Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: Siri Iversen flyttet siden Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242/1 og 22) til Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242): presisering

2026-02-21T16:31:46Z

Siri Iversen flyttet siden Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242/1 og 22) til Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242): presisering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 16:31
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:18:00Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:18
Linje 17:		Linje 17:
	<onlyinclude>'''[[Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242/1 og 22)\|Østre Greverud]]''' er en gård i [[Nordre Follo]] (før kommunesammenslåingen 1. januar 2020 gnr. 42/1 og 42/22 i [[Oppegård kommune\|Oppegård]]) som trolig ble ryddet i tidlig [[middelalder]], antagelig på 1000-tallet etter å ha vært en del av [[urgård]]en [[Fløysbonn]], og senere [[Sætre (Oppegård)\|Sætre]], lenger sør.		<onlyinclude>'''[[Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242/1 og 22)\|Østre Greverud]]''' er en gård i [[Nordre Follo]] (før kommunesammenslåingen 1. januar 2020 gnr. 42/1 og 42/22 i [[Oppegård kommune\|Oppegård]]) som trolig ble ryddet i tidlig [[middelalder]], antagelig på 1000-tallet etter å ha vært en del av [[urgård]]en [[Fløysbonn]], og senere [[Sætre (Oppegård)\|Sætre]], lenger sør.

	Opprinnelig var Greverud én gård. I henhold til et [[skinnbrev]] (en avtale skrevet på skinn jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'') fra år 1289<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=1149&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'', b.II s.25]</ref>, ble Greverud (Greivarud i Follo) bygslet fra hertug (senere konge) Haakon Magnus til Arne Gasse. Skinnbrevet forutsetter at kongen selv skulle få igjen halve gården etter at denne var ryddet. Arne Gasse fikk vestre del av gården som hadde sundtoll- og fiskerettigheter i [[Gjersjøen]]. Ifølge Greverud (Greifarrud middelalder – Greiuarud 1289 – Greifuervdh 1542 – Greifuerudt 1557 – Greffuereut 1617 – Grefverud 1723).		Opprinnelig var Greverud én gård. I henhold til et [[skinnbrev]] (en avtale skrevet på skinn jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'') fra år 1289<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1149&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'', b.II s.25]</ref>, ble Greverud (Greivarud i Follo) bygslet fra hertug (senere konge) Haakon Magnus til Arne Gasse. Skinnbrevet forutsetter at kongen selv skulle få igjen halve gården etter at denne var ryddet. Arne Gasse fikk vestre del av gården som hadde sundtoll- og fiskerettigheter i [[Gjersjøen]]. Ifølge Greverud (Greifarrud middelalder – Greiuarud 1289 – Greifuervdh 1542 – Greifuerudt 1557 – Greffuereut 1617 – Grefverud 1723).

	Den opprinnelige gården antas å ha vært Østre Greverud. Deler av skogen ble solgt til [[Ljansbruket]] i 1803 og 1864 (samt husmannsplassen Østli). I 1889 ble Østre Greverud solgt til eiendomsspekulant og malermester [[Jens Jacobsen Krogstie (1847–1907)\|Jens Jacobsen Krogstie]] fra [[Løten]]. Han bygger nytt bolighus i 1890 – en [[midtkammerbygning]] i 1 ½ etasje (som brant i 2001). Krogstie startet teglverk der [[Odlo]] senere hadde fabrikk. Teglverket gikk konkurs, og Krogstie måtte selge gården i 1898 til forpakteren [[Olaus Hansen Tjernæs]]. Gården var i denne familiens eie til kommunen overtok. Fram til 1970-tallet ble Østre Greverud drevet som gårdsbruk med forskjellige eiere. </onlyinclude>		Den opprinnelige gården antas å ha vært Østre Greverud. Deler av skogen ble solgt til [[Ljansbruket]] i 1803 og 1864 (samt husmannsplassen Østli). I 1889 ble Østre Greverud solgt til eiendomsspekulant og malermester [[Jens Jacobsen Krogstie (1847–1907)\|Jens Jacobsen Krogstie]] fra [[Løten]]. Han bygger nytt bolighus i 1890 – en [[midtkammerbygning]] i 1 ½ etasje (som brant i 2001). Krogstie startet teglverk der [[Odlo]] senere hadde fabrikk. Teglverket gikk konkurs, og Krogstie måtte selge gården i 1898 til forpakteren [[Olaus Hansen Tjernæs]]. Gården var i denne familiens eie til kommunen overtok. Fram til 1970-tallet ble Østre Greverud drevet som gårdsbruk med forskjellige eiere. </onlyinclude>

