Østerland og Malmø not laksefiskeri - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:50:27Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:50
Linje 30:		Linje 30:
	I seinmiddelalderen hadde flere store gårder nå overtatt mange av fiskepartene på Østerland. Mot slutten av 1600 tallet var oppdelingen så innviklet, at eierne måtte ha lokale representanter som tok vare på deres interesser.		I seinmiddelalderen hadde flere store gårder nå overtatt mange av fiskepartene på Østerland. Mot slutten av 1600 tallet var oppdelingen så innviklet, at eierne måtte ha lokale representanter som tok vare på deres interesser.

	Dette medførte at eiere som bodde langt vekke solgte nå sine parter til folk som bodde i nærheten og som kunne dette fiske. Bønder fra Berge, Ime, Holum, Sandnes, Sodeland, Stusvik og Byborgere kjøpte seg nå inn. Men det var også slik at mange bønder satte sine lakserettigheter i pant til Byborgene, og som de senere ikke klarte å innløse, med det resultat at lakserettigheter forsvant ut av gårdene. En av de meste kjente Byborgerne var Tørris Christensen Nedenes, "Laksekongen" og "Kongen av Mandal". Tørris var født 10.mai 1664 på Nedenes Kongsgård i Arendal. I 1684 blir han gift med Karen Mortensdatter Als fra Bodene i Mandal. Karen var datter av Morten Als og Cathrina Geertsdatter. Tørris bodde på Østre Berge i sin ungdom, der var han plassert hos Oluf Lauritzen Berge (1605-1681) for å lære handel og forretningsskikk.		Dette medførte at eiere som bodde langt vekke solgte nå sine parter til folk som bodde i nærheten og som kunne dette fiske. Bønder fra Berge, Ime, Holum, Sandnes, Sodeland, Stusvik og Byborgere kjøpte seg nå inn. Men det var også slik at mange bønder satte sine lakserettigheter i pant til Byborgene, og som de senere ikke klarte å innløse, med det resultat at lakserettigheter forsvant ut av gårdene. En av de meste kjente Byborgerne var Tørris Christensen Nedenes, "Laksekongen" og "Kongen av Mandal". Tørris var født 10. mai 1664 på Nedenes Kongsgård i Arendal. I 1684 blir han gift med Karen Mortensdatter Als fra Bodene i Mandal. Karen var datter av Morten Als og Cathrina Geertsdatter. Tørris bodde på Østre Berge i sin ungdom, der var han plassert hos Oluf Lauritzen Berge (1605-1681) for å lære handel og forretningsskikk.

	Tørris Christensen Nedenes kjøpte Halshaug gård i 1702, samt gårder på Jåbekk, Ime og Skinsnes. Med disse gårdene fikk han lakserettigheter i elva og ved elvemunningen på Østerland. Tørris Christensen var dermed en stor eiendomseier både på østsiden og vestsiden av Mandalselva. Hus og bygninger som han hadde på Jåbekk brant dessverre ned i 1712. Han bodde ikke der fast, da han hadde hus i De Danske Bodene i Mandal og i Christiansand by. Tørris Christensen Nedenes døde i 1721.		Tørris Christensen Nedenes kjøpte Halshaug gård i 1702, samt gårder på Jåbekk, Ime og Skinsnes. Med disse gårdene fikk han lakserettigheter i elva og ved elvemunningen på Østerland. Tørris Christensen var dermed en stor eiendomseier både på østsiden og vestsiden av Mandalselva. Hus og bygninger som han hadde på Jåbekk brant dessverre ned i 1712. Han bodde ikke der fast, da han hadde hus i De Danske Bodene i Mandal og i Christiansand by. Tørris Christensen Nedenes døde i 1721.

