Ørsta kleklypefabrikk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:05:48Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 24:		Linje 24:
	På 1960-talet tok eksporten seg opp att. I 1960 hadde Ørsta Klæklypefabrikk A/S ein produksjon på 100 000 gross (1 gross = 12 dusin = 144 klyper). 2/3 av produksjonen gjekk til eksport. Ein eksporterte treklyper til bl.a. Australia, New Zealand og USA.<ref>''Adresseavisen 1961.01.18''. Norge;Trøndelag;;Trondheim;;;;. 19610118. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19610118_195_15_1}}.</ref>		På 1960-talet tok eksporten seg opp att. I 1960 hadde Ørsta Klæklypefabrikk A/S ein produksjon på 100 000 gross (1 gross = 12 dusin = 144 klyper). 2/3 av produksjonen gjekk til eksport. Ein eksporterte treklyper til bl.a. Australia, New Zealand og USA.<ref>''Adresseavisen 1961.01.18''. Norge;Trøndelag;;Trondheim;;;;. 19610118. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19610118_195_15_1}}.</ref>

	Plastklypa, Solveig vart lansert i 1963,<ref name=":2">''Sunnmørsposten 1963.03.28''. Norge;Møre og Romsdal;;Ålesund;;;;. 19630328. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19630328_81_74_1}}.</ref> og vart ein umiddelbar suksess da ho var svært haldbar. Etterkvart vart produksjonen av plastklypa Solveig nesten heilt automatisert.<ref name=":0" /> Takka være denne automatiseringen klarte ein i 1986, med 5 ansatte, å produsere 12 millionar klesklyper i året. <ref>Munthe, Preben: ''Markedsøkonomi''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080601052}}.</ref> Dette vart eit vendepunkt i historia til Ørsta Klæklypefabrikk. På ~~omlag~~ same tidspunkt laut fabrikkar i Noreg med umoderne plastklypeproduksjon gi opp. <ref name=":0" />		Plastklypa, Solveig vart lansert i 1963,<ref name=":2">''Sunnmørsposten 1963.03.28''. Norge;Møre og Romsdal;;Ålesund;;;;. 19630328. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19630328_81_74_1}}.</ref> og vart ein umiddelbar suksess da ho var svært haldbar. Etterkvart vart produksjonen av plastklypa Solveig nesten heilt automatisert.<ref name=":0" /> Takka være denne automatiseringen klarte ein i 1986, med 5 ansatte, å produsere 12 millionar klesklyper i året. <ref>Munthe, Preben: ''Markedsøkonomi''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080601052}}.</ref> Dette vart eit vendepunkt i historia til Ørsta Klæklypefabrikk. På om lag same tidspunkt laut fabrikkar i Noreg med umoderne plastklypeproduksjon gi opp. <ref name=":0" />

	== Ny brann ==		== Ny brann ==

Retriever: Oppdaterte link i kildehenvisning. Den gamle linken (www.norge-rundt.no) omdirigerer nå til www.conflingo.no/nyheter som i stor grad er KI-generert og ikke har noe å gjøre med Norge Rundt.

