Østbølmoen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 4. jun. 2025 kl. 07:21

2025-06-04T07:21:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 07:21
Linje 25:		Linje 25:
	Ved tellingen 1801 er Ole Svendsen husmann under Østbøl og er etablert på plassen Østbølmoen. Døtrene Anne og Olea bor fortsatt hjemme, mens 22-årige Kari er i tjeneste på [[Gjøsegården]]. Ole døde her i 1808 – 72 år gammel samme år som han ble bestefar, mens enka og døtrene fortsatt brukte plassen noen år og en svigersønn overtok. Husmannsenka Marthe døde som legdskone i januar 1834 – 84 år gammel. Da var de tre døtrene gifte:		Ved tellingen 1801 er Ole Svendsen husmann under Østbøl og er etablert på plassen Østbølmoen. Døtrene Anne og Olea bor fortsatt hjemme, mens 22-årige Kari er i tjeneste på [[Gjøsegården]]. Ole døde her i 1808 – 72 år gammel samme år som han ble bestefar, mens enka og døtrene fortsatt brukte plassen noen år og en svigersønn overtok. Husmannsenka Marthe døde som legdskone i januar 1834 – 84 år gammel. Da var de tre døtrene gifte:

	Anne var i tjeneste på [[Kabberud]] da hun i 1808 fikk en sønn med drengen på gården. Sønnen Arne døde på Østbølmoen i 1813. To år senere ble Anne gift med barnefaren, Sven Arnesen fra [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]], men de fikk ikke flere barn. Sven døde som skredder i [[Vinger leir]] i 1821 – 40 år gammel. Olea bodde fortsatt hjemme på Østbølmoen da hun i 1821 ble gift med 22-årige Lars Olsen fra [[Nesteby]]. De etablerte seg i Kongsvinger og fikk seks barn. Både Olea og Lars døde i 1838.		Anne var i tjeneste på [[Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Kabberud]] da hun i 1808 fikk en sønn med drengen på gården. Sønnen Arne døde på Østbølmoen i 1813. To år senere ble Anne gift med barnefaren, Sven Arnesen fra [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]], men de fikk ikke flere barn. Sven døde som skredder i [[Vinger leir]] i 1821 – 40 år gammel. Olea bodde fortsatt hjemme på Østbølmoen da hun i 1821 ble gift med 22-årige Lars Olsen fra [[Nesteby]]. De etablerte seg i Kongsvinger og fikk seks barn. Både Olea og Lars døde i 1838.

	Eldstesøster Kari ble i 1815 gift med enkemann Ole Nilsen fra Sigaren som hadde fått to døtre i 1806 med sin første kone før hun døde. Kari og Ole overtok som husmenn på Østbølmoen og fikk her Nils i 1817 og Ole i 1818, gift 1845 med Ragnhild Olsdatter [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)\|Frantsbraaten]] 23 år, og da bosatt på [[Olsrud (Kongsvinger gnr. 7/13)\|Olsrud]]. Nils ble gift 1843 med Kari Olsdatter Sjølie og de etablerte seg på Olsrud.		Eldstesøster Kari ble i 1815 gift med enkemann Ole Nilsen fra Sigaren som hadde fått to døtre i 1806 med sin første kone før hun døde. Kari og Ole overtok som husmenn på Østbølmoen og fikk her Nils i 1817 og Ole i 1818, gift 1845 med Ragnhild Olsdatter [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)\|Frantsbraaten]] 23 år, og da bosatt på [[Olsrud (Kongsvinger gnr. 7/13)\|Olsrud]]. Nils ble gift 1843 med Kari Olsdatter Sjølie og de etablerte seg på Olsrud.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Svensrud under Skinnarbøl|» til «[[Svensrud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)|»

