Østensjø (gård) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Haakon Tveters verv */

2025-09-16T06:03:03Z

Haakon Tveters verv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2025 kl. 06:03
Linje 59:		Linje 59:

	===Haakon Tveters verv===		===Haakon Tveters verv===
	Tveters dyktighet og arbeidsevne ble snart tatt i anvendelse i det offentlige liv, og det er en imponerende rekke tillitsverv han skjøttet. I [[Akers Sparebank]]s direksjon var han uavbrutt i 28 år videre i direksjonen for [[Akers ~~Sogneselskap~~]], [[Selskabet for Norges Vel]] og redaktør av dets tidsskrift. Han redigerte også [[Morgenbladets Landbrugstidende]]. Han representerte Akershus på Stortinget 1889–1891 og var deretter statsrevisor. Fra 1881 til 1889 var han ordfører i Aker. I [[skolekommisjonen]] var han ekstra ivrig. Dette er altså bare et utvalg at de offentlige verv han besatte. Tveter ble beæret med [[Kongens Landbrugsmedalje]] i 1872, han ble Vasaridder i 1876, Olafsridder i 1904 og Dannebrogsridder i 1908. I perioder ble gården leiet bort for å gi tid til alle sine andre gjøremål.		Tveters dyktighet og arbeidsevne ble snart tatt i anvendelse i det offentlige liv, og det er en imponerende rekke tillitsverv han skjøttet. I [[Akers Sparebank]]s direksjon var han uavbrutt i 28 år videre i direksjonen for [[Akers sogneselskap]], [[Selskabet for Norges Vel]] og redaktør av dets tidsskrift. Han redigerte også [[Morgenbladets Landbrugstidende]]. Han representerte Akershus på Stortinget 1889–1891 og var deretter statsrevisor. Fra 1881 til 1889 var han ordfører i Aker. I [[skolekommisjonen]] var han ekstra ivrig. Dette er altså bare et utvalg at de offentlige verv han besatte. Tveter ble beæret med [[Kongens Landbrugsmedalje]] i 1872, han ble Vasaridder i 1876, Olafsridder i 1904 og Dannebrogsridder i 1908. I perioder ble gården leiet bort for å gi tid til alle sine andre gjøremål.

	===Dattersønnen solgte høy===		===Dattersønnen solgte høy===

PaulVIF på 16. sep. 2025 kl. 05:36

2025-09-16T05:36:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2025 kl. 05:36
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = Østensjø gård, Østensjøvannet.jpg		\| bilde = Østensjø gård, Østensjøvannet.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Østensjøgårdene med [[Østensjøvannet]] og [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]] bak.{{byline\|[[Bruker:Kjetil r\|Kjetil Ree]]\|2018}}		\| bildetekst = Østensjøgårdene med [[Østensjøvannet]] og [[Manglerud (strøk)\|Manglerud]] bak. [[Almedalen (Østensjø)\|Almedalen]] til høyre for gården mot [[Østensjøveien (Oslo)\|Østensjøveien]].{{byline\|[[Bruker:Kjetil r\|Kjetil Ree]]\|2018}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:16Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 84:		Linje 84:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
	* {{kulturminne\|91806}}		* {{kulturminne\|91806}}

Rool på 29. apr. 2024 kl. 12:46

2024-04-29T12:46:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 12:46
Linje 29:		Linje 29:
	Fra [[1651]] til [[1655]] drev oberbergheuptmann [[Kristoffer Mønnechen]] gården som da var knyttet til [[Nordre Skøyen hovedgård\|Nordre Skøyen gård]] (gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier). Omkring [[1712]] eide den berømte [[Anna Colbjørnsdatter]] gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn. Det finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold.		Fra [[1651]] til [[1655]] drev oberbergheuptmann [[Kristoffer Mønnechen]] gården som da var knyttet til [[Nordre Skøyen hovedgård\|Nordre Skøyen gård]] (gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier). Omkring [[1712]] eide den berømte [[Anna Colbjørnsdatter]] gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn. Det finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold.

