Østerrike - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. apr. 2026 kl. 10:23

2026-04-09T10:23:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 10:23
Linje 24:		Linje 24:
	Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>		Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>

	Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968).		Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus (1872–1935)\|Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968).

	== Referanser ==		== Referanser ==

Leharu: Lagt til bilde

2025-01-13T00:07:12Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 00:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Beyer_22_Oesterrig_og_Ungarn.jpg\|Kart over dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn rundt år 1900. Kartet viser administrative grenser innad i keiserriket Østerrike, men ikke innad i kongedømmet Ungarn. Territoriet denne staten behersket rundt år 1900 er i dag fordelt på tretten forskjellige europeiske stater.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Beyer_22_Oesterrig_og_Ungarn.jpg\|Kart over dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn rundt år 1900. Kartet viser administrative grenser innad i keiserriket Østerrike, men ikke innad i kongedømmet Ungarn. Territoriet denne staten behersket rundt år 1900 er i dag fordelt på tretten forskjellige europeiske stater.}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Fernpass Tirol 000627.jpg\|Fernpass på veistrekningen mellom Füssen i Bayern og Reutte i Tyrol.\|Leif-Harald Ruud\|2000}}
	{{thumb\|Thomas Heftyes gate 21 Oslo 2013.jpg\|Østerrikes ambassade i [[Thomas Heftyes gate]] 21, Oslo. Ark: [[Christian Fürst]].\|[[Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb\|Thomas Heftyes gate 21 Oslo 2013.jpg\|Østerrikes ambassade i [[Thomas Heftyes gate]] 21, Oslo. Ark: [[Christian Fürst]].\|[[Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	{{thumb\|No-nb bldsa f5a001.jpg\|[[Fridtjof Nansen]] med bekjente i Mürzzuschlag, Steiermark, Østerrike.\|Franz Josef Böhm (1902)}}		{{thumb\|No-nb bldsa f5a001.jpg\|[[Fridtjof Nansen]] med bekjente i Mürzzuschlag, Steiermark, Østerrike.\|Franz Josef Böhm (1902)}}

Siri Iversen: /* Østerrike og Norge */ lenke

2024-08-07T14:22:06Z

Østerrike og Norge: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2024 kl. 14:22
Linje 19:		Linje 19:
	Norge og Østerrike har hatt diplomatiske forbindelser siden 1906. I mange år var Norge representert i Østerrike ved sideakkreditering fra ambassaden i Berlin, senere fra ambassadene i Praha og Bern, men i 1960 opprettet Norge ambassade i Wien. Norge er i dag representert med ambassade og generalkonsulat i Wien og honorære konsulat i Salzburg, Graz, Bregenz og Innsbruck, mens Østerrike er representert med ambassade i [[Oslo]]. Det er relativt få østerrikske firmaer representert i Norge og vice versa, men enkelte norske firmaer til stede i Østerrike er: Norske Skog, Norsk Hydro, [[Tomra Systems\|Tomra]], Orkla, TINE, Sunpor og Varner-gruppen.		Norge og Østerrike har hatt diplomatiske forbindelser siden 1906. I mange år var Norge representert i Østerrike ved sideakkreditering fra ambassaden i Berlin, senere fra ambassadene i Praha og Bern, men i 1960 opprettet Norge ambassade i Wien. Norge er i dag representert med ambassade og generalkonsulat i Wien og honorære konsulat i Salzburg, Graz, Bregenz og Innsbruck, mens Østerrike er representert med ambassade i [[Oslo]]. Det er relativt få østerrikske firmaer representert i Norge og vice versa, men enkelte norske firmaer til stede i Østerrike er: Norske Skog, Norsk Hydro, [[Tomra Systems\|Tomra]], Orkla, TINE, Sunpor og Varner-gruppen.

	Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-lenke\|Ludwig Wittgenstein\|nb}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.		Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen [[Ludwig Wittgenstein]] hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-lenke\|Ludwig Wittgenstein\|nb}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.

	Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>		Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>

Cnyborg på 26. apr. 2024 kl. 11:16

2024-04-26T11:16:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:16
Linje 19:		Linje 19:
	Norge og Østerrike har hatt diplomatiske forbindelser siden 1906. I mange år var Norge representert i Østerrike ved sideakkreditering fra ambassaden i Berlin, senere fra ambassadene i Praha og Bern, men i 1960 opprettet Norge ambassade i Wien. Norge er i dag representert med ambassade og generalkonsulat i Wien og honorære konsulat i Salzburg, Graz, Bregenz og Innsbruck, mens Østerrike er representert med ambassade i [[Oslo]]. Det er relativt få østerrikske firmaer representert i Norge og vice versa, men enkelte norske firmaer til stede i Østerrike er: Norske Skog, Norsk Hydro, [[Tomra Systems\|Tomra]], Orkla, TINE, Sunpor og Varner-gruppen.		Norge og Østerrike har hatt diplomatiske forbindelser siden 1906. I mange år var Norge representert i Østerrike ved sideakkreditering fra ambassaden i Berlin, senere fra ambassadene i Praha og Bern, men i 1960 opprettet Norge ambassade i Wien. Norge er i dag representert med ambassade og generalkonsulat i Wien og honorære konsulat i Salzburg, Graz, Bregenz og Innsbruck, mens Østerrike er representert med ambassade i [[Oslo]]. Det er relativt få østerrikske firmaer representert i Norge og vice versa, men enkelte norske firmaer til stede i Østerrike er: Norske Skog, Norsk Hydro, [[Tomra Systems\|Tomra]], Orkla, TINE, Sunpor og Varner-gruppen.

	Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-~~artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein~~\|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.		Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-lenke\|Ludwig Wittgenstein\|nb}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.

	Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>		Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:48:14Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:48
Linje 32:		Linje 32:
	* «[http://www.norwegen.or.at/Norsk/Den-Norske-Ambassaden-i-Wien/informasjon/#.WEAi1fmG_fM Norge i Østerrike]» på nettsidene til Den kongelige norske ambassaden i Østerrike.		* «[http://www.norwegen.or.at/Norsk/Den-Norske-Ambassaden-i-Wien/informasjon/#.WEAi1fmG_fM Norge i Østerrike]» på nettsidene til Den kongelige norske ambassaden i Østerrike.
	* Vocelka, Karl. Österreichische Geschichte. Beck, München 2005.		* Vocelka, Karl. Österreichische Geschichte. Beck, München 2005.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Østerrike\| ]]		[[Kategori:Østerrike\| ]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:09:24Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
Linje 26:		Linje 26:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

PaulVIF: /* Østerrike og Norge */

2023-12-12T08:36:29Z

Østerrike og Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 08:36
Linje 21:		Linje 21:
	Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein\|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.		Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein\|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.

	Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten.<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>		Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>

	Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968).		Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968).

PaulVIF på 8. des. 2023 kl. 17:42

2023-12-08T17:42:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 17:42
Linje 21:		Linje 21:
	Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein\|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.		Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein\|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.

	Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (~~1856–1944~~)\|Emil Knudsen]] (~~1856–1944~~), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten.<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>		Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten.<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>

	Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968).		Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968).

PaulVIF: /* Østerrike og Norge */

2023-12-08T15:30:33Z

Østerrike og Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 15:30
Linje 20:		Linje 20:

	Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein\|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.		Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein\|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.

			Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1944)\|Emil Knudsen]] (1856–1944), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten.<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>

	Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968).		Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968).