2025-05-14T13:39:36Z

Teksterstatting – «[[Svensrud under Skinnarbøl|» til «[[Svensrud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 13:39
Linje 17:		Linje 17:
	I dag kjenner vi Skinnarbøl som en storgård, men i lange perioder var Østbøl flere ganger større, og Skinnarbøl var en tid på 1600-tallet også husmannsplass under Østbøl. Men etter at prokurator og krigskommisær Ludvig Rynning ble eier av Skinnarbøl i 1803 og Østbøl året etter, skjedde store endringer. Ikke bare sammenslåing til en gård, men også bygningsmessig. Tunet til Skinnarbøl lå nede ved dagens Masterudveg, mens Østbøltunet lå 250 meter lengre nord. Rynning utbedret bygningen på Skinnarbøl og hadde det som første bolig, samtidig som han planla og bygde nytt der hovedbygningen på Østbøl lå; det som sto ferdig i 1849 og som raskt fikk benevnelsen Skinnarbølslottet. Bygningen nede ved vegen fikk fra den tid navnet «Gamle Skinnarbøl» og står fortsatt – lett gjenkjennelig med sitt mansardtak.		I dag kjenner vi Skinnarbøl som en storgård, men i lange perioder var Østbøl flere ganger større, og Skinnarbøl var en tid på 1600-tallet også husmannsplass under Østbøl. Men etter at prokurator og krigskommisær Ludvig Rynning ble eier av Skinnarbøl i 1803 og Østbøl året etter, skjedde store endringer. Ikke bare sammenslåing til en gård, men også bygningsmessig. Tunet til Skinnarbøl lå nede ved dagens Masterudveg, mens Østbøltunet lå 250 meter lengre nord. Rynning utbedret bygningen på Skinnarbøl og hadde det som første bolig, samtidig som han planla og bygde nytt der hovedbygningen på Østbøl lå; det som sto ferdig i 1849 og som raskt fikk benevnelsen Skinnarbølslottet. Bygningen nede ved vegen fikk fra den tid navnet «Gamle Skinnarbøl» og står fortsatt – lett gjenkjennelig med sitt mansardtak.

	Begge gårdene hadde flere husmannsplasser øst i skogen, men noen lå også like ved tunet. Mens Skinnarbøl fra gammelt av hadde husmannsplasser på Mobekk i sin nærhet, hadde Østbøl på 1700-tallet Østbølmoen (Badstuen) og Svensrud like ved. [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] og [[Svensrud under Skinnarbøl\|Svensrud]] omtales i egne artikler.		Begge gårdene hadde flere husmannsplasser øst i skogen, men noen lå også like ved tunet. Mens Skinnarbøl fra gammelt av hadde husmannsplasser på Mobekk i sin nærhet, hadde Østbøl på 1700-tallet Østbølmoen (Badstuen) og Svensrud like ved. [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] og [[Svensrud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Svensrud]] omtales i egne artikler.

	Her ser vi nærmere på '''Østbølmoen.'''		Her ser vi nærmere på '''Østbølmoen.'''

	Den førte kjente husmannen på Østbølmoen er Ole Svendsen, født 1737 fra Østbøl, sannsynligvis født og oppvokst på naboplassen [[Svensrud under Skinnarbøl\|Svensrud]]. Han var først gift 1763 med Karen Børgesdatter (1739–1777). Hun døde på Østbøl da hun fødte datteren Maren i 1777. Ole ble året etter gift med Marthe Gundersdatter, født 1750 på Holsæter, men da i tjeneste på [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. De bodde først på Mobekk og Skalfuruberget og fikk Kari og Anne før de kom til Østbøl rundt 1790. Ole var innerst her da Olea ble født i 1793.		Den førte kjente husmannen på Østbølmoen er Ole Svendsen, født 1737 fra Østbøl, sannsynligvis født og oppvokst på naboplassen [[Svensrud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Svensrud]]. Han var først gift 1763 med Karen Børgesdatter (1739–1777). Hun døde på Østbøl da hun fødte datteren Maren i 1777. Ole ble året etter gift med Marthe Gundersdatter, født 1750 på Holsæter, men da i tjeneste på [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. De bodde først på Mobekk og Skalfuruberget og fikk Kari og Anne før de kom til Østbøl rundt 1790. Ole var innerst her da Olea ble født i 1793.

	Ved tellingen 1801 er Ole Svendsen husmann under Østbøl og er etablert på plassen Østbølmoen. Døtrene Anne og Olea bor fortsatt hjemme, mens 22-årige Kari er i tjeneste på [[Gjøsegården]]. Ole døde her i 1808 – 72 år gammel samme år som han ble bestefar, mens enka og døtrene fortsatt brukte plassen noen år og en svigersønn overtok. Husmannsenka Marthe døde som legdskone i januar 1834 – 84 år gammel. Da var de tre døtrene gifte:		Ved tellingen 1801 er Ole Svendsen husmann under Østbøl og er etablert på plassen Østbølmoen. Døtrene Anne og Olea bor fortsatt hjemme, mens 22-årige Kari er i tjeneste på [[Gjøsegården]]. Ole døde her i 1808 – 72 år gammel samme år som han ble bestefar, mens enka og døtrene fortsatt brukte plassen noen år og en svigersønn overtok. Husmannsenka Marthe døde som legdskone i januar 1834 – 84 år gammel. Da var de tre døtrene gifte:

