Østengen (Hobøl gnr. 36/2) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: retter nb-lenke

2025-03-25T12:13:40Z

retter nb-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 12:13
Linje 13:		Linje 13:
	Knapstad Østengen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser der til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud og gnr 408/2 Myrer i øst og sør. I nord-øst grenser den mot gnr 835/2 Eikeberg østre. I nord og vest grenser den mot gnr 836/1 Knapstad vestre. Garden ligger i slakt sør-østlig hellende terreng. Gårdstunet ligger 120 meter over havet.[[Fil:Østengens grenser 1809.jpeg\|miniatyr\|Østengens grenser 1809.jpeg]]		Knapstad Østengen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser der til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud og gnr 408/2 Myrer i øst og sør. I nord-øst grenser den mot gnr 835/2 Eikeberg østre. I nord og vest grenser den mot gnr 836/1 Knapstad vestre. Garden ligger i slakt sør-østlig hellende terreng. Gårdstunet ligger 120 meter over havet.[[Fil:Østengens grenser 1809.jpeg\|miniatyr\|Østengens grenser 1809.jpeg]]
	==Etablering og forklaringer på gårdsnavnet==		==Etablering og forklaringer på gårdsnavnet==
	Gården ble i 1809 etablert som et enkesete og ligger øst for gården Vestre Knapstad på et område som trolig var ei eng.<ref>~~Kåre~~ Hoel, Bustadnavn Østfold/Hobøl		Gården ble i 1809 etablert som et enkesete og ligger øst for gården Vestre Knapstad på et område som trolig var ei eng.<ref>Hoel, Kåre. ''Bustadnavn i Østfold. 1 : Hobøl''. Utg. Solum. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048\|side=61}}.</ref> Navnet ble på bygselsedellen til Vestre Knapstad og kårboligrettighetene skrevet som Øst-Engen.

	~~https://www~~.nb.no~~/items/038db5c0f13e21f51261bcedab0447fe?page~~=61</ref> Navnet ble på bygselsedellen til Vestre Knapstad og kårboligrettighetene skrevet som Øst-Engen.

	Skyld 1838: I et skriv fra prestebolet gikk det fram at John Jacobsen brukte 1/4 av gården og betalte skyld 2 1/2 lpd havremel.		Skyld 1838: I et skriv fra prestebolet gikk det fram at John Jacobsen brukte 1/4 av gården og betalte skyld 2 1/2 lpd havremel.

Gunnar A. Hjorthaug: Lenke

2024-12-16T14:44:52Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 14:44
Linje 54:		Linje 54:
	1942: Johanneshøi, gnr 36/31, ble solgt til Sigvart J. Ruud. Solveig og Arne Helgestad bygde her i 1962.		1942: Johanneshøi, gnr 36/31, ble solgt til Sigvart J. Ruud. Solveig og Arne Helgestad bygde her i 1962.

	1943 Østengen gårdstunet med påstående hus ble skilt ut ved en skylddeling 30. januar 1943. Den utskilte del fikk nytt gnr. 36/32 . To måneder etter 28. mars 1943 solgte Engebret Tronstad denne eiendommen til Einar Solberg. (pb11A-329)		1943 Østengen gårdstunet med påstående hus ble skilt ut ved en skylddeling 30. januar 1943. Den utskilte del fikk nytt gnr. 36/32 . To måneder etter 28. mars 1943 solgte Engebret Tronstad denne eiendommen til Einar Solberg. (pb11A-329)<ref>1943 Skyldeling og salg av gårdstunet Østengen nytt gnr.36/32

			https://media.digitalarkivet.no/view/28440/39</ref>

	1944: Frydenborg, gnr 36/33, ble solgt til Ruth Myrvoll. Lyngås, gnr 36/34, ble solgt til Ruth Myrvoll.		1944: Frydenborg, gnr 36/33, ble solgt til Ruth Myrvoll. Lyngås, gnr 36/34, ble solgt til Ruth Myrvoll.

