Øksnes prestegård - Sideversjonshistorikk

Finnrind: /* Matrikler og folketellinger */

2025-09-30T14:18:36Z

Matrikler og folketellinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 14:18
Linje 21:		Linje 21:
	* I 1870 oppgis en [[matrikkelskyld]] på 1 daler, 3 ort og 23 skilling. «Jordveien» er omtrent 12 mål, og avlingen 10-12 [[Tønne (hulmål)\|tønner]] poteter. Besetningen var 1 hest, 5 storfe og 8 småfe. Det var ingen skog. 2 husmannsplasser svarte 8 spd. i avgift og 2 arbeidsdager. Til gården hørte følgende [[Åbot\|åbotsbygninger]]: Hovedbygningen, Borgestuen, Stabburet, en torvsjå, en fjøs- og låvebygning og en kjeller. Sognepresten eide dessuten selv et naust og en torvsjå.<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}}. s. 613. Prestegården er her feilaktig lokalisert sørøst på [[Langøya (Vesterålen)\|Langøya]] i stedet for [[Skogsøya (Øksnes)\|Skogsøya]].</ref>		* I 1870 oppgis en [[matrikkelskyld]] på 1 daler, 3 ort og 23 skilling. «Jordveien» er omtrent 12 mål, og avlingen 10-12 [[Tønne (hulmål)\|tønner]] poteter. Besetningen var 1 hest, 5 storfe og 8 småfe. Det var ingen skog. 2 husmannsplasser svarte 8 spd. i avgift og 2 arbeidsdager. Til gården hørte følgende [[Åbot\|åbotsbygninger]]: Hovedbygningen, Borgestuen, Stabburet, en torvsjå, en fjøs- og låvebygning og en kjeller. Sognepresten eide dessuten selv et naust og en torvsjå.<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}}. s. 613. Prestegården er her feilaktig lokalisert sørøst på [[Langøya (Vesterålen)\|Langøya]] i stedet for [[Skogsøya (Øksnes)\|Skogsøya]].</ref>
	* Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] bodde 14 personer på prestegården. Prestens familie var 6 personer, det var 5 tjenere og ytterligere 3 personer som losjerte. Utsæd og husdyr er oppgitt, det var 1 hest, 7 kyr, 2 kalver, 8 får og 3 svin.<ref>{{Folketelling\|bf01052440000368\|Øxnæs\|1875\|Øksnes prestegjeld}}</ref>		* Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] bodde 14 personer på prestegården. Prestens familie var 6 personer, det var 5 tjenere og ytterligere 3 personer som losjerte. Utsæd og husdyr er oppgitt, det var 1 hest, 7 kyr, 2 kalver, 8 får og 3 svin.<ref>{{Folketelling\|bf01052440000368\|Øxnæs\|1875\|Øksnes prestegjeld}}</ref>
			* Ved [[Folketellingen 1900\|folketellingen i 1900]] bodde det 18 personer på gården. Prestens familie var 10 personer.<ref>{{Folketelling\|bf01037543000189\|Øksnes\|1900\|Øksnes herred}}</ref>
	* I [[Matrikkelen 1903-1908]] har gården en matrikkelskyld på 3 mark og 61 øre.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}. s. 441</ref>		* I [[Matrikkelen 1903-1908]] har gården en matrikkelskyld på 3 mark og 61 øre.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}. s. 441</ref>
	* Ved [[folketellingen i 1910]] bodde 10 personer her. Prestens familie var 9 personer, det var 2 tjenestepiker og en annen person som losjerte.<ref>{{Folketelling\|bf01036941001889\|Øksnæs\|1910\|Øksnes herred}}</ref>		* Ved [[folketellingen i 1910]] bodde 10 personer her. Prestens familie var 9 personer, det var 2 tjenestepiker og en annen person som losjerte.<ref>{{Folketelling\|bf01036941001889\|Øksnæs\|1910\|Øksnes herred}}</ref>

Finnrind: /* Matrikler og folketellinger */

2025-09-22T17:16:00Z

Matrikler og folketellinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 17:16
Linje 19:		Linje 19:

	* Ved [[folketellingen i 1801]] bodde 17 personer på prestegården. Prestens familie var 9 personer, det var 6 tjenere og ytterligere 2 personer som losjerte i prestegården. Ingen opplysninger om hus eller besetning på gården er oppført.<ref>{{Folketelling\|bf01058488000002\|Øxnæss Præstegaard\|1801\|Øksnes prestegjeld}}</ref>		* Ved [[folketellingen i 1801]] bodde 17 personer på prestegården. Prestens familie var 9 personer, det var 6 tjenere og ytterligere 2 personer som losjerte i prestegården. Ingen opplysninger om hus eller besetning på gården er oppført.<ref>{{Folketelling\|bf01058488000002\|Øxnæss Præstegaard\|1801\|Øksnes prestegjeld}}</ref>
	* Ved folketellingen i 1875 bodde 14 personer på prestegården. Prestens familie var 6 personer, det var 5 tjenere og ytterligere 3 personer som losjerte. Utsæd og husdyr er oppgitt, det var 1 hest, 7 kyr, 2 kalver, 8 får og 3 svin.<ref>{{Folketelling\|bf01052440000368\|Øxnæs\|1875\|Øksnes prestegjeld}}</ref>		* I 1870 oppgis en [[matrikkelskyld]] på 1 daler, 3 ort og 23 skilling. «Jordveien» er omtrent 12 mål, og avlingen 10-12 [[Tønne (hulmål)\|tønner]] poteter. Besetningen var 1 hest, 5 storfe og 8 småfe. Det var ingen skog. 2 husmannsplasser svarte 8 spd. i avgift og 2 arbeidsdager. Til gården hørte følgende [[Åbot\|åbotsbygninger]]: Hovedbygningen, Borgestuen, Stabburet, en torvsjå, en fjøs- og låvebygning og en kjeller. Sognepresten eide dessuten selv et naust og en torvsjå.<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}}. s. 613. Prestegården er her feilaktig lokalisert sørøst på [[Langøya (Vesterålen)\|Langøya]] i stedet for [[Skogsøya (Øksnes)\|Skogsøya]].</ref>
			* Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] bodde 14 personer på prestegården. Prestens familie var 6 personer, det var 5 tjenere og ytterligere 3 personer som losjerte. Utsæd og husdyr er oppgitt, det var 1 hest, 7 kyr, 2 kalver, 8 får og 3 svin.<ref>{{Folketelling\|bf01052440000368\|Øxnæs\|1875\|Øksnes prestegjeld}}</ref>
			* I [[Matrikkelen 1903-1908]] har gården en matrikkelskyld på 3 mark og 61 øre.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}. s. 441</ref>
			* Ved [[folketellingen i 1910]] bodde 10 personer her. Prestens familie var 9 personer, det var 2 tjenestepiker og en annen person som losjerte.<ref>{{Folketelling\|bf01036941001889\|Øksnæs\|1910\|Øksnes herred}}</ref>
			* Ved folketellingen i 1920 bodde 6 personer her. Prestens familie var 4 personer og det var to tjenere.<ref>{{Folketelling\|bf01074288001713\|Øksnes-prestegården\|1920\|Øksnes herred}}</ref>

	== Leirskole ==		== Leirskole ==

Finnrind på 22. sep. 2025 kl. 16:44

2025-09-22T16:44:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 16:44
Linje 15:		Linje 15:

	[[Hans David Celius (1681–1756)\|Hans David Celius]] er den presten som har bodd lengst på gården, i 37 år fra 1716 til 1753. Han fikk reist flere nye hus på gården. Gården brant ned i 1789 med [[Erik Leganger (1737–1815)\|Erik Leganger]] var prest, hans etterfølger [[Peder Borch Lund (1758–1804)\|Peder Borch Lund]] fikk reist nye hus. Gårdtunet var da ytterst på nesset nedenfor kirka. Mens [[Kristian Erhardt Koren (1853–1907)\|Kristian Erhardt Koren]] var prest her (1887–93) ble en ny prestegård bygget under fjellfoten, et sted som var langt lunere enn ytterst på nesset. [[Einar Hognestad (f. 1918)\|Einar Hognestad]] ble den siste presten som bodde på Øksnes prestegård. [[Øksnes nye prestegård]] sto ferdig på Myre i 1965,<ref>''Oversikt over statens eiendommer''. Utg. Departementet. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011031805003}}. s.50</ref> og prestene bodde siden der.		[[Hans David Celius (1681–1756)\|Hans David Celius]] er den presten som har bodd lengst på gården, i 37 år fra 1716 til 1753. Han fikk reist flere nye hus på gården. Gården brant ned i 1789 med [[Erik Leganger (1737–1815)\|Erik Leganger]] var prest, hans etterfølger [[Peder Borch Lund (1758–1804)\|Peder Borch Lund]] fikk reist nye hus. Gårdtunet var da ytterst på nesset nedenfor kirka. Mens [[Kristian Erhardt Koren (1853–1907)\|Kristian Erhardt Koren]] var prest her (1887–93) ble en ny prestegård bygget under fjellfoten, et sted som var langt lunere enn ytterst på nesset. [[Einar Hognestad (f. 1918)\|Einar Hognestad]] ble den siste presten som bodde på Øksnes prestegård. [[Øksnes nye prestegård]] sto ferdig på Myre i 1965,<ref>''Oversikt over statens eiendommer''. Utg. Departementet. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011031805003}}. s.50</ref> og prestene bodde siden der.