Per tore på 11. mai 2025 kl. 13:05

2025-05-11T13:05:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 13:05
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Østbølmoen Kongsvinger kart 1805.jpg\|Detaljkart 1805 fra den sammenslåtte gården Østbøl/Skinnarbøl med plassen Svensrud i nord og Østbølmoen (her benevnt Badstuen) i øst. Dette er altså lenge før den nye hovedbygningen på Skinnarbøl så dagens lys. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Østbølmoen Kongsvinger kart 1805.jpg\|Detaljkart 1805 fra den sammenslåtte gården Østbøl/Skinnarbøl med plassen Svensrud i nord og Østbølmoen (her benevnt Badstuen) i øst. Dette er altså lenge før den nye hovedbygningen på Skinnarbøl så dagens lys. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	Østbølmoen er nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og er kjent fra slutten av 1700-tallet. Plassen lå under gården Østbøl (Oustbøl) som «forsvant fra kartet» i sin tid da den ble slått sammen med [[Skinnarbøl]]. På et detaljkart fra 1805 er plassen navngitt som Badstuen – se nederste kart. Til forveksling finnes navnet Badstuen på plasser både under Skalfuruberget og to plasser under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]].		[[Østbølmoen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Østbølmoen]] er nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og er kjent fra slutten av 1700-tallet. Plassen lå under gården Østbøl (Oustbøl) som «forsvant fra kartet» i sin tid da den ble slått sammen med [[Skinnarbøl]]. På et detaljkart fra 1805 er plassen navngitt som Badstuen – se nederste kart. Til forveksling finnes navnet Badstuen på plasser både under Skalfuruberget og to plasser under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]].

	I dag kjenner vi Skinnarbøl som en storgård, men i lange perioder var Østbøl flere ganger større, og Skinnarbøl var en tid på 1600-tallet også husmannsplass under Østbøl. Men etter at prokurator og krigskommisær Ludvig Rynning ble eier av Skinnarbøl i 1803 og Østbøl året etter, skjedde store endringer. Ikke bare sammenslåing til en gård, men også bygningsmessig. Tunet til Skinnarbøl lå nede ved dagens Masterudveg, mens Østbøltunet lå 250 meter lengre nord. Rynning utbedret bygningen på Skinnarbøl og hadde det som første bolig, samtidig som han planla og bygde nytt der hovedbygningen på Østbøl lå; det som sto ferdig i 1849 og som raskt fikk benevnelsen Skinnarbølslottet. Bygningen nede ved vegen fikk fra den tid navnet «Gamle Skinnarbøl» og står fortsatt – lett gjenkjennelig med sitt mansardtak.		I dag kjenner vi Skinnarbøl som en storgård, men i lange perioder var Østbøl flere ganger større, og Skinnarbøl var en tid på 1600-tallet også husmannsplass under Østbøl. Men etter at prokurator og krigskommisær Ludvig Rynning ble eier av Skinnarbøl i 1803 og Østbøl året etter, skjedde store endringer. Ikke bare sammenslåing til en gård, men også bygningsmessig. Tunet til Skinnarbøl lå nede ved dagens Masterudveg, mens Østbøltunet lå 250 meter lengre nord. Rynning utbedret bygningen på Skinnarbøl og hadde det som første bolig, samtidig som han planla og bygde nytt der hovedbygningen på Østbøl lå; det som sto ferdig i 1849 og som raskt fikk benevnelsen Skinnarbølslottet. Bygningen nede ved vegen fikk fra den tid navnet «Gamle Skinnarbøl» og står fortsatt – lett gjenkjennelig med sitt mansardtak.

Per tore: Per tore flyttet siden Østbølmoen under Skinnarbøl til Østbølmoen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-11T13:04:42Z

Per tore flyttet siden Østbølmoen under Skinnarbøl til Østbølmoen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 13:04
(Ingen forskjell)