Gunnar A. Hjorthaug: Liten tydeliggjøring av skylddeing i 1943

2024-12-16T14:33:56Z

Liten tydeliggjøring av skylddeing i 1943

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 14:33
Linje 49:		Linje 49:
	1913: Skylddeling til Norges Statsbaner 11. november gjaldt opparbeidet stasjonstomt som var inngjerdet. Innbefattet den sydlige delen av stasjonsområdet hvor det lå en utedo og en veksel med vedspor mot sørvest, grinda i syd/vest og grunnen med stasjonsbrønnen og forbi tomta til Innkjøpslaget som kom i 1921. nr 10. Skyld 3 øre av boets skyld 2 mark og 10 øre. Resten av stasjonstomta nordover kom fra Vestre Knapstad. se nr 9. (pb24-208)		1913: Skylddeling til Norges Statsbaner 11. november gjaldt opparbeidet stasjonstomt som var inngjerdet. Innbefattet den sydlige delen av stasjonsområdet hvor det lå en utedo og en veksel med vedspor mot sørvest, grinda i syd/vest og grunnen med stasjonsbrønnen og forbi tomta til Innkjøpslaget som kom i 1921. nr 10. Skyld 3 øre av boets skyld 2 mark og 10 øre. Resten av stasjonstomta nordover kom fra Vestre Knapstad. se nr 9. (pb24-208)

	=== Solhaug - tomt til landhandel og villaer ===		=== Solhaug - tomt til landhandel, gårdstunet og villaer ===
	1924: Utskillelse av tomt Solhaug, gnr 36/18. Augusta Knapstad solgte til Alfred Holmen for kr 5000. Eiendommen ble siden solgt videre til brødrene Tørnby og igjen til Lothar Belck-Olsen (pb29-182/199).		1924: Utskillelse av tomt Solhaug, gnr 36/18. Augusta Knapstad solgte til Alfred Holmen for kr 5000. Eiendommen ble siden solgt videre til brødrene Tørnby og igjen til Lothar Belck-Olsen (pb29-182/199).

	1942: Johanneshøi, gnr 36/31, ble solgt til Sigvart J. Ruud. Solveig og Arne Helgestad bygde her i 1962. ~~Østengen, gnr 36/32, ble samme år solgt til Einar Solberg.~~		1942: Johanneshøi, gnr 36/31, ble solgt til Sigvart J. Ruud. Solveig og Arne Helgestad bygde her i 1962.

	~~1944: Frydenborg, gnr 36/33,~~ ble ~~solgt til Ruth Myrvoll~~. ~~Lyngås,~~ gnr 36/~~34, ble solgt til Ruth Myrvoll~~. ~~Østvang, gnr 36/35, ble solgt til Torbjørn Hauger~~. ~~Østheim, gnr 36/36, ble solgt~~ til ~~Torbjørn Hauger~~.		1943 Østengen gårdstunet med påstående hus ble skilt ut ved en skylddeling 30. januar 1943. Den utskilte del fikk nytt gnr. 36/32 . To måneder etter 28. mars 1943 solgte Engebret Tronstad denne eiendommen til Einar Solberg. (pb11A-329)

	1950: Østli, gnr 36/39, ble solgt til Hjørdis (Solberg) og Ingvald Walle. Gnr 36/44 Ingrid (Solberg) og Trygve Belck-Olsen.		1944: Frydenborg, gnr 36/33, ble solgt til Ruth Myrvoll. Lyngås, gnr 36/34, ble solgt til Ruth Myrvoll.

			Østvang, gnr 36/35, ble solgt til Torbjørn Hauger.

			Østheim, gnr 36/36, ble solgt til Torbjørn Hauger.

			1950: Østli, gnr 36/39, ble solgt til Hjørdis (Solberg) og Ingvald Walle.

			Gnr 36/44 Ingrid (Solberg) og Trygve Belck-Olsen.

			I 1981 var det kun et restareale igjen av Østengen36/2 ette mange delinger. Dette ble da slått sammen med 36/1
	==Jord, skog og husdyr==		==Jord, skog og husdyr==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Føderåd|» til «[[føderåd|»

2024-09-20T08:03:35Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Føderåd|» til «[[føderåd|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 08:03
Linje 144:		Linje 144:
	Gården oppsto trolig som et bruk i 1809. Oppsitteren på Knapstad, Svend Mickelsen, og hustru Christense Christophersdatter hadde [[Leksikon:Bygsel\|bygselsrett]] på livstid til Knapstad. Dette fikk de i 1789 av sogneprest Preus. Etter 20 års forpaktning døde Svend i 1809. Hustruen, Christense Christophersdatter, fikk da ordnet det slik at sognepresten, Abildgaard, godkjente at hun overlot sin bygselsrett til broren, dragonen Johannes Christophersen. Han og hans hustru fikk da bygselsbrev på Knapstad for livstid hvis ikke gården ble uttatt til «EmbedsmandsBoelig». Da måtte de godvillig fravike gården.		Gården oppsto trolig som et bruk i 1809. Oppsitteren på Knapstad, Svend Mickelsen, og hustru Christense Christophersdatter hadde [[Leksikon:Bygsel\|bygselsrett]] på livstid til Knapstad. Dette fikk de i 1789 av sogneprest Preus. Etter 20 års forpaktning døde Svend i 1809. Hustruen, Christense Christophersdatter, fikk da ordnet det slik at sognepresten, Abildgaard, godkjente at hun overlot sin bygselsrett til broren, dragonen Johannes Christophersen. Han og hans hustru fikk da bygselsbrev på Knapstad for livstid hvis ikke gården ble uttatt til «EmbedsmandsBoelig». Da måtte de godvillig fravike gården.