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:14:24Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:14
Linje 17:		Linje 17:
	<onlyinclude>'''[[Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242/1 og 22)\|Østre Greverud]]''' er en gård i [[Nordre Follo]] (før kommunesammenslåingen 1. januar 2020 gnr. 42/1 og 42/22 i [[Oppegård kommune\|Oppegård]]) som trolig ble ryddet i tidlig [[middelalder]], antagelig på 1000-tallet etter å ha vært en del av [[urgård]]en [[Fløysbonn]], og senere [[Sætre (Oppegård)\|Sætre]], lenger sør.		<onlyinclude>'''[[Østre Greverud (Nordre Follo gnr. 242/1 og 22)\|Østre Greverud]]''' er en gård i [[Nordre Follo]] (før kommunesammenslåingen 1. januar 2020 gnr. 42/1 og 42/22 i [[Oppegård kommune\|Oppegård]]) som trolig ble ryddet i tidlig [[middelalder]], antagelig på 1000-tallet etter å ha vært en del av [[urgård]]en [[Fløysbonn]], og senere [[Sætre (Oppegård)\|Sætre]], lenger sør.

	Opprinnelig var Greverud én gård. I henhold til et [[skinnbrev]] (en avtale skrevet på skinn jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'') fra år 1289<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1149&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'', b.II s.25]</ref>, ble Greverud (Greivarud i Follo) bygslet fra hertug (senere konge) Haakon Magnus til Arne Gasse. Skinnbrevet forutsetter at kongen selv skulle få igjen halve gården etter at denne var ryddet. Arne Gasse fikk vestre del av gården som hadde sundtoll- og fiskerettigheter i [[Gjersjøen]]. Ifølge Greverud (Greifarrud middelalder – Greiuarud 1289 – Greifuervdh 1542 – Greifuerudt 1557 – Greffuereut 1617 – Grefverud 1723).		Opprinnelig var Greverud én gård. I henhold til et [[skinnbrev]] (en avtale skrevet på skinn jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'') fra år 1289<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1149&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'', b.II s.25]</ref>, ble Greverud (Greivarud i Follo) bygslet fra hertug (senere konge) Haakon Magnus til Arne Gasse. Skinnbrevet forutsetter at kongen selv skulle få igjen halve gården etter at denne var ryddet. Arne Gasse fikk vestre del av gården som hadde sundtoll- og fiskerettigheter i [[Gjersjøen]]. Ifølge Greverud (Greifarrud middelalder – Greiuarud 1289 – Greifuervdh 1542 – Greifuerudt 1557 – Greffuereut 1617 – Grefverud 1723).

