Østre Fredrikstad kirke - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Raadhusgaten (Fredrikstad)

2025-03-18T08:40:19Z

Robot: Fjerner ifra Raadhusgaten (Fredrikstad)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 08:40
Linje 29:		Linje 29:
	*[http://f-b.no/Byleksikon/atilaa/oebyleks.html Fredrikstad byleksikon]		*[http://f-b.no/Byleksikon/atilaa/oebyleks.html Fredrikstad byleksikon]
	*[http://www.norgeskirker.no/wiki/%C3%98stre_Fredrikstad_kirke Norges kirker, Norsk Institutt for kulturminneforskning], besøkt 24. januar 2013		*[http://www.norgeskirker.no/wiki/%C3%98stre_Fredrikstad_kirke Norges kirker, Norsk Institutt for kulturminneforskning], besøkt 24. januar 2013
			{{artikkelkoord\|59.20231\|N\|10.95212\|Ø}}
			{{F2}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
Linje 36:		Linje 38:
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]		[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
	~~[[Kategori:Raadhusgaten (Fredrikstad)]]~~
	~~{{artikkelkoord\|59.20231\|N\|10.95212\|Ø}}~~
	~~{{F2}}~~
	~~{{bm}}~~

PaulVIF: /* Klokker */

2025-01-27T08:22:46Z

Klokker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 08:22
Linje 13:		Linje 13:

	==Klokker==		==Klokker==
	Kirken har to klokker som henger i vesttårnet. Den minste og eldste stammer fra tidlig på 1300-tallet og er trolig støpt i Danmark eller Nederland. Den største og yngste stammer fra 1515 og ble støpt i Mecheln i Flandern av den berømte klokkestøperen Jooris (Georgius) Wagheven (død 1524). Klokkene ble donert til kirken sammen med et tårnur av [[Frederik V]]s enkedronning Juliane Marie og har trolig hengt i danske kirker før de kom til Fredrikstad.		Kirken har to klokker som henger i vesttårnet. Den minste og eldste stammer fra tidlig på 1300-tallet og er trolig støpt i Danmark eller Nederland. Den største og yngste stammer fra 1515 og ble støpt i Mecheln i [[Flandern]] av den berømte klokkestøperen Jooris (Georgius) Wagheven (død 1524). Klokkene ble donert til kirken sammen med et tårnur av [[Frederik V]]s enkedronning Juliane Marie og har trolig hengt i danske kirker før de kom til Fredrikstad.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:37:16Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:37
Linje 30:		Linje 30:
	*[http://www.norgeskirker.no/wiki/%C3%98stre_Fredrikstad_kirke Norges kirker, Norsk Institutt for kulturminneforskning], besøkt 24. januar 2013		*[http://www.norgeskirker.no/wiki/%C3%98stre_Fredrikstad_kirke Norges kirker, Norsk Institutt for kulturminneforskning], besøkt 24. januar 2013

	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Valgkirkene]]		[[Kategori:Valgkirkene]]

Kallrustad på 10. mar. 2022 kl. 13:32

2022-03-10T13:32:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 13:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke 01.JPG\|Østre Fredrikstad kirke\|Chris Nyborg\|2006}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke 01.JPG\|Østre Fredrikstad kirke\|Chris Nyborg\|2006}}
	~~<onlyinclude>~~'''[[Østre Fredrikstad kirke]]''' befinner seg i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] der den ble oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764\|brannen i 1764]] og innviet [[22. september]] [[1779]]. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot [[Kirkegaten (Fredrikstad)\|Kirkegaten]], men den har også innganger i hvert av sideskipene. </onlyinclude>		'''[[Østre Fredrikstad kirke]]''' befinner seg i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] der den ble oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764\|brannen i 1764]] og innviet [[22. september]] [[1779]]. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot [[Kirkegaten (Fredrikstad)\|Kirkegaten]], men den har også innganger i hvert av sideskipene. </onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==

