konkurs. Målet var hele tida å skape arbeidsplasser for å sikre inntektene til kommunen og arbeidsfolk på Gjøvik. De bedriftene som i første rekke fikk kommunal støtte, var [[Gjøvik støperi]] (1927), [[Gjøvik Bruk]] (1929) og [[Hunton]] (1933). I 1937 var Gjøvik kommune dessuten delaktig under etableringa av den nye [[Gjøvik Skifabrikk]].

Linje 7:		Linje 7:

	== Hvorfor Gjøvik? ==		== Hvorfor Gjøvik? ==
	{{~~thumb høyre~~\|Gjøvik støberi1914.jpg\|Støyperiet på Gjøvik var en av bedriftene som fikk støtte fra kommunen. Bedriften lå i gata som i 2004 ble omdøpt til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaards gate]].\|Tegning fra ca. 1914 (ukjent opphavsperson).}}		{{Thumb\|Gjøvik støberi1914.jpg\|Støyperiet på Gjøvik var en av bedriftene som fikk støtte fra kommunen. Bedriften lå i gata som i 2004 ble omdøpt til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaards gate]].\|Tegning fra ca. 1914 (ukjent opphavsperson).}}
	{{~~thumb høyre~~\|Jubileumsmesse Gjøvik Haakon.jpg\|[[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936]] var et annet eksempel på tiltak mot arbeidsløsheten. Her er Ødegaard sammen med [[Haakon VII]], som besøkte utstillingen.}}		{{Thumb\|Jubileumsmesse Gjøvik Haakon.jpg\|[[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936]] var et annet eksempel på tiltak mot arbeidsløsheten. Her er Ødegaard sammen med [[Haakon VII]], som besøkte utstillingen.}}
	Hvorfor var det nettopp Gjøvik som så tidlig førte en slik aktiv støttepolitikk? Dette var før Arbeiderpartiet sentralt gikk inn for motkonjunkturpolitikk, som særlig 1933-programmet var et uttrykk for. Årsaken ligger ikke i at Gjøvik var spesielt tidlig arbeiderpartistyrt, for partiet hadde på 1920-tallet makta i flere andre industrikommuner. Mjøsbyen var heller ikke hardere ramma av den økonomiske krisa enn andre. Historikeren [[Tore Andersen]], som har skrevet hovedoppgave om ødegaardismen, mener derfor at personen Niels Ødegaard er ei viktig forklaring. Han hadde både evner og pågangsmot til et såpass risikabelt prosjekt, der kommunen i verste fall kunne tape mye penger. Ødegaard innså at det klassiske nødsarbeidet, som også Arbeiderpartiet på Gjøvik hadde drevet med fra 1923, var kostbart og lite langsiktig.<ref>Andersen 1974 og 1978, flere steder.</ref>		Hvorfor var det nettopp Gjøvik som så tidlig førte en slik aktiv støttepolitikk? Dette var før Arbeiderpartiet sentralt gikk inn for motkonjunkturpolitikk, som særlig 1933-programmet var et uttrykk for. Årsaken ligger ikke i at Gjøvik var spesielt tidlig arbeiderpartistyrt, for partiet hadde på 1920-tallet makta i flere andre industrikommuner. Mjøsbyen var heller ikke hardere ramma av den økonomiske krisa enn andre. Historikeren [[Tore Andersen]], som har skrevet hovedoppgave om ødegaardismen, mener derfor at personen Niels Ødegaard er ei viktig forklaring. Han hadde både evner og pågangsmot til et såpass risikabelt prosjekt, der kommunen i verste fall kunne tape mye penger. Ødegaard innså at det klassiske nødsarbeidet, som også Arbeiderpartiet på Gjøvik hadde drevet med fra 1923, var kostbart og lite langsiktig.<ref>Andersen 1974 og 1978, flere steder.</ref>

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2019-05-22T09:39:56Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2019 kl. 09:39
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Lokalpolitikk]]		[[Kategori:Lokalpolitikk]]
	[[Kategori:Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Arbeiderpartiet]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad på 21. des. 2016 kl. 11:54