	Den opprinnelige gården antas å ha vært Østre Greverud. Deler av skogen ble solgt til [[Ljansbruket]] i 1803 og 1864 (samt husmannsplassen Østli). I 1889 ble Østre Greverud solgt til eiendomsspekulant og malermester [[Jens Jacobsen Krogstie (1847–1907)\|Jens Jacobsen Krogstie]] fra [[Løten]]. Han bygger nytt bolighus i 1890 – en [[midtkammerbygning]] i 1 ½ etasje (som brant i 2001). Krogstie startet teglverk der [[Odlo]] senere hadde fabrikk. Teglverket gikk konkurs, og Krogstie måtte selge gården i 1898 til forpakteren [[Olaus Hansen Tjernæs]]. Gården var i denne familiens eie til kommunen overtok. Fram til 1970-tallet ble Østre Greverud drevet som gårdsbruk med forskjellige eiere. </onlyinclude>		Den opprinnelige gården antas å ha vært Østre Greverud. Deler av skogen ble solgt til [[Ljansbruket]] i 1803 og 1864 (samt husmannsplassen Østli). I 1889 ble Østre Greverud solgt til eiendomsspekulant og malermester [[Jens Jacobsen Krogstie (1847–1907)\|Jens Jacobsen Krogstie]] fra [[Løten]]. Han bygger nytt bolighus i 1890 – en [[midtkammerbygning]] i 1 ½ etasje (som brant i 2001). Krogstie startet teglverk der [[Odlo]] senere hadde fabrikk. Teglverket gikk konkurs, og Krogstie måtte selge gården i 1898 til forpakteren [[Olaus Hansen Tjernæs]]. Gården var i denne familiens eie til kommunen overtok. Fram til 1970-tallet ble Østre Greverud drevet som gårdsbruk med forskjellige eiere. </onlyinclude>

Siri Iversen: -

2025-06-10T11:35:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 11:35
Linje 53:		Linje 53:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Baneguide for Oppegård Golfklubb, historieinfo.~~{{Artikkelkoord\|59.77798\|N\|10.8144\|Ø}}~~		* Baneguide for Oppegård Golfklubb, historieinfo.
	{{oppegård leksikon}}		{{oppegård leksikon}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Artikkelkoord\|59.77798\|N\|10.8144\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]

Siri Iversen: koord

2025-06-10T11:34:37Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 11:34
Linje 53:		Linje 53:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Baneguide for Oppegård Golfklubb, historieinfo.		* Baneguide for Oppegård Golfklubb, historieinfo.{{Artikkelkoord\|59.77798\|N\|10.8144\|Ø}}
	{{oppegård leksikon}}		{{oppegård leksikon}}
	{{bm}}		{{bm}}

Siri Iversen: -

2024-10-02T11:05:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2024 kl. 11:05
Linje 23:		Linje 23:
	I 1971 eksproprierte kommunen halvparten av innmarka med tanke på boligbygging. Dette ble det ikke noe av, og i 1987 foreslo [[Oppegård Idrettslag]] å utvikle gården til idrettspark og golfbane. Dette ble akseptert, men ikke uten videre. Diskusjonene pågikk lenge, det var markerte meninger om at kommunen ikke burde leie bort så store arealer for så liten leie, og at golfaktiviteten ville komme på bekostning av friluftslivet. Mange var redde for at passering over golfbanen ville bli forbudt i den beste tursesongen. Kommunen kjøpte imidlertid også resten av gården i 1988, med tanke på golfdrift. Innmarka er nå golfbane om sommeren og skiarena om vinteren.		I 1971 eksproprierte kommunen halvparten av innmarka med tanke på boligbygging. Dette ble det ikke noe av, og i 1987 foreslo [[Oppegård Idrettslag]] å utvikle gården til idrettspark og golfbane. Dette ble akseptert, men ikke uten videre. Diskusjonene pågikk lenge, det var markerte meninger om at kommunen ikke burde leie bort så store arealer for så liten leie, og at golfaktiviteten ville komme på bekostning av friluftslivet. Mange var redde for at passering over golfbanen ville bli forbudt i den beste tursesongen. Kommunen kjøpte imidlertid også resten av gården i 1988, med tanke på golfdrift. Innmarka er nå golfbane om sommeren og skiarena om vinteren.