	Hele gården brant ned i [[1755]] og i [[1761]] ble den delt i søndre og nordre gård. '''[NB! Det står ~~helt øverst og~~ tre avsnitt over at gården ble delt i 1656. Hva er rett?]''' I den gule [[drengestue]]n var det fremdeles noen vinduer med eldgammelt grønt glass.		Hele gården brant ned i [[1755]] og i [[1761]] ble den delt i søndre og nordre gård. '''[NB! Det står tre avsnitt over at gården ble delt i 1656, men øverst og her står 1700-tallet. Hva er rett?]''' I den gule [[drengestue]]n var det fremdeles noen vinduer med eldgammelt grønt glass.

	==Halvor Tveter==		==Halvor Tveter==

Rool på 29. apr. 2024 kl. 12:44

2024-04-29T12:44:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 12:44
Linje 29:		Linje 29:
	Fra [[1651]] til [[1655]] drev oberbergheuptmann [[Kristoffer Mønnechen]] gården som da var knyttet til [[Nordre Skøyen hovedgård\|Nordre Skøyen gård]] (gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier). Omkring [[1712]] eide den berømte [[Anna Colbjørnsdatter]] gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn. Det finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold.		Fra [[1651]] til [[1655]] drev oberbergheuptmann [[Kristoffer Mønnechen]] gården som da var knyttet til [[Nordre Skøyen hovedgård\|Nordre Skøyen gård]] (gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier). Omkring [[1712]] eide den berømte [[Anna Colbjørnsdatter]] gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn. Det finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold.

	Hele gården brant ned i [[1755]] og i [[1761]] ble den delt i søndre og nordre gård. '''[NB! Det står tre avsnitt over at gården ble delt i 1656. Hva er rett?]''' I den gule [[drengestue]]n var det fremdeles noen vinduer med eldgammelt grønt glass.		Hele gården brant ned i [[1755]] og i [[1761]] ble den delt i søndre og nordre gård. '''[NB! Det står helt øverst og tre avsnitt over at gården ble delt i 1656. Hva er rett?]''' I den gule [[drengestue]]n var det fremdeles noen vinduer med eldgammelt grønt glass.

	==Halvor Tveter==		==Halvor Tveter==

Rool: Uklarhet i avsnittet "kjente eiere". Se merknad.

2024-04-29T12:42:48Z

Uklarhet i avsnittet "kjente eiere". Se merknad.

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 08:48

2024-04-29T08:48:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:48
Linje 29:		Linje 29:
	Fra [[1651]] til [[1655]] drev (gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier) oberbergheuptmann [[Kristoffer Mønnechen]] gården som da var knyttet til [[Nordre Skøyen hovedgård\|Nordre Skøyen gård]]. Omkring [[1712]] eide den berømte [[Anna Colbjørnsdatter]] gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn, det finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold.		Fra [[1651]] til [[1655]] drev (gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier) oberbergheuptmann [[Kristoffer Mønnechen]] gården som da var knyttet til [[Nordre Skøyen hovedgård\|Nordre Skøyen gård]]. Omkring [[1712]] eide den berømte [[Anna Colbjørnsdatter]] gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn, det finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold.

	Hele gården brente ned i [[1755]] og i [[1761]] ble gården delt i søndre og nordre gård. I den gule ~~drengestuen~~ var det fremdeles noen vinduer med eldgammelt grønt glass.		Hele gården brente ned i [[1755]] og i [[1761]] ble gården delt i søndre og nordre gård. I den gule [[drengestue]]n var det fremdeles noen vinduer med eldgammelt grønt glass.

	==Halvor Tveter==		==Halvor Tveter==

Kallrustad: korr.

2023-10-09T06:30:30Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2023 kl. 06:30
Linje 53:		Linje 53:

	===Bygdøy kongsgård, kuer og melkevogn===		===Bygdøy kongsgård, kuer og melkevogn===
	Bare 23 år gammel ble han forvalter på ”Ladegaardsøens Hovedgaard”, som han drev opp til et mønsterbruk. Det var her han fikk henledet oppmerksomheten på telemarkskuene, på samme tid som han fremholdt smålenskuenes ~~betyding~~ for slettebygdene.		Bare 23 år gammel ble han forvalter på ”Ladegaardsøens Hovedgaard”, som han drev opp til et mønsterbruk. Det var her han fikk henledet oppmerksomheten på telemarkskuene, på samme tid som han fremholdt smålenskuenes betydning for slettebygdene.
	Halvor Tveters voldsomme arbeidsiver og initiativ var gått i arv til sønnen, Haakon. En morsom ting er at melkevognen er Haakon Tveters oppfinnelse under kongsgårdsperioden. Man hadde begynt med å levere nysilt melk til kunder i byen, og den lukkede melkevognen så dagens lys. Da Carl XV fikk se den, besluttet kongen å innføre den på sine eiendommer ved Stockholm. Tveters stolte samling kuer måtte også utføres til Sverige.		Halvor Tveters voldsomme arbeidsiver og initiativ var gått i arv til sønnen, Haakon. En morsom ting er at melkevognen er Haakon Tveters oppfinnelse under kongsgårdsperioden. Man hadde begynt med å levere nysilt melk til kunder i byen, og den lukkede melkevognen så dagens lys. Da Carl XV fikk se den, besluttet kongen å innføre den på sine eiendommer ved Stockholm. Tveters stolte samling kuer måtte også utføres til Sverige.

Rool på 4. jun. 2023 kl. 23:32

2023-06-04T23:32:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 23:32
Linje 64:		Linje 64:
	Etter Haakon Tveters død i 1930, drev hans dattersønn, [[Haakon Smith]] jordveien i mange år. På Søndre Østensjø var fjøs med plass til 50 kuer, men driften ble nedlagt under første verdenskrig men man avlet høy til salg. Haakon Smith kjørte høy til byen i nesten 40 år, han selv leverte oftest direkte til kunder mens gårdskaren sto ofte på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorvet]] hvor bøndene helt til høsten 1940 solgte fôr. I Østensjøveien mellom Brynseng og Helsfyr var det en fjøsholder som hadde 30 – 40 kuer, men ingen jordvei. Han kjøpte mye høy fra Østensjø. Til gjengjeld ble kugjødsel fra dette fjøset kjørt til Østensjø så jordveien der ble holdt i hevd.		Etter Haakon Tveters død i 1930, drev hans dattersønn, [[Haakon Smith]] jordveien i mange år. På Søndre Østensjø var fjøs med plass til 50 kuer, men driften ble nedlagt under første verdenskrig men man avlet høy til salg. Haakon Smith kjørte høy til byen i nesten 40 år, han selv leverte oftest direkte til kunder mens gårdskaren sto ofte på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorvet]] hvor bøndene helt til høsten 1940 solgte fôr. I Østensjøveien mellom Brynseng og Helsfyr var det en fjøsholder som hadde 30 – 40 kuer, men ingen jordvei. Han kjøpte mye høy fra Østensjø. Til gjengjeld ble kugjødsel fra dette fjøset kjørt til Østensjø så jordveien der ble holdt i hevd.

	Mange høylass fra gården gikk til [[Oslo renholdsverk]]s stall i Konows gate som var Norges største stall. Høy ble også levert til dyrehospitalet [[Cheval]] i Vika. Haakon Smith kjørte også høy til [[Bjerke Travbane]] helt til 1960-årene. Mange historier kunne fortelles om høykjøringen, som da høylasset veltet utover Østensjøbakken eller da hesteskoen satte seg fast i trikkeskinnen.		Mange høylass fra gården gikk til [[Oslo renholdsverk]]s stall i [[Konows gate]] som var Norges største stall. Høy ble også levert til dyrehospitalet [[Cheval]] i Vika. Haakon Smith kjørte også høy til [[Bjerke Travbane]] helt til 1960-årene. Mange historier kunne fortelles om høykjøringen, som da høylasset veltet utover Østensjøbakken eller da hesteskoen satte seg fast i trikkeskinnen.
	Gården er nå solgt ut av Tveter-slekten.		Gården er nå solgt ut av Tveter-slekten.

PaulVIF: /* Etter andre verdenskrig */

2023-06-04T16:16:53Z

Etter andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 16:16
Linje 70:		Linje 70:
	Etter [[andre verdenskrig]] presset byen seg på Østensjø. På starten av 1950-tallet ble de deler av gården som lå opp mot [[Bøler]] solgt, og området ble bygget ut. I [[1959]] ble enda en del av gården solgt til Oslo kommune, en eiendom som ble brukt til bebyggelsen i [[Eterveien]].		Etter [[andre verdenskrig]] presset byen seg på Østensjø. På starten av 1950-tallet ble de deler av gården som lå opp mot [[Bøler]] solgt, og området ble bygget ut. I [[1959]] ble enda en del av gården solgt til Oslo kommune, en eiendom som ble brukt til bebyggelsen i [[Eterveien]].