2016-12-21T11:54:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2016 kl. 11:54
Linje 8:		Linje 8:
	== Hvorfor Gjøvik? ==		== Hvorfor Gjøvik? ==
	{{thumb høyre\|Gjøvik støberi1914.jpg\|Støyperiet på Gjøvik var en av bedriftene som fikk støtte fra kommunen. Bedriften lå i gata som i 2004 ble omdøpt til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaards gate]].\|Tegning fra ca. 1914 (ukjent opphavsperson).}}		{{thumb høyre\|Gjøvik støberi1914.jpg\|Støyperiet på Gjøvik var en av bedriftene som fikk støtte fra kommunen. Bedriften lå i gata som i 2004 ble omdøpt til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaards gate]].\|Tegning fra ca. 1914 (ukjent opphavsperson).}}
	{{thumb høyre\|Jubileumsmesse Gjøvik Haakon.jpg\|[[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936]] var et annet eksempel på tiltak mot arbeidsløsheten. Her er Ødegaard sammen med [[Haakon VII]] som besøkte utstillingen.~~\|Odd Martin Hesjadalen, 1936~~}}		{{thumb høyre\|Jubileumsmesse Gjøvik Haakon.jpg\|[[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936]] var et annet eksempel på tiltak mot arbeidsløsheten. Her er Ødegaard sammen med [[Haakon VII]], som besøkte utstillingen.}}
	Hvorfor var det nettopp Gjøvik som så tidlig førte en slik aktiv støttepolitikk? Dette var før Arbeiderpartiet sentralt gikk inn for motkonjunkturpolitikk, som særlig 1933-programmet var et uttrykk for. Årsaken ligger ikke i at Gjøvik var spesielt tidlig arbeiderpartistyrt, for partiet hadde på 1920-tallet makta i flere andre industrikommuner. Mjøsbyen var heller ikke hardere ramma av den økonomiske krisa enn andre. Historikeren [[Tore Andersen]], som har skrevet hovedoppgave om ødegaardismen, mener derfor at personen Niels Ødegaard er ei viktig forklaring. Han hadde både evner og pågangsmot til et såpass risikabelt prosjekt, der kommunen i verste fall kunne tape mye penger. Ødegaard innså at det klassiske nødsarbeidet, som også Arbeiderpartiet på Gjøvik hadde drevet med fra 1923, var kostbart og lite langsiktig.<ref>Andersen 1974 og 1978, flere steder.</ref>		Hvorfor var det nettopp Gjøvik som så tidlig førte en slik aktiv støttepolitikk? Dette var før Arbeiderpartiet sentralt gikk inn for motkonjunkturpolitikk, som særlig 1933-programmet var et uttrykk for. Årsaken ligger ikke i at Gjøvik var spesielt tidlig arbeiderpartistyrt, for partiet hadde på 1920-tallet makta i flere andre industrikommuner. Mjøsbyen var heller ikke hardere ramma av den økonomiske krisa enn andre. Historikeren [[Tore Andersen]], som har skrevet hovedoppgave om ødegaardismen, mener derfor at personen Niels Ødegaard er ei viktig forklaring. Han hadde både evner og pågangsmot til et såpass risikabelt prosjekt, der kommunen i verste fall kunne tape mye penger. Ødegaard innså at det klassiske nødsarbeidet, som også Arbeiderpartiet på Gjøvik hadde drevet med fra 1923, var kostbart og lite langsiktig.<ref>Andersen 1974 og 1978, flere steder.</ref>

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2016-12-21T11:53:40Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2016 kl. 11:53
Linje 21:		Linje 21:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974.		*Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}}
	*Andersen, Tore: «Ødegaardismen i den lokalpolitiske hverdag», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'', nr. 1 1978, s. 93-106.		*Andersen, Tore: «Ødegaardismen i den lokalpolitiske hverdag», i ''[[Årbok for Gjøvik]]'', nr. 1 1978, s. 93-106.
	*Flo, Yngve: ''Staten og sjølvstyret: ideologiar og strategiar knytt til det lokale og regionale styringsverket etter 1900'', Det historisk-filosofiske fakultet, Historisk institutt, Universitetet i Bergen 2004.		*Flo, Yngve: ''Staten og sjølvstyret: ideologiar og strategiar knytt til det lokale og regionale styringsverket etter 1900'', Det historisk-filosofiske fakultet, Historisk institutt, Universitetet i Bergen 2004.