	[[Fil:Østre Greverud Oppegård skilt.JPG\|miniatyr\|alt=Foto: Siri Iversen (2015)\|Kulturhistorisk skilt montert på bryggerhuset. Skiltet er gitt av Oppegård kommune, Gjersjøen Rotary og Oppegård historielag.]]		[[Fil:Østre Greverud Oppegård skilt.JPG\|miniatyr\|alt=Foto: Siri Iversen (2015)\|Kulturhistorisk skilt montert på bryggerhuset. Skiltet er gitt av Oppegård kommune, Gjersjøen Rotary og Oppegård historielag. Foto: Siri Iversen (2015).\|351x351pk]]
	Av bygningene på gården er det bare stabburet (1918), [[drengestua]] og sidebygningen (1904) som er av gammel dato. Sidebygningen ble restaurert tilbake til opprinnelig utseende i 1998 og ble lenge benyttet av [[Oppegård golfklubb]] og [[Oppegård husflidslag]], da den opprinnelig bakerovnen er restaurert og benyttes ved spesielle begivenheter på tunet. Drengestua er den eldste (trolig 1870-tallet), siden den ble flyttet til nåværende plassering fra tomten hvor sidebygningen ble bygget. Den opprinnelige låven ble revet i 1927 og bygget større. Denne brant i 1970, og ble gjenoppbygget i 1972. Hovedbygningen er ny og bygget i samme form som den tidligere, men i moderne stil etter en brann i 2001.		Av bygningene på gården er det bare stabburet (1918), [[drengestua]] og sidebygningen (1904) som er av gammel dato. Sidebygningen ble restaurert tilbake til opprinnelig utseende i 1998 og ble lenge benyttet av [[Oppegård golfklubb]] og [[Oppegård husflidslag]], da den opprinnelig bakerovnen er restaurert og benyttes ved spesielle begivenheter på tunet. Drengestua er den eldste (trolig 1870-tallet), siden den ble flyttet til nåværende plassering fra tomten hvor sidebygningen ble bygget. Den opprinnelige låven ble revet i 1927 og bygget større. Denne brant i 1970, og ble gjenoppbygget i 1972. Hovedbygningen er ny og bygget i samme form som den tidligere, men i moderne stil etter en brann i 2001.

Siri Iversen: satt inn bilde

2024-10-02T11:04:49Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2024 kl. 11:04
Linje 23:		Linje 23:
	I 1971 eksproprierte kommunen halvparten av innmarka med tanke på boligbygging. Dette ble det ikke noe av, og i 1987 foreslo [[Oppegård Idrettslag]] å utvikle gården til idrettspark og golfbane. Dette ble akseptert, men ikke uten videre. Diskusjonene pågikk lenge, det var markerte meninger om at kommunen ikke burde leie bort så store arealer for så liten leie, og at golfaktiviteten ville komme på bekostning av friluftslivet. Mange var redde for at passering over golfbanen ville bli forbudt i den beste tursesongen. Kommunen kjøpte imidlertid også resten av gården i 1988, med tanke på golfdrift. Innmarka er nå golfbane om sommeren og skiarena om vinteren.		I 1971 eksproprierte kommunen halvparten av innmarka med tanke på boligbygging. Dette ble det ikke noe av, og i 1987 foreslo [[Oppegård Idrettslag]] å utvikle gården til idrettspark og golfbane. Dette ble akseptert, men ikke uten videre. Diskusjonene pågikk lenge, det var markerte meninger om at kommunen ikke burde leie bort så store arealer for så liten leie, og at golfaktiviteten ville komme på bekostning av friluftslivet. Mange var redde for at passering over golfbanen ville bli forbudt i den beste tursesongen. Kommunen kjøpte imidlertid også resten av gården i 1988, med tanke på golfdrift. Innmarka er nå golfbane om sommeren og skiarena om vinteren.