			== Matrikler og folketellinger ==

			* Ved [[folketellingen i 1801]] bodde 17 personer på prestegården. Prestens familie var 9 personer, det var 6 tjenere og ytterligere 2 personer som losjerte i prestegården. Ingen opplysninger om hus eller besetning på gården er oppført.<ref>{{Folketelling\|bf01058488000002\|Øxnæss Præstegaard\|1801\|Øksnes prestegjeld}}</ref>
			* Ved folketellingen i 1875 bodde 14 personer på prestegården. Prestens familie var 6 personer, det var 5 tjenere og ytterligere 3 personer som losjerte. Utsæd og husdyr er oppgitt, det var 1 hest, 7 kyr, 2 kalver, 8 får og 3 svin.<ref>{{Folketelling\|bf01052440000368\|Øxnæs\|1875\|Øksnes prestegjeld}}</ref>

	== Leirskole ==		== Leirskole ==

Finnrind: /* Lokalisering og naturforhold */

2025-09-22T16:22:46Z

Lokalisering og naturforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 16:22
Linje 9:		Linje 9:

	== Lokalisering og naturforhold ==		== Lokalisering og naturforhold ==
	Gården ligger sørøst på Skogsøya under Øksnesheia, lengst øst på den breie strandflata som utgjør sørkysten av øya. Til gården hører Øksnesvågen, som er en godt skjermet havn, selv om både landheving og utviklingen til større båter nå gjør at innløpet er grunt og trangt. I 1930 hadde gården ca 45 mål dyrket mark,<ref>''Kirker og geistlige embeder i Norge 1933''. Utg. Foreningen. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708107}}.</ref> og hadde blant de største landbruksarealene i kommunen.<ref name=":0" />		Gården ligger sørøst på Skogsøya under Øksnesheia, lengst øst på den breie strandflata som utgjør sørkysten av øya. Til gården hører Øksnesvågen, som er en godt skjermet havn, selv om både landheving og utviklingen til større båter nå gjør at innløpet er grunt og trangt. I 1930 hadde gården ca 45 mål dyrket mark,<ref>''Kirker og geistlige embeder i Norge 1933''. Utg. Foreningen. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708107}}.</ref> og hadde blant de største landbruksarealene i kommunen.<ref name=":0" /> Prestegården grenset i vest til gården [[Breistrand (Øksnes gnr. 40)\|Breistrand]].

	== Prestegård ==		== Prestegård ==
Linje 25:		Linje 25:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Øksnes kirke og prestegård.jpg\|Øksnes prestegård og kirke ca 1880.		Fil:Øksnes kirke og prestegård.jpg\|Øksnes prestegård og kirke ca 1880, sokneprest Koren fikk flyttet tunet fra nesset nedenfor kirka og opp til et lunere sted ved fjellfoten ca 10 år seinere.
	</gallery>		</gallery>

Finnrind på 22. sep. 2025 kl. 16:20

2025-09-22T16:20:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 16:20
Linje 10:		Linje 10:
	== Lokalisering og naturforhold ==		== Lokalisering og naturforhold ==
	Gården ligger sørøst på Skogsøya under Øksnesheia, lengst øst på den breie strandflata som utgjør sørkysten av øya. Til gården hører Øksnesvågen, som er en godt skjermet havn, selv om både landheving og utviklingen til større båter nå gjør at innløpet er grunt og trangt. I 1930 hadde gården ca 45 mål dyrket mark,<ref>''Kirker og geistlige embeder i Norge 1933''. Utg. Foreningen. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708107}}.</ref> og hadde blant de største landbruksarealene i kommunen.<ref name=":0" />		Gården ligger sørøst på Skogsøya under Øksnesheia, lengst øst på den breie strandflata som utgjør sørkysten av øya. Til gården hører Øksnesvågen, som er en godt skjermet havn, selv om både landheving og utviklingen til større båter nå gjør at innløpet er grunt og trangt. I 1930 hadde gården ca 45 mål dyrket mark,<ref>''Kirker og geistlige embeder i Norge 1933''. Utg. Foreningen. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708107}}.</ref> og hadde blant de største landbruksarealene i kommunen.<ref name=":0" />