Marianne Wiig på 12. jul. 2024 kl. 13:16

2024-07-12T13:16:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2024 kl. 13:16
Linje 249:		Linje 249:
	<references />		<references />

	== ~~Forfatter~~/kilder ==		== Forfattere/kilder ==

	*Hans Ihme og Ole Guttorm Ihme		*Hans Ihme og Ole Guttorm Ihme

Haihme: /* Fangstfortegnelser */

2024-07-09T08:18:20Z

Fangstfortegnelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2024 kl. 08:18
Linje 5:		Linje 5:
	[[Mandal]] ble ladested på 1800-tallet og fikk bystatus i 1921. I 1929 fikk ladestedet eget byvåpen: 3 lakser på blå bunn. Samme år satt seilskutekaptein og bonde [[Guttorm Olsen Ihme (1864–1949)]] på gården sin på Ime og oppsummerte dette årets laksefiske på Østerland, Berge not. I boken, som har opptegnelser siden 1842, skrev han for året 1929 inn 25 laks, 12 sveler, totalt 93 kg. Dette ble siste året han skrev inn i fortegnelsen. Bestefarens fortegnelse fra 1844 var langt mer imponerende: 9500 kg laks og sveler på Berge not alene.		[[Mandal]] ble ladested på 1800-tallet og fikk bystatus i 1921. I 1929 fikk ladestedet eget byvåpen: 3 lakser på blå bunn. Samme år satt seilskutekaptein og bonde [[Guttorm Olsen Ihme (1864–1949)]] på gården sin på Ime og oppsummerte dette årets laksefiske på Østerland, Berge not. I boken, som har opptegnelser siden 1842, skrev han for året 1929 inn 25 laks, 12 sveler, totalt 93 kg. Dette ble siste året han skrev inn i fortegnelsen. Bestefarens fortegnelse fra 1844 var langt mer imponerende: 9500 kg laks og sveler på Berge not alene.

	[[Guttorm Olsen Ihme (1864–1949)\|Anna Skjævesland Ihme (1902–1996)]] fortalt dette om sin far Guttorm:		[[Guttorm Olsen Ihme (1864–1949)\|Anna Skjævesland Ihme (1902–1996)]] har fortalt dette om sin far Guttorm:

	{{Sitat\|Far var veldig interessert i laksefiske. Laksefiske for han hadde sin storhetstid fra 1880 til 1910. Når de skulle ut til Østerland, så spaserte de fra Ime til Hollekleiva. Der lå notbåten som de rodde ut til Østerland med. Alle mennene hadde med seg hver sin notetine med mat. Det var stadig en liten kamp mellom mennene om hvem som hadde den beste og gjeveste notetinen med mat. Notetinen skulle vare i flere dager. De dro avsted søndag kveld, og kom tilbake på lørdag kveld kl.18:00, da var laksen fredet frem til mandag. Straks noten var satt, så kom notetinen frem, men det hendte ofte at de så vidt fikk begynt med å spise, før nota måtte trekkes igjen. Enkelte ganger måte de dra nota 30 ganger på et døgn. Det er ingen annen enn de som har sett eller tatt i den svære laksenota, som aner hvilken arbeidsytelse det var. Det ble også fisket om natten, da gikk en mann vakt, mens de andre sov til deres tørn kom, eller til et rungende "DRAAAA" kom fra vaktmannen. Da var det bare å komme seg opp og ut for å trekke nota.		{{Sitat\|Far var veldig interessert i laksefiske. Laksefiske for han hadde sin storhetstid fra 1880 til 1910. Når de skulle ut til Østerland, så spaserte de fra Ime til Hollekleiva. Der lå notbåten som de rodde ut til Østerland med. Alle mennene hadde med seg hver sin notetine med mat. Det var stadig en liten kamp mellom mennene om hvem som hadde den beste og gjeveste notetinen med mat. Notetinen skulle vare i flere dager. De dro avsted søndag kveld, og kom tilbake på lørdag kveld kl.18:00, da var laksen fredet frem til mandag. Straks noten var satt, så kom notetinen frem, men det hendte ofte at de så vidt fikk begynt med å spise, før nota måtte trekkes igjen. Enkelte ganger måte de dra nota 30 ganger på et døgn. Det er ingen annen enn de som har sett eller tatt i den svære laksenota, som aner hvilken arbeidsytelse det var. Det ble også fisket om natten, da gikk en mann vakt, mens de andre sov til deres tørn kom, eller til et rungende "DRAAAA" kom fra vaktmannen. Da var det bare å komme seg opp og ut for å trekke nota.