2025-08-07T18:21:26Z

Oppdaterte link i kildehenvisning. Den gamle linken (www.norge-rundt.no) omdirigerer nå til www.conflingo.no/nyheter som i stor grad er KI-generert og ikke har noe å gjøre med Norge Rundt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 18:21
Linje 75:		Linje 75:
	Dei ferdigproduserte halve klypene vart fylt opp i to store trakter i monteringsmaskina. Under kvar trakt var det vibratorar, som førte dei halve klypene mot kvarandre. Ei fjør vart opna, og dei halve klypene vart dytta inn på kvar si side av fjøra. Når tolv klyper var ferdig monterte, og låg ved sida av kvarandre, vart dei opna og ein pappstrimmel vart dytta inn slik at alle klypene beit seg fast på pappstrimmelen. Til slutt stod det ein arbeidar og pakka klypene i esker. Seinare vart Solveig-klypene pakka lause i plastposar, utan pappstimmel. [[Fil:To halve solveig klesklyper ørsta klesklypefabrikk.jpeg\|miniatyr\|To halve Solveig klesklyper og ei fjør produsert ved Ørsta klesklypefabrikk. Foto: Ingebjørg Hovde\|350x350pk]]		Dei ferdigproduserte halve klypene vart fylt opp i to store trakter i monteringsmaskina. Under kvar trakt var det vibratorar, som førte dei halve klypene mot kvarandre. Ei fjør vart opna, og dei halve klypene vart dytta inn på kvar si side av fjøra. Når tolv klyper var ferdig monterte, og låg ved sida av kvarandre, vart dei opna og ein pappstrimmel vart dytta inn slik at alle klypene beit seg fast på pappstrimmelen. Til slutt stod det ein arbeidar og pakka klypene i esker. Seinare vart Solveig-klypene pakka lause i plastposar, utan pappstimmel. [[Fil:To halve solveig klesklyper ørsta klesklypefabrikk.jpeg\|miniatyr\|To halve Solveig klesklyper og ei fjør produsert ved Ørsta klesklypefabrikk. Foto: Ingebjørg Hovde\|350x350pk]]
	==== Miljøklypa – plastklypa Solveig produsert av gamle plast-fiskekasser ====		==== Miljøklypa – plastklypa Solveig produsert av gamle plast-fiskekasser ====
	[[Fil:Ørsta kleklypefabrikk solveig.jpeg\|miniatyr\|Produksjon av Solveig klyper på 80-tallet. I 1988 produserte klesklypefabrikken i Ørsta 12 millionar klyper i året, i følge NRK. Det er 1 million klyper i månaden, 50 000 per dag, og 2 klyper i sekundet. <ref name=":1">~~http~~://~~www~~.~~norge-rundt~~.no/~~video/2789~~?~~fbclid~~=~~IwAR0Dr4Zti6gygD8EtAk6dsbH8W_AxJz91qJOmrwakdj5F6Cq5ililm_OJRA~~</ref> Foto: Siv Digernes\|alt=\|350x350pk]]I 1992 kom det i gang eit samarbeid mellom Vartdal Plastindustri og Ørsta Klæklypefabrikk A/S, der gamle plast-fiskekasser vart laga om til miljøvenlege kleklyper. Miljøklypa likna på Solveig i design, men var ikkje gjennomsiktig.<ref>''Fiskaren 1992.07.08''. Norge;Vestland;;Bergen;;;;. 19920708. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fiskaren_null_null_19920708_69_49_1}}.</ref> Det viste seg at Miljøklypa hadde lett for å knekke og derfor vart det blanda 50% polystyren og 50% gamle plast-fiskekasser. [[Fil:Ørsta kleklypefabrikk solveig pakking.jpg\|miniatyr\|Pakking av Solveig klyper på 80-tallet. Foto: Siv Digernes\|350x350pk]]		[[Fil:Ørsta kleklypefabrikk solveig.jpeg\|miniatyr\|Produksjon av Solveig klyper på 80-tallet. I 1988 produserte klesklypefabrikken i Ørsta 12 millionar klyper i året, i følge NRK. Det er 1 million klyper i månaden, 50 000 per dag, og 2 klyper i sekundet. <ref name=":1">https://tv.nrk.no/se?v=FSPO45001188&t=1377s</ref> Foto: Siv Digernes\|alt=\|350x350pk]]I 1992 kom det i gang eit samarbeid mellom Vartdal Plastindustri og Ørsta Klæklypefabrikk A/S, der gamle plast-fiskekasser vart laga om til miljøvenlege kleklyper. Miljøklypa likna på Solveig i design, men var ikkje gjennomsiktig.<ref>''Fiskaren 1992.07.08''. Norge;Vestland;;Bergen;;;;. 19920708. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fiskaren_null_null_19920708_69_49_1}}.</ref> Det viste seg at Miljøklypa hadde lett for å knekke og derfor vart det blanda 50% polystyren og 50% gamle plast-fiskekasser. [[Fil:Ørsta kleklypefabrikk solveig pakking.jpg\|miniatyr\|Pakking av Solveig klyper på 80-tallet. Foto: Siv Digernes\|350x350pk]]