	Christense Christophersdatter fikk samtidig av presten en avtale om å bo på gårdens eiendom, kalt Enkestykket eller Øst-Engen, som enkesete med rett til å få sette opp våningshus og låve. Christenses [[~~Leksikon:Føderåd~~\|føderådskontrakt]] og brorens bygselsrett på livstid til Knapstad, ble tinglyst i samme dokument.		Christense Christophersdatter fikk samtidig av presten en avtale om å bo på gårdens eiendom, kalt Enkestykket eller Øst-Engen, som enkesete med rett til å få sette opp våningshus og låve. Christenses [[føderåd\|føderådskontrakt]] og brorens bygselsrett på livstid til Knapstad, ble tinglyst i samme dokument.

	For Christense gjaldt at broren, til hennes underhold skulle oppføre et våningshus og avlingshus til henne, og dessuten pløye og innhøste jordveien på Øst-Eng årlig. Dog skulle hun selv skaffe såkorn. Broren skulle kjøre hjem nødvendig brenselsved til henne, samt skaffe henne skyss til kirken og til kvernmølla når hun måtte forlange det.		For Christense gjaldt at broren, til hennes underhold skulle oppføre et våningshus og avlingshus til henne, og dessuten pløye og innhøste jordveien på Øst-Eng årlig. Dog skulle hun selv skaffe såkorn. Broren skulle kjøre hjem nødvendig brenselsved til henne, samt skaffe henne skyss til kirken og til kvernmølla når hun måtte forlange det.

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 09:09

2024-04-29T09:09:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 09:09
Linje 212:		Linje 212:
	'''1889-1911:''' '''Anne Sofie Hansdatter''' (1821-1911), enken etter Engebret, satt igjen med Knapstad og Østengen etter at mannen døde.		'''1889-1911:''' '''Anne Sofie Hansdatter''' (1821-1911), enken etter Engebret, satt igjen med Knapstad og Østengen etter at mannen døde.

