Østengen (Hobøl gnr. 36/2) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

2026-07-22T09:15:11Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 09:15
Linje 128:		Linje 128:

	==Bygninger og brønn==		==Bygninger og brønn==
	1809: ~~I følge~~ føderådskontrakten dette året, som enken Christense Christophersdatter inngikk med sin bror, dragon Christopher Christophersen, skulle hun få satt opp våningshus og føderådshus. Hvor stort beboelseshuset og låven var, kjenner vi ikke til.		1809: Ifølge føderådskontrakten dette året, som enken Christense Christophersdatter inngikk med sin bror, dragon Christopher Christophersen, skulle hun få satt opp våningshus og føderådshus. Hvor stort beboelseshuset og låven var, kjenner vi ikke til.

	1863: Enken etter John Jacobsen, Susanne Svendsdatter, som hadde Østengen fra 1823, oppga at hun hadde hester, storfe og småfe. I tillegg hadde hun sauer. Vi regner med at hun hadde våningshuset og låve fra 1809 og at det var bygd fjøs, stall og sauehus, enten hver for seg eller sambygd.		1863: Enken etter John Jacobsen, Susanne Svendsdatter, som hadde Østengen fra 1823, oppga at hun hadde hester, storfe og småfe. I tillegg hadde hun sauer. Vi regner med at hun hadde våningshuset og låve fra 1809 og at det var bygd fjøs, stall og sauehus, enten hver for seg eller sambygd.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

2026-07-22T08:57:47Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 08:57
Linje 222:		Linje 222:
	'''1889-1911:''' '''Anne Sofie Hansdatter''' (1821-1911), enken etter Engebret, satt igjen med Knapstad og Østengen etter at mannen døde.		'''1889-1911:''' '''Anne Sofie Hansdatter''' (1821-1911), enken etter Engebret, satt igjen med Knapstad og Østengen etter at mannen døde.

	1890: Da Thorkild, mannen til Anne Karoline Andersdatter, døde, måtte enken ordne opp med eiendommene Knapstadnesset og Bowim. Hun solgte 21. august 1890 Bowim gård, som nå hadde fått gnr 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre, til O. Holmsen for kr 11750,- . Knapstadnæsset ble solgt til Maren Helgesen ved at hun overtok Thorkilds gjeldsforpliktelser med en vekselsobligasjon på kr 800 til en Ole Moen. Skjøtepapirene for Knapstadnæsset ble ordnet og gikk da direkte fra Ingebret Johansen sin ektefelle Anne Sofie Hansdatter og barna. Med på eiendommen var en «paastaaende ladebygning med overige tilleggende herligheter».<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080701220270\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 17, 1888-1893, s. 269}}</ref>[[Fil:Anne Sofie Hansdtr med sine døtre på Knapstad ca 1896.jpeg\|miniatyr\|Fra venstre sitter enke og gårdeier på Knapstad vestre og Østengen, Anne Sofie Hansdtr, og datteren Thea Engebretsdatter. Bak fra venstre de to andre døtrene: Sørine Mathea Engebretsdtr og Karen Augusta Engebretsdtr.]]1890: Maren Helgesen fikk slik dette året kjøpt eiendommen 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr ~~i følge~~ tinglysningsdokumentene. (pb17-268)<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080729090152\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 125}}</ref> Etter 1875 hvor Susanne Svendsdatter døde på Østengen kjenner vi ikke til hvem som bodde på på gården i de nærmeste 35 årene. Folketellingene for årene 1875, 1892, 1900, 1910 viser ingen bosatt på Østengen. Småbruket hadde tidlig fra 1809 blitt kalt et enkesete. På Knapstad het det i alle disse årene at enken etter Engebret Johannessen, Anna Sofie Hansdtr, var boende i Drengestuen. Kanskje ble både enkesetet Østengen og bryggerhuset på gården brukt som [[drengestue]] og forpakterbolig? I 1910-folketellingen står det skrevet at Østengen ble brukt sammen med 36/1. Først fra 1911 er det dokumentert at Østengen både var brukt og aktivt bosatt.		1890: Da Thorkild, mannen til Anne Karoline Andersdatter, døde, måtte enken ordne opp med eiendommene Knapstadnesset og Bowim. Hun solgte 21. august 1890 Bowim gård, som nå hadde fått gnr 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre, til O. Holmsen for kr 11750,- . Knapstadnæsset ble solgt til Maren Helgesen ved at hun overtok Thorkilds gjeldsforpliktelser med en vekselsobligasjon på kr 800 til en Ole Moen. Skjøtepapirene for Knapstadnæsset ble ordnet og gikk da direkte fra Ingebret Johansen sin ektefelle Anne Sofie Hansdatter og barna. Med på eiendommen var en «paastaaende ladebygning med overige tilleggende herligheter».<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080701220270\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 17, 1888-1893, s. 269}}</ref>[[Fil:Anne Sofie Hansdtr med sine døtre på Knapstad ca 1896.jpeg\|miniatyr\|Fra venstre sitter enke og gårdeier på Knapstad vestre og Østengen, Anne Sofie Hansdtr, og datteren Thea Engebretsdatter. Bak fra venstre de to andre døtrene: Sørine Mathea Engebretsdtr og Karen Augusta Engebretsdtr.]]1890: Maren Helgesen fikk slik dette året kjøpt eiendommen 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr ifølge tinglysningsdokumentene. (pb17-268)<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080729090152\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 125}}</ref> Etter 1875 hvor Susanne Svendsdatter døde på Østengen kjenner vi ikke til hvem som bodde på på gården i de nærmeste 35 årene. Folketellingene for årene 1875, 1892, 1900, 1910 viser ingen bosatt på Østengen. Småbruket hadde tidlig fra 1809 blitt kalt et enkesete. På Knapstad het det i alle disse årene at enken etter Engebret Johannessen, Anna Sofie Hansdtr, var boende i Drengestuen. Kanskje ble både enkesetet Østengen og bryggerhuset på gården brukt som [[drengestue]] og forpakterbolig? I 1910-folketellingen står det skrevet at Østengen ble brukt sammen med 36/1. Først fra 1911 er det dokumentert at Østengen både var brukt og aktivt bosatt.