	[[Eterjordet\|Eterjordet parsellhage]] ble anlagt på deler av jordene opp mot der hvor [[Den norske Eterfabrikk]] lå 1900 til 2012.		[[Eterjordet\|Eterjordet parsellhage]] ble anlagt i 1980 på deler av jordene opp mot der hvor [[Den norske Eterfabrikk]] lå 1900 til 2012.

	==Kilder==		==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 12:42
Linje 21:		Linje 21:
	Ribbungehøvdingen [[Audun Austansjor]] som nevnes i [[Håkon Håkonsson]]s saga var sannsynligvis fra Østensjø gård. I sagaen fortelles det at Audun og hans menn trakk skipene opp til [[Øyeren]] og derfra rodde til [[Mjøsa]], det var i [[1222]]. Ved Ikornaholmen kom det til et stort slag mellom ribbungene og birkebeinerne. Audun Austansjor, to sveithøvdinger og om lag 200 av Auduns menn falt i striden.		Ribbungehøvdingen [[Audun Austansjor]] som nevnes i [[Håkon Håkonsson]]s saga var sannsynligvis fra Østensjø gård. I sagaen fortelles det at Audun og hans menn trakk skipene opp til [[Øyeren]] og derfra rodde til [[Mjøsa]], det var i [[1222]]. Ved Ikornaholmen kom det til et stort slag mellom ribbungene og birkebeinerne. Audun Austansjor, to sveithøvdinger og om lag 200 av Auduns menn falt i striden.

	Audun var en mektig person, noe som tyder på at Østensjø gård var en storgård i [[middelalderen]]. En eller annen gang i løpet av [[1300-tallet]] kom Østensjø gård i kirkens eie. I [[Biskop Eysteins jordebok]] oppgis Østensjø ~~stil~~ å være [[Leksikon:Bispegods\|bispegods]].		Audun var en mektig person, noe som tyder på at Østensjø gård var en storgård i [[middelalderen]]. En eller annen gang i løpet av [[1300-tallet]] kom Østensjø gård i kirkens eie. I [[Biskop Eysteins jordebok]] oppgis Østensjø å være [[Leksikon:Bispegods\|bispegods]].

	Etter [[reformasjonen]] kom gården på kongens eie, noe den var frem til [[1660]]. I [[1656]] ble gården delt i to, Nordre Østensjø og Søndre Østensjø. De to gårdene hadde til sammen 5 hester, 13 kyr og 7 sauer. De fem hestene antyder at de hørte en del skog til gården.		Etter [[reformasjonen]] kom gården i kongens eie, noe den var frem til [[1660]]. I [[1656]] ble gården delt i to, Nordre Østensjø og Søndre Østensjø. De to gårdene hadde til sammen 5 hester, 13 kyr og 7 sauer. De fem hestene antyder at de hørte en del skog til gården.

	Oslos borgermester, [[Niels Toller den eldre]] med konen [[Karen Lucht]] er også blant dem som har hatt sitt sete på Østensjø. Familien Tveter har med stolthet kunne vise en praktfull jernbeslått kiste som bærer årstallet 1623 og med initialene NT og KL.		Oslos borgermester, [[Niels Toller den eldre]] med konen [[Karen Lucht]] er også blant dem som har hatt sitt sete på Østensjø. Familien Tveter har med stolthet kunne vise en praktfull jernbeslått kiste som bærer årstallet 1623 og med initialene NT og KL.