Haihme: /* Kilder */

2024-07-09T08:17:10Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2024 kl. 08:17
Linje 249:		Linje 249:
	<references />		<references />

	== ~~Kilder~~ ==		== Forfatter/kilder ==

	*Muntlige kilder		*Hans Ihme og Ole Guttorm Ihme
	**Hans Ihme
	**Ole Guttorm Ihme

	[[Kategori:Fiskeindustri]]		[[Kategori:Fiskeindustri]]

Marianne Wiig på 15. nov. 2023 kl. 15:37

2023-11-15T15:37:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 15:37
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding}}~~
	{{thumb\|Torkelsnot.jpg\|Laksefiskere ved Torkelsnot.}}		{{thumb\|Torkelsnot.jpg\|Laksefiskere ved Torkelsnot.}}
	'''[[Østerland og Malmø not laksefiskeri]]''' ligger ved utløpet av [[Mandalselva]]. Området er på ca. 21 mål og har gnr. 38/1 og 39/10. Laksefisket her har foregått der i flere hundre år. Eierne har vekslet med tidene: Kirken, Asdal-godset, byborgere og gårdeiere i Halse og Holum. De som i dag har rettighetene til Østerdal og Malmø not laksefiskeri, er etterkommere etter den siste gruppen.		'''[[Østerland og Malmø not laksefiskeri]]''' ligger ved utløpet av [[Mandalselva]]. Området er på ca. 21 mål og har gnr. 38/1 og 39/10. Laksefisket her har foregått der i flere hundre år. Eierne har vekslet med tidene: Kirken, Asdal-godset, byborgere og gårdeiere i Halse og Holum. De som i dag har rettighetene til Østerdal og Malmø not laksefiskeri, er etterkommere etter den siste gruppen.
Linje 246:		Linje 245:

	Velkommen hjem igjen, og måtte du nå din gyteplass i elva neste år ellers så havner du i den sorte gryta.		Velkommen hjem igjen, og måtte du nå din gyteplass i elva neste år ellers så havner du i den sorte gryta.

			== Fotnoter ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Marianne Wiig: mer red.

2023-11-15T15:36:31Z

mer red.

Vis endringer

Marianne Wiig på 14. nov. 2023 kl. 16:57

2023-11-14T16:57:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 16:57
Linje 33:		Linje 33:
	Dette medførte at eiere som bodde langt vekke solgte nå sine parter til folk som bodde i nærheten og som kunne dette fiske. Bønder fra Berge, Ime, Holum, Sandnes, Sodeland, Stusvik og Byborgere kjøpte seg nå inn. Men det var også slik at mange bønder satte sine lakserettigheter i pant til Byborgene, og som de senere ikke klarte å innløse, med det resultat at lakserettigheter forsvant ut av gårdene. En av de meste kjente Byborgerne var Tørris Christensen Nedenes, "Laksekongen" og "Kongen av Mandal". Tørris var født 10.mai 1664 på Nedenes Kongsgård i Arendal. I 1684 blir han gift med Karen Mortensdatter Als fra Bodene i Mandal. Karen var datter av Morten Als og Cathrina Geertsdatter. Tørris bodde på Østre Berge i sin ungdom, der var han plassert hos Oluf Lauritzen Berge (1605-1681) for å lære handel og forretningsskikk.		Dette medførte at eiere som bodde langt vekke solgte nå sine parter til folk som bodde i nærheten og som kunne dette fiske. Bønder fra Berge, Ime, Holum, Sandnes, Sodeland, Stusvik og Byborgere kjøpte seg nå inn. Men det var også slik at mange bønder satte sine lakserettigheter i pant til Byborgene, og som de senere ikke klarte å innløse, med det resultat at lakserettigheter forsvant ut av gårdene. En av de meste kjente Byborgerne var Tørris Christensen Nedenes, "Laksekongen" og "Kongen av Mandal". Tørris var født 10.mai 1664 på Nedenes Kongsgård i Arendal. I 1684 blir han gift med Karen Mortensdatter Als fra Bodene i Mandal. Karen var datter av Morten Als og Cathrina Geertsdatter. Tørris bodde på Østre Berge i sin ungdom, der var han plassert hos Oluf Lauritzen Berge (1605-1681) for å lære handel og forretningsskikk.