	1896 solgte Anne Sofie Hansdatter Knapstad vestre til datteren Thea Engebretsdatter. Østengen Knapstad 52 b ble fortsatt stående på enken Anne Sofie Hansdatter.		1896 solgte Anne Sofie Hansdatter Knapstad vestre til datteren Thea Engebretsdatter. Østengen Knapstad 52 b ble fortsatt stående på enken Anne Sofie Hansdatter.

Rool: Teksterstatting – «pillar» til «pilar»

2026-07-15T14:33:41Z

Teksterstatting – «pillar» til «pilar»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 14:33
Linje 142:		Linje 142:
	''2 etg: 3 rum, kjøkken, 2 alkover og gang 1 pipe, 3 komfyrer, 5 ovner og 1 peis. Kjeler under endel av bygningen. Elektrisk lys, vann og vask innlagt. Bygningen er nyoppusset og i meget godt stand. Takst for 104 m2 a kr 280.- kr 29120.''		''2 etg: 3 rum, kjøkken, 2 alkover og gang 1 pipe, 3 komfyrer, 5 ovner og 1 peis. Kjeler under endel av bygningen. Elektrisk lys, vann og vask innlagt. Bygningen er nyoppusset og i meget godt stand. Takst for 104 m2 a kr 280.- kr 29120.''

	''Uthusbygning, 21 meter nord for hovedbygningen på ~~stenpillarer~~, av bindingsverk og bordpanel, tekket med flis og sten. Størrelse: 16m. x 10,20m. x 5,70 m. Inneholder fjøs og stall, og forrum, samt kjørelåve. Elektrisk lys innlagt. 163 m2 a kr 60 ga takst kr 9780.''		''Uthusbygning, 21 meter nord for hovedbygningen på stenpilarer, av bindingsverk og bordpanel, tekket med flis og sten. Størrelse: 16m. x 10,20m. x 5,70 m. Inneholder fjøs og stall, og forrum, samt kjørelåve. Elektrisk lys innlagt. 163 m2 a kr 60 ga takst kr 9780.''