	Fra [[1651]] til [[1655]] drev ~~(gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier)~~ oberbergheuptmann [[Kristoffer Mønnechen]] gården som da var knyttet til [[Nordre Skøyen hovedgård\|Nordre Skøyen gård]]. Omkring [[1712]] eide den berømte [[Anna Colbjørnsdatter]] gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn~~, det~~ finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold.		Fra [[1651]] til [[1655]] drev oberbergheuptmann [[Kristoffer Mønnechen]] gården som da var knyttet til [[Nordre Skøyen hovedgård\|Nordre Skøyen gård]] (gården var under kronen til 1663, så han var vel ikke eier). Omkring [[1712]] eide den berømte [[Anna Colbjørnsdatter]] gården, men hun bodde ikke her. I 1718 overdro hun gården til sin bror Jacob Colbjørnssøn. Det finnes fremdeles et skjøte fra denne tid i god behold.

	Hele gården ~~brente~~ ned i [[1755]] og i [[1761]] ble ~~gården~~ delt i søndre og nordre gård. I den gule [[drengestue]]n var det fremdeles noen vinduer med eldgammelt grønt glass.		Hele gården brant ned i [[1755]] og i [[1761]] ble den delt i søndre og nordre gård. '''[NB! Det står tre avsnitt over at gården ble delt i 1656. Hva er rett?]''' I den gule [[drengestue]]n var det fremdeles noen vinduer med eldgammelt grønt glass.

	==Halvor Tveter==		==Halvor Tveter==
Linje 35:		Linje 35:
	I [[1837]] kom Søndre Østensjø på Tveter-familiens hender. og fikk med en gang bruk for sin store arbeidskraft. Først bygget Halvor Tveter nytt våningshus, og den gamle bygningen er midtpartiet i nåværende bryggerhusbygning. Han brøt ny jord, drenerte gammel jord, forbedret uthusene og anla have der han plantet trær. I 1845 var tiden moden for utvidelser. I april 1868 kjøpte han endelig den Nordre Østensjø.		I [[1837]] kom Søndre Østensjø på Tveter-familiens hender. og fikk med en gang bruk for sin store arbeidskraft. Først bygget Halvor Tveter nytt våningshus, og den gamle bygningen er midtpartiet i nåværende bryggerhusbygning. Han brøt ny jord, drenerte gammel jord, forbedret uthusene og anla have der han plantet trær. I 1845 var tiden moden for utvidelser. I april 1868 kjøpte han endelig den Nordre Østensjø.

	Tveters ry som fremragende landbruksmann steg for hvert år. I [[1853]] anskaffet han seg en stasjonær [[dampmaskin]] som ble brukt til tresking og ~~hakkelseskjæring~~. Han fikk også kjøpt en kjele for dampkoking av kreaturfôr, som på dette tidspunkt, 1850-årene, ble sterkt anbefalt. Tveter var blant de første i Norge som dyrket turnips i større kvanta. Rotfruktene vakte oppsikt på utstillinger og i [[1862]] fikk han gullmedalje for turnips ved The ''Royal Horticultural Societys'' utstilling i ''London''.Flere unge gårdbrukere valfartet til Østensjø få å få sin praktiske landbruksutdannelse ~~på Østensjø~~.		Tveters ry som fremragende landbruksmann steg for hvert år. I [[1853]] anskaffet han seg en stasjonær dampmaskin som ble brukt til tresking og hakkelskjæring. Han fikk også kjøpt en kjele for dampkoking av kreaturfôr, som på dette tidspunkt, 1850-årene, ble sterkt anbefalt. Tveter var blant de første i Norge som dyrket turnips i større kvanta. Rotfruktene vakte oppsikt på utstillinger og i [[1862]] fikk han gullmedalje for turnips ved The ''Royal Horticultural Societys'' utstilling i ''London''. Flere unge gårdbrukere valfartet til Østensjø få å få sin praktiske landbruksutdannelse der.

	Halvor Tveter var meget benyttet i kommunale og andre offentlige gjøremål. I kommunen satt han blant annet i fattigkommisjonen og var ~~forlikelseskommisær~~. Han var medlem av bygningskommisjonen for [[Østre Akers Kirke]], som ble bygget fra [[1857]], og en ~~komitè~~ for Oppførelse av ~~Kapell~~ for Østre Aker (nå [[Nordstrands kirke]]).		Halvor Tveter var meget benyttet i kommunale og andre offentlige gjøremål. I kommunen satt han blant annet i fattigkommisjonen og var forlikskommisær. Han var medlem av bygningskommisjonen for [[Østre Akers Kirke]] som ble bygget fra [[1857]], og en komité for Oppførelse av kapell for Østre Aker (nå [[Nordstrands kirke]]).