PaulVIF: /* Habsburgerriket */

2022-05-25T17:48:00Z

Habsburgerriket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2022 kl. 17:48
Linje 9:		Linje 9:
	Østerrike har sitt opphav i markgrevskapet ''Marchia Austria''. Dette ble opprettet rundt 790 av Karl den store for å beskytte Frankerriket mot slavere og avarere. Østerrike ble eget hertugdømme under Det hellige romerske riket i 1156, og på 1200-tallet kom huset Habsburg til makta. De ble sittende til 1918. Herfra er Østerrikes historie i stor grad historia til de områdene som til enhver tid var under Habsburgernes overherredømme. Det meste av den nåværende forbundsrepublikken kom under deres overherredømme i løpet av [[middelalderen]], mens Salzburg var et eget erkebispedømme fram til begynnelsen av 1800-tallet. Habsburgerne var som regel også tysk-romerske keisere fram til dette riket ble oppløst i 1806, og 1804 ble keiserriket Østerrike formelt opprettet. Fra 1867 ble dette riket omgjort til et dobbeltmonarki, med keiserriket Østerrike og kongedømmet Ungarn som formelt likestilte deler. Dette riket omfattet 1867 hele det nåværende Østerrike, [[Ungarn]], [[Tsjekkia]], [[Slovakia]], [[Slovenia]] og [[Kroatia]], store deler av det nåværende [[Serbia]], [[Romania]], [[Ukraina]] og [[Polen]], samt en liten bit av dagens [[Italia]].		Østerrike har sitt opphav i markgrevskapet ''Marchia Austria''. Dette ble opprettet rundt 790 av Karl den store for å beskytte Frankerriket mot slavere og avarere. Østerrike ble eget hertugdømme under Det hellige romerske riket i 1156, og på 1200-tallet kom huset Habsburg til makta. De ble sittende til 1918. Herfra er Østerrikes historie i stor grad historia til de områdene som til enhver tid var under Habsburgernes overherredømme. Det meste av den nåværende forbundsrepublikken kom under deres overherredømme i løpet av [[middelalderen]], mens Salzburg var et eget erkebispedømme fram til begynnelsen av 1800-tallet. Habsburgerne var som regel også tysk-romerske keisere fram til dette riket ble oppløst i 1806, og 1804 ble keiserriket Østerrike formelt opprettet. Fra 1867 ble dette riket omgjort til et dobbeltmonarki, med keiserriket Østerrike og kongedømmet Ungarn som formelt likestilte deler. Dette riket omfattet 1867 hele det nåværende Østerrike, [[Ungarn]], [[Tsjekkia]], [[Slovakia]], [[Slovenia]] og [[Kroatia]], store deler av det nåværende [[Serbia]], [[Romania]], [[Ukraina]] og [[Polen]], samt en liten bit av dagens [[Italia]].

	Dette keiserriket spilte en viktig rolle under [[Napoleonskrigene]], og riket var vertskap for den viktige [[Wienerkongressen]] i 1815. I 1914 brøt første verdenskrig ut som følge av at det habsburgske tronfølgerparet ble myrdet i [[Sarajevo]]. Riket havnet på den tapende sida i krigen, og ble oppløst i 1918.		Dette keiserriket spilte en viktig rolle under [[Napoleonskrigene]], og riket var vertskap for den viktige [[Wienerkongressen]] i 1815. I 1914 brøt [[første verdenskrig]] ut som følge av at det habsburgske tronfølgerparet ble myrdet i [[Sarajevo]]. Riket havnet på den tapende sida i krigen, og ble oppløst i 1918.