	Tørris Christensen Nedenes kjøpte Halshaug gård i 1702, samt gårder på Jåbekk, Ime og Skinsnes. Med disse gårdene fikk han lakserettigheter i elva og ved elvemunningen på Østerland. Tørris Christensen var dermed en stor eiendomseier både på østsiden og vestsiden av Mandalselva. Hus og bygninger som han hadde på Jåbekk brant dessverre ned i 1712. Han bodde ikke der fast, da han hadde hus i De Danske Bodene i Mandal og i Christiansand by. Tørris Christensen Nedenes døde i 1721.		Tørris Christensen Nedenes kjøpte Halshaug gård i 1702, samt gårder på Jåbekk, Ime og Skinsnes. Med disse gårdene fikk han lakserettigheter i elva og ved elvemunningen på Østerland. Tørris Christensen var dermed en stor eiendomseier både på østsiden og vestsiden av Mandalselva. Hus og bygninger som han hadde på Jåbekk brant dessverre ned i 1712. Han bodde ikke der fast, da han hadde hus i De Danske Bodene i Mandal og i Christiansand by. Tørris Christensen Nedenes døde i 1721.

	=== Notlag fra slutten av 1700-tallet ===		=== Notlag fra slutten av 1700-tallet ===
Linje 106:		Linje 106:
	Den fjerde desember 1970 var det årsmøte i Østerland Laksefiskeri på Bondeheimen i Mandal. Arne Manneråk var formann i styret det året. Der ble det opplyst at fire av fiskeriene - Nua, Bakme, Svege og Ystenot - var bortleid denne sommeren. På årsmøtet året etter i 1971, var det flere saker som bekymrer styret i Østerland Laksefiskeri. De vedtok å sende en protest mot den planlagte utvidelsen av slippen på Kirkeodden. Styret var av den oppfatning at innsnevringen av elveløpet ville forandre strømforholdene og ødelegge for fiskeriet på Svege Not.		Den fjerde desember 1970 var det årsmøte i Østerland Laksefiskeri på Bondeheimen i Mandal. Arne Manneråk var formann i styret det året. Der ble det opplyst at fire av fiskeriene - Nua, Bakme, Svege og Ystenot - var bortleid denne sommeren. På årsmøtet året etter i 1971, var det flere saker som bekymrer styret i Østerland Laksefiskeri. De vedtok å sende en protest mot den planlagte utvidelsen av slippen på Kirkeodden. Styret var av den oppfatning at innsnevringen av elveløpet ville forandre strømforholdene og ødelegge for fiskeriet på Svege Not.

	Fra gammelt av var Kirkeodden også en av plassene hvor nota ble tatt inn på land for tørking. På eldre bilder kan en se at det er montert en stor garnvinne på Kirkeodden. Navnet Kirkeodden kommer av at innbyggere fra Halse fortøyet sine båter der når det var kirkegang.		Fra gammelt av var Kirkeodden også en av plassene hvor nota ble tatt inn på land for tørking. På eldre bilder kan en se at det er montert en stor garnvinne på Kirkeodden. Navnet Kirkeodden kommer av at innbyggere fra Halse fortøyet sine båter der når det var kirkegang.

	Laksefiskeriet har rett til nottrekk fra området ved tidligere Garveribrygga på Malmø og langs elvekanten. Her var det nå interesse for å anlegge båtplasser. Det ble vedtatt å kontakte grunneiere og kommunen for å gjøre de oppmerksomme på disse rettighetene.		Laksefiskeriet har rett til nottrekk fra området ved tidligere Garveribrygga på Malmø og langs elvekanten. Her var det nå interesse for å anlegge båtplasser. Det ble vedtatt å kontakte grunneiere og kommunen for å gjøre de oppmerksomme på disse rettighetene.

Marianne Wiig på 14. nov. 2023 kl. 16:53

2023-11-14T16:53:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 16:53
Linje 217:		Linje 217:
	I 1996 blir laksestigene og buene på Nua og Ystenot gjenreist. Dette ble gjort i regi av Reidar Eeg som prosjektleder og Harald Arnt Jakobsen som dugnadsdeler. Byens næringsliv bidro med økonomisk støtte og utstyr, blandt annet Hans Christiansen v/Mandal Reberbane, Edmund Berthelsen v/Mandals Kokosveveri/Papirfabrikken og Mandal Slip & Mek.Verksted. De gamle kjellene stod der sannsynlig til midten av 30 årene.		I 1996 blir laksestigene og buene på Nua og Ystenot gjenreist. Dette ble gjort i regi av Reidar Eeg som prosjektleder og Harald Arnt Jakobsen som dugnadsdeler. Byens næringsliv bidro med økonomisk støtte og utstyr, blandt annet Hans Christiansen v/Mandal Reberbane, Edmund Berthelsen v/Mandals Kokosveveri/Papirfabrikken og Mandal Slip & Mek.Verksted. De gamle kjellene stod der sannsynlig til midten av 30 årene.