	1890: Da Thorkild, mannen til Anne Karoline Andersdatter, døde, måtte enken ordne opp med eiendommene Knapstadnesset og Bowim. Hun solgte 21. august 1890 Bowim gård, som nå hadde fått gnr 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre, til O. Holmsen for kr 11750,- . Knapstadnæsset ble solgt til Maren Helgesen ved at hun overtok Thorkilds gjeldsforpliktelser med en vekselsobligasjon på kr 800 til en Ole Moen. Skjøtepapirene for Knapstadnæsset ble ordnet og gikk da direkte fra Ingebret Johansen sin ektefelle Anne Sofie Hansdatter og barna. Med på eiendommen var en «paastaaende ladebygning med overige tilleggende herligheter».<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080701220270\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 17, 1888-1893, s. 269}}</ref>[[Fil:Anne Sofie Hansdtr med sine døtre på Knapstad ca 1896.jpeg\|miniatyr\|Fra venstre sitter enke og gårdeier på Knapstad vestre og Østengen, Anne Sofie Hansdtr, og datteren Thea Engebretsdatter. Bak fra venstre de to andre døtrene: Sørine Mathea Engebretsdtr og Karen Augusta Engebretsdtr.]]1890: Maren Helgesen fikk slik dette året kjøpt eiendommen 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr i følge tinglysningsdokumentene. (pb17-268)<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080729090152\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 125}}</ref> Etter 1875 hvor Susanne Svendsdatter døde på Østengen kjenner vi ikke til hvem som bodde på på gården i de nærmeste 35 årene. Folketellingene for årene 1875, 1892, 1900, 1910 viser ingen bosatt på Østengen. Småbruket hadde tidlig fra 1809 blitt kalt et enkesete. På Knapstad het det i alle disse årene at enken etter Engebret Johannessen, Anna Sofie Hansdtr, var boende i Drengestuen. Kanskje ble både enkesetet Østengen og bryggerhuset på gården brukt som drengestue og forpakterbolig? I 1910-folketellingen står det skrevet at Østengen ble brukt sammen med 36/1. Først fra 1911 er det dokumentert at Østengen både var brukt og aktivt bosatt.		1890: Da Thorkild, mannen til Anne Karoline Andersdatter, døde, måtte enken ordne opp med eiendommene Knapstadnesset og Bowim. Hun solgte 21. august 1890 Bowim gård, som nå hadde fått gnr 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre, til O. Holmsen for kr 11750,- . Knapstadnæsset ble solgt til Maren Helgesen ved at hun overtok Thorkilds gjeldsforpliktelser med en vekselsobligasjon på kr 800 til en Ole Moen. Skjøtepapirene for Knapstadnæsset ble ordnet og gikk da direkte fra Ingebret Johansen sin ektefelle Anne Sofie Hansdatter og barna. Med på eiendommen var en «paastaaende ladebygning med overige tilleggende herligheter».<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080701220270\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 17, 1888-1893, s. 269}}</ref>[[Fil:Anne Sofie Hansdtr med sine døtre på Knapstad ca 1896.jpeg\|miniatyr\|Fra venstre sitter enke og gårdeier på Knapstad vestre og Østengen, Anne Sofie Hansdtr, og datteren Thea Engebretsdatter. Bak fra venstre de to andre døtrene: Sørine Mathea Engebretsdtr og Karen Augusta Engebretsdtr.]]1890: Maren Helgesen fikk slik dette året kjøpt eiendommen 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr i følge tinglysningsdokumentene. (pb17-268)<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080729090152\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 125}}</ref> Etter 1875 hvor Susanne Svendsdatter døde på Østengen kjenner vi ikke til hvem som bodde på på gården i de nærmeste 35 årene. Folketellingene for årene 1875, 1892, 1900, 1910 viser ingen bosatt på Østengen. Småbruket hadde tidlig fra 1809 blitt kalt et enkesete. På Knapstad het det i alle disse årene at enken etter Engebret Johannessen, Anna Sofie Hansdtr, var boende i Drengestuen. Kanskje ble både enkesetet Østengen og bryggerhuset på gården brukt som [[drengestue]] og forpakterbolig? I 1910-folketellingen står det skrevet at Østengen ble brukt sammen med 36/1. Først fra 1911 er det dokumentert at Østengen både var brukt og aktivt bosatt.

	1896 solgte Anne Sofie Hansdatter Knapstad vestre til datteren Thea Engebretsdatter. Østengen Knapstad 52 b ble fortsatt stående på enken Anne Sofie Hansdatter.		1896 solgte Anne Sofie Hansdatter Knapstad vestre til datteren Thea Engebretsdatter. Østengen Knapstad 52 b ble fortsatt stående på enken Anne Sofie Hansdatter.

Gunnar A. Hjorthaug: Rettet navnet Vestre Knapstad med himmeretningen først.

2024-03-15T20:54:51Z

Rettet navnet Vestre Knapstad med himmeretningen først.

Vis endringer

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn fotnoter og fjernet Kilder

2024-03-15T20:43:20Z

Satt inn fotnoter og fjernet Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2024 kl. 20:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Østengen ca 1956.jpg\|miniatyr\|Våningshuset på Østengen ca 1956]]		[[Fil:Østengen ca 1956.jpg\|miniatyr\|Våningshuset på Østengen ca 1956]]
	'''[[Østengen (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen]]''' (gnr 36/2) var et gårdsbruk i [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]], tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]] kommune. Gården ble i 1842 utskilt fra [[Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Knapstad gård]]. Bruket ble først kalt for enkesetet, så Knapstad Østengen, Knapstad østre og i den seinere tid er den blitt hetende Østengen. Hovedgården Knapstad har trolig vært kirkegods alt fra 1400-tallet, men gården er mye eldre. I 1842 fikk [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Knapstad ~~vestre~~]] sin forpakter kjøpe sin gårdpart og fikk kongelig skjøte på den. Østengen gård fortsatte å være kirkegods frem til 1876, da forpakterens hustru, som hadde bygselsrett på gården på livstid, døde. Eieren av [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] fikk da kjøpt kirkegodset Østengen og fikk kongelig skjøte på denne gårdparten også.		'''[[Østengen (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen]]''' (gnr 36/2) var et gårdsbruk i [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]], tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]] kommune. Gården ble i 1842 utskilt fra [[Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Knapstad gård]]. Bruket ble først kalt for enkesetet, så Knapstad Østengen, Knapstad østre og i den seinere tid er den blitt hetende Østengen. Hovedgården Knapstad har trolig vært kirkegods alt fra 1400-tallet, men gården er mye eldre. I 1842 fikk [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] sin forpakter kjøpe sin gårdpart og fikk kongelig skjøte på den. Østengen gård fortsatte å være kirkegods frem til 1876, da forpakterens hustru, som hadde bygselsrett på gården på livstid, døde. Eieren av [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] fikk da kjøpt kirkegodset Østengen og fikk kongelig skjøte på denne gårdparten også.