	''Vedskur. Oppført 13 meter øst for låven på ~~stenpillarer~~ av bindingsverk og bordpanel, tekket med bølgeblikk. malt utvendig. 6x5 m.x2,80m. 2 rum. Ikke elektrisk lys. 30 m2 takst a kr 30 = kr 900. Gården har håndsprøyte og stige. Sum takst Østengen = kr 39800.''</blockquote>1952: Inger Solberg, som nå var blitt enke på Østengen etter mannen Jørgen, bestilte ny forsikringstakst. Denne taksten viste ingen bygningsmessige endringer, men viste trolig prisstigningen de første årene etter krigen. Ny takst var på kr 72 800.		''Vedskur. Oppført 13 meter øst for låven på stenpilarer av bindingsverk og bordpanel, tekket med bølgeblikk. malt utvendig. 6x5 m.x2,80m. 2 rum. Ikke elektrisk lys. 30 m2 takst a kr 30 = kr 900. Gården har håndsprøyte og stige. Sum takst Østengen = kr 39800.''</blockquote>1952: Inger Solberg, som nå var blitt enke på Østengen etter mannen Jørgen, bestilte ny forsikringstakst. Denne taksten viste ingen bygningsmessige endringer, men viste trolig prisstigningen de første årene etter krigen. Ny takst var på kr 72 800.

	Hundre år etter nyoppføringen står hovedhuset fortsatt (2023), selv om den har hatt noen restaureringer. Låve med fjøs og stall ble stående til midt på 1960-årene.		Hundre år etter nyoppføringen står hovedhuset fortsatt (2023), selv om den har hatt noen restaureringer. Låve med fjøs og stall ble stående til midt på 1960-årene.
Linje 255:		Linje 255:
	1 ovn kr 300''		1 ovn kr 300''

	''2. Ladebygningen 21 m. nord for nr 1 paa ~~stenpillarer~~, opført av bindingsverk, utvendig bordkledt, tekket med flis og sten, er 16 m. lang, 10,2 m bred og 5,7 m høi til gesimsen. Indeholder fjøs og stald, der er bygget ind i bygningen av laftet tømmer, desuten er der i bygningen kjøreløe ve røstet. Indlagt elektrisk lys		''2. Ladebygningen 21 m. nord for nr 1 paa stenpilarer, opført av bindingsverk, utvendig bordkledt, tekket med flis og sten, er 16 m. lang, 10,2 m bred og 5,7 m høi til gesimsen. Indeholder fjøs og stald, der er bygget ind i bygningen av laftet tømmer, desuten er der i bygningen kjøreløe ve røstet. Indlagt elektrisk lys
	''Takst i alt kr 12800		''Takst i alt kr 12800
	derav for ~~pillarene~~ kr 800''		derav for pilarene kr 800''

	''3)Et privet byg i veg med nr 2 på dennes vestre ende opført av bindingsverk, og bordkledt, tekket kun med bord.1x1 m og 2 m høi. Takst kr 100		''3)Et privet byg i veg med nr 2 på dennes vestre ende opført av bindingsverk, og bordkledt, tekket kun med bord.1x1 m og 2 m høi. Takst kr 100

Gunnar A. Hjorthaug: lenke

2026-04-28T07:53:04Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 07:53
Linje 48:		Linje 48:

	=== Solhaug - tomt til landhandel, gårdstunet og villaer ===		=== Solhaug - tomt til landhandel, gårdstunet og villaer ===
	1924: Utskillelse av tomt Solhaug, gnr 36/18. Augusta Knapstad solgte til Alfred Holmen for kr 5000. Eiendommen ble siden solgt videre til brødrene Tørnby og igjen til Lothar Belck-Olsen (pb29-182/199).		1924: Utskillelse av tomt [[Solhaug (Hobøl gnr. 36/18)]]. Augusta Knapstad solgte til Alfred Holmen for kr 5000. Eiendommen ble siden solgt videre til brødrene Tørnby og igjen til Lothar Belck-Olsen (pb29-182/199).

	1942: Johanneshøi, gnr 36/31, ble solgt til Sigvart J. Ruud. Solveig og Arne Helgestad bygde her i 1962.		1942: Johanneshøi, gnr 36/31, ble solgt til Sigvart J. Ruud. Solveig og Arne Helgestad bygde her i 1962.

