Østersavl ved Apholmen i Kristianiafjorden - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:09:23Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
Linje 4:		Linje 4:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	[[Kategori:Sjøbruk]]		[[Kategori:Sjøbruk]]

Olve Utne: {{bm}}

2022-11-03T11:46:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 11:46
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Østersavl ved Apholmen i Kristianiafjorden]]'''		'''[[Østersavl ved Apholmen i Kristianiafjorden]]'''
	Morgenbladet refererer i 1867<ref>Morgenbladet 23/7/1867</ref> Aftenpostens meldinger omkring østersavl i Norge. Der var blitt påstått at anlegget "af Østersbanke" i [[Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig\|Fjære]] var det første i landet. så viser det seg at kjøpmann Holter og Julius Nordbye har fått tillatelse for et par år siden til å disponere noen holmer ved [[Kristiania]] til østersoppdrett. Dette gjelder den offentlig eide holmen [[Apholmen]] innenfor [[Kaholmene]]. Der "har siden i Vaares existesteret et temmelig storartet Anlæg for Opaling af [[Østers]]." Selv om man hadde tillatelse tidligere, var det først høsten 1866 at dette startet opp. Det var kand. theol. [[B. Schmidt]] som stod for gjennomføringen. Han reiste først til England for å studere slik virksomhet, og ledet så arbeidet i Kristianiafjorden. Der ble funnet en passelig lukket havn, der ble anbragt forbygnniger, grunnen ble oppmudret og renset og der ble bygget bolig for en oppsynsmann. Et av argmuntene for oppsynsmannen er at "Fiskerne nedoverFjorden ikke skal have noget sunderlig udvillet Begreb om eller respekt for Eiendomsretten, naar dennes Gjenstand ligger paa Dybet og er spiselig".		Morgenbladet refererer i 1867<ref>Morgenbladet 23/7/1867</ref> Aftenpostens meldinger omkring østersavl i Norge. Der var blitt påstått at anlegget "af Østersbanke" i [[Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig\|Fjære]] var det første i landet. så viser det seg at kjøpmann Holter og Julius Nordbye har fått tillatelse for et par år siden til å disponere noen holmer ved [[Kristiania]] til østersoppdrett. Dette gjelder den offentlig eide holmen [[Apholmen]] innenfor [[Kaholmene]]. Der "har siden i Vaares existesteret et temmelig storartet Anlæg for Opaling af [[Østers]]." Selv om man hadde tillatelse tidligere, var det først høsten 1866 at dette startet opp. Det var kand. theol. [[B. Schmidt]] som stod for gjennomføringen. Han reiste først til England for å studere slik virksomhet, og ledet så arbeidet i Kristianiafjorden. Der ble funnet en passelig lukket havn, der ble anbragt forbygnniger, grunnen ble oppmudret og renset og der ble bygget bolig for en oppsynsmann. Et av argmuntene for oppsynsmannen er at "Fiskerne nedoverFjorden ikke skal have noget sunderlig udvillet Begreb om eller respekt for Eiendomsretten, naar dennes Gjenstand ligger paa Dybet og er spiselig".

			== Referanser ==
			{{reflist}}

	[[Kategori:Sjøbruk]]		[[Kategori:Sjøbruk]]
Linje 8:		Linje 11:
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:Fjære]]		[[Kategori:Fjære]]
			{{bm}}