			[[Fil:Østre Greverud Oppegård skilt.JPG\|miniatyr\|alt=Foto: Siri Iversen (2015)\|Kulturhistorisk skilt montert på bryggerhuset. Skiltet er gitt av Oppegård kommune, Gjersjøen Rotary og Oppegård historielag.]]
	Av bygningene på gården er det bare stabburet (1918), [[drengestua]] og sidebygningen (1904) som er av gammel dato. Sidebygningen ble restaurert tilbake til opprinnelig utseende i 1998 og ble lenge benyttet av [[Oppegård golfklubb]] og [[Oppegård husflidslag]], da den opprinnelig bakerovnen er restaurert og benyttes ved spesielle begivenheter på tunet. Drengestua er den eldste (trolig 1870-tallet), siden den ble flyttet til nåværende plassering fra tomten hvor sidebygningen ble bygget. Den opprinnelige låven ble revet i 1927 og bygget større. Denne brant i 1970, og ble gjenoppbygget i 1972. Hovedbygningen er ny og bygget i samme form som den tidligere, men i moderne stil etter en brann i 2001.		Av bygningene på gården er det bare stabburet (1918), [[drengestua]] og sidebygningen (1904) som er av gammel dato. Sidebygningen ble restaurert tilbake til opprinnelig utseende i 1998 og ble lenge benyttet av [[Oppegård golfklubb]] og [[Oppegård husflidslag]], da den opprinnelig bakerovnen er restaurert og benyttes ved spesielle begivenheter på tunet. Drengestua er den eldste (trolig 1870-tallet), siden den ble flyttet til nåværende plassering fra tomten hvor sidebygningen ble bygget. Den opprinnelige låven ble revet i 1927 og bygget større. Denne brant i 1970, og ble gjenoppbygget i 1972. Hovedbygningen er ny og bygget i samme form som den tidligere, men i moderne stil etter en brann i 2001.

Linje 32:		Linje 33:
	Tidligere var det også en liten dam ved smia, på samme sted hvor den nåværende dam er tilrettelagt.		Tidligere var det også en liten dam ved smia, på samme sted hvor den nåværende dam er tilrettelagt.

	På eiendommen, ca. 300 m mot nord og litt øst, er det funnet en 7000 år gammel øks ([[Nøstvetkulturen\|Nøstvedt-kulturen). Tunet på Østre Greverud gård ble valgt til kommunens tusenårssted i 2000.		På eiendommen, ca. 300 m mot nord og litt øst, er det funnet en 7000 år gammel øks ([[Nøstvetkulturen\|Nøstvedt-kulturen]].
			Tunet på Østre Greverud gård ble valgt til kommunens tusenårssted i 2000.

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

PaulVIF på 28. jun. 2024 kl. 13:03

2024-06-28T13:03:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 13:03
Linje 32:		Linje 32:
	Tidligere var det også en liten dam ved smia, på samme sted hvor den nåværende dam er tilrettelagt.		Tidligere var det også en liten dam ved smia, på samme sted hvor den nåværende dam er tilrettelagt.

	På eiendommen, ca. 300 m mot nord og litt øst, er det funnet en 7000 år gammel øks (Nøstvedt-kulturen). Tunet på Østre Greverud gård ble valgt til kommunens tusenårssted i 2000.		På eiendommen, ca. 300 m mot nord og litt øst, er det funnet en 7000 år gammel øks ([[Nøstvetkulturen\|Nøstvedt-kulturen). Tunet på Østre Greverud gård ble valgt til kommunens tusenårssted i 2000.

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

PaulVIF på 28. jun. 2024 kl. 13:02

2024-06-28T13:02:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 13:02
Linje 23:		Linje 23:
	I 1971 eksproprierte kommunen halvparten av innmarka med tanke på boligbygging. Dette ble det ikke noe av, og i 1987 foreslo [[Oppegård Idrettslag]] å utvikle gården til idrettspark og golfbane. Dette ble akseptert, men ikke uten videre. Diskusjonene pågikk lenge, det var markerte meninger om at kommunen ikke burde leie bort så store arealer for så liten leie, og at golfaktiviteten ville komme på bekostning av friluftslivet. Mange var redde for at passering over golfbanen ville bli forbudt i den beste tursesongen. Kommunen kjøpte imidlertid også resten av gården i 1988, med tanke på golfdrift. Innmarka er nå golfbane om sommeren og skiarena om vinteren.		I 1971 eksproprierte kommunen halvparten av innmarka med tanke på boligbygging. Dette ble det ikke noe av, og i 1987 foreslo [[Oppegård Idrettslag]] å utvikle gården til idrettspark og golfbane. Dette ble akseptert, men ikke uten videre. Diskusjonene pågikk lenge, det var markerte meninger om at kommunen ikke burde leie bort så store arealer for så liten leie, og at golfaktiviteten ville komme på bekostning av friluftslivet. Mange var redde for at passering over golfbanen ville bli forbudt i den beste tursesongen. Kommunen kjøpte imidlertid også resten av gården i 1988, med tanke på golfdrift. Innmarka er nå golfbane om sommeren og skiarena om vinteren.