			== Prestegård ==
			Prestene i Øksnes hadde opprinnelig bodd ved [[Langenes kirke]]. I 1640 flyttet presten derfra, og valgte [[Smines (Øksnes gnr. 50)\|Smines]] som prestegård.<ref>Borgos (1997) s. 13</ref> Dette varte imidlertid bare i 20 år. I 1660 kom [[Peder Eriksen Blix (1621–1694)\|Peder Eriksen Blix]] og bosatte seg som den første presten på Øksnes. De neste tre hundre årene var gården prestegård.

			[[Hans David Celius (1681–1756)\|Hans David Celius]] er den presten som har bodd lengst på gården, i 37 år fra 1716 til 1753. Han fikk reist flere nye hus på gården. Gården brant ned i 1789 med [[Erik Leganger (1737–1815)\|Erik Leganger]] var prest, hans etterfølger [[Peder Borch Lund (1758–1804)\|Peder Borch Lund]] fikk reist nye hus. Gårdtunet var da ytterst på nesset nedenfor kirka. Mens [[Kristian Erhardt Koren (1853–1907)\|Kristian Erhardt Koren]] var prest her (1887–93) ble en ny prestegård bygget under fjellfoten, et sted som var langt lunere enn ytterst på nesset. [[Einar Hognestad (f. 1918)\|Einar Hognestad]] ble den siste presten som bodde på Øksnes prestegård. [[Øksnes nye prestegård]] sto ferdig på Myre i 1965,<ref>''Oversikt over statens eiendommer''. Utg. Departementet. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011031805003}}. s.50</ref> og prestene bodde siden der.

			== Leirskole ==
			Per 2025 brukes den gamle prestegården til leirskole.<ref>[https://oksnesleirskole.no/ Øksnes leirskole]</ref>

			== Se også ==

			* [[Prester i Øksnes]]

	== Galleri ==		== Galleri ==
Linje 22:		Linje 34:

	* Borgos, Johan I.. ''Gård og slekt i Øksnes''. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042748013}}.		* Borgos, Johan I.. ''Gård og slekt i Øksnes''. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042748013}}.
			* Borgos, Johan I.. ''Gård og slekt i Øksnes''. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121504092}}.
	{{Prestefolk i Nordland\|1}}		{{Prestefolk i Nordland\|1}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

Finnrind: Ny side: {{Infoboks gard|navn=Øksnes prestegård|bilde=Øksnes 1920.jpg|bildetekst=Øksnes ca 1920. Prestegårdstunet lengst til venstre i bildet, kirka skimtes utpå nesset. De nærmeste bygningene er legeboligen til venstre og skolen lengst til høyre.|altnavn=Yxnes|førstnevnt=1381|sted=Skogsøya|gnr=49}} '''Øksnes prestegård''' er en matrikkelgård på Skogsøya i Øksnes kommune i Vesterålen. Fra ca 1660 til 1960-tall…

2025-09-22T15:15:05Z

Ny side: {{Infoboks gard|navn=Øksnes prestegård|bilde=Øksnes 1920.jpg|bildetekst=Øksnes ca 1920. Prestegårdstunet lengst til venstre i bildet, kirka skimtes utpå nesset. De nærmeste bygningene er legeboligen til venstre og skolen lengst til høyre.|altnavn=Yxnes|førstnevnt=1381|sted=Skogsøya|gnr=49}} '''Øksnes prestegård''' er en matrikkelgård på Skogsøya i Øksnes kommune i Vesterålen. Fra ca 1660 til 1960-tall…

Ny side

{{Infoboks gard|navn=Øksnes prestegård|bilde=Øksnes 1920.jpg|bildetekst=Øksnes ca 1920. Prestegårdstunet lengst til venstre i bildet, kirka skimtes utpå nesset. De nærmeste bygningene er legeboligen til venstre og skolen lengst til høyre.|altnavn=Yxnes|førstnevnt=1381|sted=[[Skogsøya (Øksnes)|Skogsøya]]|gnr=49}}

'''[[Øksnes prestegård]]''' er en [[matrikkelgård]] på [[Skogsøya (Øksnes)|Skogsøya]] i [[Øksnes kommune]] i [[Vesterålen]]. Fra ca 1660 til 1960-tallet var gården [[prestegård]] og embetsbolig for [[Sokneprest|sokneprestene]] i [[Øksnes prestegjeld]]. Gården er nevnt som kirkested allerede i 1381, og [[Øksnes kirke]] står på gården. Fra midten av 1800-tallet utviklet gården seg til å bli et senter i Øksnes kommune. Skole, lege, sykestue, bank og herredskasse var plassert på Øksnes. Etter 1950 ble Myre senter i kommunen, og fellesfunksjonene ble flyttet dit.