Per tore på 11. mai 2025 kl. 13:04

2025-05-11T13:04:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 13:04
Linje 6:		Linje 6:
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| gnr = 7		\| gnr =
	\| bnr = Umatrikulert		\| bnr = Umatrikulert under gnr. 7/1
	\| altnavn=Badstuen		\| altnavn=Badstuen
	\| type = [[Husmannsplass]]		\| type = [[Husmannsplass]]
	\|førstnevnt=1790}}		\|førstnevnt=1790}}
	{{thumb\|Østbølmoen Kongsvinger kart 1805.jpg\|Detaljkart 1805 fra den sammenslåtte gården Østbøl/Skinnarbøl med plassen Svensrud i nord og Østbølmoen (her benevnt Badstuen) i øst. Dette er altså lenge før den nye hovedbygningen på Skinnarbøl så dagens lys. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Østbølmoen Kongsvinger kart 1805.jpg\|Detaljkart 1805 fra den sammenslåtte gården Østbøl/Skinnarbøl med plassen Svensrud i nord og Østbølmoen (her benevnt Badstuen) i øst. Dette er altså lenge før den nye hovedbygningen på Skinnarbøl så dagens lys. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	Østbølmoen er nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og er kjent fra slutten av 1700-tallet. Plassen lå under gården Østbøl (Oustbøl) som «forsvant fra kartet» i sin tid da den ble slått sammen med [[Skinnarbøl]]. På et detaljkart fra 1805 er plassen navngitt som Badstuen – se nederste kart. Til forveksling finnes navnet Badstuen på plasser både under Skalfuruberget og to plasser under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]].		Østbølmoen er nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og er kjent fra slutten av 1700-tallet. Plassen lå under gården Østbøl (Oustbøl) som «forsvant fra kartet» i sin tid da den ble slått sammen med [[Skinnarbøl]]. På et detaljkart fra 1805 er plassen navngitt som Badstuen – se nederste kart. Til forveksling finnes navnet Badstuen på plasser både under Skalfuruberget og to plasser under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]].

	I dag kjenner vi Skinnarbøl som en storgård, men i lange perioder var Østbøl flere ganger større, og Skinnarbøl var en tid på 1600-tallet også husmannsplass under Østbøl. Men etter at prokurator og krigskommisær Ludvig Rynning ble eier av Skinnarbøl i 1803 og Østbøl året etter, skjedde store endringer. Ikke bare sammenslåing til en gård, men også bygningsmessig. Tunet til Skinnarbøl lå nede ved dagens Masterudveg, mens Østbøltunet lå 250 m lengre nord. Rynning utbedret bygningen på Skinnarbøl og hadde det som første bolig, samtidig som han planla og bygde nytt der hovedbygningen på Østbøl lå; det som sto ferdig i 1849 og som raskt fikk benevnelsen Skinnarbølslottet. Bygningen nede ved vegen fikk fra den tid navnet «Gamle Skinnarbøl» og står fortsatt – lett gjenkjennelig med sitt mansardtak.		I dag kjenner vi Skinnarbøl som en storgård, men i lange perioder var Østbøl flere ganger større, og Skinnarbøl var en tid på 1600-tallet også husmannsplass under Østbøl. Men etter at prokurator og krigskommisær Ludvig Rynning ble eier av Skinnarbøl i 1803 og Østbøl året etter, skjedde store endringer. Ikke bare sammenslåing til en gård, men også bygningsmessig. Tunet til Skinnarbøl lå nede ved dagens Masterudveg, mens Østbøltunet lå 250 meter lengre nord. Rynning utbedret bygningen på Skinnarbøl og hadde det som første bolig, samtidig som han planla og bygde nytt der hovedbygningen på Østbøl lå; det som sto ferdig i 1849 og som raskt fikk benevnelsen Skinnarbølslottet. Bygningen nede ved vegen fikk fra den tid navnet «Gamle Skinnarbøl» og står fortsatt – lett gjenkjennelig med sitt mansardtak.

			Begge gårdene hadde flere husmannsplasser øst i skogen, men noen lå også like ved tunet. Mens Skinnarbøl fra gammelt av hadde husmannsplasser på Mobekk i sin nærhet, hadde Østbøl på 1700-tallet Østbølmoen (Badstuen) og Svensrud like ved. [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] og [[Svensrud under Skinnarbøl\|Svensrud]] omtales i egne artikler.

	Begge gårdene hadde flere husmannsplasser øst i skogen, men noen lå også like ved tunet. Mens Skinnarbøl fra gammelt av hadde husmannsplasser på Mobekk i sin nærhet, hadde Østbøl på 1700-tallet Østbølmoen (Badstuen) og Svensrud like ved. [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] og [[Svensrud under Skinnarbøl\|Svensrud]] omtales i egne artikler. Her ser vi nærmere på '''Østbølmoen'''.		Her ser vi nærmere på '''Østbølmoen.'''