	Østengen har felles historikk med hovedbølet fram til 1842. Under følger gårdshistorien til den utskilte Østengen for tiden etter 1842.		Østengen har felles historikk med hovedbølet fram til 1842. Under følger gårdshistorien til den utskilte Østengen for tiden etter 1842.
Linje 13:		Linje 13:
	Knapstad Østengen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser der til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud og gnr 408/2 Myrer i øst og sør. I nord-øst grenser den mot gnr 835/2 Eikeberg østre. I nord og vest grenser den mot gnr 836/1 Knapstad vestre. Garden ligger i slakt sør-østlig hellende terreng. Gårdstunet ligger 120 meter over havet.[[Fil:Østengens grenser 1809.jpeg\|miniatyr\|Østengens grenser 1809.jpeg]]		Knapstad Østengen ligger ved kommunegrensa til gamle [[Spydeberg kommune]] og grenser der til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud og gnr 408/2 Myrer i øst og sør. I nord-øst grenser den mot gnr 835/2 Eikeberg østre. I nord og vest grenser den mot gnr 836/1 Knapstad vestre. Garden ligger i slakt sør-østlig hellende terreng. Gårdstunet ligger 120 meter over havet.[[Fil:Østengens grenser 1809.jpeg\|miniatyr\|Østengens grenser 1809.jpeg]]
	==Etablering og forklaringer på gårdsnavnet==		==Etablering og forklaringer på gårdsnavnet==
	Gården ble i 1809 etablert som et enkesete og ligger øst for gården Knapstad vestre på et område som trolig var ei eng. Navnet ble på bygselsedellen til Knapstad vestre og kårboligrettighetene skrevet som Øst-Engen.		Gården ble i 1809 etablert som et enkesete og ligger øst for gården Knapstad vestre på et område som trolig var ei eng.<ref>Kåre Hoel, Bustadnavn Østfold/Hobøl

			https://www.nb.no/items/038db5c0f13e21f51261bcedab0447fe?page=61</ref> Navnet ble på bygselsedellen til Knapstad vestre og kårboligrettighetene skrevet som Øst-Engen.

	Skyld 1838: I et skriv fra prestebolet gikk det fram at John Jacobsen brukte 1/4 av gården og betalte skyld 2 1/2 lpd havremel.		Skyld 1838: I et skriv fra prestebolet gikk det fram at John Jacobsen brukte 1/4 av gården og betalte skyld 2 1/2 lpd havremel.
Linje 176:		Linje 178:
	1875 Susanne Svendsdtr forpaktet gården frem til hun døde som enke dette året. Hun var da 79 år gammel. Med henne gikk bygselsavtalen ut for Østengen.		1875 Susanne Svendsdtr forpaktet gården frem til hun døde som enke dette året. Hun var da 79 år gammel. Med henne gikk bygselsavtalen ut for Østengen.

	1875: Folketellingen som var i desember sier: «Knapstad østre- ubeboet for tiden, men har været brugt og beboet i 1875»		1875: Folketellingen som var i desember sier: «Knapstad østre- ubeboet for tiden, men har været brugt og beboet i 1875»<ref>1875 Folketelingen