Cnyborg: retter nb-lenke

2025-03-25T12:13:40Z

retter nb-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 12:13
Linje 13:		Linje 13:
	Knapstad Østengen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser der til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud og gnr 408/2 Myrer i øst og sør. I nord-øst grenser den mot gnr 835/2 Eikeberg østre. I nord og vest grenser den mot gnr 836/1 Knapstad vestre. Garden ligger i slakt sør-østlig hellende terreng. Gårdstunet ligger 120 meter over havet.[[Fil:Østengens grenser 1809.jpeg\|miniatyr\|Østengens grenser 1809.jpeg]]		Knapstad Østengen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser der til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud og gnr 408/2 Myrer i øst og sør. I nord-øst grenser den mot gnr 835/2 Eikeberg østre. I nord og vest grenser den mot gnr 836/1 Knapstad vestre. Garden ligger i slakt sør-østlig hellende terreng. Gårdstunet ligger 120 meter over havet.[[Fil:Østengens grenser 1809.jpeg\|miniatyr\|Østengens grenser 1809.jpeg]]
	==Etablering og forklaringer på gårdsnavnet==		==Etablering og forklaringer på gårdsnavnet==
	Gården ble i 1809 etablert som et enkesete og ligger øst for gården Vestre Knapstad på et område som trolig var ei eng.<ref>~~Kåre~~ Hoel, Bustadnavn Østfold/Hobøl		Gården ble i 1809 etablert som et enkesete og ligger øst for gården Vestre Knapstad på et område som trolig var ei eng.<ref>Hoel, Kåre. ''Bustadnavn i Østfold. 1 : Hobøl''. Utg. Solum. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048\|side=61}}.</ref> Navnet ble på bygselsedellen til Vestre Knapstad og kårboligrettighetene skrevet som Øst-Engen.

	~~https://www~~.nb.no~~/items/038db5c0f13e21f51261bcedab0447fe?page~~=61</ref> Navnet ble på bygselsedellen til Vestre Knapstad og kårboligrettighetene skrevet som Øst-Engen.

	Skyld 1838: I et skriv fra prestebolet gikk det fram at John Jacobsen brukte 1/4 av gården og betalte skyld 2 1/2 lpd havremel.		Skyld 1838: I et skriv fra prestebolet gikk det fram at John Jacobsen brukte 1/4 av gården og betalte skyld 2 1/2 lpd havremel.

Gunnar A. Hjorthaug: Lenke

2024-12-16T14:44:52Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 14:44
Linje 54:		Linje 54:
	1942: Johanneshøi, gnr 36/31, ble solgt til Sigvart J. Ruud. Solveig og Arne Helgestad bygde her i 1962.		1942: Johanneshøi, gnr 36/31, ble solgt til Sigvart J. Ruud. Solveig og Arne Helgestad bygde her i 1962.

	1943 Østengen gårdstunet med påstående hus ble skilt ut ved en skylddeling 30. januar 1943. Den utskilte del fikk nytt gnr. 36/32 . To måneder etter 28. mars 1943 solgte Engebret Tronstad denne eiendommen til Einar Solberg. (pb11A-329)		1943 Østengen gårdstunet med påstående hus ble skilt ut ved en skylddeling 30. januar 1943. Den utskilte del fikk nytt gnr. 36/32 . To måneder etter 28. mars 1943 solgte Engebret Tronstad denne eiendommen til Einar Solberg. (pb11A-329)<ref>1943 Skyldeling og salg av gårdstunet Østengen nytt gnr.36/32

			https://media.digitalarkivet.no/view/28440/39</ref>

	1944: Frydenborg, gnr 36/33, ble solgt til Ruth Myrvoll. Lyngås, gnr 36/34, ble solgt til Ruth Myrvoll.		1944: Frydenborg, gnr 36/33, ble solgt til Ruth Myrvoll. Lyngås, gnr 36/34, ble solgt til Ruth Myrvoll.

