Øfstås (Vestre Toten gnr. 64) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke

2025-11-25T15:28:55Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 15:28
Linje 65:		Linje 65:
	*'''Martin Øfstås''', sønn av forrige bruker, født 1861.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008913565 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861] Døpte 1861</ref> Han overtok garden fra farens dødsbo for kr 14.000, tinglyst 1. juli 1915.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310321 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.26, 1914-1916, side 319] nr. 88</ref> <br />		*'''Martin Øfstås''', sønn av forrige bruker, født 1861.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008913565 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861] Døpte 1861</ref> Han overtok garden fra farens dødsbo for kr 14.000, tinglyst 1. juli 1915.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310321 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.26, 1914-1916, side 319] nr. 88</ref> <br />
	:Martin Øfstås var gift<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001954259 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906] Viede 1906</ref> og hadde 6 barn. Gardsøkonomien var vanskelig, og i november 1924 ble det etter forlangende av Hypotekforeningen holdt tvangsauksjon.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19241014_42_263_1 ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 14. oktober 1924] side 5</ref> Etter dette kom en ny eierfamilie.		:Martin Øfstås var gift<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001954259 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906] Viede 1906</ref> og hadde 6 barn. Gardsøkonomien var vanskelig, og i november 1924 ble det etter forlangende av Hypotekforeningen holdt tvangsauksjon.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19241014_42_263_1 ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 14. oktober 1924] side 5</ref> Etter dette kom en ny eierfamilie.
	*'''Hans Sangnes''' kjøpte garden for kr 38.000, og skjøtet ble tinglyst 12. januar 1925.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130331085 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 391] nr.194</ref> Han bygde seg snart nytt våningshus på Øfstås; i 1927.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref> Hans Sangnes var gardbrukersønn fra Eina, født 1868 på Sangnes nordre østre.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 480</ref> Hans og den øvrige familien har fortsatt å bruke Sangnes som etternavn, også etter at de bosatte seg på Øfstås.<br />		*'''Hans Sangnes''' kjøpte garden for kr 38.000, og skjøtet ble tinglyst 12. januar 1925.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130331085 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 391] nr.194</ref> Han bygde seg snart nytt våningshus på Øfstås; i 1927.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref> Hans Sangnes var gardbrukersønn fra Eina, født 1868 på [[Sangnes (Vestre Toten gnr. 168)\|Sangnes (nordre østre)]].<ref>{{Totens bygdebok V}} side 480</ref> Hans og den øvrige familien har fortsatt å bruke Sangnes som etternavn, også etter at de bosatte seg på Øfstås.<br />
	:Da Hans Sangnes fylte 80 år i mai 1948 het det: ''«Trass sin høye alder driver han framleis garden.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19480527_21_57_1 ''Totens Blad'' 27. mai 1948]</ref> Han døde senere samme år og garden ble stående i navnet til enken '''Anna Sangnes''' så lenge hun levde, det vil si fram til 1959. De sluttet med ku i 1954.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 325</ref> I 1957 var det 20 mål dyrket mark og 8 mål produktiv skog på garden.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref>		:Da Hans Sangnes fylte 80 år i mai 1948 het det: ''«Trass sin høye alder driver han framleis garden.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19480527_21_57_1 ''Totens Blad'' 27. mai 1948]</ref> Han døde senere samme år og garden ble stående i navnet til enken '''Anna Sangnes''' så lenge hun levde, det vil si fram til 1959. De sluttet med ku i 1954.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 325</ref> I 1957 var det 20 mål dyrket mark og 8 mål produktiv skog på garden.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref>
	*'''Samuel Sangnes''', sønn av forrige eiere, overtok i 1959. Han var født 1896 mens familien fremdeles bodde på Eina. Straks familien slo seg ned på Øfstås i 1925 etablerte han trevarefabrikk der.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 443</ref> Elektrisiteten hadde kommet til grenda og skaffet drivkraft til maskinell produksjon. Familiebedriften består fremdeles som Sangnes Trevare AS.<ref>[https://www.sangnestrevare.no/om-oss Hjemmesiden til Sangnes Trevare AS], besøkt august 2020</ref> I 1937 fikk Samuel delt fra 1,2 mål tomt nær den øvrige bebyggelsen på garden og bygget sitt eget bolighus; gnr. 64/22 Solås. Nyttårsaften året før giftet han seg med Berthe Fjeld.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002751932 Digitalarkivet Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941] Viede 1936</ref> Hun var datter av Ole T. Fjeld som hadde eid nabogården Øfstås vestre søndre fra 1918 til 1923. Hun døde i 1957, mens Samuel levde til 1983. De hadde en sønn og en datter.		*'''Samuel Sangnes''', sønn av forrige eiere, overtok i 1959. Han var født 1896 mens familien fremdeles bodde på Eina. Straks familien slo seg ned på Øfstås i 1925 etablerte han trevarefabrikk der.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 443</ref> Elektrisiteten hadde kommet til grenda og skaffet drivkraft til maskinell produksjon. Familiebedriften består fremdeles som Sangnes Trevare AS.<ref>[https://www.sangnestrevare.no/om-oss Hjemmesiden til Sangnes Trevare AS], besøkt august 2020</ref> I 1937 fikk Samuel delt fra 1,2 mål tomt nær den øvrige bebyggelsen på garden og bygget sitt eget bolighus; gnr. 64/22 Solås. Nyttårsaften året før giftet han seg med Berthe Fjeld.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002751932 Digitalarkivet Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941] Viede 1936</ref> Hun var datter av Ole T. Fjeld som hadde eid nabogården Øfstås vestre søndre fra 1918 til 1923. Hun døde i 1957, mens Samuel levde til 1983. De hadde en sønn og en datter.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:28:32Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:21:30Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:21
Linje 84:		Linje 84:
	*'''Kristian Grindvold''' kjøpte garden av Petter Gaarder for kr 28.800, og fikk tinglyst skjøte 8. januar 1917.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310741 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.27, 1916-1918, side 38] nr. 82]</ref> Kristian Grindvold var født 1890, og kom fra Seval i Vardal, som han hadde tilknytning til på morssiden.<ref>[http://www.slektshistorielaget.no/PerBraastad.htm Per Braastad ''Slekter på garder i Vardal og Redalen''] gnr. 1</ref>		*'''Kristian Grindvold''' kjøpte garden av Petter Gaarder for kr 28.800, og fikk tinglyst skjøte 8. januar 1917.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310741 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.27, 1916-1918, side 38] nr. 82]</ref> Kristian Grindvold var født 1890, og kom fra Seval i Vardal, som han hadde tilknytning til på morssiden.<ref>[http://www.slektshistorielaget.no/PerBraastad.htm Per Braastad ''Slekter på garder i Vardal og Redalen''] gnr. 1</ref>