	== Forbundsrepublikken ==		== Forbundsrepublikken ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 00:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Beyer_22_Oesterrig_og_Ungarn.jpg\|Kart over dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn rundt år 1900. Kartet viser administrative grenser innad i keiserriket Østerrike, men ikke innad i kongedømmet Ungarn. Territoriet denne staten behersket rundt år 1900 er i dag fordelt på tretten forskjellige europeiske stater.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Beyer_22_Oesterrig_og_Ungarn.jpg\|Kart over dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn rundt år 1900. Kartet viser administrative grenser innad i keiserriket Østerrike, men ikke innad i kongedømmet Ungarn. Territoriet denne staten behersket rundt år 1900 er i dag fordelt på tretten forskjellige europeiske stater.}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Fernpass Tirol 000627.jpg\|Fernpass på veistrekningen mellom Füssen i Bayern og Reutte i Tyrol.\|Leif-Harald Ruud\|2000}}
	{{thumb\|Thomas Heftyes gate 21 Oslo 2013.jpg\|Østerrikes ambassade i [[Thomas Heftyes gate]] 21, Oslo. Ark: [[Christian Fürst]].\|[[Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb\|Thomas Heftyes gate 21 Oslo 2013.jpg\|Østerrikes ambassade i [[Thomas Heftyes gate]] 21, Oslo. Ark: [[Christian Fürst]].\|[[Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	{{thumb\|No-nb bldsa f5a001.jpg\|[[Fridtjof Nansen]] med bekjente i Mürzzuschlag, Steiermark, Østerrike.\|Franz Josef Böhm (1902)}}		{{thumb\|No-nb bldsa f5a001.jpg\|[[Fridtjof Nansen]] med bekjente i Mürzzuschlag, Steiermark, Østerrike.\|Franz Josef Böhm (1902)}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2024 kl. 14:22
Linje 19:		Linje 19:
	Norge og Østerrike har hatt diplomatiske forbindelser siden 1906. I mange år var Norge representert i Østerrike ved sideakkreditering fra ambassaden i Berlin, senere fra ambassadene i Praha og Bern, men i 1960 opprettet Norge ambassade i Wien. Norge er i dag representert med ambassade og generalkonsulat i Wien og honorære konsulat i Salzburg, Graz, Bregenz og Innsbruck, mens Østerrike er representert med ambassade i [[Oslo]]. Det er relativt få østerrikske firmaer representert i Norge og vice versa, men enkelte norske firmaer til stede i Østerrike er: Norske Skog, Norsk Hydro, [[Tomra Systems\|Tomra]], Orkla, TINE, Sunpor og Varner-gruppen.		Norge og Østerrike har hatt diplomatiske forbindelser siden 1906. I mange år var Norge representert i Østerrike ved sideakkreditering fra ambassaden i Berlin, senere fra ambassadene i Praha og Bern, men i 1960 opprettet Norge ambassade i Wien. Norge er i dag representert med ambassade og generalkonsulat i Wien og honorære konsulat i Salzburg, Graz, Bregenz og Innsbruck, mens Østerrike er representert med ambassade i [[Oslo]]. Det er relativt få østerrikske firmaer representert i Norge og vice versa, men enkelte norske firmaer til stede i Østerrike er: Norske Skog, Norsk Hydro, [[Tomra Systems\|Tomra]], Orkla, TINE, Sunpor og Varner-gruppen.

	Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-lenke\|Ludwig Wittgenstein\|nb}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.		Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen [[Ludwig Wittgenstein]] hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-lenke\|Ludwig Wittgenstein\|nb}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.

	Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>		Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:16
Linje 19:		Linje 19:
	Norge og Østerrike har hatt diplomatiske forbindelser siden 1906. I mange år var Norge representert i Østerrike ved sideakkreditering fra ambassaden i Berlin, senere fra ambassadene i Praha og Bern, men i 1960 opprettet Norge ambassade i Wien. Norge er i dag representert med ambassade og generalkonsulat i Wien og honorære konsulat i Salzburg, Graz, Bregenz og Innsbruck, mens Østerrike er representert med ambassade i [[Oslo]]. Det er relativt få østerrikske firmaer representert i Norge og vice versa, men enkelte norske firmaer til stede i Østerrike er: Norske Skog, Norsk Hydro, [[Tomra Systems\|Tomra]], Orkla, TINE, Sunpor og Varner-gruppen.		Norge og Østerrike har hatt diplomatiske forbindelser siden 1906. I mange år var Norge representert i Østerrike ved sideakkreditering fra ambassaden i Berlin, senere fra ambassadene i Praha og Bern, men i 1960 opprettet Norge ambassade i Wien. Norge er i dag representert med ambassade og generalkonsulat i Wien og honorære konsulat i Salzburg, Graz, Bregenz og Innsbruck, mens Østerrike er representert med ambassade i [[Oslo]]. Det er relativt få østerrikske firmaer representert i Norge og vice versa, men enkelte norske firmaer til stede i Østerrike er: Norske Skog, Norsk Hydro, [[Tomra Systems\|Tomra]], Orkla, TINE, Sunpor og Varner-gruppen.

	Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-~~artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein~~\|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.		Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-lenke\|Ludwig Wittgenstein\|nb}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.

	Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>		Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 08:36
Linje 21:		Linje 21:
	Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein\|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.		Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein\|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.

	Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten.<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>		Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>

	Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968).		Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 17:42
Linje 21:		Linje 21:
	Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein\|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.		Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein\|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.

	Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (~~1856–1944~~)\|Emil Knudsen]] (~~1856–1944~~), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten.<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>		Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten.<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090108126\|side=10}}.</ref>

	Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968).		Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)\|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968).