	=== Video av produksjonsprosessen ===		=== Video av produksjonsprosessen ===

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.juli +. juli)

2025-04-25T12:31:37Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:31
Linje 59:		Linje 59:
	For dei som arbeidde på Ørsta kleklypefabrikk var vekas høgdepunkt fredagen med utkøyring på bygda av materialar, og henting av samansette klyper. Bygdesladder og nyhende var en kjærkommen avveksling frå produksjonen på fabrikken.		For dei som arbeidde på Ørsta kleklypefabrikk var vekas høgdepunkt fredagen med utkøyring på bygda av materialar, og henting av samansette klyper. Bygdesladder og nyhende var en kjærkommen avveksling frå produksjonen på fabrikken.

	Det fantes også mange klypeapparat på loftet på Ørsta kleklypefabrikk, og der kunne ungdomane på Digernes kome og tene seg ein ekstra slant. Det var særskilt før jul og før 17. mai at aktiviteten var stor på loftet. Ungdomane, nesten alle med etternamn Digernes, konkurrerte då om å montere raskast og tene mest pengar. Gamlefar Johan Digernes, sat også på loftet på fabrikken og monterte klyper på sine eldre dager, etter at han overlet drifta av fabrikken til borna. {{Sitat\|"Hele 10 gross i timen, eller 1440 klyper kunne de raskeste montere i timen. Men de var jenter. "\|Rolf Digernes, Dagbladet 3.juli 1994 }}		Det fantes også mange klypeapparat på loftet på Ørsta kleklypefabrikk, og der kunne ungdomane på Digernes kome og tene seg ein ekstra slant. Det var særskilt før jul og før 17. mai at aktiviteten var stor på loftet. Ungdomane, nesten alle med etternamn Digernes, konkurrerte då om å montere raskast og tene mest pengar. Gamlefar Johan Digernes, sat også på loftet på fabrikken og monterte klyper på sine eldre dager, etter at han overlet drifta av fabrikken til borna. {{Sitat\|"Hele 10 gross i timen, eller 1440 klyper kunne de raskeste montere i timen. Men de var jenter. "\|Rolf Digernes, Dagbladet 3. juli 1994 }}
	=== Plastklypa Solveig ===		=== Plastklypa Solveig ===
	Ørsta kleklypefabrikk tok til med produksjonen av Solveig plastklyper i 1963<ref name=":2" />. Klypa vart produsert samanhengande fram til 2001.<ref name=":3" />		Ørsta kleklypefabrikk tok til med produksjonen av Solveig plastklyper i 1963<ref name=":2" />. Klypa vart produsert samanhengande fram til 2001.<ref name=":3" />
Linje 78:		Linje 78:

	=== Video av produksjonsprosessen ===		=== Video av produksjonsprosessen ===
	[[NRK]]<nowiki/>s program Norge Rundt dokumenterte 21.oktober 1988 produksjonen av klesklyper ved Ørsta kleklypefabrikk med eit innslag. Innslaget viste ein automatisert produksjon med få innslag av menneskehender.<ref name=":1" />		[[NRK]]<nowiki/>s program Norge Rundt dokumenterte 21. oktober 1988 produksjonen av klesklyper ved Ørsta kleklypefabrikk med eit innslag. Innslaget viste ein automatisert produksjon med få innslag av menneskehender.<ref name=":1" />

	== Utsjånad plastklypa Solveig ==		== Utsjånad plastklypa Solveig ==

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 10:52

2023-10-10T10:52:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 10:52
Linje 176:		Linje 176:
	<references />		<references />
	[[Kategori:Trevarefabrikker]]		[[Kategori:Trevarefabrikker]]
			[[Kategori:Plast- og gummiindustri]]
	[[Kategori:Ørsta kommune]]		[[Kategori:Ørsta kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1933]]		[[Kategori:Etableringer i 1933]]