Gunnar A. Hjorthaug: Liten tydeliggjøring av skylddeing i 1943

2024-12-16T14:33:56Z

Liten tydeliggjøring av skylddeing i 1943

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 14:33
Linje 49:		Linje 49:
	1913: Skylddeling til Norges Statsbaner 11. november gjaldt opparbeidet stasjonstomt som var inngjerdet. Innbefattet den sydlige delen av stasjonsområdet hvor det lå en utedo og en veksel med vedspor mot sørvest, grinda i syd/vest og grunnen med stasjonsbrønnen og forbi tomta til Innkjøpslaget som kom i 1921. nr 10. Skyld 3 øre av boets skyld 2 mark og 10 øre. Resten av stasjonstomta nordover kom fra Vestre Knapstad. se nr 9. (pb24-208)		1913: Skylddeling til Norges Statsbaner 11. november gjaldt opparbeidet stasjonstomt som var inngjerdet. Innbefattet den sydlige delen av stasjonsområdet hvor det lå en utedo og en veksel med vedspor mot sørvest, grinda i syd/vest og grunnen med stasjonsbrønnen og forbi tomta til Innkjøpslaget som kom i 1921. nr 10. Skyld 3 øre av boets skyld 2 mark og 10 øre. Resten av stasjonstomta nordover kom fra Vestre Knapstad. se nr 9. (pb24-208)

	=== Solhaug - tomt til landhandel og villaer ===		=== Solhaug - tomt til landhandel, gårdstunet og villaer ===
	1924: Utskillelse av tomt Solhaug, gnr 36/18. Augusta Knapstad solgte til Alfred Holmen for kr 5000. Eiendommen ble siden solgt videre til brødrene Tørnby og igjen til Lothar Belck-Olsen (pb29-182/199).		1924: Utskillelse av tomt Solhaug, gnr 36/18. Augusta Knapstad solgte til Alfred Holmen for kr 5000. Eiendommen ble siden solgt videre til brødrene Tørnby og igjen til Lothar Belck-Olsen (pb29-182/199).

	1942: Johanneshøi, gnr 36/31, ble solgt til Sigvart J. Ruud. Solveig og Arne Helgestad bygde her i 1962. ~~Østengen, gnr 36/32, ble samme år solgt til Einar Solberg.~~		1942: Johanneshøi, gnr 36/31, ble solgt til Sigvart J. Ruud. Solveig og Arne Helgestad bygde her i 1962.

	~~1944: Frydenborg, gnr 36/33,~~ ble ~~solgt til Ruth Myrvoll~~. ~~Lyngås,~~ gnr 36/~~34, ble solgt til Ruth Myrvoll~~. ~~Østvang, gnr 36/35, ble solgt til Torbjørn Hauger~~. ~~Østheim, gnr 36/36, ble solgt~~ til ~~Torbjørn Hauger~~.		1943 Østengen gårdstunet med påstående hus ble skilt ut ved en skylddeling 30. januar 1943. Den utskilte del fikk nytt gnr. 36/32 . To måneder etter 28. mars 1943 solgte Engebret Tronstad denne eiendommen til Einar Solberg. (pb11A-329)

	1950: Østli, gnr 36/39, ble solgt til Hjørdis (Solberg) og Ingvald Walle. Gnr 36/44 Ingrid (Solberg) og Trygve Belck-Olsen.		1944: Frydenborg, gnr 36/33, ble solgt til Ruth Myrvoll. Lyngås, gnr 36/34, ble solgt til Ruth Myrvoll.

			Østvang, gnr 36/35, ble solgt til Torbjørn Hauger.

			Østheim, gnr 36/36, ble solgt til Torbjørn Hauger.

			1950: Østli, gnr 36/39, ble solgt til Hjørdis (Solberg) og Ingvald Walle.

			Gnr 36/44 Ingrid (Solberg) og Trygve Belck-Olsen.