	===Polskpas og spritfabrikk===		===Polskpas og spritfabrikk===
	Tveter satt i anleggskomiteen for bygging av [[Østensjøveien (Oslo)\|Østensjøveien]] fra [[Bryn]] til [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]. Bygdevittigheten ~~kalte~~ veien for «Polskpasveien» fordi dens vesentligste nytte besto av at de gode venner og naboer, [[Hans Woxen]] på [[Manglerud (gård i Oslo)\|Manglerud]], [[O.F. Wold]] på [[Nordre Skøyen hovedgård\|Skøien]], [[B.A. Knudsen]] på [[Hellerud nordre (Oslo)\|Hellerud]] og Halvor Tveter på Østensjø kunne komme sammen og spille [[Polskpas]], et meget alminnelig spill på den tiden.		Tveter satt i anleggskomiteen for bygging av [[Østensjøveien (Oslo)\|Østensjøveien]] fra [[Bryn]] til [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]]. Bygdevittigheten kaltes veien for «Polskpasveien» fordi dens vesentligste nytte besto av at de gode venner og naboer, [[Hans Woxen]] på [[Manglerud (gård i Oslo)\|Manglerud]], [[O.F. Wold]] på [[Nordre Skøyen hovedgård\|Skøien]], [[B.A. Knudsen]] på [[Hellerud nordre (Oslo)\|Hellerud]] og Halvor Tveter på Østensjø kunne komme sammen og spille [[Polskpas]], et meget alminnelig spill på den tiden.

	Dette naboskapet medførte imidlertid også et mindre heldig fortagende: Opprettelse av et brennevinsbrenneri på Bryn omkring 1860. Dette gikk nemlig stadig med tap og Tveter måtte visstnok for sine aksjer punge ut med ~~3-4~~.000 Spd. Dette ergret selvfølgelig den ellers så forsiktige og økonomiske mann.		Dette naboskapet medførte imidlertid også et mindre heldig fortagende: Opprettelse av et brennevinsbrenneri på Bryn omkring 1860. Dette gikk nemlig stadig med tap og Tveter måtte visstnok for sine aksjer punge ut med 3–4.000 Spd. Dette ergret selvfølgelig den ellers så forsiktige og økonomiske mann.

	===Mor Tveter===		===Mor Tveter===
Linje 50:		Linje 50:

	==Haakon Tveter==		==Haakon Tveter==
	[[Haakon Tveter (1844–1930)\|Haakon Tveter]] er født på Østensjø 2. januar 1844. Han tok reallinjen på [[Nissens latin- og realskole]], deretter ble det et par år med gårdsarbeide hjemme på Østensjø under farens kyndige og praktiske veiledning. 1863 kom han så inn på [[Ås høiere Landbrugsskole]]. Han gikk ut herfra som nr. 1 med hovedkarakter udmerker godt (1,38). I de følgende to årene var han hjemme på Østensjø som lærer for elever som søkte utdannelse i landbruk hos hans far.		[[Haakon Tveter (1844–1930)\|Haakon Tveter]] var født på Østensjø 2. januar 1844. Han tok reallinjen på [[Nissens latin- og realskole]], deretter ble det et par år med gårdsarbeide hjemme på Østensjø under farens kyndige og praktiske veiledning. 1863 kom han så inn på [[Ås høiere Landbrugsskole]]. Han gikk ut herfra som nr. 1 med hovedkarakter udmerker godt (1,38). I de følgende to årene var han hjemme på Østensjø som lærer for elever som søkte utdannelse i landbruk hos hans far.