			https://media.digitalarkivet.no/view/52028/581</ref>

	'''1876-1888:''' '''Engebret Johannesen Knapstad''' (1819- 1888) fikk kongelig skjøte og kjøpt Knapstad-Østengen. «Kjøbet af den Haabelske Sognepæstbenificerende Gaardspart Knapstad Østengen matrikkel gammelt 52 nyt 45, lnr 52b, gml. skyld 2 1/2 lpd. tg, ny skyld 3 ort 17 sh»., kausjonist var Peder Hansen Engen(hans svoger); Kjøpesum etter auksjonsbud 1320 spdr hvorav 330 Spd kontant.. Jordavgift er 5 skpr 2 2/3 fdkr bygg etter kapitaltakst, samt 2 1/2 lpd. havremel in natura som tilsier ca 1/4 av Knapstad gård sin tidligere størrelse med skyld 10 lpd. (Pb 14-503.)<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080630201081\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 14, 1870-1877, s. 503}}</ref>		'''1876-1888:''' '''Engebret Johannesen Knapstad''' (1819- 1888) fikk kongelig skjøte og kjøpt Knapstad-Østengen. «Kjøbet af den Haabelske Sognepæstbenificerende Gaardspart Knapstad Østengen matrikkel gammelt 52 nyt 45, lnr 52b, gml. skyld 2 1/2 lpd. tg, ny skyld 3 ort 17 sh»., kausjonist var Peder Hansen Engen(hans svoger); Kjøpesum etter auksjonsbud 1320 spdr hvorav 330 Spd kontant.. Jordavgift er 5 skpr 2 2/3 fdkr bygg etter kapitaltakst, samt 2 1/2 lpd. havremel in natura som tilsier ca 1/4 av Knapstad gård sin tidligere størrelse med skyld 10 lpd. (Pb 14-503.)<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080630201081\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 14, 1870-1877, s. 503}}</ref>
Linje 226:		Linje 230:
	1914: Skjøteoverdragelsen fra Augusta Knapstad til Norges statsbaner skjedde 3 februar uten vederlag. (pb24-261) Verdien av tomteområdet ble satt til 300 kr.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080701250878\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 nr 35}}</ref>		1914: Skjøteoverdragelsen fra Augusta Knapstad til Norges statsbaner skjedde 3 februar uten vederlag. (pb24-261) Verdien av tomteområdet ble satt til 300 kr.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20080701250878\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 nr 35}}</ref>

	1920: Folketellingen dette året, som ble foretatt 1. desember, viser at det bodde en person på Østengen, og det var kun registrert et beboelsesrom og et kjøkken. Karen Augusta Engebretsdtr (1866-1942) var ugift småbruker og selveier. Ole Tronstad fortalte at sør for gårdstunet på Østengen var det en bygning der det kunne ha bodd noen arbeidsfolk på Østengen. Ved dette huset var det en havnehage og inngjerdet hestebeite. Havnehagen ble kalt for Hestehagen. Huset ble revet ca. 1942 og kjørt opp til Vøyen på Lyseren av Odd Svikebøl. Her ble dette en del av ei hytte som hans far, Ole Engebret Tronstad, og Asta Johanne Margrete Hoff fikk oppført.		1920: Folketellingen dette året, som ble foretatt 1. desember, viser at det bodde en person på Østengen, og det var kun registrert et beboelsesrom og et kjøkken<ref>Folketelling 1920

			https://media.digitalarkivet.no/view/73668/2456</ref>.

			Karen Augusta Engebretsdtr (1866-1942) var ugift småbruker og selveier. Ole Tronstad fortalte at sør for gårdstunet på Østengen var det en bygning der det kunne ha bodd noen arbeidsfolk på Østengen. Ved dette huset var det en havnehage og inngjerdet hestebeite. Havnehagen ble kalt for Hestehagen. Huset ble revet ca. 1942 og kjørt opp til Vøyen på Lyseren av Odd Svikebøl. Her ble dette en del av ei hytte som hans far, Ole Engebret Tronstad, og Asta Johanne Margrete Hoff fikk oppført.