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 10:51

2023-10-10T10:51:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 10:51
Linje 175:		Linje 175:
	== Kjelder ==		== Kjelder ==
	<references />		<references />
			[[Kategori:Trevarefabrikker]]

	[[Kategori:Ørsta kommune]]		[[Kategori:Ørsta kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1933]]		[[Kategori:Etableringer i 1933]]
	[[Kategori:Opphør i 2001]]		[[Kategori:Opphør i 2001]]
	~~[[Kategori:Eksport]]~~
	{{F2}}		{{F2}}
	{{nn}}		{{nn}}
	~~[[Kategori:Industri og handverk]]~~
	~~[[Kategori:Fabrikker]]~~
	~~[[Kategori:Trearbeid]]~~
	~~[[Kategori:Industriprodukter]]~~

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 07:06

2023-09-01T07:06:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:06
Linje 180:		Linje 180:
	[[Kategori:Etableringer i 1933]]		[[Kategori:Etableringer i 1933]]
	[[Kategori:Opphør i 2001]]		[[Kategori:Opphør i 2001]]
	~~[[Kategori:Industri]]~~
	[[Kategori:Eksport]]		[[Kategori:Eksport]]
	{{F2}}		{{F2}}
Linje 188:		Linje 187:
	[[Kategori:Trearbeid]]		[[Kategori:Trearbeid]]
	[[Kategori:Industriprodukter]]		[[Kategori:Industriprodukter]]
	~~[[Kategori:Industrigründere]]~~

Cnyborg på 3. aug. 2023 kl. 07:36

2023-08-03T07:36:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 07:36
Linje 9:		Linje 9:

	== Andre verdskrig ==		== Andre verdskrig ==
	~~<onlyinclude>~~[[Fil:Ørsta klesklypefabrikk 1939.jpeg\|miniatyr\|350x350px\|Det fyrste fabrikkbygget som stod ferdig i 1933, fotografert kring 1939. Ved kaia ligg ei skute lasta med bjørkekubb som vart nytta til produksjon av Guri kleklyper. Dei tre vaksne frå høgre: Odd Digernes, Rolf Digernes og Johannes Digernes. Fotoeigar: Kari Hovde]]Under [[andre verdenskrig\|krigen]] var jarnvarer rasjonerte, og det var ikkje mogleg å skaffe fjørtrå til klyper. Fabrikken byrja då å produsere dreia trebollar, treskeider, sleiver, auser og kleshengarar. I tillegg vart det laga ymse slag kostar, med bust av bjørkeris, blåbærlyng og av tauverk. Det vart også produsert skaft av bjørk.</onlyinclude><ref name=":0" />[[Fil:Ørsta klærklypefabrikk 1937 Dagblad for Mørebygdene.png\|miniatyr\|350x350pk\|Faksimile: Dagblad for Mørebygdene, 8. mars 1937]]		[[Fil:Ørsta klesklypefabrikk 1939.jpeg\|miniatyr\|350x350px\|Det fyrste fabrikkbygget som stod ferdig i 1933, fotografert kring 1939. Ved kaia ligg ei skute lasta med bjørkekubb som vart nytta til produksjon av Guri kleklyper. Dei tre vaksne frå høgre: Odd Digernes, Rolf Digernes og Johannes Digernes. Fotoeigar: Kari Hovde]]<onlyinclude>Under [[andre verdenskrig\|krigen]] var jarnvarer rasjonerte, og det var ikkje mogleg å skaffe fjørtrå til klyper. Fabrikken byrja då å produsere dreia trebollar, treskeider, sleiver, auser og kleshengarar. I tillegg vart det laga ymse slag kostar, med bust av bjørkeris, blåbærlyng og av tauverk. Det vart også produsert skaft av bjørk.</onlyinclude><ref name=":0" />[[Fil:Ørsta klærklypefabrikk 1937 Dagblad for Mørebygdene.png\|miniatyr\|350x350pk\|Faksimile: Dagblad for Mørebygdene, 8. mars 1937]]
	== Etterkrigstida ==		== Etterkrigstida ==
	Då krigen var over, kom produksjonen av treklypa Guri i gang igjen. I Noreg var det streng priskontroll med varehandel. Ørsta Klæklypefabrikk byrja difor med eksportsal, hovudsakleg til Skandinavia og middelhavsland, men også til Australia, New Zealand, Iran og Irak.<ref name=":0" /><ref>''Dagbladet 1994.07.03''. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 19940703. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19940703_126_174_1}}.</ref>		Då krigen var over, kom produksjonen av treklypa Guri i gang igjen. I Noreg var det streng priskontroll med varehandel. Ørsta Klæklypefabrikk byrja difor med eksportsal, hovudsakleg til Skandinavia og middelhavsland, men også til Australia, New Zealand, Iran og Irak.<ref name=":0" /><ref>''Dagbladet 1994.07.03''. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 19940703. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19940703_126_174_1}}.</ref>