Kallrustad: Utvider utdrag, oppgraderer til F2

2022-03-10T13:31:11Z

Utvider utdrag, oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke 01.JPG\|Østre Fredrikstad kirke\|Chris Nyborg\|2006}}		{{thumb\|Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke 01.JPG\|Østre Fredrikstad kirke\|Chris Nyborg\|2006}}
	<onlyinclude>'''[[Østre Fredrikstad kirke]]''' befinner seg i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] der den ble oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764\|brannen i 1764]] og innviet [[22. september]] [[1779]]. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot [[Kirkegaten (Fredrikstad)\|Kirkegaten]], men den har også innganger i hvert av sideskipene.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Østre Fredrikstad kirke]]''' befinner seg i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] der den ble oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764\|brannen i 1764]] og innviet [[22. september]] [[1779]]. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot [[Kirkegaten (Fredrikstad)\|Kirkegaten]], men den har også innganger i hvert av sideskipene. </onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==
	Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den, bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop [[Jens Nilssøn]] 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra [[Værne kloster\|johannitterklosteret]] på Værne i [[Rygge]] til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl, men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også til vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store [[bybrannen i Fredrikstad 1672\|bybrannen i 1672]]. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store [[bybrannen i Fredrikstad 1690\|bybrannen i 1690]], og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart og kunne brukes i den nye kirken, som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidealer, blant annet med trappegavler og sadeltak, og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet, og fra 1760 og frem til [[bybrannen i Fredrikstad 1764\|bybrannen i 1764]] ble gudstjenestene holdt i rådstuen.		<onlyinclude>Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567.</onlyinclude> Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den, bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop [[Jens Nilssøn]] 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra [[Værne kloster\|johannitterklosteret]] på Værne i [[Rygge]] til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl, men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også til vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store [[bybrannen i Fredrikstad 1672\|bybrannen i 1672]]. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store [[bybrannen i Fredrikstad 1690\|bybrannen i 1690]], og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart og kunne brukes i den nye kirken, som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidealer, blant annet med trappegavler og sadeltak, og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet, og fra 1760 og frem til [[bybrannen i Fredrikstad 1764\|bybrannen i 1764]] ble gudstjenestene holdt i rådstuen.

	Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i Provianthuset (som lå inntil volden ved [[Prins Georgs bastion]]) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt (se bilde nedenfor). Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer.		Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i Provianthuset (som lå inntil volden ved [[Prins Georgs bastion]]) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt (se bilde nedenfor). Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer.
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Raadhusgaten (Fredrikstad)]]		[[Kategori:Raadhusgaten (Fredrikstad)]]
	{{artikkelkoord\|59.20231\|N\|10.95212\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.20231\|N\|10.95212\|Ø}}
	{{F1}}		{{F2}}
			{{bm}}

Roede på 28. mai 2019 kl. 10:07

2019-05-28T10:07:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 10:07
Linje 3:		Linje 3:

	==Historie==		==Historie==
	Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop [[Jens Nilssøn]] 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra [[Værne kloster\|johannitterklosteret]] på Værne i [[Rygge]] til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også til vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store [[bybrannen i Fredrikstad 1672\|bybrannen i 1672]]. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store [[bybrannen i Fredrikstad 1690\|bybrannen i 1690]] og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart, og kunne brukes i den nye kirken som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske ~~stilidelaer~~, blant annet med trappegavler og sadeltak og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet og fra 1760 og frem til [[bybrannen i Fredrikstad 1764\|bybrannen i 1764]] ble gudstjenestene holdt i rådstuen.		Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Den første kirken i Fredrikstad må ha blitt oppført allerede kort tid etter at byen ble grunnlagt i 1567. Vi vet lite om den, bortsett fra at den brant i 1570 og igjen i 1572 etter svenske angrep på byen. Trolig har det dreid seg om en trekirke. Ny kirke sto klar i 1582 da biskop [[Jens Nilssøn]] 19. september dette året holdt visitas i kirken. Et kongebrev fra 1581 gav Fredrikstads borgere lov til å ta sten fra [[Værne kloster\|johannitterklosteret]] på Værne i [[Rygge]] til oppførelse av nytt kirkebygg. Klosterkirken på Værne var oppført i tegl, men det er usikkert om sten herfra bare ble brukt til grunnmurer eller også til vegger. Kirken fra 1582 brant igjen i 1653. Den nye kirken, igjen en trekirke, sto ferdig i 1670, og ble offer for den store [[bybrannen i Fredrikstad 1672\|bybrannen i 1672]]. Neste kirkebygg ble ikke klart før i 1689, men var til gjengjeld oppført i mur med hvelvinger i tre og var en korskirke. Blant annet hadde [http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_V Christian V] under sitt besøk i byen i 1685 donert 1000 riksdaler til byggingen. Dessverre ble kirken igjen rammet av den store [[bybrannen i Fredrikstad 1690\|bybrannen i 1690]], og tak og inventar ble ødelagt. Murverket ble i stor grad bevart og kunne brukes i den nye kirken, som sto klar i 1697. Bygningen var oppført etter hollandske stilidealer, blant annet med trappegavler og sadeltak, og var malt i okergult og rødt. Vesttårn ble bygd i 1740-årene og stod ferdig i 1751. Kirken forfalt utover 1700-tallet, og fra 1760 og frem til [[bybrannen i Fredrikstad 1764\|bybrannen i 1764]] ble gudstjenestene holdt i rådstuen.

	Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i ~~provianthuset~~ (som lå inntil volden ved [[Prins Georgs bastion]]) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt (se bilde nedenfor). Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer.		Brannen i 1764 ødela kirken, mens tårnet i stor grad kunne brukes i den nye. Siden rådstuen også gikk med i brannen, ble loftsetasjen i Provianthuset (som lå inntil volden ved [[Prins Georgs bastion]]) brukt som midlertidig kirke frem til den nye sto ferdig i 1779. Trolig har også denne kirken vært pusset og malt okergul. Spiret ble tatt ned i 1833 og erstattet med en lav tårnhatt (se bilde nedenfor). Nytt spir ble gjenoppført i 1874, da kirken ellers gjennomgikk store interiøsmessige forandringer.

	[[Bilde:kirke og tøihus.jpg\|thumb\|left\|200px\|Kirketårnet med tårnhatten som ble oppført i 1833 og fjernet i 1874 ([[Arne Stangebyes samlinger\|Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum)]]		[[Bilde:kirke og tøihus.jpg\|thumb\|left\|200px\|Kirketårnet med tårnhatten som ble oppført i 1833 og fjernet i 1874 ([[Arne Stangebyes samlinger\|Stangebyesamlingen]], Fredrikstad museum)]]

	==Interiør==		==Interiør==
	Dagens inventar stammer i all hovedsak fra restaureringen i 1960-årene ledet av [[Bjørn Ianke]] (1919-1991). Interøret fra 1779 ble fjernet i 1874 da kirken ble modernisert. Kun trappene opp til galleriene i nord- og sydfløyen ble bevart. Opprinnelig hadde kirken en korvegg bestående av alter med altertavle og prekestol, og orgel plassert over. Altertavlen som er malt av J. S. Brøgger (1747-1793) ble satt tilbake under restaureringen i 1966 og korveggen forsøkt tilbakeført til en mer opprinnelig form. Øverst her er, foruten treenigheten, plassert kongene [[Christian VII]] og [[Olav V]]s monogrammer. Altertavlen «Kristi oppstandelse» av den svenske maleren M. E. Winge (1825-1896) som var i bruk fra 1874 til 1966 står i dag i våpenhuset. Taket med gullstjernene ble malt i 1918. To vinduer i koret og to i østveggen har glassmalerier av [[Per Vigeland]]. Kirken har et utmerket orgel som ble installert i 1972. Kirken har i sin eie en bibel fra [[Frederik II]]s tid, donert av [[DeNoFa]] i 1966.		Dagens inventar stammer i all hovedsak fra restaureringen i 1960-årene, ledet av [[Bjørn Ianke]] (1919-1991). Interøret fra 1779 ble fjernet i 1874 da kirken ble modernisert. Kun trappene opp til galleriene i nord- og sydfløyen ble bevart. Opprinnelig hadde kirken en korvegg bestående av alter med altertavle og prekestol, og orgel plassert over. Altertavlen, som er malt av J. S. Brøgger (1747-1793), ble satt tilbake under restaureringen i 1966 og korveggen forsøkt tilbakeført til en mer opprinnelig form. Øverst her er, foruten treenigheten, plassert kongene [[Christian VII]] og [[Olav V]]s monogrammer. Altertavlen «Kristi oppstandelse» av den svenske maleren M. E. Winge (1825-1896), som var i bruk fra 1874 til 1966, står i dag i våpenhuset. Taket med gullstjernene ble malt i 1918. To vinduer i koret og to i østveggen har glassmalerier av [[Per Vigeland]]. Kirken har et utmerket orgel som ble installert i 1972. Kirken har i sin eie en bibel fra [[Frederik II]]s tid, donert av [[DeNoFa]] i 1966.