	*'''Ole Trondsen Fjeld''' kjøpte garden etter at Kristian Grindvold hadde hatt drøyt ett år som eier. Tinglyst 1. mai 1918<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130311212 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.27, 1916-1918, side 506] nr. 82</ref> og kjøpesum var oppe i kr 51.000, men da var to nye utmarksområder inkludert (gnr. 65/12 Gjestrumengen og 64/10 Øfståshagen). Valgmanntallet samme høst bekrefter at de nye sjølfolkene da var registrert i kommunen: Ole T.Fjeld født 1871 og Dina Fjeld født 1876.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000014117 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Manntall over stemmeberettigede innbyggere ved kommunale valg i Vestre Toten valgsokn 1918]</ref>		*'''Ole Trondsen Fjeld''' kjøpte garden etter at Kristian Grindvold hadde hatt drøyt ett år som eier. Tinglyst 1. mai 1918<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130311212 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.27, 1916-1918, side 506] nr. 82</ref> og kjøpesum var oppe i kr 51.000, men da var to nye utmarksområder inkludert (gnr. 65/12 Gjestrumengen og 64/10 Øfståshagen). Valgmanntallet samme høst bekrefter at de nye sjølfolkene da var registrert i kommunen: Ole T.Fjeld født 1871 og Dina Fjeld født 1876.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000014117 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Manntall over stemmeberettigede innbyggere ved kommunale valg i Vestre Toten valgsokn 1918]</ref>
	:Dette var innflyttere fra [[Etnedal kommune\|Etnedal]] og [[Nordre Land kommune\|Nordre Land]]. Ole var født på garden Nord-Fjell i Bruflat sokn i Etnedal.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102820003 Harald Hvattum: ''Valdres bygdebok 1 Band C : Gard og bygd i Etnedal''] side 93</ref> Dina var fra samme soknet, som gardbrukerdatter på Maslangrud.<ref>Samme kilde side 390</ref> I 1898 overtok de halvparten av Oles farsgard på Fjell, og drev den til 1905.<ref>Samme kilde side 100</ref> De var på Thomle i Nordre Land i 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036450001133 Digitalarkivet Folketelling 1910 for Nordre Land herred]</ref> etter at Ole T.Fjeld hadde kjøpt Thomle nordre bnr.2 i 1903. Han solgte gården videre i en handel sluttført i 1919.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448134 Svein-Erik Ødegaard: Nordsinni : grend, bosted, familie] Utgitt 1997 side 457</ref>Den 14. april 1918 flyttet Ole, Dina og deres 8 barn i alderen 1 til 17 år til Vestre Toten og Øfstås.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/152/pe00000001234882 Digitalarkivet Flytteprotokoll for Vestre Toten 1901-1918]</ref>. De solgte gardsbruket på Øfstås i 1923, men ble værende i Vestre Toten, og bodde på Roset vest for Raufoss da Ole døde i 1932.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19320920_48_220_1 ''Vestopland'' 20.september 1932]</ref>		:Dette var innflyttere fra [[Etnedal kommune\|Etnedal]] og [[Nordre Land kommune\|Nordre Land]]. Ole var født på garden Nord-Fjell i Bruflat sokn i Etnedal.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102820003 Harald Hvattum: ''Valdres bygdebok 1 Band C : Gard og bygd i Etnedal''] side 93</ref> Dina var fra samme soknet, som gardbrukerdatter på Maslangrud.<ref>Samme kilde side 390</ref> I 1898 overtok de halvparten av Oles farsgard på Fjell, og drev den til 1905.<ref>Samme kilde side 100</ref> De var på Thomle i Nordre Land i 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036450001133 Digitalarkivet Folketelling 1910 for Nordre Land herred]</ref> etter at Ole T.Fjeld hadde kjøpt Thomle nordre bnr.2 i 1903. Han solgte gården videre i en handel sluttført i 1919.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448134 Svein-Erik Ødegaard: Nordsinni : grend, bosted, familie] Utgitt 1997 side 457</ref>Den 14. april 1918 flyttet Ole, Dina og deres 8 barn i alderen 1 til 17 år til Vestre Toten og Øfstås.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/152/pe00000001234882 Digitalarkivet Flytteprotokoll for Vestre Toten 1901-1918]</ref>. De solgte gardsbruket på Øfstås i 1923, men ble værende i Vestre Toten, og bodde på Roset vest for Raufoss da Ole døde i 1932.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19320920_48_220_1 ''Vestopland'' 20. september 1932]</ref>
	*'''Jakob Grindvold''' fikk tinglyst handelen med Ole T.Fjeld den 3.desember 1923.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130330570 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.30, 1922-1924, side 569] nr. 141</ref> Kjøpesummen var kr 45.000 for eiendommen og ytterligere kr 15.000 for løsøre og redskap. Jakob Grindvold var yngre bror av Kristian Grindvold som hadde eid garden en kort periode tidligere. <br />		*'''Jakob Grindvold''' fikk tinglyst handelen med Ole T.Fjeld den 3.desember 1923.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130330570 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.30, 1922-1924, side 569] nr. 141</ref> Kjøpesummen var kr 45.000 for eiendommen og ytterligere kr 15.000 for løsøre og redskap. Jakob Grindvold var yngre bror av Kristian Grindvold som hadde eid garden en kort periode tidligere. <br />
	:Etter en del år med omskiftelige eiere og kortvarige beboere ble det nå stabilitet på garden. Jakob Grindvold (født 7.desember 1892, død 12.desember 1969)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001786083 Digitalarkivet/Folkehelseinstituttet «Døde 1951-2014»]</ref> og hans kone Borghild (født 6. august 1890, død 27.oktober 1963)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001930779 Samme kilde]</ref> ble på Øfstås resten av livet. – I 1957 var garden på 140 mål innmark og 250 mål utmark.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1344</ref>		:Etter en del år med omskiftelige eiere og kortvarige beboere ble det nå stabilitet på garden. Jakob Grindvold (født 7.desember 1892, død 12.desember 1969)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001786083 Digitalarkivet/Folkehelseinstituttet «Døde 1951-2014»]</ref> og hans kone Borghild (født 6. august 1890, død 27.oktober 1963)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001930779 Samme kilde]</ref> ble på Øfstås resten av livet. – I 1957 var garden på 140 mål innmark og 250 mål utmark.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1344</ref>
Linje 107:		Linje 107:
	:[[Jordavgiften 1802]] ble skrevet ut med samme beløp på begge brukerne på Øfstås, både Christian Guttormsen (Øfstås vestre) og Hans Danielsen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101005660754 Digitalarkivet Rentekammeret Toten fogderi. Kommisjonsprotokoll, 1803, side 39] der Øfstås er nr 189</ref> <br />		:[[Jordavgiften 1802]] ble skrevet ut med samme beløp på begge brukerne på Øfstås, både Christian Guttormsen (Øfstås vestre) og Hans Danielsen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma20101005660754 Digitalarkivet Rentekammeret Toten fogderi. Kommisjonsprotokoll, 1803, side 39] der Øfstås er nr 189</ref> <br />
	:Hans døde i 1836, 87 år gammel, og hadde ifølge kirkeboken vært ''«syg i lang Tid».''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000164245 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837] Begravde 1836</ref>		:Hans døde i 1836, 87 år gammel, og hadde ifølge kirkeboken vært ''«syg i lang Tid».''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000164245 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837] Begravde 1836</ref>
	*'''David Hansen Øfstås''' var sønn av forrige bruker. Han var født 11.september 1787.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012651760 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793] Døpte 1787</ref> Som ung voksen var David å finne på nabogarden [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]], der han giftet seg 18.desember 1810 med enken Johanne Christiansdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002037402 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1809-1814] Viede 1810</ref> Hun var fra [[Hørsrud (Vestre Toten gnr. 52)\|Hørsrud]], og hadde vært gift med Christian Jensen Berg fra februar 1804 til han døde i mai 1810. David og Johanne fikk datteren Christiane i 1811, ytterligere en datter i 1814 og en sønn i 1816, men han levde bare et par måneder.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001214473 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820] begravde 1816</ref> <br />		*'''David Hansen Øfstås''' var sønn av forrige bruker. Han var født 11. september 1787.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012651760 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793] Døpte 1787</ref> Som ung voksen var David å finne på nabogarden [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]], der han giftet seg 18.desember 1810 med enken Johanne Christiansdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002037402 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1809-1814] Viede 1810</ref> Hun var fra [[Hørsrud (Vestre Toten gnr. 52)\|Hørsrud]], og hadde vært gift med Christian Jensen Berg fra februar 1804 til han døde i mai 1810. David og Johanne fikk datteren Christiane i 1811, ytterligere en datter i 1814 og en sønn i 1816, men han levde bare et par måneder.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001214473 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820] begravde 1816</ref> <br />