Siri Iversen: kat og lenker

2022-10-10T12:45:42Z

kat og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2022 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|18670723 Morgenbladet - korrigering om østers Fjære.jpg\|Morgenbladets artikkel om norsk østersavl\|Morgenbladet 23/7/1867}}		{{thumb\|18670723 Morgenbladet - korrigering om østers Fjære.jpg\|Morgenbladets artikkel om norsk østersavl\|Morgenbladet 23/7/1867}}
			'''[[Østersavl ved Apholmen i Kristianiafjorden]]'''
	Morgenbladet refererer i 1867<ref>Morgenbladet 23/7/1867</ref> Aftenpostens meldinger omkring østersavl i Norge. Der var blitt påstått at anlegget "af Østersbanke" i [[Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig\|Fjære]] var det første i landet. så viser det seg at kjøpmann Holter og Julius Nordbye har fått tillatelse for et par år siden til å disponere noen holmer ved [[Kristiania]] til østersoppdrett. Dette gjelder den offentlig eide holmen Apholmen innenfor ~~Kaholmen~~. Der "har siden i Vaares existesteret et temmelig storartet Anlæg for Opaling af Østers." Selv om man hadde tillatelse tidligere, var det først høsten 1866 at dette startet opp. Det var kand. theol. [[B. Schmidt]] som stod for gjennomføringen. Han reiste først til England for å studere slik virksomhet, og ledet så arbeidet i Kristianiafjorden. Der ble funnet en passelig lukket havn, der ble anbragt forbygnniger, grunnen ble oppmudret og renset og der ble bygget bolig for en oppsynsmann. Et av argmuntene for oppsynsmannen er at "Fiskerne nedoverFjorden ikke skal have noget sunderlig udvillet Begreb om eller respekt for Eiendomsretten, naar dennes Gjenstand ligger paa Dybet og er spiselig".		Morgenbladet refererer i 1867<ref>Morgenbladet 23/7/1867</ref> Aftenpostens meldinger omkring østersavl i Norge. Der var blitt påstått at anlegget "af Østersbanke" i [[Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig\|Fjære]] var det første i landet. så viser det seg at kjøpmann Holter og Julius Nordbye har fått tillatelse for et par år siden til å disponere noen holmer ved [[Kristiania]] til østersoppdrett. Dette gjelder den offentlig eide holmen [[Apholmen]] innenfor [[Kaholmene]]. Der "har siden i Vaares existesteret et temmelig storartet Anlæg for Opaling af [[Østers]]." Selv om man hadde tillatelse tidligere, var det først høsten 1866 at dette startet opp. Det var kand. theol. [[B. Schmidt]] som stod for gjennomføringen. Han reiste først til England for å studere slik virksomhet, og ledet så arbeidet i Kristianiafjorden. Der ble funnet en passelig lukket havn, der ble anbragt forbygnniger, grunnen ble oppmudret og renset og der ble bygget bolig for en oppsynsmann. Et av argmuntene for oppsynsmannen er at "Fiskerne nedoverFjorden ikke skal have noget sunderlig udvillet Begreb om eller respekt for Eiendomsretten, naar dennes Gjenstand ligger paa Dybet og er spiselig".

	[[Kategori:Sjøbruk]]		[[Kategori:Sjøbruk]]
			[[Kategori:Oslofjorden]]
			[[Kategori:Frogn kommune]]
			[[Kategori:Grimstad kommune]]
			[[Kategori:Fjære]]

Jarl V. Erichsen på 18. okt. 2016 kl. 20:08

2016-10-18T20:08:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2016 kl. 20:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|18670723 Morgenbladet - korrigering om østers Fjære.jpg\|Morgenbladets artikkel om norsk østersavl\|Morgenbladet 23/7/1867}}

	Morgenbladet refererer i 1867<ref>Morgenbladet 23/7/1867</ref> Aftenpostens meldinger omkring østersavl i Norge. Der var blitt påstått at anlegget "af Østersbanke" i [[Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig\|Fjære]] var det første i landet. så viser det seg at kjøpmann Holter og Julius Nordbye har fått tillatelse for et par år siden til å disponere noen holmer ved [[Kristiania]] til østersoppdrett. Dette gjelder den offentlig eide holmen Apholmen innenfor Kaholmen. Der "har siden i Vaares existesteret et temmelig storartet Anlæg for Opaling af Østers." Selv om man hadde tillatelse tidligere, var det først høsten 1866 at dette startet opp. Det var kand. theol. [[B. Schmidt]] som stod for gjennomføringen. Han reiste først til England for å studere slik virksomhet, og ledet så arbeidet i Kristianiafjorden. Der ble funnet en passelig lukket havn, der ble anbragt forbygnniger, grunnen ble oppmudret og renset og der ble bygget bolig for en oppsynsmann. Et av argmuntene for oppsynsmannen er at "Fiskerne nedoverFjorden ikke skal have noget sunderlig udvillet Begreb om eller respekt for Eiendomsretten, naar dennes Gjenstand ligger paa Dybet og er spiselig".		Morgenbladet refererer i 1867<ref>Morgenbladet 23/7/1867</ref> Aftenpostens meldinger omkring østersavl i Norge. Der var blitt påstått at anlegget "af Østersbanke" i [[Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig\|Fjære]] var det første i landet. så viser det seg at kjøpmann Holter og Julius Nordbye har fått tillatelse for et par år siden til å disponere noen holmer ved [[Kristiania]] til østersoppdrett. Dette gjelder den offentlig eide holmen Apholmen innenfor Kaholmen. Der "har siden i Vaares existesteret et temmelig storartet Anlæg for Opaling af Østers." Selv om man hadde tillatelse tidligere, var det først høsten 1866 at dette startet opp. Det var kand. theol. [[B. Schmidt]] som stod for gjennomføringen. Han reiste først til England for å studere slik virksomhet, og ledet så arbeidet i Kristianiafjorden. Der ble funnet en passelig lukket havn, der ble anbragt forbygnniger, grunnen ble oppmudret og renset og der ble bygget bolig for en oppsynsmann. Et av argmuntene for oppsynsmannen er at "Fiskerne nedoverFjorden ikke skal have noget sunderlig udvillet Begreb om eller respekt for Eiendomsretten, naar dennes Gjenstand ligger paa Dybet og er spiselig".