	10 år etter overtakelsen hadde Augusta tatt tak i gårdstunets bygninger og fått oppført nye hus. Dette var sommeren 1921. Hun fikk 18. januar 1922 til et forsikringsmøte med [[Norges Brandkasse]] ved lensmann Agnalt og takstmennene Thv. Nilsen, O Brødholt og O Holmsen for å holde branntakstforretning for det nye våningshuset, som hun kunne fortelle at hun hadde oppført sommeren 1921. Resten av huset hadde Augusta assurert i det private selskapet Vesta, men nå ønsket hun også denne delen innlemmet i Norges Brandkasse. Vi forsøker å gjengi forsikringsrapporten slik vi kan tyde håndskriften og skriftsform i protokollen. Dette for å beskrive bygningene og måten branntaksten ble foretatt i samarbeid med eier og takstnemnda for 100 år siden.<blockquote>''«Lendsmanden i Hobøl Gjør vitterlig: Aar 1922 den 18. januar blev efter forlangende av Augiusta Knapstad en brandtakstforetning avholdt over hendes huse paa gaardsnr 36 bruksno 2 Knapstad i Hobøl tinglag. Foretningen bestyres av lendsmad Agnalt under medbetjening av de faste, tilsagdte og for edfæstede brandtakstmænd Thv. Nilsen. O Brødholt og O. Holmsen.		10 år etter overtakelsen hadde Augusta tatt tak i gårdstunets bygninger og fått oppført nye hus. Dette var sommeren 1921. Hun fikk 18. januar 1922 til et forsikringsmøte med [[Norges Brandkasse]] ved lensmann Agnalt og takstmennene Thv. Nilsen, O Brødholt og O Holmsen for å holde branntakstforretning for det nye våningshuset, som hun kunne fortelle at hun hadde oppført sommeren 1921. Resten av huset hadde Augusta assurert i det private selskapet Vesta, men nå ønsket hun også denne delen innlemmet i Norges Brandkasse. Vi forsøker å gjengi forsikringsrapporten slik vi kan tyde håndskriften og skriftsform i protokollen. Dette for å beskrive bygningene og måten branntaksten ble foretatt i samarbeid med eier og takstnemnda for 100 år siden.<blockquote>''«Lendsmanden i Hobøl Gjør vitterlig: Aar 1922 den 18. januar blev efter forlangende av Augiusta Knapstad en brandtakstforetning avholdt over hendes huse paa gaardsnr 36 bruksno 2 Knapstad i Hobøl tinglag. Foretningen bestyres av lendsmad Agnalt under medbetjening av de faste, tilsagdte og for edfæstede brandtakstmænd Thv. Nilsen. O Brødholt og O. Holmsen.
Linje 320:		Linje 328:
	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references />		<references />

	~~==Kilder og litteratur==~~

	*Artikkelforfatter: Gunnar Andreas Hjorthaug, Hobøl Historielag.
	*Hoel, Kåre. ''Bustadnavn i Østfold''. Utg. Solum. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048}}.
	*Folketellinger: 1865, 1900, 1920 [https://www.digitalarkivet.no/ft20110103320435 1875],[https://www.digitalarkivet.no/fs10761734221020 1920]
	*Forsikringsprotokoller
	*''Hobølboka''. Utg. Hobøl kommune. Bind 1. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071508248\|side=73}}.
	*Kirkebøker
	*[https://pettersen-dahl.no/Hoboel/Gaarder/Knapstad.html Knapstad] på Terje Pettersen-Dahls nettsted ''Genealogi - Person og gårdshistorie for Mosse-området.''
	*Krogh, Kristian: Upublisert notat. Hobøl Historielag.
	*{{digitalarkivet-skann\|as50000027300001\|Norges brannkasse, branntakster Hobøl, SAO/A-11363/F/Fa/L0002: Branntakstprotokoll, 1892-1921}}
	*Pantebøker
	*Skjøte på Østengen: {{digitalarkivet-skann\|tl20080729150321\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. X 2, 1733-1961, s. 48}}
	*Skjøte på Østengen: {{digitalarkivet-skann\|tl20080729090151\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 124.}}
	*Slektninger av familier med lokal tilknytning.
	[[Kategori:Indre Østfold kommune]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	[[Kategori:Hobøl]]		[[Kategori:Hobøl]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Knapstad]]		[[Kategori:Knapstad]]

Marianne Wiig på 1. mar. 2024 kl. 14:00

2024-03-01T14:00:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 14:00
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Østengen ca 1956.jpg\|miniatyr\|Våningshuset på Østengen ca 1956]]		[[Fil:Østengen ca 1956.jpg\|miniatyr\|Våningshuset på Østengen ca 1956]]
	'''[[Østengen ~~under Knapstad~~ (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen ~~under Knapstad~~]]''' (gnr 36/2) var et gårdsbruk i [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]], tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]] kommune. Gården ble i 1842 utskilt fra [[Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Knapstad gård]]. Bruket ble først kalt for enkesetet, så Knapstad Østengen, Knapstad østre og i den seinere tid er den blitt hetende Østengen. Hovedgården Knapstad har trolig vært kirkegods alt fra 1400-tallet, men gården er mye eldre. I 1842 fikk [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Knapstad vestre]] sin forpakter kjøpe sin gårdpart og fikk kongelig skjøte på den. Østengen gård fortsatte å være kirkegods frem til 1876, da forpakterens hustru, som hadde bygselsrett på gården på livstid, døde. Eieren av [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] fikk da kjøpt kirkegodset Østengen og fikk kongelig skjøte på denne gårdparten også.		'''[[Østengen (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen]]''' (gnr 36/2) var et gårdsbruk i [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]], tidligere [[Hobøl kommune\|Hobøl]] kommune. Gården ble i 1842 utskilt fra [[Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Knapstad gård]]. Bruket ble først kalt for enkesetet, så Knapstad Østengen, Knapstad østre og i den seinere tid er den blitt hetende Østengen. Hovedgården Knapstad har trolig vært kirkegods alt fra 1400-tallet, men gården er mye eldre. I 1842 fikk [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Knapstad vestre]] sin forpakter kjøpe sin gårdpart og fikk kongelig skjøte på den. Østengen gård fortsatte å være kirkegods frem til 1876, da forpakterens hustru, som hadde bygselsrett på gården på livstid, døde. Eieren av [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] fikk da kjøpt kirkegodset Østengen og fikk kongelig skjøte på denne gårdparten også.