	:Fra juli 1812 ble David bruker på Øfstås østre gjennom en bygslingsavtale med prost Hopstock.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070125631876 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.4b, 1807-1812, side 955]</ref> Parallelt med at brukeren på Øfstås vestre ble selveier, fikk også David kongelig skjøte på Øfstås østre, tinglyst i januar 1826.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070125640860 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.6a, 1825-1831, side 56]</ref> David Hansen døde 76 år gammel på Øfstås 19.desember 1861.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001555709 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861] Begravde 1861</ref> Johanne Christiansdatter var fremdeles føderådskone på Øfstås, 86 år gammel, i folketellingen 1865.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038069002350 Digitalarkivet Folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld]</ref> Hun døde to år senere.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001018634 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869] Begravde 1867</ref> <br />		:Fra juli 1812 ble David bruker på Øfstås østre gjennom en bygslingsavtale med prost Hopstock.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070125631876 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.4b, 1807-1812, side 955]</ref> Parallelt med at brukeren på Øfstås vestre ble selveier, fikk også David kongelig skjøte på Øfstås østre, tinglyst i januar 1826.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070125640860 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.6a, 1825-1831, side 56]</ref> David Hansen døde 76 år gammel på Øfstås 19.desember 1861.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001555709 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861] Begravde 1861</ref> Johanne Christiansdatter var fremdeles føderådskone på Øfstås, 86 år gammel, i folketellingen 1865.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038069002350 Digitalarkivet Folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld]</ref> Hun døde to år senere.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001018634 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869] Begravde 1867</ref> <br />
	:I 1830 hadde David Hansen Øfstås fått foretatt en omfattende utskifting mellom hans gard og Thesen på Øfstås vestre ''«for at komme ud av alt Fælleskap og for at opnaa en større Bequemmelighed».''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070125641241 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.6a, 1825-1831, side 437]</ref> I 1838-matrikkelen var de to delene av Øfstås taksert nøyaktig likt.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/2?indexing= 1838-matrikkelen for Vestre Toten tinglag.]</ref>		:I 1830 hadde David Hansen Øfstås fått foretatt en omfattende utskifting mellom hans gard og Thesen på Øfstås vestre ''«for at komme ud av alt Fælleskap og for at opnaa en større Bequemmelighed».''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070125641241 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.6a, 1825-1831, side 437]</ref> I 1838-matrikkelen var de to delene av Øfstås taksert nøyaktig likt.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/2?indexing= 1838-matrikkelen for Vestre Toten tinglag.]</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:15:48Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:15
Linje 86:		Linje 86:
	:Dette var innflyttere fra [[Etnedal kommune\|Etnedal]] og [[Nordre Land kommune\|Nordre Land]]. Ole var født på garden Nord-Fjell i Bruflat sokn i Etnedal.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102820003 Harald Hvattum: ''Valdres bygdebok 1 Band C : Gard og bygd i Etnedal''] side 93</ref> Dina var fra samme soknet, som gardbrukerdatter på Maslangrud.<ref>Samme kilde side 390</ref> I 1898 overtok de halvparten av Oles farsgard på Fjell, og drev den til 1905.<ref>Samme kilde side 100</ref> De var på Thomle i Nordre Land i 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036450001133 Digitalarkivet Folketelling 1910 for Nordre Land herred]</ref> etter at Ole T.Fjeld hadde kjøpt Thomle nordre bnr.2 i 1903. Han solgte gården videre i en handel sluttført i 1919.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448134 Svein-Erik Ødegaard: Nordsinni : grend, bosted, familie] Utgitt 1997 side 457</ref>Den 14. april 1918 flyttet Ole, Dina og deres 8 barn i alderen 1 til 17 år til Vestre Toten og Øfstås.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/152/pe00000001234882 Digitalarkivet Flytteprotokoll for Vestre Toten 1901-1918]</ref>. De solgte gardsbruket på Øfstås i 1923, men ble værende i Vestre Toten, og bodde på Roset vest for Raufoss da Ole døde i 1932.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19320920_48_220_1 ''Vestopland'' 20.september 1932]</ref>		:Dette var innflyttere fra [[Etnedal kommune\|Etnedal]] og [[Nordre Land kommune\|Nordre Land]]. Ole var født på garden Nord-Fjell i Bruflat sokn i Etnedal.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102820003 Harald Hvattum: ''Valdres bygdebok 1 Band C : Gard og bygd i Etnedal''] side 93</ref> Dina var fra samme soknet, som gardbrukerdatter på Maslangrud.<ref>Samme kilde side 390</ref> I 1898 overtok de halvparten av Oles farsgard på Fjell, og drev den til 1905.<ref>Samme kilde side 100</ref> De var på Thomle i Nordre Land i 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036450001133 Digitalarkivet Folketelling 1910 for Nordre Land herred]</ref> etter at Ole T.Fjeld hadde kjøpt Thomle nordre bnr.2 i 1903. Han solgte gården videre i en handel sluttført i 1919.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448134 Svein-Erik Ødegaard: Nordsinni : grend, bosted, familie] Utgitt 1997 side 457</ref>Den 14. april 1918 flyttet Ole, Dina og deres 8 barn i alderen 1 til 17 år til Vestre Toten og Øfstås.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/152/pe00000001234882 Digitalarkivet Flytteprotokoll for Vestre Toten 1901-1918]</ref>. De solgte gardsbruket på Øfstås i 1923, men ble værende i Vestre Toten, og bodde på Roset vest for Raufoss da Ole døde i 1932.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19320920_48_220_1 ''Vestopland'' 20.september 1932]</ref>
	*'''Jakob Grindvold''' fikk tinglyst handelen med Ole T.Fjeld den 3.desember 1923.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130330570 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.30, 1922-1924, side 569] nr. 141</ref> Kjøpesummen var kr 45.000 for eiendommen og ytterligere kr 15.000 for løsøre og redskap. Jakob Grindvold var yngre bror av Kristian Grindvold som hadde eid garden en kort periode tidligere. <br />		*'''Jakob Grindvold''' fikk tinglyst handelen med Ole T.Fjeld den 3.desember 1923.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130330570 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.30, 1922-1924, side 569] nr. 141</ref> Kjøpesummen var kr 45.000 for eiendommen og ytterligere kr 15.000 for løsøre og redskap. Jakob Grindvold var yngre bror av Kristian Grindvold som hadde eid garden en kort periode tidligere. <br />