	Av bygningene på gården er det bare stabburet (1918), [[drengestua]] og sidebygningen (1904) som er av gammel dato. Sidebygningen ble restaurert tilbake til opprinnelig utseende i 1998 ~~ogble~~ lenge benyttet av [[Oppegård golfklubb]] og [[Oppegård husflidslag]], da den opprinnelig bakerovnen er restaurert og benyttes ved spesielle begivenheter på tunet. Drengestua er den eldste (trolig 1870-tallet), siden den ble flyttet til nåværende plassering fra tomten hvor sidebygningen ble bygget. Den opprinnelige låven ble revet i 1927 og bygget større. Denne brant i 1970, og ble gjenoppbygget i 1972. Hovedbygningen er ny og bygget i samme form som den tidligere, men i moderne stil etter en brann i 2001.		Av bygningene på gården er det bare stabburet (1918), [[drengestua]] og sidebygningen (1904) som er av gammel dato. Sidebygningen ble restaurert tilbake til opprinnelig utseende i 1998 og ble lenge benyttet av [[Oppegård golfklubb]] og [[Oppegård husflidslag]], da den opprinnelig bakerovnen er restaurert og benyttes ved spesielle begivenheter på tunet. Drengestua er den eldste (trolig 1870-tallet), siden den ble flyttet til nåværende plassering fra tomten hvor sidebygningen ble bygget. Den opprinnelige låven ble revet i 1927 og bygget større. Denne brant i 1970, og ble gjenoppbygget i 1972. Hovedbygningen er ny og bygget i samme form som den tidligere, men i moderne stil etter en brann i 2001.

	Nederst i skråningen sør for hovedbygningen ses et steingjerde, som markerte et skille mellom gårdens hageanlegg og starten på veiforbindelsen mellom Østre og [[Vestre Greverud (Oppegård)\|Vestre Greverud]] gård. Veien gikk omtrent i den veitrasèen som golfbanen har anlagt mot vest og gikk inn i bebyggelsen omtrent på [[Greverudveien]].		Nederst i skråningen sør for hovedbygningen ses et steingjerde, som markerte et skille mellom gårdens hageanlegg og starten på veiforbindelsen mellom Østre og [[Vestre Greverud (Oppegård)\|Vestre Greverud]] gård. Veien gikk omtrent i den veitrasèen som golfbanen har anlagt mot vest og gikk inn i bebyggelsen omtrent på [[Greverudveien]].

Siri Iversen: -

2024-06-28T12:08:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 12:08
Linje 19:		Linje 19:
	Opprinnelig var Greverud én gård. I henhold til et [[skinnbrev]] (en avtale skrevet på skinn jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'') fra år 1289<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1149&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'', b.II s.25]</ref>, ble Greverud (Greivarud i Follo) bygslet fra hertug (senere konge) Haakon Magnus til Arne Gasse. Skinnbrevet forutsetter at kongen selv skulle få igjen halve gården etter at denne var ryddet. Arne Gasse fikk vestre del av gården som hadde sundtoll- og fiskerettigheter i [[Gjersjøen]]. Ifølge Greverud (Greifarrud middelalder – Greiuarud 1289 – Greifuervdh 1542 – Greifuerudt 1557 – Greffuereut 1617 – Grefverud 1723).		Opprinnelig var Greverud én gård. I henhold til et [[skinnbrev]] (en avtale skrevet på skinn jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'') fra år 1289<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1149&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'', b.II s.25]</ref>, ble Greverud (Greivarud i Follo) bygslet fra hertug (senere konge) Haakon Magnus til Arne Gasse. Skinnbrevet forutsetter at kongen selv skulle få igjen halve gården etter at denne var ryddet. Arne Gasse fikk vestre del av gården som hadde sundtoll- og fiskerettigheter i [[Gjersjøen]]. Ifølge Greverud (Greifarrud middelalder – Greiuarud 1289 – Greifuervdh 1542 – Greifuerudt 1557 – Greffuereut 1617 – Grefverud 1723).