	Den førte kjente husmannen på Østbølmoen er Ole Svendsen, født 1737 fra Østbøl, sannsynligvis født og oppvokst på naboplassen [[Svensrud under Skinnarbøl\|Svensrud]]. Han var først gift 1763 med Karen Børgesdatter (1739–1777). Hun døde på Østbøl da hun fødte datteren Maren i 1777. Ole ble året etter gift med Marthe Gundersdatter, født 1750 på Holsæter, men da i tjeneste på [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. De bodde først på Mobekk og Skalfuruberget og fikk Kari og Anne før de kom til Østbøl rundt 1790. Ole var innerst her da Olea ble født i 1793.		Den førte kjente husmannen på Østbølmoen er Ole Svendsen, født 1737 fra Østbøl, sannsynligvis født og oppvokst på naboplassen [[Svensrud under Skinnarbøl\|Svensrud]]. Han var først gift 1763 med Karen Børgesdatter (1739–1777). Hun døde på Østbøl da hun fødte datteren Maren i 1777. Ole ble året etter gift med Marthe Gundersdatter, født 1750 på Holsæter, men da i tjeneste på [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. De bodde først på Mobekk og Skalfuruberget og fikk Kari og Anne før de kom til Østbøl rundt 1790. Ole var innerst her da Olea ble født i 1793.
Linje 31:		Linje 34:

	De angitte koordinater er omtrentlige.		De angitte koordinater er omtrentlige.
	==Se også==		==Se også ==
	*Østbølmoen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=338116.95&lat=6675049.27&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6675164.71585764&markerLon=338091.749070853&p=searchOptionsPanel&sok=Skinnarb%C3%B8lvegen Norgeskart]		*Østbølmoen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=338116.95&lat=6675049.27&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6675164.71585764&markerLon=338091.749070853&p=searchOptionsPanel&sok=Skinnarb%C3%B8lvegen Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]

Per tore på 11. mai 2025 kl. 12:59

2025-05-11T12:59:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 12:59
Linje 12:		Linje 12:
	\|førstnevnt=1790}}		\|førstnevnt=1790}}
	{{thumb\|Østbølmoen Kongsvinger kart 1805.jpg\|Detaljkart 1805 fra den sammenslåtte gården Østbøl/Skinnarbøl med plassen Svensrud i nord og Østbølmoen (her benevnt Badstuen) i øst. Dette er altså lenge før den nye hovedbygningen på Skinnarbøl så dagens lys. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Østbølmoen Kongsvinger kart 1805.jpg\|Detaljkart 1805 fra den sammenslåtte gården Østbøl/Skinnarbøl med plassen Svensrud i nord og Østbølmoen (her benevnt Badstuen) i øst. Dette er altså lenge før den nye hovedbygningen på Skinnarbøl så dagens lys. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	[[Østbølmoen ~~under Skinnarbøl\|Østbølmoen]]~~ er nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og er kjent fra slutten av 1700-tallet. Plassen lå under gården Østbøl (Oustbøl) som «forsvant fra kartet» i sin tid da den ble slått sammen med [[Skinnarbøl]]. På et detaljkart fra 1805 er plassen navngitt som Badstuen – se nederste kart. Til forveksling finnes navnet Badstuen på plasser både under Skalfuruberget og to plasser under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]].		Østbølmoen er nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og er kjent fra slutten av 1700-tallet. Plassen lå under gården Østbøl (Oustbøl) som «forsvant fra kartet» i sin tid da den ble slått sammen med [[Skinnarbøl]]. På et detaljkart fra 1805 er plassen navngitt som Badstuen – se nederste kart. Til forveksling finnes navnet Badstuen på plasser både under Skalfuruberget og to plasser under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]].