	:Etter en del år med omskiftelige eiere og kortvarige beboere ble det nå stabilitet på garden. Jakob Grindvold (født 7.desember 1892, død 12.desember 1969)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001786083 Digitalarkivet/Folkehelseinstituttet «Døde 1951-2014»]</ref> og hans kone Borghild (født 6.august 1890, død 27.oktober 1963)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001930779 Samme kilde]</ref> ble på Øfstås resten av livet. – I 1957 var garden på 140 mål innmark og 250 mål utmark.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1344</ref>		:Etter en del år med omskiftelige eiere og kortvarige beboere ble det nå stabilitet på garden. Jakob Grindvold (født 7.desember 1892, død 12.desember 1969)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001786083 Digitalarkivet/Folkehelseinstituttet «Døde 1951-2014»]</ref> og hans kone Borghild (født 6. august 1890, død 27.oktober 1963)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001930779 Samme kilde]</ref> ble på Øfstås resten av livet. – I 1957 var garden på 140 mål innmark og 250 mål utmark.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1344</ref>
	*'''Ole Johnsen''' var nevø av forrige eier, som sønn av Jakob Grindvolds søster Olga gift Johnsen. Han var født 1911, døde 1995. og eide garden fra 1971 til 1990.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 325</ref>		*'''Ole Johnsen''' var nevø av forrige eier, som sønn av Jakob Grindvolds søster Olga gift Johnsen. Han var født 1911, døde 1995. og eide garden fra 1971 til 1990.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 325</ref>
	*'''John Johnsen''', sønn av forrige eier, tok over garden i 1990.<ref>Samme kilde og side</ref> Verket Norske gardsbruk opplyste i 1997: «Øfstås står ubebodd». John Johnsen døde i 2012, 72 år gammel.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120726_88_171_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 26. juli 2012]</ref>		*'''John Johnsen''', sønn av forrige eier, tok over garden i 1990.<ref>Samme kilde og side</ref> Verket Norske gardsbruk opplyste i 1997: «Øfstås står ubebodd». John Johnsen døde i 2012, 72 år gammel.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20120726_88_171_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 26. juli 2012]</ref>
Linje 113:		Linje 113:
	:Svigerfaren David Hansen hadde blitt selveier og kunne overdra garden til Haagen i form av et skjøte, datert 23. juni 1838 og tinglyst 2. juli samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126610287 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.7a, 1835-1839, side 286]</ref> Flere av husene på garden skriver seg fra Haagens tid som gardbruker. Våningshuset ble påbegynt 1848, og stabbur og størhus er fra omkring 1850.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref> <br />		:Svigerfaren David Hansen hadde blitt selveier og kunne overdra garden til Haagen i form av et skjøte, datert 23. juni 1838 og tinglyst 2. juli samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126610287 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.7a, 1835-1839, side 286]</ref> Flere av husene på garden skriver seg fra Haagens tid som gardbruker. Våningshuset ble påbegynt 1848, og stabbur og størhus er fra omkring 1850.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref> <br />
	:Haagen levde siste del av livet som føderådsmann på Øfstås, og er registrert som det i folketellingen i 1865.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038069002348 Digitalarkivet Folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld]</ref> Han døde i 1867.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/2/pg00000001018671 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869] Begravde 1867</ref>		:Haagen levde siste del av livet som føderådsmann på Øfstås, og er registrert som det i folketellingen i 1865.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038069002348 Digitalarkivet Folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld]</ref> Han døde i 1867.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/2/pg00000001018671 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869] Begravde 1867</ref>
	*'''David Haagensen Øfstås''' var sønn av forrige bruker, født 15.august 1831.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008442871 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837] Døpte 1831</ref> Han var gift med Petronelle Olsdatter Stepperud, og de fikk sønnene Hans og Ole og datteren Helene Karine. I 1863 – fire år før farens død – fikk David skjøte på garden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126330054 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.11a, 1863-1865, side 50] nr. 64</ref> <br />		*'''David Haagensen Øfstås''' var sønn av forrige bruker, født 15. august 1831.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008442871 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837] Døpte 1831</ref> Han var gift med Petronelle Olsdatter Stepperud, og de fikk sønnene Hans og Ole og datteren Helene Karine. I 1863 – fire år før farens død – fikk David skjøte på garden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126330054 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.11a, 1863-1865, side 50] nr. 64</ref> <br />
	:David Haagensen Øfstaas ble 87 år gammel, og døde i 1918.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001654590 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920] Begravde 1918</ref> <br />		:David Haagensen Øfstaas ble 87 år gammel, og døde i 1918.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001654590 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920] Begravde 1918</ref> <br />
	:Øfstås ses stundom omtalt som ''doktorgård.'' Det har aldri vært noen lege inne på eiersiden på noen av brukene, men fra 1873 til 1898 leide kommunelegene husrom hos David Øfstås.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 296-299</ref> Bygdeboka forteller blant annet om én lege som forlovet og giftet seg med budeia på garden. Trivdes gjorde nok også legen som tok i mot 3 andre unge leger som tilreisende julegjester i 1875, og de ble der lenge nok til å bli registrert på Øfstås ved folketellingen det året.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875?&bosted=%C3%98vstaas+%C3%B8stre Digitalarkivet Folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld]</ref> En lege som ifølge bygdeboka nøt særlig stor tillit blant befolkningen var Albert Marius Andersen. Han og hans husstand bodde på Øfstås østre ved folketellingen i 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052767002367 Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> Alt i alt kan en si at siste del av 1800-tallet utmerket Øfstås seg som et senter for offentlige tjenester, med kommunekasse på gardsnummer 1, postkontor på gnr. 2 og kommunelege på gnr. 3.		:Øfstås ses stundom omtalt som ''doktorgård.'' Det har aldri vært noen lege inne på eiersiden på noen av brukene, men fra 1873 til 1898 leide kommunelegene husrom hos David Øfstås.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 296-299</ref> Bygdeboka forteller blant annet om én lege som forlovet og giftet seg med budeia på garden. Trivdes gjorde nok også legen som tok i mot 3 andre unge leger som tilreisende julegjester i 1875, og de ble der lenge nok til å bli registrert på Øfstås ved folketellingen det året.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875?&bosted=%C3%98vstaas+%C3%B8stre Digitalarkivet Folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld]</ref> En lege som ifølge bygdeboka nøt særlig stor tillit blant befolkningen var Albert Marius Andersen. Han og hans husstand bodde på Øfstås østre ved folketellingen i 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052767002367 Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> Alt i alt kan en si at siste del av 1800-tallet utmerket Øfstås seg som et senter for offentlige tjenester, med kommunekasse på gardsnummer 1, postkontor på gnr. 2 og kommunelege på gnr. 3.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:10:18Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T12:01:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:01
Linje 99:		Linje 99:
	Som nevnt under Øfstås vestre viser bygslingssedlene fra 1711 og matrikkelregistreringen for 1723 at Øfstås var delt i to. Brukeren på Øfstås østre het Lars.		Som nevnt under Øfstås vestre viser bygslingssedlene fra 1711 og matrikkelregistreringen for 1723 at Øfstås var delt i to. Brukeren på Øfstås østre het Lars.