			I 1981 var det kun et restareale igjen av Østengen36/2 ette mange delinger. Dette ble da slått sammen med 36/1
	==Jord, skog og husdyr==		==Jord, skog og husdyr==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Føderåd|» til «[[føderåd|»

2024-09-20T08:03:35Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Føderåd|» til «[[føderåd|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 08:03
Linje 144:		Linje 144:
	Gården oppsto trolig som et bruk i 1809. Oppsitteren på Knapstad, Svend Mickelsen, og hustru Christense Christophersdatter hadde [[Leksikon:Bygsel\|bygselsrett]] på livstid til Knapstad. Dette fikk de i 1789 av sogneprest Preus. Etter 20 års forpaktning døde Svend i 1809. Hustruen, Christense Christophersdatter, fikk da ordnet det slik at sognepresten, Abildgaard, godkjente at hun overlot sin bygselsrett til broren, dragonen Johannes Christophersen. Han og hans hustru fikk da bygselsbrev på Knapstad for livstid hvis ikke gården ble uttatt til «EmbedsmandsBoelig». Da måtte de godvillig fravike gården.		Gården oppsto trolig som et bruk i 1809. Oppsitteren på Knapstad, Svend Mickelsen, og hustru Christense Christophersdatter hadde [[Leksikon:Bygsel\|bygselsrett]] på livstid til Knapstad. Dette fikk de i 1789 av sogneprest Preus. Etter 20 års forpaktning døde Svend i 1809. Hustruen, Christense Christophersdatter, fikk da ordnet det slik at sognepresten, Abildgaard, godkjente at hun overlot sin bygselsrett til broren, dragonen Johannes Christophersen. Han og hans hustru fikk da bygselsbrev på Knapstad for livstid hvis ikke gården ble uttatt til «EmbedsmandsBoelig». Da måtte de godvillig fravike gården.

	Christense Christophersdatter fikk samtidig av presten en avtale om å bo på gårdens eiendom, kalt Enkestykket eller Øst-Engen, som enkesete med rett til å få sette opp våningshus og låve. Christenses [[~~Leksikon:Føderåd~~\|føderådskontrakt]] og brorens bygselsrett på livstid til Knapstad, ble tinglyst i samme dokument.		Christense Christophersdatter fikk samtidig av presten en avtale om å bo på gårdens eiendom, kalt Enkestykket eller Øst-Engen, som enkesete med rett til å få sette opp våningshus og låve. Christenses [[føderåd\|føderådskontrakt]] og brorens bygselsrett på livstid til Knapstad, ble tinglyst i samme dokument.

	For Christense gjaldt at broren, til hennes underhold skulle oppføre et våningshus og avlingshus til henne, og dessuten pløye og innhøste jordveien på Øst-Eng årlig. Dog skulle hun selv skaffe såkorn. Broren skulle kjøre hjem nødvendig brenselsved til henne, samt skaffe henne skyss til kirken og til kvernmølla når hun måtte forlange det.		For Christense gjaldt at broren, til hennes underhold skulle oppføre et våningshus og avlingshus til henne, og dessuten pløye og innhøste jordveien på Øst-Eng årlig. Dog skulle hun selv skaffe såkorn. Broren skulle kjøre hjem nødvendig brenselsved til henne, samt skaffe henne skyss til kirken og til kvernmølla når hun måtte forlange det.

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 09:09

2024-04-29T09:09:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 09:09
Linje 212:		Linje 212:
	'''1889-1911:''' '''Anne Sofie Hansdatter''' (1821-1911), enken etter Engebret, satt igjen med Knapstad og Østengen etter at mannen døde.		'''1889-1911:''' '''Anne Sofie Hansdatter''' (1821-1911), enken etter Engebret, satt igjen med Knapstad og Østengen etter at mannen døde.