MortenHV: noe mer

2016-05-18T09:05:23Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2016 kl. 09:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Niels Ødegård.jpg \|Niels Ødegaard, Gjøvik-ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen\|Ukjent fotograf ~~- kilde:~~ [[Arbeidernes leksikon]] bd VI.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Niels Ødegård.jpg \|Niels Ødegaard, Gjøvik-ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen\|Ukjent fotograf\|[[Arbeidernes leksikon]] bd VI.}}
	'''[[Ødegaardismen]]''' er navnet på den økonomiske politikken som [[Arbeiderpartiet]] på [[Gjøvik]] førte i perioden 1927-1940. Betegnelsen er etter [[Niels Ødegaard]], som satt som ordfører i hele dette tidsrommet. Kommunen støtta industribedrifter som trua med nedleggelse, i tillegg til at de hjalp til med å nystarte bedrifter som alt hadde gått konkurs. Målet var hele tida å skape arbeidsplasser for å sikre inntektene til kommunen og arbeidsfolk på Gjøvik. De bedriftene som i første rekke fikk kommunal støtte, var [[Gjøvik støperi]] (1927), [[Gjøvik Bruk]] (1929) og [[Hunton]] (1933). I 1937 var Gjøvik kommune dessuten delaktig under etableringa av den nye [[Gjøvik Skifabrikk]].		'''[[Ødegaardismen]]''' er navnet på den økonomiske politikken som [[Arbeiderpartiet]] på [[Gjøvik]] førte i perioden 1927-1940. Betegnelsen er etter [[Niels Ødegaard]], som satt som ordfører i hele dette tidsrommet. Kommunen støtta industribedrifter som trua med nedleggelse, i tillegg til at de hjalp til med å nystarte bedrifter som alt hadde gått konkurs. Målet var hele tida å skape arbeidsplasser for å sikre inntektene til kommunen og arbeidsfolk på Gjøvik. De bedriftene som i første rekke fikk kommunal støtte, var [[Gjøvik støperi]] (1927), [[Gjøvik Bruk]] (1929) og [[Hunton]] (1933). I 1937 var Gjøvik kommune dessuten delaktig under etableringa av den nye [[Gjøvik Skifabrikk]].

	Støttepolitikken på Gjøvik skjedde i form av leveringsgarantier, lån til drifts- og startkapital, bevilgninger ved akutt pengemangel og aksjetegning. I alle tilfelle overlot kommunen drifta og den daglige ledelsen til det private næringslivet. Siktemålet med politikken var altså ikke å «kollektivisere» bedriftene. Kommunisten [[Arvid G. Hansen]] skal ha funnet på begrepet ødegaardisme. Hansen kritiserte politikken for å ha preg av klassesamarbeid, fordi støtta gikk til private bedrifter og utvikla seg til et nært samarbeid mellom kommunen og private næringsdrivende.</onlyinclude>		Støttepolitikken på Gjøvik skjedde i form av leveringsgarantier, lån til drifts- og startkapital, bevilgninger ved akutt pengemangel og aksjetegning. I alle tilfelle overlot kommunen drifta og den daglige ledelsen til det private næringslivet. Siktemålet med politikken var altså ikke å «kollektivisere» bedriftene. Kommunisten [[Arvid G. Hansen]] skal ha funnet på begrepet ødegaardisme. Hansen kritiserte politikken for å ha preg av klassesamarbeid, fordi støtta gikk til private bedrifter og utvikla seg til et nært samarbeid mellom kommunen og private næringsdrivende.</onlyinclude> Niels Ødegaard fullbrakte dette samarbeidet da han i 1940 selv ble disponent for Hunton.

	Ødegaards støttepolitikk er kanskje det mest kjente eksemplet på norske kommuners forsøk på å håndtere krisa i [[Mellomkrigstida\|mellomkrigsåra]], og er blant annet trukket fram i Berge Furres verk om Norsk historie på 1900-tallet.<ref>Furre 1992, s. 86.</ref> Historikeren Yngve Flo har kalt slike kommunale initiativ for ««munisipalsosialisme».<ref>Se blant annet Flo 2004.</ref>		Ødegaards støttepolitikk er kanskje det mest kjente eksemplet på norske kommuners forsøk på å håndtere krisa i [[Mellomkrigstida\|mellomkrigsåra]], og er blant annet trukket fram i Berge Furres verk om Norsk historie på 1900-tallet.<ref>Furre 1992, s. 86.</ref> Historikeren Yngve Flo har kalt slike kommunale initiativ for ««munisipalsosialisme».<ref>Se blant annet Flo 2004.</ref>