== Navn ==
Gården er først nevnt med navnet ''Yxnes.'' Det [[Samiske språk|samiske]] navnet på gården er ''Iksnasse.'' Dette tyder på at navnet ikke kommer fra ordet «øks» men fra «okse», som i flertall blir ''yxn'' på [[norrønt]].

Johan Borgos argumenterer for at navnet ikke kommer fra nesset hvor kirken nå står, men fra det bredere nesset litt lenger vest på gården.<ref name=":0">Borgos (1992) s. 450f</ref>

== Lokalisering og naturforhold ==
Gården ligger sørøst på Skogsøya under Øksnesheia, lengst øst på den breie strandflata som utgjør sørkysten av øya. Til gården hører Øksnesvågen, som er en godt skjermet havn, selv om både landheving og utviklingen til større båter nå gjør at innløpet er grunt og trangt. I 1930 hadde gården ca 45 mål dyrket mark,<ref>''Kirker og geistlige embeder i Norge 1933''. Utg. Foreningen. Oslo. 1933. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010708107}}.</ref> og hadde blant de største landbruksarealene i kommunen.<ref name=":0" />

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Øksnes kirke og prestegård.jpg|Øksnes prestegård og kirke ca 1880.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* Borgos, Johan I.. ''Gård og slekt i Øksnes''. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015042748013}}.
{{Prestefolk i Nordland|1}}
{{Bm}}
[[Kategori:Øksnes kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Prestegarder]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 14:18
Linje 21:		Linje 21:
	* I 1870 oppgis en [[matrikkelskyld]] på 1 daler, 3 ort og 23 skilling. «Jordveien» er omtrent 12 mål, og avlingen 10-12 [[Tønne (hulmål)\|tønner]] poteter. Besetningen var 1 hest, 5 storfe og 8 småfe. Det var ingen skog. 2 husmannsplasser svarte 8 spd. i avgift og 2 arbeidsdager. Til gården hørte følgende [[Åbot\|åbotsbygninger]]: Hovedbygningen, Borgestuen, Stabburet, en torvsjå, en fjøs- og låvebygning og en kjeller. Sognepresten eide dessuten selv et naust og en torvsjå.<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}}. s. 613. Prestegården er her feilaktig lokalisert sørøst på [[Langøya (Vesterålen)\|Langøya]] i stedet for [[Skogsøya (Øksnes)\|Skogsøya]].</ref>		* I 1870 oppgis en [[matrikkelskyld]] på 1 daler, 3 ort og 23 skilling. «Jordveien» er omtrent 12 mål, og avlingen 10-12 [[Tønne (hulmål)\|tønner]] poteter. Besetningen var 1 hest, 5 storfe og 8 småfe. Det var ingen skog. 2 husmannsplasser svarte 8 spd. i avgift og 2 arbeidsdager. Til gården hørte følgende [[Åbot\|åbotsbygninger]]: Hovedbygningen, Borgestuen, Stabburet, en torvsjå, en fjøs- og låvebygning og en kjeller. Sognepresten eide dessuten selv et naust og en torvsjå.<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}}. s. 613. Prestegården er her feilaktig lokalisert sørøst på [[Langøya (Vesterålen)\|Langøya]] i stedet for [[Skogsøya (Øksnes)\|Skogsøya]].</ref>
	* Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] bodde 14 personer på prestegården. Prestens familie var 6 personer, det var 5 tjenere og ytterligere 3 personer som losjerte. Utsæd og husdyr er oppgitt, det var 1 hest, 7 kyr, 2 kalver, 8 får og 3 svin.<ref>{{Folketelling\|bf01052440000368\|Øxnæs\|1875\|Øksnes prestegjeld}}</ref>		* Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] bodde 14 personer på prestegården. Prestens familie var 6 personer, det var 5 tjenere og ytterligere 3 personer som losjerte. Utsæd og husdyr er oppgitt, det var 1 hest, 7 kyr, 2 kalver, 8 får og 3 svin.<ref>{{Folketelling\|bf01052440000368\|Øxnæs\|1875\|Øksnes prestegjeld}}</ref>
			* Ved [[Folketellingen 1900\|folketellingen i 1900]] bodde det 18 personer på gården. Prestens familie var 10 personer.<ref>{{Folketelling\|bf01037543000189\|Øksnes\|1900\|Øksnes herred}}</ref>
	* I [[Matrikkelen 1903-1908]] har gården en matrikkelskyld på 3 mark og 61 øre.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}. s. 441</ref>		* I [[Matrikkelen 1903-1908]] har gården en matrikkelskyld på 3 mark og 61 øre.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}. s. 441</ref>
	* Ved [[folketellingen i 1910]] bodde 10 personer her. Prestens familie var 9 personer, det var 2 tjenestepiker og en annen person som losjerte.<ref>{{Folketelling\|bf01036941001889\|Øksnæs\|1910\|Øksnes herred}}</ref>		* Ved [[folketellingen i 1910]] bodde 10 personer her. Prestens familie var 9 personer, det var 2 tjenestepiker og en annen person som losjerte.<ref>{{Folketelling\|bf01036941001889\|Øksnæs\|1910\|Øksnes herred}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 17:16
Linje 19:		Linje 19:

	* Ved [[folketellingen i 1801]] bodde 17 personer på prestegården. Prestens familie var 9 personer, det var 6 tjenere og ytterligere 2 personer som losjerte i prestegården. Ingen opplysninger om hus eller besetning på gården er oppført.<ref>{{Folketelling\|bf01058488000002\|Øxnæss Præstegaard\|1801\|Øksnes prestegjeld}}</ref>		* Ved [[folketellingen i 1801]] bodde 17 personer på prestegården. Prestens familie var 9 personer, det var 6 tjenere og ytterligere 2 personer som losjerte i prestegården. Ingen opplysninger om hus eller besetning på gården er oppført.<ref>{{Folketelling\|bf01058488000002\|Øxnæss Præstegaard\|1801\|Øksnes prestegjeld}}</ref>
	* Ved folketellingen i 1875 bodde 14 personer på prestegården. Prestens familie var 6 personer, det var 5 tjenere og ytterligere 3 personer som losjerte. Utsæd og husdyr er oppgitt, det var 1 hest, 7 kyr, 2 kalver, 8 får og 3 svin.<ref>{{Folketelling\|bf01052440000368\|Øxnæs\|1875\|Øksnes prestegjeld}}</ref>		* I 1870 oppgis en [[matrikkelskyld]] på 1 daler, 3 ort og 23 skilling. «Jordveien» er omtrent 12 mål, og avlingen 10-12 [[Tønne (hulmål)\|tønner]] poteter. Besetningen var 1 hest, 5 storfe og 8 småfe. Det var ingen skog. 2 husmannsplasser svarte 8 spd. i avgift og 2 arbeidsdager. Til gården hørte følgende [[Åbot\|åbotsbygninger]]: Hovedbygningen, Borgestuen, Stabburet, en torvsjå, en fjøs- og låvebygning og en kjeller. Sognepresten eide dessuten selv et naust og en torvsjå.<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}}. s. 613. Prestegården er her feilaktig lokalisert sørøst på [[Langøya (Vesterålen)\|Langøya]] i stedet for [[Skogsøya (Øksnes)\|Skogsøya]].</ref>
			* Ved [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] bodde 14 personer på prestegården. Prestens familie var 6 personer, det var 5 tjenere og ytterligere 3 personer som losjerte. Utsæd og husdyr er oppgitt, det var 1 hest, 7 kyr, 2 kalver, 8 får og 3 svin.<ref>{{Folketelling\|bf01052440000368\|Øxnæs\|1875\|Øksnes prestegjeld}}</ref>
			* I [[Matrikkelen 1903-1908]] har gården en matrikkelskyld på 3 mark og 61 øre.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}. s. 441</ref>
			* Ved [[folketellingen i 1910]] bodde 10 personer her. Prestens familie var 9 personer, det var 2 tjenestepiker og en annen person som losjerte.<ref>{{Folketelling\|bf01036941001889\|Øksnæs\|1910\|Øksnes herred}}</ref>
			* Ved folketellingen i 1920 bodde 6 personer her. Prestens familie var 4 personer og det var to tjenere.<ref>{{Folketelling\|bf01074288001713\|Øksnes-prestegården\|1920\|Øksnes herred}}</ref>

	== Leirskole ==		== Leirskole ==