	*'''Lars Halvorsen Øfstås''' var sønn av forrige bruker på Øfstås. Hans første kone var fra Nes på Hedmark og het Gunhild Jonsdatter Sandvold.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070105012 Gunhild Kolstad: ''Nes bygdebok bind 2 fjerde del''] side 298-99</ref> De var ''«trolovet på Nes og viet på Toten»''. De giftet seg i mars 1713, men hun døde allerede i 1718. Som enkemann giftet Lars seg i januar 1719 med Siri Ellingsdatter fra [[Ørud (Østre Toten)\|Ørud]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000063557 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732] Viede 1719</ref> <br />		*'''Lars Halvorsen Øfstås''' var sønn av forrige bruker på Øfstås. Hans første kone var fra Nes på Hedmark og het Gunhild Jonsdatter Sandvold.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070105012 Gunhild Kolstad: ''Nes bygdebok bind 2 fjerde del''] side 298-99</ref> De var ''«trolovet på Nes og viet på Toten»''. De giftet seg i mars 1713, men hun døde allerede i 1718. Som enkemann giftet Lars seg i januar 1719 med Siri Ellingsdatter fra [[Ørud (Østre Toten)\|Ørud]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000063557 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732] Viede 1719</ref> <br />
	:Siste del av livet var Lars plaget av psykiske lidelser, og det endte med at han hengte seg i 1730.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 329</ref> Ved de rettslige undersøkelsene samme år kunne vitner fortelle at han under anfallene ikke visste hva han gjorde, og at det måtte holdes vakt over han. Dette var viktig å få slått fast, for tidens skikk var at tilregnelige personer som begikk selvmord ikke skulle gravlegges på kirkegården. Etter som det i tilfellet med Lars skyldtes sinnssykdom, bestemte retten at han kunne begraves ''«tilbørlig og sømmelig»'' på kirkens grunn. Det er imidlertid ikke registrert noen begravelse av Lars i kirkeboken.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070603720455 Digitalarkivet Toten prestekontor, Ministerialbok nr.2, 1714-1732], kirkelige handlinger i 1730 på sidene 217-231</ref> Det ble gjennomført skifte etter han 6.juni 1730)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk11216091522621 Digitalarkivet Toten tingrett, J, 1657-1903, s. 22621]</ref> <br />		:Siste del av livet var Lars plaget av psykiske lidelser, og det endte med at han hengte seg i 1730.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 329</ref> Ved de rettslige undersøkelsene samme år kunne vitner fortelle at han under anfallene ikke visste hva han gjorde, og at det måtte holdes vakt over han. Dette var viktig å få slått fast, for tidens skikk var at tilregnelige personer som begikk selvmord ikke skulle gravlegges på kirkegården. Etter som det i tilfellet med Lars skyldtes sinnssykdom, bestemte retten at han kunne begraves ''«tilbørlig og sømmelig»'' på kirkens grunn. Det er imidlertid ikke registrert noen begravelse av Lars i kirkeboken.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070603720455 Digitalarkivet Toten prestekontor, Ministerialbok nr.2, 1714-1732], kirkelige handlinger i 1730 på sidene 217-231</ref> Det ble gjennomført skifte etter han 6. juni 1730)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk11216091522621 Digitalarkivet Toten tingrett, J, 1657-1903, s. 22621]</ref> <br />
	:Som enke giftet Siri seg med Matias Paulsen.		:Som enke giftet Siri seg med Matias Paulsen.
	*'''Matias Paulsen Øfstås''', gift med enken etter forrige bruker, idet han og nevnte Siri Ellingsdatter giftet seg 29.desember 1730.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000065533 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732] Viede 1730</ref> Matias var opprinnelig fra Hermanrud på Kapp og født 1702.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011233416 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Døpte 1702</ref> Han bygslet halve Øfstås fra 1730 av sogneprest Ole Hannibal Hoff.<ref>Tinglysing 22.november 1730, ifølge gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Etter Siris død i 1743 giftet Matias seg 10.november 1743 med Mari Jensdatter Skaugerud.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002040783 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1743</ref> Matias døde i 1748, 46 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001715734 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Begravde 1748</ref>		*'''Matias Paulsen Øfstås''', gift med enken etter forrige bruker, idet han og nevnte Siri Ellingsdatter giftet seg 29.desember 1730.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000065533 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732] Viede 1730</ref> Matias var opprinnelig fra Hermanrud på Kapp og født 1702.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011233416 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Døpte 1702</ref> Han bygslet halve Øfstås fra 1730 av sogneprest Ole Hannibal Hoff.<ref>Tinglysing 22.november 1730, ifølge gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Etter Siris død i 1743 giftet Matias seg 10.november 1743 med Mari Jensdatter Skaugerud.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002040783 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Viede 1743</ref> Matias døde i 1748, 46 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001715734 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751] Begravde 1748</ref>
Linje 111:		Linje 111:
	:I 1830 hadde David Hansen Øfstås fått foretatt en omfattende utskifting mellom hans gard og Thesen på Øfstås vestre ''«for at komme ud av alt Fælleskap og for at opnaa en større Bequemmelighed».''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070125641241 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.6a, 1825-1831, side 437]</ref> I 1838-matrikkelen var de to delene av Øfstås taksert nøyaktig likt.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/2?indexing= 1838-matrikkelen for Vestre Toten tinglag.]</ref>		:I 1830 hadde David Hansen Øfstås fått foretatt en omfattende utskifting mellom hans gard og Thesen på Øfstås vestre ''«for at komme ud av alt Fælleskap og for at opnaa en større Bequemmelighed».''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070125641241 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.6a, 1825-1831, side 437]</ref> I 1838-matrikkelen var de to delene av Øfstås taksert nøyaktig likt.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/2?indexing= 1838-matrikkelen for Vestre Toten tinglag.]</ref>