	I dag kjenner vi Skinnarbøl som en storgård, men i lange perioder var Østbøl flere ganger større, og Skinnarbøl var en tid på 1600-tallet også husmannsplass under Østbøl. Men etter at prokurator og krigskommisær Ludvig Rynning ble eier av Skinnarbøl i 1803 og Østbøl året etter, skjedde store endringer. Ikke bare sammenslåing til en gård, men også bygningsmessig. Tunet til Skinnarbøl lå nede ved dagens Masterudveg, mens Østbøltunet lå 250 m lengre nord. Rynning utbedret bygningen på Skinnarbøl og hadde det som første bolig, samtidig som han planla og bygde nytt der hovedbygningen på Østbøl lå; det som sto ferdig i 1849 og som raskt fikk benevnelsen Skinnarbølslottet. Bygningen nede ved vegen fikk fra den tid navnet «Gamle Skinnarbøl» og står fortsatt – lett gjenkjennelig med sitt mansardtak.		I dag kjenner vi Skinnarbøl som en storgård, men i lange perioder var Østbøl flere ganger større, og Skinnarbøl var en tid på 1600-tallet også husmannsplass under Østbøl. Men etter at prokurator og krigskommisær Ludvig Rynning ble eier av Skinnarbøl i 1803 og Østbøl året etter, skjedde store endringer. Ikke bare sammenslåing til en gård, men også bygningsmessig. Tunet til Skinnarbøl lå nede ved dagens Masterudveg, mens Østbøltunet lå 250 m lengre nord. Rynning utbedret bygningen på Skinnarbøl og hadde det som første bolig, samtidig som han planla og bygde nytt der hovedbygningen på Østbøl lå; det som sto ferdig i 1849 og som raskt fikk benevnelsen Skinnarbølslottet. Bygningen nede ved vegen fikk fra den tid navnet «Gamle Skinnarbøl» og står fortsatt – lett gjenkjennelig med sitt mansardtak.

Per tore på 29. apr. 2025 kl. 08:10

2025-04-29T08:10:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 08:10
Linje 18:		Linje 18:
	Begge gårdene hadde flere husmannsplasser øst i skogen, men noen lå også like ved tunet. Mens Skinnarbøl fra gammelt av hadde husmannsplasser på Mobekk i sin nærhet, hadde Østbøl på 1700-tallet Østbølmoen (Badstuen) og Svensrud like ved. [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] og [[Svensrud under Skinnarbøl\|Svensrud]] omtales i egne artikler. Her ser vi nærmere på '''Østbølmoen'''.		Begge gårdene hadde flere husmannsplasser øst i skogen, men noen lå også like ved tunet. Mens Skinnarbøl fra gammelt av hadde husmannsplasser på Mobekk i sin nærhet, hadde Østbøl på 1700-tallet Østbølmoen (Badstuen) og Svensrud like ved. [[Mobekk (Kongsvinger gnr. 7/10)\|Mobekk]] og [[Svensrud under Skinnarbøl\|Svensrud]] omtales i egne artikler. Her ser vi nærmere på '''Østbølmoen'''.

	Den førte kjente husmannen på Østbølmoen er Ole Svendsen, født 1737 fra Østbøl, sannsynligvis født og oppvokst på naboplassen [[Svensrud under Skinnarbøl\|Svensrud]]. Han var først gift 1763 med Karen Børgesdatter (1739–1777). Hun døde på Østbøl da hun fødte datteren Maren i 1777. Ole ble året etter gift med Marthe Gundersdatter, født 1750 på Holsæter, men da i tjeneste på [[Brakalsvålet ~~nedre~~ (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet]]. De bodde først på Mobekk og Skalfuruberget og fikk Kari og Anne før de kom til Østbøl rundt 1790. Ole var innerst her da Olea ble født i 1793.		Den førte kjente husmannen på Østbølmoen er Ole Svendsen, født 1737 fra Østbøl, sannsynligvis født og oppvokst på naboplassen [[Svensrud under Skinnarbøl\|Svensrud]]. Han var først gift 1763 med Karen Børgesdatter (1739–1777). Hun døde på Østbøl da hun fødte datteren Maren i 1777. Ole ble året etter gift med Marthe Gundersdatter, født 1750 på Holsæter, men da i tjeneste på [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]]. De bodde først på Mobekk og Skalfuruberget og fikk Kari og Anne før de kom til Østbøl rundt 1790. Ole var innerst her da Olea ble født i 1793.

	Ved tellingen 1801 er Ole Svendsen husmann under Østbøl og er etablert på plassen Østbølmoen. Døtrene Anne og Olea bor fortsatt hjemme, mens 22-årige Kari er i tjeneste på [[Gjøsegården]]. Ole døde her i 1808 – 72 år gammel samme år som han ble bestefar, mens enka og døtrene fortsatt brukte plassen noen år og en svigersønn overtok. Husmannsenka Marthe døde som legdskone i januar 1834 – 84 år gammel. Da var de tre døtrene gifte:		Ved tellingen 1801 er Ole Svendsen husmann under Østbøl og er etablert på plassen Østbølmoen. Døtrene Anne og Olea bor fortsatt hjemme, mens 22-årige Kari er i tjeneste på [[Gjøsegården]]. Ole døde her i 1808 – 72 år gammel samme år som han ble bestefar, mens enka og døtrene fortsatt brukte plassen noen år og en svigersønn overtok. Husmannsenka Marthe døde som legdskone i januar 1834 – 84 år gammel. Da var de tre døtrene gifte:

Per tore på 7. apr. 2025 kl. 20:29

2025-04-07T20:29:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 20:29
Linje 28:		Linje 28:
	Ole Nilsen døde 1867 på Olsrud 82 år gammel. Kari døde i 1857 på plassen [[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)\|Kap]] - 70 år.		Ole Nilsen døde 1867 på Olsrud 82 år gammel. Kari døde i 1857 på plassen [[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)\|Kap]] - 70 år.