	Østengen har felles historikk med hovedbølet fram til 1842. Under følger gårdshistorien til den utskilte Østengen for tiden etter 1842.		Østengen har felles historikk med hovedbølet fram til 1842. Under følger gårdshistorien til den utskilte Østengen for tiden etter 1842.

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Østengen under Knapstad (Hobøl gnr. 36/2) til Østengen (Hobøl gnr. 36/2)

2024-03-01T11:33:00Z

Marianne Wiig flyttet siden Østengen under Knapstad (Hobøl gnr. 36/2) til Østengen (Hobøl gnr. 36/2)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 11:33
(Ingen forskjell)

Gunnar A. Hjorthaug på 28. feb. 2024 kl. 18:05

2024-02-28T18:05:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2024 kl. 18:05
Linje 7:		Linje 7:

	* 1842: nr 52b		* 1842: nr 52b
	* 1876: gnr. 36/2 Østengen, som hadde vært ~~forpakningsgård~~ helt frem til dette året, ble nå solgt til Engebret Johannessen, eieren av gården Knapstad vestre.		* 1876: gnr. 36/2 Østengen, som hadde vært forpaktningsgård helt frem til dette året, ble nå solgt til Engebret Johannessen, eieren av gården Knapstad vestre.
	* [[Knapstadnæset under Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Knapstadnæset]], en tidligere husmannsplass, ble solgt i 1884 fra Østengen (gnr 36/3 og gnr 36/4).		* [[Knapstadnæset under Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Knapstadnæset]], en tidligere husmannsplass, ble solgt i 1884 fra Østengen (gnr 36/3 og gnr 36/4).

Linje 38:		Linje 38:

	=== Knapstadnæset ===		=== Knapstadnæset ===
	1878: Knapstad, lnr. 52, andel avgitt til jernbaneanlegg. Da jernbanen kom måtte alle gårdene langs linna måtte avgi tomt i ca. 10 meters bredde?. Knapstad ~~vestre~~ og Østengen måtte også avstå områder. Forhandlingene ble foretatt og resultatene tinglyst i 1878. Nederst på Østengen og på Knapstad vestre ble det på østsiden av jernbanelinja liggende et nes mellom jernbanelinja og grensebekken mot Egeberg.		1878: Knapstad, lnr. 52, andel avgitt til jernbaneanlegg. Da jernbanen kom måtte alle gårdene langs linna måtte avgi tomt i ca. 10 meters bredde? Vestre Knapstad og Østengen måtte også avstå områder. Forhandlingene ble foretatt og resultatene tinglyst i 1878. Nederst på Østengen og på Knapstad vestre ble det på østsiden av jernbanelinja liggende et nes mellom jernbanelinja og grensebekken mot Egeberg.

	1884: Torkild Gundersen fikk kjøpe en del av lnr. 52b Østengen - Knapstadnæset, skyldsetting av andel (Knapstadnesset) - skyldsatt for 2sh. Parsellen skulle hete Knapstadnæsset lnr. 52c. Gundersen fikk samtidig kjøpe en parsell av Knapstad vestre lnr. 52a. Dette skulle hete Knapstadnæsset lnr. 52d.		1884: Torkild Gundersen fikk kjøpe en del av lnr. 52b Østengen - Knapstadnæset, skyldsetting av andel (Knapstadnesset) - skyldsatt for 2sh. Parsellen skulle hete Knapstadnæsset lnr. 52c. Gundersen fikk samtidig kjøpe en parsell av Knapstad vestre lnr. 52a. Dette skulle hete Knapstadnæsset lnr. 52d.