	==Klokker==		==Klokker==

PaulVIF på 24. jan. 2018 kl. 21:37

2018-01-24T21:37:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 21:37
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
			[[Kategori:Valgkirkene]]
			[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]		[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]

Siri J: /* Galleri */ +1

2016-06-04T01:01:55Z

Galleri: +1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2016 kl. 01:01
Linje 21:		Linje 21:
	Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, interiør - no-nb digifoto 20140425 00017 bldsa PK13029.jpg\|Alterpartiet 1930-35.		Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, interiør - no-nb digifoto 20140425 00017 bldsa PK13029.jpg\|Alterpartiet 1930-35.
	Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, orgelgalleriet - no-nb digifoto 20151009 00289 bldsa PK06522.jpg\|Orgelgalleriet 1920-30.		Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, orgelgalleriet - no-nb digifoto 20151009 00289 bldsa PK06522.jpg\|Orgelgalleriet 1920-30.
			Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke 02.JPG\|Kirkens tårn i 2006. {{byline\|Chris Nyborg}}
	</gallery>		</gallery>

Siri J: lenkefiks

2016-06-04T00:58:07Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2016 kl. 00:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fredrikstad ~~ØstreFredrikstad kirke02~~.JPG\|Østre Fredrikstad kirke\|Chris Nyborg\|2006}}		{{thumb\|Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke 01.JPG\|Østre Fredrikstad kirke\|Chris Nyborg\|2006}}
	<onlyinclude>'''[[Østre Fredrikstad kirke]]''' befinner seg i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] der den ble oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764\|brannen i 1764]] og innviet [[22. september]] [[1779]]. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot [[Kirkegaten (Fredrikstad)\|Kirkegaten]], men den har også innganger i hvert av sideskipene.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Østre Fredrikstad kirke]]''' befinner seg i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] der den ble oppført etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764\|brannen i 1764]] og innviet [[22. september]] [[1779]]. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot [[Kirkegaten (Fredrikstad)\|Kirkegaten]], men den har også innganger i hvert av sideskipene.</onlyinclude>

Siri J: /* Galleri */ +1

2016-05-28T17:11:17Z

Galleri: +1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2016 kl. 17:11
Linje 20:		Linje 20:
	Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, interiør - no-nb digifoto 20151009 00291 bldsa PK06534.jpg\|Den østre delen av kirkerommet i 1920-30.		Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, interiør - no-nb digifoto 20151009 00291 bldsa PK06534.jpg\|Den østre delen av kirkerommet i 1920-30.
	Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, interiør - no-nb digifoto 20140425 00017 bldsa PK13029.jpg\|Alterpartiet 1930-35.		Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, interiør - no-nb digifoto 20140425 00017 bldsa PK13029.jpg\|Alterpartiet 1930-35.
			Fil:Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, orgelgalleriet - no-nb digifoto 20151009 00289 bldsa PK06522.jpg\|Orgelgalleriet 1920-30.
	</gallery>		</gallery>