	Det finnes nå ingen spor av Østbølmoen som lå på vestsiden av Brøderudvegen – 400 m fra der vegen tar av fra Masterudvegen. De angitte ~~koordinatene~~ er omtrentlige.		Det finnes nå ingen spor av Østbølmoen som lå på vestsiden av Brøderudvegen – 400 meter fra der vegen tar av fra Masterudvegen.

			De angitte koordinater er omtrentlige.
	==Se også==		==Se også==
	*Østbølmoen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=338116.95&lat=6675049.27&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6675164.71585764&markerLon=338091.749070853&p=searchOptionsPanel&sok=Skinnarb%C3%B8lvegen Norgeskart]		*Østbølmoen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=338116.95&lat=6675049.27&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6675164.71585764&markerLon=338091.749070853&p=searchOptionsPanel&sok=Skinnarb%C3%B8lvegen Norgeskart]

Per tore på 7. apr. 2025 kl. 20:27

2025-04-07T20:27:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 20:27
Linje 12:		Linje 12:
	\|førstnevnt=1790}}		\|førstnevnt=1790}}
	{{thumb\|Østbølmoen Kongsvinger kart 1805.jpg\|Detaljkart 1805 fra den sammenslåtte gården Østbøl/Skinnarbøl med plassen Svensrud i nord og Østbølmoen (her benevnt Badstuen) i øst. Dette er altså lenge før den nye hovedbygningen på Skinnarbøl så dagens lys. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Østbølmoen Kongsvinger kart 1805.jpg\|Detaljkart 1805 fra den sammenslåtte gården Østbøl/Skinnarbøl med plassen Svensrud i nord og Østbølmoen (her benevnt Badstuen) i øst. Dette er altså lenge før den nye hovedbygningen på Skinnarbøl så dagens lys. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	~~Den tidligere~~ [[~~Husmannsvesen~~\|~~husmannsplassen~~]] [[~~Østbølmoen under Skinnarbøl~~\|~~'''Østbølmoen'''~~]] i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra slutten av 1700-tallet. Plassen ~~var egentlig husmannsplass~~ under gården Østbøl (Oustbøl) som «forsvant fra kartet» i sin tid da den ble slått sammen med [[Skinnarbøl]]. På et detaljkart fra 1805 er plassen navngitt som Badstuen – se nederste kart. Til forveksling finnes navnet Badstuen på plasser både under Skalfuruberget og to plasser under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]].		[[Østbølmoen under Skinnarbøl\|Østbølmoen]] er nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] og er kjent fra slutten av 1700-tallet. Plassen lå under gården Østbøl (Oustbøl) som «forsvant fra kartet» i sin tid da den ble slått sammen med [[Skinnarbøl]]. På et detaljkart fra 1805 er plassen navngitt som Badstuen – se nederste kart. Til forveksling finnes navnet Badstuen på plasser både under Skalfuruberget og to plasser under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]].

	I dag kjenner vi Skinnarbøl som en storgård, men i lange perioder var Østbøl flere ganger større, og Skinnarbøl var en tid på 1600-tallet også husmannsplass under Østbøl. Men etter at prokurator og krigskommisær Ludvig Rynning ble eier av Skinnarbøl i 1803 og Østbøl året etter, skjedde store endringer. Ikke bare sammenslåing til en gård, men også bygningsmessig. Tunet til Skinnarbøl lå nede ved dagens Masterudveg, mens Østbøltunet lå 250 m lengre nord. Rynning utbedret bygningen på Skinnarbøl og hadde det som første bolig, samtidig som han planla og bygde nytt der hovedbygningen på Østbøl lå; det som sto ferdig i 1849 og som raskt fikk benevnelsen Skinnarbølslottet. Bygningen nede ved vegen fikk fra den tid navnet «Gamle Skinnarbøl» og står fortsatt – lett gjenkjennelig med sitt mansardtak.		I dag kjenner vi Skinnarbøl som en storgård, men i lange perioder var Østbøl flere ganger større, og Skinnarbøl var en tid på 1600-tallet også husmannsplass under Østbøl. Men etter at prokurator og krigskommisær Ludvig Rynning ble eier av Skinnarbøl i 1803 og Østbøl året etter, skjedde store endringer. Ikke bare sammenslåing til en gård, men også bygningsmessig. Tunet til Skinnarbøl lå nede ved dagens Masterudveg, mens Østbøltunet lå 250 m lengre nord. Rynning utbedret bygningen på Skinnarbøl og hadde det som første bolig, samtidig som han planla og bygde nytt der hovedbygningen på Østbøl lå; det som sto ferdig i 1849 og som raskt fikk benevnelsen Skinnarbølslottet. Bygningen nede ved vegen fikk fra den tid navnet «Gamle Skinnarbøl» og står fortsatt – lett gjenkjennelig med sitt mansardtak.