	== Hvorfor Gjøvik? ==		== Hvorfor Gjøvik? ==
			{{thumb høyre\|Gjøvik støberi1914.jpg\|Støyperiet på Gjøvik var en av bedriftene som fikk støtte fra kommunen. Bedriften lå i gata som i 2004 ble omdøpt til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaards gate]].\|Tegning fra ca. 1914 (ukjent opphavsperson).}}
	~~[[Bilde:~~Gjøvik støberi1914.jpg~~\|thumb\|300px~~\|Støyperiet på Gjøvik var en av bedriftene som fikk støtte fra kommunen. Bedriften lå i gata som i 2004 ble omdøpt til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaards gate]]. Tegning fra ca. 1914 (ukjent opphavsperson).]]Hvorfor var det nettopp Gjøvik som så tidlig førte en slik aktiv støttepolitikk? Dette var før Arbeiderpartiet sentralt gikk inn for motkonjunkturpolitikk, som særlig 1933-programmet var et uttrykk for. Årsaken ligger ikke i at Gjøvik var spesielt tidlig arbeiderpartistyrt, for partiet hadde på 1920-tallet makta i flere andre industrikommuner. Mjøsbyen var heller ikke hardere ramma av den økonomiske krisa enn andre. Historikeren [[Tore Andersen]], som har skrevet hovedoppgave om ødegaardismen, mener derfor at personen Niels Ødegaard er ei viktig forklaring. Han hadde både evner og pågangsmot til et såpass risikabelt prosjekt, der kommunen i verste fall kunne tape mye penger. Ødegaard innså at det klassiske nødsarbeidet, som også Arbeiderpartiet på Gjøvik hadde drevet med fra 1923, var kostbart og lite langsiktig.<ref>Andersen 1974 og 1978, flere steder.</ref>		{{thumb høyre\|Jubileumsmesse Gjøvik Haakon.jpg\|[[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936]] var et annet eksempel på tiltak mot arbeidsløsheten. Her er Ødegaard sammen med [[Haakon VII]] som besøkte utstillingen.\|Odd Martin Hesjadalen, 1936}}
			Hvorfor var det nettopp Gjøvik som så tidlig førte en slik aktiv støttepolitikk? Dette var før Arbeiderpartiet sentralt gikk inn for motkonjunkturpolitikk, som særlig 1933-programmet var et uttrykk for. Årsaken ligger ikke i at Gjøvik var spesielt tidlig arbeiderpartistyrt, for partiet hadde på 1920-tallet makta i flere andre industrikommuner. Mjøsbyen var heller ikke hardere ramma av den økonomiske krisa enn andre. Historikeren [[Tore Andersen]], som har skrevet hovedoppgave om ødegaardismen, mener derfor at personen Niels Ødegaard er ei viktig forklaring. Han hadde både evner og pågangsmot til et såpass risikabelt prosjekt, der kommunen i verste fall kunne tape mye penger. Ødegaard innså at det klassiske nødsarbeidet, som også Arbeiderpartiet på Gjøvik hadde drevet med fra 1923, var kostbart og lite langsiktig.<ref>Andersen 1974 og 1978, flere steder.</ref>

	== En suksess? ==		== En suksess? ==

Kallrustad: kategorisplitting

2013-04-09T09:19:30Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2013 kl. 09:19
Linje 25:		Linje 25:
	*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007110901039 Furre, Berge: ''Vårt hundreår. Norsk historie 1905-1990'', Det Norske Samlaget 1992.].		*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007110901039 Furre, Berge: ''Vårt hundreår. Norsk historie 1905-1990'', Det Norske Samlaget 1992.].

			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Lokalpolitikk]]

	[[Kategori:~~Politikk i~~ Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Arbeiderpartiet]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: korr.

2011-10-13T09:11:03Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2011 kl. 09:11
Linje 8:		Linje 8:
	== Hvorfor Gjøvik? ==		== Hvorfor Gjøvik? ==