	1890: Da Thorkild, mannen til Anne Karoline Andersdatter, døde, måtte enken ordne opp med eiendommene Knapstadnesset og Bowim. Hun solgte 21. august 1890 Bowim gård, som nå hadde fått gnr 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre, til O. Holmsen for kr 11750,- . Knapstadnæsset ble solgt til Maren Helgesen ved at hun overtok Thorkilds gjeldsforpliktelser med en vekselsobligasjon på kr 800 til en Ole Moen. Skjøtepapirene for Knapstadnæsset ble ordnet og gikk da direkte fra Ingebret Johansen sin ektefelle Anne Sofie Hansdatter og barna. Med på eiendommen var en «paastaaende ladebygning med overige tilleggende herligheter».<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080701220270\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 17, 1888-1893, s. 269}}</ref>[[Fil:Anne Sofie Hansdtr med sine døtre på Knapstad ca 1896.jpeg\|miniatyr\|Fra venstre sitter enke og gårdeier på Knapstad vestre og Østengen, Anne Sofie Hansdtr, og datteren Thea Engebretsdatter. Bak fra venstre de to andre døtrene: Sørine Mathea Engebretsdtr og Karen Augusta Engebretsdtr.]]1890: Maren Helgesen fikk slik dette året kjøpt eiendommen 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr i følge tinglysningsdokumentene. (pb17-268)<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080729090152\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 125}}</ref> Etter 1875 hvor Susanne Svendsdatter døde på Østengen kjenner vi ikke til hvem som bodde på på gården i de nærmeste 35 årene. Folketellingene for årene 1875, 1892, 1900, 1910 viser ingen bosatt på Østengen. Småbruket hadde tidlig fra 1809 blitt kalt et enkesete. På Knapstad het det i alle disse årene at enken etter Engebret Johannessen, Anna Sofie Hansdtr, var boende i Drengestuen. Kanskje ble både enkesetet Østengen og bryggerhuset på gården brukt som drengestue og forpakterbolig? I 1910-folketellingen står det skrevet at Østengen ble brukt sammen med 36/1. Først fra 1911 er det dokumentert at Østengen både var brukt og aktivt bosatt.		1890: Da Thorkild, mannen til Anne Karoline Andersdatter, døde, måtte enken ordne opp med eiendommene Knapstadnesset og Bowim. Hun solgte 21. august 1890 Bowim gård, som nå hadde fått gnr 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre, til O. Holmsen for kr 11750,- . Knapstadnæsset ble solgt til Maren Helgesen ved at hun overtok Thorkilds gjeldsforpliktelser med en vekselsobligasjon på kr 800 til en Ole Moen. Skjøtepapirene for Knapstadnæsset ble ordnet og gikk da direkte fra Ingebret Johansen sin ektefelle Anne Sofie Hansdatter og barna. Med på eiendommen var en «paastaaende ladebygning med overige tilleggende herligheter».<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080701220270\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 17, 1888-1893, s. 269}}</ref>[[Fil:Anne Sofie Hansdtr med sine døtre på Knapstad ca 1896.jpeg\|miniatyr\|Fra venstre sitter enke og gårdeier på Knapstad vestre og Østengen, Anne Sofie Hansdtr, og datteren Thea Engebretsdatter. Bak fra venstre de to andre døtrene: Sørine Mathea Engebretsdtr og Karen Augusta Engebretsdtr.]]1890: Maren Helgesen fikk slik dette året kjøpt eiendommen 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr i følge tinglysningsdokumentene. (pb17-268)<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080729090152\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 125}}</ref> Etter 1875 hvor Susanne Svendsdatter døde på Østengen kjenner vi ikke til hvem som bodde på på gården i de nærmeste 35 årene. Folketellingene for årene 1875, 1892, 1900, 1910 viser ingen bosatt på Østengen. Småbruket hadde tidlig fra 1809 blitt kalt et enkesete. På Knapstad het det i alle disse årene at enken etter Engebret Johannessen, Anna Sofie Hansdtr, var boende i Drengestuen. Kanskje ble både enkesetet Østengen og bryggerhuset på gården brukt som [[drengestue]] og forpakterbolig? I 1910-folketellingen står det skrevet at Østengen ble brukt sammen med 36/1. Først fra 1911 er det dokumentert at Østengen både var brukt og aktivt bosatt.

	1896 solgte Anne Sofie Hansdatter Knapstad vestre til datteren Thea Engebretsdatter. Østengen Knapstad 52 b ble fortsatt stående på enken Anne Sofie Hansdatter.		1896 solgte Anne Sofie Hansdatter Knapstad vestre til datteren Thea Engebretsdatter. Østengen Knapstad 52 b ble fortsatt stående på enken Anne Sofie Hansdatter.

Gunnar A. Hjorthaug: Rettet navnet Vestre Knapstad med himmeretningen først.

2024-03-15T20:54:51Z

Rettet navnet Vestre Knapstad med himmeretningen først.

Vis endringer