	Den opprinnelige gården antas å ha vært Østre Greverud. Deler av skogen ble solgt til [[Ljansbruket]] i 1803 og 1864 (samt husmannsplassen Østli). I 1889 ble Østre Greverud solgt til eiendomsspekulant og malermester [[Jens Jacobsen Krogstie]] fra [[Løten]]. Han bygger nytt bolighus i 1890 – en [[midtkammerbygning]] i 1 ½ etasje (som brant i 2001). Krogstie startet teglverk der [[Odlo]] senere hadde fabrikk. Teglverket gikk konkurs, og Krogstie måtte selge gården i 1898 til forpakteren [[Olaus Hansen Tjernæs]]. Gården var i denne familiens eie til kommunen overtok. Fram til 1970-tallet ble Østre Greverud drevet som gårdsbruk med forskjellige eiere. </onlyinclude>		Den opprinnelige gården antas å ha vært Østre Greverud. Deler av skogen ble solgt til [[Ljansbruket]] i 1803 og 1864 (samt husmannsplassen Østli). I 1889 ble Østre Greverud solgt til eiendomsspekulant og malermester [[Jens Jacobsen Krogstie (1847–1907)\|Jens Jacobsen Krogstie]] fra [[Løten]]. Han bygger nytt bolighus i 1890 – en [[midtkammerbygning]] i 1 ½ etasje (som brant i 2001). Krogstie startet teglverk der [[Odlo]] senere hadde fabrikk. Teglverket gikk konkurs, og Krogstie måtte selge gården i 1898 til forpakteren [[Olaus Hansen Tjernæs]]. Gården var i denne familiens eie til kommunen overtok. Fram til 1970-tallet ble Østre Greverud drevet som gårdsbruk med forskjellige eiere. </onlyinclude>

	I 1971 eksproprierte kommunen halvparten av innmarka med tanke på boligbygging. Dette ble det ikke noe av, og i 1987 foreslo [[Oppegård Idrettslag]] å utvikle gården til idrettspark og golfbane. Dette ble akseptert, men ikke uten videre. Diskusjonene pågikk lenge, det var markerte meninger om at kommunen ikke burde leie bort så store arealer for så liten leie, og at golfaktiviteten ville komme på bekostning av friluftslivet. Mange var redde for at passering over golfbanen ville bli forbudt i den beste tursesongen. Kommunen kjøpte imidlertid også resten av gården i 1988, med tanke på golfdrift. Innmarka er nå golfbane om sommeren og skiarena om vinteren.		I 1971 eksproprierte kommunen halvparten av innmarka med tanke på boligbygging. Dette ble det ikke noe av, og i 1987 foreslo [[Oppegård Idrettslag]] å utvikle gården til idrettspark og golfbane. Dette ble akseptert, men ikke uten videre. Diskusjonene pågikk lenge, det var markerte meninger om at kommunen ikke burde leie bort så store arealer for så liten leie, og at golfaktiviteten ville komme på bekostning av friluftslivet. Mange var redde for at passering over golfbanen ville bli forbudt i den beste tursesongen. Kommunen kjøpte imidlertid også resten av gården i 1988, med tanke på golfdrift. Innmarka er nå golfbane om sommeren og skiarena om vinteren.