			== Kulturvernarbeid ==
	Mange bør nevnes for sitt arbeid med å bevare den gamle kyst og elvekulturen i Mandal. Uten forkleinelse av andre, så må vel Reidar Eeg, Lill Tony og Even Ramsvik hedres spesielt for deres årelange innsats ved elvemunningen. Uten deres innsats hadde mye av den kulturen vi ser på Østerlandet i dag gått tapt.		Mange bør nevnes for sitt arbeid med å bevare den gamle kyst og elvekulturen i Mandal. Uten forkleinelse av andre, så må vel Reidar Eeg, Lill Tony og Even Ramsvik hedres spesielt for deres årelange innsats ved elvemunningen. Uten deres innsats hadde mye av den kulturen vi ser på Østerlandet i dag gått tapt.

	Onsdag den 5. september 2001 åpnet daværende ordfører Kirsten H. Leschbrandt, "Tursti Østerland" : Kjære gode krefter. Samarbeidet mellom dugnadsgjeng, bidragsytere og prosjektansvarlig har muligjort åpningen av dette rekreasjonsområdet, slik at folk kan komme ut og bruke sansene sine på en inspirerende tur langs havet, referer Lindesnes Avis dagen etter. Listen over bidragsytere som har vært med på prosjektet er enorm.		Onsdag den 5. september 2001 åpnet daværende ordfører Kirsten H. Leschbrandt, "Tursti Østerland":

	~~Prosjektleder Lill Tony Ramvik takker i~~ en ~~annonse i~~ Lindesnes Avis ~~alle~~ som har vært med~~, og avlutter med: "Til slutt vil jeg ønske alle turgåere og fiskeentusiaster velkommen til en bedre tilrettelagt tursti i et nydelig naturområde"~~.		{{Sitat\|Kjære gode krefter. Samarbeidet mellom dugnadsgjeng, bidragsytere og prosjektansvarlig har muligjort åpningen av dette rekreasjonsområdet, slik at folk kan komme ut og bruke sansene sine på en inspirerende tur langs havet, referer Lindesnes Avis dagen etter. Listen over bidragsytere som har vært med på prosjektet er enorm.}}

	~~Vi blir med~~ Lill Tony Ramvik ~~på jomfruturen~~ i 2001:		Prosjektleder Lill Tony Ramvik takket i en annonse i Lindesnes Avis alle som hadde vært med, og avsluttet med: "Til slutt vil jeg ønske alle turgåere og fiskeentusiaster velkommen til en bedre tilrettelagt tursti i et nydelig naturområde". I 2001 fortalte hun fra jomfruturen:

	På fire plasser mellom Kirkeodden og Ulsvika har deler av dugnadsgjengen boltet steiner fast til langs elvestripen. Til sammen 300 meter med boltet kyststi er jobbet frem, og ved bratte steder langs stien er rekkverk sveiset sammen og satt opp. Dessuten har vi laget en ny trapp langs en glatt fjellside på Kirkeodden. Ved Suggevika var det i sin tid en grasslette hvor folk hadde picnik på søndagene. Her var det også tørkeplass for nota. Mange rodde ut hit og samlet seg til felles hygge. Turen ender på Ulsvika, et flott sted for bading og avkobling.		{{Sitat\|På fire plasser mellom Kirkeodden og Ulsvika har deler av dugnadsgjengen boltet steiner fast til langs elvestripen. Til sammen 300 meter med boltet kyststi er jobbet frem, og ved bratte steder langs stien er rekkverk sveiset sammen og satt opp. Dessuten har vi laget en ny trapp langs en glatt fjellside på Kirkeodden. Ved Suggevika var det i sin tid en grasslette hvor folk hadde picnik på søndagene. Her var det også tørkeplass for nota. Mange rodde ut hit og samlet seg til felles hygge. Turen ender på Ulsvika, et flott sted for bading og avkobling. }}