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:24:22Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:24
Linje 176:		Linje 176:
	<references />		<references />

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Ørsta kommune]]		[[Kategori:Ørsta kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1933]]		[[Kategori:Etableringer i 1933]]

Rkstokke på 18. jan. 2023 kl. 13:39

2023-01-18T13:39:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 13:39
Linje 170:		Linje 170:
	Fil:Miljøklypa ørsta klesklypefabrikk.jpeg\|Foto: Ingebjørg Hovde		Fil:Miljøklypa ørsta klesklypefabrikk.jpeg\|Foto: Ingebjørg Hovde
	Fil:Kleshenger ørsta klesklypefabrikk.jpg\|Kleshenger produsert på Ørsta klesklypefabrikk. Foto: Ingebjørg Hovde		Fil:Kleshenger ørsta klesklypefabrikk.jpg\|Kleshenger produsert på Ørsta klesklypefabrikk. Foto: Ingebjørg Hovde
			Fil:Swallow klesklyper Ørsta klesklypefabrikk.jpg\|Eksportklypa Swallow var laga i tre. Foto: Ingebjørg Hovde
	</gallery>		</gallery>

Rkstokke på 9. jan. 2023 kl. 09:22

2023-01-09T09:22:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Ørsta kleklypefabrikk digernes ørsta.jpg\|Den nye fabrikken som vart sett opp etter brannen i 1950, og stod ferdig hausten 1951. Den nye fabrikken vart bygd av dei seks sønene til Johan Digernes, Ludvik Digernes, Jorulf Digernes, Rolf Digernes, Johannes Digernes, Ragnar Digernes og Odd Digernes. \|Ørsta Kleklypefabrikk}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ørsta kleklypefabrikk digernes ørsta.jpg\|Den nye fabrikken som vart sett opp etter brannen i 1950, og stod ferdig hausten 1951. Den nye fabrikken vart bygd av dei seks sønene til Johan Digernes, Ludvik Digernes, Jorulf Digernes, Rolf Digernes, Johannes Digernes, Ragnar Digernes og Odd Digernes. \|Ørsta Kleklypefabrikk}}
	'''[[Ørsta kleklypefabrikk\|Ørsta kleklypefabrikk A/S]]''' var ei familiebedrift på Digernes i [[Ørsta kommune\|Ørsta]]. Selskapet er mest kjent for sine treklyper av merke Guri og plastklyper av merke Solveig. Johan Digernes starta bedrifta i 1933 under namnet ''Ørsta Klæklypefabrikk''. </onlyinclude>		'''[[Ørsta kleklypefabrikk\|Ørsta kleklypefabrikk A/S]]''' (ØK) var ei familiebedrift på Digernes i [[Ørsta kommune\|Ørsta]]. Selskapet er mest kjent for sine treklyper av merke Guri og plastklyper av merke Solveig. Johan Digernes starta bedrifta i 1933 under namnet ''Ørsta Klæklypefabrikk''. </onlyinclude>

	== Den spede byrjinga ==		== Den spede byrjinga ==