	*'''Haagen Davidsen (Verslien) Øfstås''' var svigersønn av forrige bruker. Han giftet seg 22. mars 1831 med Christiane Davidsdatter, eldste datter på garden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000656942 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837] Viede 1831</ref> Ved bryllupet hadde både brud og brudgom med sine fedre som forlovere, og begge fedrene het David Hansen. Haagen var fra garden som på denne tiden kaltes Verslien og som senere har fått navnet [[Valheim (Vestre Toten gnr. 55)\|Valheim]]. Her var han født i 1790 med foreldre David Hansen Verslien og Helene Haagensdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012655796 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793] Døpte 1790</ref> <br />		*'''Haagen Davidsen (Verslien) Øfstås''' var svigersønn av forrige bruker. Han giftet seg 22. mars 1831 med Christiane Davidsdatter, eldste datter på garden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000656942 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837] Viede 1831</ref> Ved bryllupet hadde både brud og brudgom med sine fedre som forlovere, og begge fedrene het David Hansen. Haagen var fra garden som på denne tiden kaltes Verslien og som senere har fått navnet [[Valheim (Vestre Toten gnr. 55)\|Valheim]]. Her var han født i 1790 med foreldre David Hansen Verslien og Helene Haagensdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012655796 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793] Døpte 1790</ref> <br />
	:Svigerfaren David Hansen hadde blitt selveier og kunne overdra garden til Haagen i form av et skjøte, datert 23.juni 1838 og tinglyst 2.juli samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126610287 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.7a, 1835-1839, side 286]</ref> Flere av husene på garden skriver seg fra Haagens tid som gardbruker. Våningshuset ble påbegynt 1848, og stabbur og størhus er fra omkring 1850.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref> <br />		:Svigerfaren David Hansen hadde blitt selveier og kunne overdra garden til Haagen i form av et skjøte, datert 23. juni 1838 og tinglyst 2.juli samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126610287 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.7a, 1835-1839, side 286]</ref> Flere av husene på garden skriver seg fra Haagens tid som gardbruker. Våningshuset ble påbegynt 1848, og stabbur og størhus er fra omkring 1850.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1166</ref> <br />
	:Haagen levde siste del av livet som føderådsmann på Øfstås, og er registrert som det i folketellingen i 1865.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038069002348 Digitalarkivet Folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld]</ref> Han døde i 1867.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/2/pg00000001018671 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869] Begravde 1867</ref>		:Haagen levde siste del av livet som føderådsmann på Øfstås, og er registrert som det i folketellingen i 1865.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038069002348 Digitalarkivet Folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld]</ref> Han døde i 1867.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/2/pg00000001018671 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869] Begravde 1867</ref>
	*'''David Haagensen Øfstås''' var sønn av forrige bruker, født 15.august 1831.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008442871 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837] Døpte 1831</ref> Han var gift med Petronelle Olsdatter Stepperud, og de fikk sønnene Hans og Ole og datteren Helene Karine. I 1863 – fire år før farens død – fikk David skjøte på garden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126330054 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.11a, 1863-1865, side 50] nr. 64</ref> <br />		*'''David Haagensen Øfstås''' var sønn av forrige bruker, født 15.august 1831.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008442871 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837] Døpte 1831</ref> Han var gift med Petronelle Olsdatter Stepperud, og de fikk sønnene Hans og Ole og datteren Helene Karine. I 1863 – fire år før farens død – fikk David skjøte på garden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126330054 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.11a, 1863-1865, side 50] nr. 64</ref> <br />

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:50:26Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:44:20Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:38:02Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:31:57Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:44
Linje 33:		Linje 33:
	*'''Gullik Øfstås''' var nevnt i skattelistene første gang i 1616, og siste gang i 1642.<ref>Gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Gjennom sin datter er han opphav til kommende generasjoner på Øfstås.		*'''Gullik Øfstås''' var nevnt i skattelistene første gang i 1616, og siste gang i 1642.<ref>Gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> Gjennom sin datter er han opphav til kommende generasjoner på Øfstås.
	*'''Knut Pedersen Øfstås''', svigersønn av forrige bruker. I den trykte skattematrikkelen står han som bruker i 1647.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808241 ''Skattematrikkelen 1647. 4 : Oppland fylke'' Universitetsforlaget, 1970] side 34</ref> Han var gift med datteren på garden, Magnhild Gulliksdatter. I skattematrikkelen for 1657 er det registrert at Knud på «Øffstaas» hadde 18 stk. fe, 4 hester, 14 sauer og 3 svin.<ref>Avskrift i gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> <br />		*'''Knut Pedersen Øfstås''', svigersønn av forrige bruker. I den trykte skattematrikkelen står han som bruker i 1647.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808241 ''Skattematrikkelen 1647. 4 : Oppland fylke'' Universitetsforlaget, 1970] side 34</ref> Han var gift med datteren på garden, Magnhild Gulliksdatter. I skattematrikkelen for 1657 er det registrert at Knud på «Øffstaas» hadde 18 stk. fe, 4 hester, 14 sauer og 3 svin.<ref>Avskrift i gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> <br />
	:Knut var 61 år da manntallet i 1666 ble tatt opp<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10051005112017 Manntall 1664-1666 side 11-12] gard nr 23</ref>, og skulle etter det være født i 1605. Det er manntallet som viser at patronymet hans var Pedersen. Han skal være sønn av Peder Karlsen på garden [[Grimstad (Østre Toten gnr. 151)\|Grimstad]] nær nåværende [[Lena]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022881204_001 ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift'' nr 4, 2004] side 309</ref> Knut og Magnhild hadde 6 barn, ifølge skifte etter Magnhild Øfstås 9.april 1674.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk11216091522617 Digitalarkivet Toten tingrett, J, 1657-1903, s. 22617]</ref>		:Knut var 61 år da manntallet i 1666 ble tatt opp<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10051005112017 Manntall 1664-1666 side 11-12] gard nr 23</ref>, og skulle etter det være født i 1605. Det er manntallet som viser at patronymet hans var Pedersen. Han skal være sønn av Peder Karlsen på garden [[Grimstad (Østre Toten gnr. 151)\|Grimstad]] nær nåværende [[Lena]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022881204_001 ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift'' nr 4, 2004] side 309</ref> Knut og Magnhild hadde 6 barn, ifølge skifte etter Magnhild Øfstås 9. april 1674.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/sk11216091522617 Digitalarkivet Toten tingrett, J, 1657-1903, s. 22617]</ref>