	I dag er det nye laksestammer i Mandalselva og laksen går opp elva som aldri før. Mandalselva Elveeierlag forvalter fisket i Mandalselva, og for 2019 ~~viser~~ fangst-statistikken at 2776 lakser er blitt fisket med en gjennomsnitt vekt på 2,89 kg. Av disse var 142 lakser over 7 kg.		I dag er det nye laksestammer i Mandalselva og laksen går opp elva som aldri før. Mandalselva Elveeierlag forvalter fisket i Mandalselva, og for 2019 viste fangst-statistikken at 2776 lakser er blitt fisket med en gjennomsnitt vekt på 2,89 kg. Av disse var 142 lakser over 7 kg. Hvorfor forsvant laksen nesten helt fra Mandalselva og hva sa ekspertene om utviklingen i laksefisket tidlig på 1900-tallet? Det har Ørnulf Haraldstad og Trygve Hesthagen skrevet om i Direktoratet for Naturforvaltning sin utredning 2003-5 (forkortet):

	Hvorfor forsvant laksen nesten helt fra Mandalselva og hva sa ekspertene om utviklingen i laksefisket tidlig på 1900-tallet?

	Det har Ørnulf Haraldstad og Trygve Hesthagen skrevet om i Direktoratet for Naturforvaltning sin utredning 2003-5 (~~Forkortet~~):

	I både 1914 og 1921 ble det rapportert om omfattende fiskedød i Mandalselva. Samtidig med avtakende fangster tidlig på 1900-tallet, rapporterte Fiskeriinspektøren om stor dødelighet av lakserogn i mange klekkerier på Sørlandet. I begynnelsen ble dårlig vanntilførsel gjennom vinteren, meget slamaktig vann og skader eller sykdom på rogna antydet som mulige årsaker til den store dødeligheten. I 1925 ble det tatt vannprøve fra ett av klekkeriene på Sørlandet, som viste pH 5,2 . Disse pH-målingene ble gjort etter forslag fra professor Knut Dahl, som hadde mistanke om at lakseyngelen døde fordi vannet var for surt. Dahl støttet seg til et nylig publisert engelsk arbeid som viste en sammenheng mellom lav pH og dødelighet hos aure. For å motvirke surheten anbefalte fiskerisekretær Sunde å enten blande lut i klekkerivannet eller la det komme i kontakt med kalkstein. Allerede høsten 1925 ble de første avsyringsforsøkene foretatt i to klekkerier på Sørlandet, der filterkarene ble fylt med knust kalkstein. Dette gjaldt klekkeriene ved Vikeland og Kristiansand. Tiltaket var vellykket idet pH økte fra 5,0-5,3 i råvannet til 6,0-7,2 etter behandlingen''.'' Forsøk viste at nærmere 90% av laksyngelen overlevde i vannet som ble filtrert gjennom kalkstein, mot bare 20-30 % i råvannet. Mer vitenskapelige forsøk dokumenterte også at dødeligheten blant lakseyngelen i klekkerier på Sørlandet skyldtes lav pH.		I både 1914 og 1921 ble det rapportert om omfattende fiskedød i Mandalselva. Samtidig med avtakende fangster tidlig på 1900-tallet, rapporterte Fiskeriinspektøren om stor dødelighet av lakserogn i mange klekkerier på Sørlandet. I begynnelsen ble dårlig vanntilførsel gjennom vinteren, meget slamaktig vann og skader eller sykdom på rogna antydet som mulige årsaker til den store dødeligheten. I 1925 ble det tatt vannprøve fra ett av klekkeriene på Sørlandet, som viste pH 5,2 . Disse pH-målingene ble gjort etter forslag fra professor Knut Dahl, som hadde mistanke om at lakseyngelen døde fordi vannet var for surt. Dahl støttet seg til et nylig publisert engelsk arbeid som viste en sammenheng mellom lav pH og dødelighet hos aure. For å motvirke surheten anbefalte fiskerisekretær Sunde å enten blande lut i klekkerivannet eller la det komme i kontakt med kalkstein. Allerede høsten 1925 ble de første avsyringsforsøkene foretatt i to klekkerier på Sørlandet, der filterkarene ble fylt med knust kalkstein. Dette gjaldt klekkeriene ved Vikeland og Kristiansand. Tiltaket var vellykket idet pH økte fra 5,0-5,3 i råvannet til 6,0-7,2 etter behandlingen''.'' Forsøk viste at nærmere 90% av laksyngelen overlevde i vannet som ble filtrert gjennom kalkstein, mot bare 20-30 % i råvannet. Mer vitenskapelige forsøk dokumenterte også at dødeligheten blant lakseyngelen i klekkerier på Sørlandet skyldtes lav pH.
Linje 245:		Linje 242:
	Mandalselva er det nest største vassdraget på Sørlandet og har en lakseførende strekning på 48 km. Det beregnede årlige behov for kalk ble satt til 13000 tonn.		Mandalselva er det nest største vassdraget på Sørlandet og har en lakseførende strekning på 48 km. Det beregnede årlige behov for kalk ble satt til 13000 tonn.