	[[Kategori:Sjøbruk]]		[[Kategori:Sjøbruk]]

Jarl V. Erichsen på 18. okt. 2016 kl. 19:59

2016-10-18T19:59:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2016 kl. 19:59
Linje 1:		Linje 1:
	Morgenbladet refererer i 1867<ref>Morgenbladet 23/7/1867</ref> Aftenpostens meldinger omkring østersavl i Norge. Der var blitt påstått at anlegget "af Østersbanke" i Fjære var det første i landet. så viser det seg at kjøpmann Holter og Julius Nordbye har fått tillatelse for et par år siden til å disponere noen holmer ved [[Kristiania]] til østersoppdrett. Dette gjelder den offentlig eide holmen Apholmen innenfor Kaholmen. Der "har siden i Vaares existesteret et temmelig storartet Anlæg for Opaling af Østers." Selv om man hadde tillatelse tidligere, var det først høsten 1866 at dette startet opp. Det var kand. theol. [[B. Schmidt]] som stod for gjennomføringen. Han reiste først til England for å studere slik virksomhet, og ledet så arbeidet i Kristianiafjorden. Der ble funnet en passelig lukket havn, der ble anbragt forbygnniger, grunnen ble oppmudret og renset og der ble bygget bolig for en oppsynsmann. Et av argmuntene for oppsynsmannen er at "Fiskerne nedoverFjorden ikke skal have noget sunderlig udvillet Begreb om eller respekt for Eiendomsretten, naar dennes Gjenstand ligger paa Dybet og er spiselig".		Morgenbladet refererer i 1867<ref>Morgenbladet 23/7/1867</ref> Aftenpostens meldinger omkring østersavl i Norge. Der var blitt påstått at anlegget "af Østersbanke" i [[Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig\|Fjære]] var det første i landet. så viser det seg at kjøpmann Holter og Julius Nordbye har fått tillatelse for et par år siden til å disponere noen holmer ved [[Kristiania]] til østersoppdrett. Dette gjelder den offentlig eide holmen Apholmen innenfor Kaholmen. Der "har siden i Vaares existesteret et temmelig storartet Anlæg for Opaling af Østers." Selv om man hadde tillatelse tidligere, var det først høsten 1866 at dette startet opp. Det var kand. theol. [[B. Schmidt]] som stod for gjennomføringen. Han reiste først til England for å studere slik virksomhet, og ledet så arbeidet i Kristianiafjorden. Der ble funnet en passelig lukket havn, der ble anbragt forbygnniger, grunnen ble oppmudret og renset og der ble bygget bolig for en oppsynsmann. Et av argmuntene for oppsynsmannen er at "Fiskerne nedoverFjorden ikke skal have noget sunderlig udvillet Begreb om eller respekt for Eiendomsretten, naar dennes Gjenstand ligger paa Dybet og er spiselig".

	[[Kategori:Sjøbruk]]		[[Kategori:Sjøbruk]]

Jarl V. Erichsen: Ny side: Morgenbladet refererer i 1867Morgenbladet 23/7/1867 Aftenpostens meldinger omkring østersavl i Norge. Der var blitt påstått at anlegget "af Østersbanke" i Fjære var det f...

2016-10-18T19:58:23Z

Ny side: Morgenbladet refererer i 1867<ref>Morgenbladet 23/7/1867</ref> Aftenpostens meldinger omkring østersavl i Norge. Der var blitt påstått at anlegget "af Østersbanke" i Fjære var det f...

Ny side

Morgenbladet refererer i 1867<ref>Morgenbladet 23/7/1867</ref> Aftenpostens meldinger omkring østersavl i Norge. Der var blitt påstått at anlegget "af Østersbanke" i Fjære var det første i landet. så viser det seg at kjøpmann Holter og Julius Nordbye har fått tillatelse for et par år siden til å disponere noen holmer ved [[Kristiania]] til østersoppdrett. Dette gjelder den offentlig eide holmen Apholmen innenfor Kaholmen. Der "har siden i Vaares existesteret et temmelig storartet Anlæg for Opaling af Østers." Selv om man hadde tillatelse tidligere, var det først høsten 1866 at dette startet opp. Det var kand. theol. [[B. Schmidt]] som stod for gjennomføringen. Han reiste først til England for å studere slik virksomhet, og ledet så arbeidet i Kristianiafjorden. Der ble funnet en passelig lukket havn, der ble anbragt forbygnniger, grunnen ble oppmudret og renset og der ble bygget bolig for en oppsynsmann. Et av argmuntene for oppsynsmannen er at "Fiskerne nedoverFjorden ikke skal have noget sunderlig udvillet Begreb om eller respekt for Eiendomsretten, naar dennes Gjenstand ligger paa Dybet og er spiselig".

[[Kategori:Sjøbruk]]