	*'''Halvor Halvorsen Øfstås''', svigersønn av forrige bruker. Han var fra [[Evang (Østre Toten)\|Evang]] på nåværende [[Lena]], og gift med Christense Knutsdatter, datter av Knut Pedersen Øfstås. Halvor var født ca. 1638<ref>Beregnet ut fra at han er oppgitt å være 82 år gammel da han døde i 1720 [https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001680660 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> Christense levde fra ca 1646 til 1705.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001553858 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Begravde 1705</ref>		*'''Halvor Halvorsen Øfstås''', svigersønn av forrige bruker. Han var fra [[Evang (Østre Toten)\|Evang]] på nåværende [[Lena]], og gift med Christense Knutsdatter, datter av Knut Pedersen Øfstås. Halvor var født ca. 1638<ref>Beregnet ut fra at han er oppgitt å være 82 år gammel da han døde i 1720 [https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001680660 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732]</ref> Christense levde fra ca 1646 til 1705.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001553858 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713] Begravde 1705</ref>
	:Den 2.juli 1687 møtte Halvor Halvorsen Øfstaas fram på tinget og "beklaget sin Elendighed" etter at han i mars samme år hadde vært rammet av en "uformodentlig Uløkkelig Ildebrand" som la hele garden i aske, bortsett fra et fehus og litt løsøre.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092908013 ''Toten Vardal brandkasse : 1837 - 1937'', Oslo, 1937] side 12</ref>		:Den 2.juli 1687 møtte Halvor Halvorsen Øfstaas fram på tinget og "beklaget sin Elendighed" etter at han i mars samme år hadde vært rammet av en "uformodentlig Uløkkelig Ildebrand" som la hele garden i aske, bortsett fra et fehus og litt løsøre.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092908013 ''Toten Vardal brandkasse : 1837 - 1937'', Oslo, 1937] side 12</ref>
Linje 53:		Linje 53:
	:En senere eier – Emil Pedersen – har beskrevet hagen som Thesen og frue anla omkring 1830; et ''«storartet vakkert Anlæg»'' med regelmessige gressganger og rabatter på hver side av gressgangene. ''«I den sydlige Gang, som gik tværs over Haven, var det Keglebane og ved Siden av den et Lysthus omringet av Lønnetrær.»''<ref>Notat av Emil Pedersen 24. mars 1922 i gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> <br />		:En senere eier – Emil Pedersen – har beskrevet hagen som Thesen og frue anla omkring 1830; et ''«storartet vakkert Anlæg»'' med regelmessige gressganger og rabatter på hver side av gressgangene. ''«I den sydlige Gang, som gik tværs over Haven, var det Keglebane og ved Siden av den et Lysthus omringet av Lønnetrær.»''<ref>Notat av Emil Pedersen 24. mars 1922 i gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp</ref> <br />
	:I 1843 fikk Thesen en ledende stilling i Trondhjemske ridende jegerkorps<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060806009 Olai Ovenstad: ''Militærbiografier : den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814,'' bind 2, 1949] side 484</ref> og forlot Toten. Han døde i Trøndelag 53 år gammel, for i juli 1849 bekjentgjorde Christine Thesen født Lossius at hennes elskede mann endte sin jordiske løpebane 6.juli «ved en blid og rolig Død».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaposten_null_null_18490719_2_369_1 ''Christiania-Posten'' 19.juli 1849] side 4</ref>		:I 1843 fikk Thesen en ledende stilling i Trondhjemske ridende jegerkorps<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060806009 Olai Ovenstad: ''Militærbiografier : den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814,'' bind 2, 1949] side 484</ref> og forlot Toten. Han døde i Trøndelag 53 år gammel, for i juli 1849 bekjentgjorde Christine Thesen født Lossius at hennes elskede mann endte sin jordiske løpebane 6.juli «ved en blid og rolig Død».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaposten_null_null_18490719_2_369_1 ''Christiania-Posten'' 19.juli 1849] side 4</ref>
	*'''[[Anders Pedersen (1806-1872)\|Anders Pedersen]]''' kjøpte garden av rittmester Thesen i 1845.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126611044 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.8a, 1844-1848, side 83] nr 2, 10.april 1845</ref> Han var lærer og kirkesanger, og i kraft av sin stilling holdt han i perioder også til på [[Rud (Vestre Toten gnr. 66)\|Rud klokkergard]]. Han var født 1806.<ref>{{Totens bygdebok IV}} side 399</ref> Han og hans kone Maria Paulsdatter hadde ni barn.<ref>Turid M. Øfstaas: "Slik fant jeg barna til Anders Pedersen", [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022881204_001 ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 4, 2004] side 285-288</ref> Tre av dem levde sine voksne liv på Øfstås. <br />		*'''[[Anders Pedersen (1806-1872)\|Anders Pedersen]]''' kjøpte garden av rittmester Thesen i 1845.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126611044 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.8a, 1844-1848, side 83] nr 2, 10. april 1845</ref> Han var lærer og kirkesanger, og i kraft av sin stilling holdt han i perioder også til på [[Rud (Vestre Toten gnr. 66)\|Rud klokkergard]]. Han var født 1806.<ref>{{Totens bygdebok IV}} side 399</ref> Han og hans kone Maria Paulsdatter hadde ni barn.<ref>Turid M. Øfstaas: "Slik fant jeg barna til Anders Pedersen", [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022881204_001 ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 4, 2004] side 285-288</ref> Tre av dem levde sine voksne liv på Øfstås. <br />
	:Anders Pedersen var den siste som eide Øfstås vestre som én enhet. Han døde 1872, og da var oppdeling av garden bestemt et par år tidligere. Skylddeling ble foretatt 12.juli 1870 og gir en grundig beskrivelse av fordelingen. Til slutt heter det: ''«Partene enedes derefter om, at Gustav Pedersen Øvstaas valgte den … Del, der kaldes nordre vestre Øvstaas, og den … Del, der benævnes søndre vestre Øvstaas, valgte Emil Pedersen og Margrete Pedersen.»'' De tinglyste skylddelingen 26.november 1873, etter farens død.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126331164 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.12b, 1872-1877, side 422]</ref>		:Anders Pedersen var den siste som eide Øfstås vestre som én enhet. Han døde 1872, og da var oppdeling av garden bestemt et par år tidligere. Skylddeling ble foretatt 12.juli 1870 og gir en grundig beskrivelse av fordelingen. Til slutt heter det: ''«Partene enedes derefter om, at Gustav Pedersen Øvstaas valgte den … Del, der kaldes nordre vestre Øvstaas, og den … Del, der benævnes søndre vestre Øvstaas, valgte Emil Pedersen og Margrete Pedersen.»'' De tinglyste skylddelingen 26.november 1873, etter farens død.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126331164 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.12b, 1872-1877, side 422]</ref>

Linje 84:		Linje 84:
	*'''Kristian Grindvold''' kjøpte garden av Petter Gaarder for kr 28.800, og fikk tinglyst skjøte 8. januar 1917.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310741 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.27, 1916-1918, side 38] nr. 82]</ref> Kristian Grindvold var født 1890, og kom fra Seval i Vardal, som han hadde tilknytning til på morssiden.<ref>[http://www.slektshistorielaget.no/PerBraastad.htm Per Braastad ''Slekter på garder i Vardal og Redalen''] gnr. 1</ref>		*'''Kristian Grindvold''' kjøpte garden av Petter Gaarder for kr 28.800, og fikk tinglyst skjøte 8. januar 1917.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310741 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.27, 1916-1918, side 38] nr. 82]</ref> Kristian Grindvold var født 1890, og kom fra Seval i Vardal, som han hadde tilknytning til på morssiden.<ref>[http://www.slektshistorielaget.no/PerBraastad.htm Per Braastad ''Slekter på garder i Vardal og Redalen''] gnr. 1</ref>
	*'''Ole Trondsen Fjeld''' kjøpte garden etter at Kristian Grindvold hadde hatt drøyt ett år som eier. Tinglyst 1.mai 1918<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130311212 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.27, 1916-1918, side 506] nr. 82</ref> og kjøpesum var oppe i kr 51.000, men da var to nye utmarksområder inkludert (gnr. 65/12 Gjestrumengen og 64/10 Øfståshagen). Valgmanntallet samme høst bekrefter at de nye sjølfolkene da var registrert i kommunen: Ole T.Fjeld født 1871 og Dina Fjeld født 1876.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000014117 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Manntall over stemmeberettigede innbyggere ved kommunale valg i Vestre Toten valgsokn 1918]</ref>		*'''Ole Trondsen Fjeld''' kjøpte garden etter at Kristian Grindvold hadde hatt drøyt ett år som eier. Tinglyst 1.mai 1918<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130311212 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.27, 1916-1918, side 506] nr. 82</ref> og kjøpesum var oppe i kr 51.000, men da var to nye utmarksområder inkludert (gnr. 65/12 Gjestrumengen og 64/10 Øfståshagen). Valgmanntallet samme høst bekrefter at de nye sjølfolkene da var registrert i kommunen: Ole T.Fjeld født 1871 og Dina Fjeld født 1876.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db19030000014117 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Manntall over stemmeberettigede innbyggere ved kommunale valg i Vestre Toten valgsokn 1918]</ref>
	:Dette var innflyttere fra [[Etnedal kommune\|Etnedal]] og [[Nordre Land kommune\|Nordre Land]]. Ole var født på garden Nord-Fjell i Bruflat sokn i Etnedal.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102820003 Harald Hvattum: ''Valdres bygdebok 1 Band C : Gard og bygd i Etnedal''] side 93</ref> Dina var fra samme soknet, som gardbrukerdatter på Maslangrud.<ref>Samme kilde side 390</ref> I 1898 overtok de halvparten av Oles farsgard på Fjell, og drev den til 1905.<ref>Samme kilde side 100</ref> De var på Thomle i Nordre Land i 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036450001133 Digitalarkivet Folketelling 1910 for Nordre Land herred]</ref> etter at Ole T.Fjeld hadde kjøpt Thomle nordre bnr.2 i 1903. Han solgte gården videre i en handel sluttført i 1919.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448134 Svein-Erik Ødegaard: Nordsinni : grend, bosted, familie] Utgitt 1997 side 457</ref>Den 14.april 1918 flyttet Ole, Dina og deres 8 barn i alderen 1 til 17 år til Vestre Toten og Øfstås.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/152/pe00000001234882 Digitalarkivet Flytteprotokoll for Vestre Toten 1901-1918]</ref>. De solgte gardsbruket på Øfstås i 1923, men ble værende i Vestre Toten, og bodde på Roset vest for Raufoss da Ole døde i 1932.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19320920_48_220_1 ''Vestopland'' 20.september 1932]</ref>		:Dette var innflyttere fra [[Etnedal kommune\|Etnedal]] og [[Nordre Land kommune\|Nordre Land]]. Ole var født på garden Nord-Fjell i Bruflat sokn i Etnedal.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102820003 Harald Hvattum: ''Valdres bygdebok 1 Band C : Gard og bygd i Etnedal''] side 93</ref> Dina var fra samme soknet, som gardbrukerdatter på Maslangrud.<ref>Samme kilde side 390</ref> I 1898 overtok de halvparten av Oles farsgard på Fjell, og drev den til 1905.<ref>Samme kilde side 100</ref> De var på Thomle i Nordre Land i 1910<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036450001133 Digitalarkivet Folketelling 1910 for Nordre Land herred]</ref> etter at Ole T.Fjeld hadde kjøpt Thomle nordre bnr.2 i 1903. Han solgte gården videre i en handel sluttført i 1919.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448134 Svein-Erik Ødegaard: Nordsinni : grend, bosted, familie] Utgitt 1997 side 457</ref>Den 14. april 1918 flyttet Ole, Dina og deres 8 barn i alderen 1 til 17 år til Vestre Toten og Øfstås.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/152/pe00000001234882 Digitalarkivet Flytteprotokoll for Vestre Toten 1901-1918]</ref>. De solgte gardsbruket på Øfstås i 1923, men ble værende i Vestre Toten, og bodde på Roset vest for Raufoss da Ole døde i 1932.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19320920_48_220_1 ''Vestopland'' 20.september 1932]</ref>
	*'''Jakob Grindvold''' fikk tinglyst handelen med Ole T.Fjeld den 3.desember 1923.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130330570 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.30, 1922-1924, side 569] nr. 141</ref> Kjøpesummen var kr 45.000 for eiendommen og ytterligere kr 15.000 for løsøre og redskap. Jakob Grindvold var yngre bror av Kristian Grindvold som hadde eid garden en kort periode tidligere. <br />		*'''Jakob Grindvold''' fikk tinglyst handelen med Ole T.Fjeld den 3.desember 1923.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130330570 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.30, 1922-1924, side 569] nr. 141</ref> Kjøpesummen var kr 45.000 for eiendommen og ytterligere kr 15.000 for løsøre og redskap. Jakob Grindvold var yngre bror av Kristian Grindvold som hadde eid garden en kort periode tidligere. <br />
	:Etter en del år med omskiftelige eiere og kortvarige beboere ble det nå stabilitet på garden. Jakob Grindvold (født 7.desember 1892, død 12.desember 1969)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001786083 Digitalarkivet/Folkehelseinstituttet «Døde 1951-2014»]</ref> og hans kone Borghild (født 6.august 1890, død 27.oktober 1963)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001930779 Samme kilde]</ref> ble på Øfstås resten av livet. – I 1957 var garden på 140 mål innmark og 250 mål utmark.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1344</ref>		:Etter en del år med omskiftelige eiere og kortvarige beboere ble det nå stabilitet på garden. Jakob Grindvold (født 7.desember 1892, død 12.desember 1969)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001786083 Digitalarkivet/Folkehelseinstituttet «Døde 1951-2014»]</ref> og hans kone Borghild (født 6.august 1890, død 27.oktober 1963)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001930779 Samme kilde]</ref> ble på Øfstås resten av livet. – I 1957 var garden på 140 mål innmark og 250 mål utmark.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1344</ref>