	Den16.juni 1997 er en stor dag for Mandalselva Elveeigarlag og for alle som har kjempet for å få laksen tilbake i elva. Den dagen åpnet Fylkesmannen Oluf Skarpenes kalkdoseringsanlegget i Bjelland.		== Mandalselva Elveeigarlag ==
			Den16. juni 1997 er en stor dag for Mandalselva Elveeigarlag og for alle som har kjempet for å få laksen tilbake i elva. Den dagen åpnet Fylkesmannen Oluf Skarpenes kalkdoseringsanlegget i Bjelland.

	Mange ildsjeler burde ha vært nevnt, men Trygve Sandnes fra Sandnes på Ime må fremheves spesielt. I flere tiår var Trygve Sandnes pådriver for å få laksen tilbake i større omfang i Mandalselva.		Mange ildsjeler burde ha vært nevnt, men Trygve Sandnes fra Sandnes på Ime må fremheves spesielt. I flere tiår var Trygve Sandnes pådriver for å få laksen tilbake i større omfang i Mandalselva.
Linje 255:		Linje 253:
	I 2006 var det første året Kjelldagen gjenoppstod i nyere tid, den gamle tradisjonen med å gjøre klar til årets laksefiske på Østerland den første lørdagen etter 17.mai. Denne tradisjonen hadde da ligget død siden tidlig på 50 tallet.		I 2006 var det første året Kjelldagen gjenoppstod i nyere tid, den gamle tradisjonen med å gjøre klar til årets laksefiske på Østerland den første lørdagen etter 17.mai. Denne tradisjonen hadde da ligget død siden tidlig på 50 tallet.

	Her blir gode laksehistorier fortalt med historisk foredrag om laksefisket i Mandalselva og ved Østerland. De som ønsker kan delta på dugnad og strandrydding, og det blir senere servert nykokt villaks og kaffe. Barn kan regne med saft, boller og is. Kjelldagen er et samarbeidsprosjekt mellom Østerland fiskerier, Mandal Historielag, Holum Historielag, Mandal Byselskap, Mandal Kystlag og Friluftsrådet for Lindesnesregionen.		Her blir gode laksehistorier fortalt med historisk foredrag om laksefisket i Mandalselva og ved Østerland. De som ønsker kan delta på dugnad og strandrydding, og det blir senere servert nykokt villaks og kaffe. Barn kan regne med saft, boller og is. Kjelldagen er et samarbeidsprosjekt mellom Østerland fiskerier, Mandal Historielag, Holum Historielag, Mandal Byselskap, Mandal Kystlag og Friluftsrådet for Lindesnesregionen.