Per tore på 6. mar. 2025 kl. 16:54

2025-03-06T16:54:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2025 kl. 16:54
Linje 22:		Linje 22:
	Ved tellingen 1801 er Ole Svendsen husmann under Østbøl og er etablert på plassen Østbølmoen. Døtrene Anne og Olea bor fortsatt hjemme, mens 22-årige Kari er i tjeneste på [[Gjøsegården]]. Ole døde her i 1808 – 72 år gammel samme år som han ble bestefar, mens enka og døtrene fortsatt brukte plassen noen år og en svigersønn overtok. Husmannsenka Marthe døde som legdskone i januar 1834 – 84 år gammel. Da var de tre døtrene gifte:		Ved tellingen 1801 er Ole Svendsen husmann under Østbøl og er etablert på plassen Østbølmoen. Døtrene Anne og Olea bor fortsatt hjemme, mens 22-årige Kari er i tjeneste på [[Gjøsegården]]. Ole døde her i 1808 – 72 år gammel samme år som han ble bestefar, mens enka og døtrene fortsatt brukte plassen noen år og en svigersønn overtok. Husmannsenka Marthe døde som legdskone i januar 1834 – 84 år gammel. Da var de tre døtrene gifte:

	Anne var i tjeneste på [[Kabberud]] da hun i 1808 fikk en sønn med drengen på gården. Sønnen Arne døde på Østbølmoen i 1813. To år senere ble Anne gift med barnefaren, Sven Arnesen fra [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]], men de fikk ikke flere barn. Sven døde som skredder i [[Vinger leir~~\|Leiren~~]] i 1821 – 40 år gammel. Olea bodde fortsatt hjemme på Østbølmoen da hun i 1821 ble gift med 22-årige Lars Olsen fra [[Nesteby]]. De etablerte seg i Kongsvinger og fikk seks barn. Både Olea og Lars døde i 1838.		Anne var i tjeneste på [[Kabberud]] da hun i 1808 fikk en sønn med drengen på gården. Sønnen Arne døde på Østbølmoen i 1813. To år senere ble Anne gift med barnefaren, Sven Arnesen fra [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]], men de fikk ikke flere barn. Sven døde som skredder i [[Vinger leir]] i 1821 – 40 år gammel. Olea bodde fortsatt hjemme på Østbølmoen da hun i 1821 ble gift med 22-årige Lars Olsen fra [[Nesteby]]. De etablerte seg i Kongsvinger og fikk seks barn. Både Olea og Lars døde i 1838.

	Eldstesøster Kari ble i 1815 gift med enkemann Ole Nilsen fra Sigaren som hadde fått to døtre i 1806 med sin første kone før hun døde. Kari og Ole overtok som husmenn på Østbølmoen og fikk her Nils i 1817 og Ole i 1818, gift 1845 med Ragnhild Olsdatter [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)\|Frantsbraaten]] 23 år, og da bosatt på [[Olsrud (Kongsvinger gnr. 7/13)\|Olsrud]]. Nils ble gift 1843 med Kari Olsdatter Sjølie og de etablerte seg på Olsrud.		Eldstesøster Kari ble i 1815 gift med enkemann Ole Nilsen fra Sigaren som hadde fått to døtre i 1806 med sin første kone før hun døde. Kari og Ole overtok som husmenn på Østbølmoen og fikk her Nils i 1817 og Ole i 1818, gift 1845 med Ragnhild Olsdatter [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)\|Frantsbraaten]] 23 år, og da bosatt på [[Olsrud (Kongsvinger gnr. 7/13)\|Olsrud]]. Nils ble gift 1843 med Kari Olsdatter Sjølie og de etablerte seg på Olsrud.