	===Bygdøy kongsgård, kuer og melkevogn===		===Bygdøy kongsgård, kuer og melkevogn===
Linje 59:		Linje 59:

	===Haakon Tveters verv===		===Haakon Tveters verv===
	Tveters dyktighet og arbeidsevne ble snart tatt i anvendelse i det offentlige liv, og det er en imponerende rekke tillitsverv han skjøttet. I [[Akers Sparebank]]s direksjon var han uavbrutt i 28 år videre i direksjonen for [[Akers Sogneselskap]], [[Selskabet for Norges Vel]] og redaktør av dets tidsskrift. Han redigerte også [[Morgenbladets Landbrugstidende]]. Han representerte Akershus på Stortinget ~~1889-1891~~ og var deretter statsrevisor. Fra 1881 til 1889 var han ordfører i Aker. I [[skolekommisjonen]] var han ekstra ivrig. Dette er altså bare et utvalg at de offentlige verv han besatte. Tveter ble beæret med [[Kongens Landbrugsmedalje]] i 1872, han ble Vasaridder i 1876, Olafsridder i 1904 og Dannebrogsridder i 1908. I perioder ble gården leiet bort for å gi tid til alle sine andre gjøremål.		Tveters dyktighet og arbeidsevne ble snart tatt i anvendelse i det offentlige liv, og det er en imponerende rekke tillitsverv han skjøttet. I [[Akers Sparebank]]s direksjon var han uavbrutt i 28 år videre i direksjonen for [[Akers Sogneselskap]], [[Selskabet for Norges Vel]] og redaktør av dets tidsskrift. Han redigerte også [[Morgenbladets Landbrugstidende]]. Han representerte Akershus på Stortinget 1889–1891 og var deretter statsrevisor. Fra 1881 til 1889 var han ordfører i Aker. I [[skolekommisjonen]] var han ekstra ivrig. Dette er altså bare et utvalg at de offentlige verv han besatte. Tveter ble beæret med [[Kongens Landbrugsmedalje]] i 1872, han ble Vasaridder i 1876, Olafsridder i 1904 og Dannebrogsridder i 1908. I perioder ble gården leiet bort for å gi tid til alle sine andre gjøremål.

	===Dattersønnen solgte høy===		===Dattersønnen solgte høy===
	Etter Haakon Tveters død i 1930, drev hans dattersønn, [[Haakon Smith]] jordveien i mange år. På Søndre Østensjø var fjøs med plass til 50 kuer, men driften ble nedlagt under første verdenskrig men man avlet høy til salg. Haakon Smith kjørte høy til byen i nesten 40 år, han selv leverte oftest direkte til kunder mens gårdskaren sto ofte på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorvet]] hvor bøndene helt til høsten 1940 solgte fôr. I Østensjøveien mellom Brynseng og Helsfyr var det en fjøsholder som hadde ~~30 – 40~~ kuer, men ingen jordvei. Han kjøpte mye høy fra Østensjø. Til gjengjeld ble kugjødsel fra dette fjøset kjørt til Østensjø så jordveien der ble holdt i hevd.		Etter Haakon Tveters død i 1930, drev hans dattersønn, [[Haakon Smith]] jordveien i mange år. På Søndre Østensjø var fjøs med plass til 50 kuer, men driften ble nedlagt under første verdenskrig men man avlet høy til salg. Haakon Smith kjørte høy til byen i nesten 40 år, han selv leverte oftest direkte til kunder mens gårdskaren sto ofte på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorvet]] hvor bøndene helt til høsten 1940 solgte fôr. I Østensjøveien mellom Brynseng og Helsfyr var det en fjøsholder som hadde 30–40 kuer, men ingen jordvei. Han kjøpte mye høy fra Østensjø. Til gjengjeld ble kugjødsel fra dette fjøset kjørt til Østensjø så jordveien der ble holdt i hevd.

	Mange høylass fra gården gikk til [[Oslo renholdsverk]]s stall i [[Konows gate]] som var Norges største stall. Høy ble også levert til dyrehospitalet [[Cheval]] i Vika. Haakon Smith kjørte også høy til [[Bjerke Travbane]] helt til 1960-årene. Mange historier kunne fortelles om høykjøringen, som da høylasset veltet utover Østensjøbakken eller da hesteskoen satte seg fast i trikkeskinnen.		Mange høylass fra gården gikk til [[Oslo renholdsverk]]s stall i [[Konows gate]] som var Norges største stall. Høy ble også levert til dyrehospitalet [[Cheval]] i Vika. Haakon Smith kjørte også høy til [[Bjerke Travbane]] helt til 1960-årene. Mange historier kunne fortelles om høykjøringen, som da høylasset veltet utover Østensjøbakken eller da hesteskoen satte seg fast i trikkeskinnen.