	Takket være innsats fra mange, så er laksen altså tilbake i elva. Kristian Sandnes fra Sandnes gård har hele sitt liv vært levende interessert i laksefisket og har i mange år vært leder av Delområde 1 i Mandalselva Elveeierlag, som Østerland Laksefiskeri er en del av. I 2002 kunne Kristian Sandnes og ildsjel Rolf Paulsen kunngjøre at gamle kulturhistoriske fiskemetoder nå kunne tas i bruk igjen. Det er over 30 år siden de ble fisket med kastenot på Sandnes. Det var i år 2000 at Mandalselva Elveierlag søkte Fylkesmannen i Vest-Agder og Direktoratet for Naturforvaltning om tillatelse til å drive et kulturhistorisk notfiske på flatelva. Dispensasjon for fangst av 300 kg laks er blitt gitt, og årlig fiskes det nå med varierende hell med nota. Dette fisket er veldig populært både blant rettighetshavere og tilskuere. Notfisket drives vanligvis en dag i uka fra Sandnes Gård og på noe ulike plasser i nærheten		Takket være innsats fra mange, så er laksen altså tilbake i elva. Kristian Sandnes fra Sandnes gård har hele sitt liv vært levende interessert i laksefisket og har i mange år vært leder av Delområde 1 i Mandalselva Elveeierlag, som Østerland Laksefiskeri er en del av. I 2002 kunne Kristian Sandnes og ildsjel Rolf Paulsen kunngjøre at gamle kulturhistoriske fiskemetoder nå kunne tas i bruk igjen. Det er over 30 år siden de ble fisket med kastenot på Sandnes. Det var i år 2000 at Mandalselva Elveierlag søkte Fylkesmannen i Vest-Agder og Direktoratet for Naturforvaltning om tillatelse til å drive et kulturhistorisk notfiske på flatelva. Dispensasjon for fangst av 300 kg laks er blitt gitt, og årlig fiskes det nå med varierende hell med nota. Dette fisket er veldig populært både blant rettighetshavere og tilskuere. Notfisket drives vanligvis en dag i uka fra Sandnes Gård og på noe ulike plasser i nærheten
Linje 261:		Linje 259:
	For alle med interesse for fiske og kulturhistorie, så åpnes denne sommer Norges største akvarium for nordatlantisk villaks i Laudal. Mandalselva Villakssenter drives av et selskap som eies av rettighetshavere til fisket i Mandalselva og andre interesserte i samarbeid med Agder Energi, kommunene i vassdraget og Mandalselva Elveeigarlag.		For alle med interesse for fiske og kulturhistorie, så åpnes denne sommer Norges største akvarium for nordatlantisk villaks i Laudal. Mandalselva Villakssenter drives av et selskap som eies av rettighetshavere til fisket i Mandalselva og andre interesserte i samarbeid med Agder Energi, kommunene i vassdraget og Mandalselva Elveeigarlag.

	Lodin Aukland skrev i Lindesnes Avis i 1994 : Mange vil nok i dag huske den diskusjonen som gikk om hva grunnen kunne være til at laksen så å si forsvant fra elva. Mange la skylden på utbyggingen i Åseral, Skjerka anlegget, og reguleringen av vannføringen. For den gang var det ingen som tenkte på at elva var i ferd med å bli forsuret, sur nedbør hadde ingen hørt om. Så fikk man da det paradoksale at da det ble slutt på laksefiskerne og deres familier fra England, sendte man i stedet sur nedbør innover Sørlandet. Men forbindelsen med England var på en måte den aller første spire til turisme i Mandalen. Nå fikk folk i dalen direkte inntekter av dette og opplevde ved selvsyn at det var noe som het ferie. Ett fullstendig ukjent begrep for folk langs elva for over hundre år siden.		Lodin Aukland skrev i Lindesnes Avis i 1994:

			{{Sitat\|Mange vil nok i dag huske den diskusjonen som gikk om hva grunnen kunne være til at laksen så å si forsvant fra elva. Mange la skylden på utbyggingen i Åseral, Skjerka anlegget, og reguleringen av vannføringen. For den gang var det ingen som tenkte på at elva var i ferd med å bli forsuret, sur nedbør hadde ingen hørt om. Så fikk man da det paradoksale at da det ble slutt på laksefiskerne og deres familier fra England, sendte man i stedet sur nedbør innover Sørlandet. Men forbindelsen med England var på en måte den aller første spire til turisme i Mandalen. Nå fikk folk i dalen direkte inntekter av dette og opplevde ved selvsyn at det var noe som het ferie. Ett fullstendig ukjent begrep for folk langs elva for over hundre år siden.}}

	Men tilbake til elvemunningen og Østerland Fiskeri, og la oss følge den lille laksesmolten på vei ut i den store verden.		Men tilbake til elvemunningen og Østerland Fiskeri, og la oss følge den lille laksesmolten på vei ut i den store verden.

Marianne Wiig: litt mer red

2023-11-14T16:46:01Z

litt mer red

Vis endringer

Marianne Wiig: påbegynt red. og formatering

2023-11-14T16:20:34Z

påbegynt red. og formatering

Vis endringer