	[[Bilde:Gjøvik støberi1914.jpg\|~~right~~\|~~400px~~\|Støyperiet på Gjøvik var en av bedriftene som fikk støtte fra kommunen. Bedriften lå i gata som i 2004 ble omdøpt til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaards gate]]. Tegning fra ca. 1914 (ukjent opphavsperson).}}Hvorfor var det nettopp Gjøvik som så tidlig førte en slik aktiv støttepolitikk? Dette var før Arbeiderpartiet sentralt gikk inn for motkonjunkturpolitikk, som særlig 1933-programmet var et uttrykk for. Årsaken ligger ikke i at Gjøvik var spesielt tidlig arbeiderpartistyrt, for partiet hadde på 1920-tallet makta i flere andre industrikommuner. Mjøsbyen var heller ikke hardere ramma av den økonomiske krisa enn andre. Historikeren [[Tore Andersen]], som har skrevet hovedoppgave om ødegaardismen, mener derfor at personen Niels Ødegaard er ei viktig forklaring. Han hadde både evner og pågangsmot til et såpass risikabelt prosjekt, der kommunen i verste fall kunne tape mye penger. Ødegaard innså at det klassiske nødsarbeidet, som også Arbeiderpartiet på Gjøvik hadde drevet med fra 1923, var kostbart og lite langsiktig.<ref>Andersen 1974 og 1978, flere steder.</ref>		[[Bilde:Gjøvik støberi1914.jpg\|thumb\|300px\|Støyperiet på Gjøvik var en av bedriftene som fikk støtte fra kommunen. Bedriften lå i gata som i 2004 ble omdøpt til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaards gate]]. Tegning fra ca. 1914 (ukjent opphavsperson).]]Hvorfor var det nettopp Gjøvik som så tidlig førte en slik aktiv støttepolitikk? Dette var før Arbeiderpartiet sentralt gikk inn for motkonjunkturpolitikk, som særlig 1933-programmet var et uttrykk for. Årsaken ligger ikke i at Gjøvik var spesielt tidlig arbeiderpartistyrt, for partiet hadde på 1920-tallet makta i flere andre industrikommuner. Mjøsbyen var heller ikke hardere ramma av den økonomiske krisa enn andre. Historikeren [[Tore Andersen]], som har skrevet hovedoppgave om ødegaardismen, mener derfor at personen Niels Ødegaard er ei viktig forklaring. Han hadde både evner og pågangsmot til et såpass risikabelt prosjekt, der kommunen i verste fall kunne tape mye penger. Ødegaard innså at det klassiske nødsarbeidet, som også Arbeiderpartiet på Gjøvik hadde drevet med fra 1923, var kostbart og lite langsiktig.<ref>Andersen 1974 og 1978, flere steder.</ref>

	== En suksess? ==		== En suksess? ==

Kallrustad: endrer bildestørrelse

2011-10-13T08:55:36Z

endrer bildestørrelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2011 kl. 08:55
Linje 8:		Linje 8:
	== Hvorfor Gjøvik? ==		== Hvorfor Gjøvik? ==

	~~{{thumb høyre\|~~Gjøvik støberi1914.jpg\|Støyperiet på Gjøvik var en av bedriftene som fikk støtte fra kommunen. Bedriften lå i gata som i 2004 ble omdøpt til [[Niels Ødegaards gate]]. Tegning fra ca. 1914 (ukjent opphavsperson).}}Hvorfor var det nettopp Gjøvik som så tidlig førte en slik aktiv støttepolitikk? Dette var før Arbeiderpartiet sentralt gikk inn for motkonjunkturpolitikk, som særlig 1933-programmet var et uttrykk for. Årsaken ligger ikke i at Gjøvik var spesielt tidlig arbeiderpartistyrt, for partiet hadde på 1920-tallet makta i flere andre industrikommuner. Mjøsbyen var heller ikke hardere ramma av den økonomiske krisa enn andre. Historikeren [[Tore Andersen]], som har skrevet hovedoppgave om ødegaardismen, mener derfor at personen Niels Ødegaard er ei viktig forklaring. Han hadde både evner og pågangsmot til et såpass risikabelt prosjekt, der kommunen i verste fall kunne tape mye penger. Ødegaard innså at det klassiske nødsarbeidet, som også Arbeiderpartiet på Gjøvik hadde drevet med fra 1923, var kostbart og lite langsiktig.<ref>Andersen 1974 og 1978, flere steder.</ref>		[[Bilde:Gjøvik støberi1914.jpg\|right\|400px\|Støyperiet på Gjøvik var en av bedriftene som fikk støtte fra kommunen. Bedriften lå i gata som i 2004 ble omdøpt til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaards gate]]. Tegning fra ca. 1914 (ukjent opphavsperson).}}Hvorfor var det nettopp Gjøvik som så tidlig førte en slik aktiv støttepolitikk? Dette var før Arbeiderpartiet sentralt gikk inn for motkonjunkturpolitikk, som særlig 1933-programmet var et uttrykk for. Årsaken ligger ikke i at Gjøvik var spesielt tidlig arbeiderpartistyrt, for partiet hadde på 1920-tallet makta i flere andre industrikommuner. Mjøsbyen var heller ikke hardere ramma av den økonomiske krisa enn andre. Historikeren [[Tore Andersen]], som har skrevet hovedoppgave om ødegaardismen, mener derfor at personen Niels Ødegaard er ei viktig forklaring. Han hadde både evner og pågangsmot til et såpass risikabelt prosjekt, der kommunen i verste fall kunne tape mye penger. Ødegaard innså at det klassiske nødsarbeidet, som også Arbeiderpartiet på Gjøvik hadde drevet med fra 1923, var kostbart og lite langsiktig.<ref>Andersen 1974 og 1978, flere steder.</ref>

	== En suksess? ==		== En suksess? ==